Prosjektnummer
901920
Utredning om risikoforhold i den norske fiskeflåten relatert til åpenhetsloven
Åpenhetsloven trådte i kraft 1. juli 2022, og stiller en rekke konkrete krav til større virksomheter om håndtering av arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet og i leverandørkjeden. Mange i sjømatnæringen omfattes av lovens definisjon av større virksomheter og er dermed underlagt lovens forpliktelser. Også virksomheter som ikke omfattes av loven må være forberedt på å svare på spørsmål om hvordan de håndterer kravene i åpenhetsloven, fordi dette er informasjon som etterspørres av deres kunder.
Hovedmål
Å gjennomføre en overordnet vurdering av typiske risikoforhold i leverandørkjeden for hele den norske fiskeflåten.
Delmål
Å gjennomføre en overordnet vurdering av typiske risikoforhold i leverandørkjeden for hele den norske fiskeflåten.
Delmål
1. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – egen virksomhet.
2. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – leverandørkjeden:
a. fangstredskap og agn
b. emballasje
c. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua
3. Å gi en beskrivelse av beste praksis for en fiskereder(i) med hensyn til åpenhetsloven. Vurdering av næringsnytte og hvordan resultatene kan utnyttes.
2. Å gi en overordnet beskrivelse av risikobildet for bransjen – leverandørkjeden:
a. fangstredskap og agn
b. emballasje
c. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua
3. Å gi en beskrivelse av beste praksis for en fiskereder(i) med hensyn til åpenhetsloven. Vurdering av næringsnytte og hvordan resultatene kan utnyttes.
Å etterleve lovkrav er en plikt. Forbrukertilsynet kan gi selskaper som ikke imøtekommer lovens informasjonskrav (styreberetning; svare på spørsmål fra allmennheten – inkludert media) tvangsmulkt. Å etterleve åpenhetsloven er videre viktig for virksomhetens generelle omdømme: Negative medieoppslag er belastende og ressurskrevende å håndtere. Kanskje viktigst er bedriftens relasjon til viktige kunder: For selv å etterleve åpenhetsloven må store virksomheter stille – og følge opp – krav til sine leverandører. Felles innsikt i leverandørkjedens (potensielle) utfordringer legger dessuten grunnlag for felles prosjekter med forbedringer av arbeidsforhold i leverandørkjeden som mål.
I tillegg vil aktsomhetsvurderingene være nyttige fordi prosessen innebærer å samle konkret informasjon om bedriftens leverandørkjede. Slik legges det til rette for å sikre at forretningsrelasjoner med selskaper som har anstendige arbeidsvilkår, leverer høy kvalitet og er solide. Tilsvarende kan bedriften kartlegge og redusere antall leverandører og ledd i leverandørkjeder som representerer høy risiko – og dermed redusere negative konsekvenser for eget selskap. Dessuten kommer at aktører med dokumentert lav risiko vil være en mer attraktiv leverandør og samarbeidspartner for selskaper som selv plikter å imøtekomme åpenhetsloven.
I tillegg vil aktsomhetsvurderingene være nyttige fordi prosessen innebærer å samle konkret informasjon om bedriftens leverandørkjede. Slik legges det til rette for å sikre at forretningsrelasjoner med selskaper som har anstendige arbeidsvilkår, leverer høy kvalitet og er solide. Tilsvarende kan bedriften kartlegge og redusere antall leverandører og ledd i leverandørkjeder som representerer høy risiko – og dermed redusere negative konsekvenser for eget selskap. Dessuten kommer at aktører med dokumentert lav risiko vil være en mer attraktiv leverandør og samarbeidspartner for selskaper som selv plikter å imøtekomme åpenhetsloven.
Prosjektet er delt inn i følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Kartlegging og sammenstilling av risiko i egen virksomhet
Dette gjøres gjennom research i 3. partskilder og deretter gjennomføring av intervjuer med aktører i bransjen før det lages en delrapport om risikoer i egen virksomhet.
AP2: Risikobildet i leverandørkjeden
Dette er aktuelt for følgende produktergrupper:
1. fangstredskap og agn
2. emballasje
3. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua
Produktkategoriene beskrives og det gjennomføres en kartlegging av leverandørkjedene for de ulike produkttypene. Det benyttes både 3. partskilder og intervjuer med aktører i leverandørkjeden
AP3: Beskrivelse av beste praksis, næringsnytte og utnyttelse av resultater
Det skal gis en beskrivelse av hva som forventes og hvordan det bør arbeides med åpenhetsloven for aktørene i hele fiskeflåten, som kan brukes av aktørene i næringen.
AP1: Kartlegging og sammenstilling av risiko i egen virksomhet
Dette gjøres gjennom research i 3. partskilder og deretter gjennomføring av intervjuer med aktører i bransjen før det lages en delrapport om risikoer i egen virksomhet.
AP2: Risikobildet i leverandørkjeden
Dette er aktuelt for følgende produktergrupper:
1. fangstredskap og agn
2. emballasje
3. elektronikk og annet teknisk utstyr på brua
Produktkategoriene beskrives og det gjennomføres en kartlegging av leverandørkjedene for de ulike produkttypene. Det benyttes både 3. partskilder og intervjuer med aktører i leverandørkjeden
AP3: Beskrivelse av beste praksis, næringsnytte og utnyttelse av resultater
Det skal gis en beskrivelse av hva som forventes og hvordan det bør arbeides med åpenhetsloven for aktørene i hele fiskeflåten, som kan brukes av aktørene i næringen.
Det sentrale for dette prosjektet er at kunnskapen som fremkommer gjøres tilgjengelig for bransjens aktører. I første rekke for dem som har et direkte lovpålagt ansvar som følge av åpenhetsloven, men også for andre aktører i bransjen.
Det vil derfor bli lagt vekt på å fremstille kunnskapen på en enkel og konkret måte, slik at den kan anvendes mest mulig direkte av aktørene selv. Dette er planlagt gjennomført ved:
• å lage en presentasjon som gir den relevante informasjonen, og oppfordre næringens egne organisasjoner til å gjøre denne kjent for medlemmene på sine respektive nettsider, via nyhetsbrev og lignende.
• å skrive to kronikker med tanke på publisering i norske fagmedia
• å lage en engelskspråklig kronikk med tanke på internasjonal spredning, siden dette er et banebrytende prosjekt med internasjonal relevans
Innhold i kronikkene vil avhenge av funn fra prosjektet, men sannsynligvis legge hovedvekt på de største risikofaktorene som er funnet, samt nytteverdi ved å fokusere på arbeid med leverandøroppfølging, samt nytten av bransjesamarbeid i slike spørsmål.
• å lage en presentasjon som gir den relevante informasjonen, og oppfordre næringens egne organisasjoner til å gjøre denne kjent for medlemmene på sine respektive nettsider, via nyhetsbrev og lignende.
• å skrive to kronikker med tanke på publisering i norske fagmedia
• å lage en engelskspråklig kronikk med tanke på internasjonal spredning, siden dette er et banebrytende prosjekt med internasjonal relevans
Innhold i kronikkene vil avhenge av funn fra prosjektet, men sannsynligvis legge hovedvekt på de største risikofaktorene som er funnet, samt nytteverdi ved å fokusere på arbeid med leverandøroppfølging, samt nytten av bransjesamarbeid i slike spørsmål.