Utredning om risikoforhold i den norske fiskeflåten relatert til åpenhetsloven

De største risikoene knyttet til egen virksomhet i norsk fiskeflåte er knyttet til helse, miljø og sikkerhet, psykososialt miljø og sosiale rettigheter. I tillegg er det undertemaer tilknyttet disse hovedkategoriene, og det er funnet sammenhenger mellom flere av risikoene. Kort oppsummert er dette:

• Helse, miljø og sikkerhet, der bevegelig underlag, sjø og hardt vær, bruk av skarpe gjenstander og håndtering av maskineri, garn, tauverk og annet utstyr medfører en generell iboende risiko.
• Et røft miljø og høy forekomst av mobbing og trakassering, inkludert seksuell trakassering.
• Lav økonomisk inntjening og noen deler av bransjen er tilknyttet høy risiko for utnytting av utenlandske arbeidere, medfølgende risiko for lønnstyveri og at selskapet generelt utøver andre former for arbeidslivskriminalitet, som brudd på deltakerloven.
• Alternative former for organisering i forhold til andre bransjer, stor andel av selvstendig næringsdrivende og uregelmessig inntekt, øker risikoen for å miste grunnleggende sosiale rettigheter, slik som pensjon, sykepenger, dekning ved skade eller dødsfall.

De største risikoene i leverandørkjeden er å finne i råvare- og komponentproduksjon, samt, fiskeri og verfttjenester i land med svakere rettighetsvern. Kort oppsummert er dette:

• Fangstredskaper og emballasje er ofte laget av blant annet plastfiber. Det er risiko knyttet til oljeutvinning som brukes i produktet. For fangstredskaper er det også knyttet risiko til metallkomponenter. Det er relativt korte leverandørkjeder med en del produksjon og sammensetning i Europa og Norge, med risiko knyttet til produksjon som skjer i land med svakere rettighetsvern.
• Agn fiskes både ved den norske kysten og i andre deler av verden slik som Sør-Atlanterhavet. Risikoforhold knyttet til den norske fiskeflåten dekkes i del 1 av prosjektet. Det er stor risiko knyttet til arbeidsforhold på fiskebåter i blant annet Sør-Stillehavet, Sør-Atlanterhavet, Atlanterhavet og Japanhavet. Dette inkluderer lange arbeidstider, dårlige boforhold, skader, underernæring, sykdom og vold.
• Elektronikk har spesielt høy risiko i råvareleddet. Det er en rekke risikoforhold tilknyttet gruvedrift, og elektroniske komponenter har vanligvis en lite gjennomsiktig leverandørkjede, med høy risiko for brudd på menneske- og arbeiderrettigheter i flere produksjonsledd.
• I leverandørkjeden til arbeidstøy og fottøy er det høyt prispress, komplekse leverandørkjeder og produksjon i land med svak opprettholdelse av arbeiderrettigheter.
• Det er rapportert om dårlige HMS-rutiner ved verft, spesielt i Tyrkia. Det er rapportert mange dødsfall i bransjen.
• Transportleddet har risiko knyttet til varebilsegmentet, som er mindre regulert enn tunge kjøretøy, samt risiko for dårlig trafikksikkerhet og lav lønn for utenlandske sjåfører.

Åpenhetsloven skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold når varer produseres og tjenester leveres. Den skal også sikre allmennheten (“enhver”) tilgang til informasjon om hvordan virksomheter jobber for å redusere negativ påvirkning på menneskerettigheter og arbeidsforhold.

Loven gjelder for selskaper som er regnskapspliktige etter regnskapsloven §1-52 og/eller overskrider grensene for to av tre vilkår:

1. salgsinntekt: 70 millioner kroner

2. balansesum: 35 millioner kroner

3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 årsverk

Åpenhetsloven stiller krav til å utføre aktsomhetsvurderinger, altså en aktivitetsplikt. Videre krever loven at selskapet redegjør for dette arbeidet i en årlig rapport, og svarer på henvendelser fra alle og enhver som sender skriftlig spørsmål om arbeidet med åpenhetsloven til selskapet.