Prosjektnummer
910377
Midlertidig driftsordning i fiskeflåten
Ressurssituasjonen har over flere år utviklet seg negativt for mange sentrale fiskebestander, både i Norskehavet og Barentshavet. Norges Fiskarlag og Sjømat Norge (2024) har derfor lansert et felles innspill om en midlertidig driftsordning etter en modell som samfiskeordningen for fartøy >11 meter i lukket gruppe. Ordningen har som mål å kompensere for den negative ressurssituasjonen og overkapasitet i fangst- og landbasert foredling, ved at kvotesett (kvotefaktorer) kan overføres- og fiskes av færre fartøy.
Ordningen som er foreslått innebærer at kvotetaket heves fra 4 til 6 kvotefaktorer for torsketrålgruppen, 4.5 faktorer (torsk nord for 62°N) og 5.25 faktorer (sei sør for 62°N) for gruppen seitrål samt henholdsvis 7.5 kvotefaktorer (torsk og hyse nord for 62°N) og 3 kvotefaktorer for sei (nord for 62°N) for gruppen “Konvensjonell hav”. Som et alternativ til en midlertidig driftsordning, kan dispensasjon fra bestemmelsene om kvoteutnyttelse i fisket etter torsk, hyse, sei og blåkveite nord for 62”N være et konkret tiltak (jf. Strukturforskriften 2005, J-185-2020, J-38-2025). I forslaget blir det understreket at dette vil være en midlertidig ordning og som bør ha en varslet sluttdato.
Som følge av den negative bestandsutviklingen for både torsk og hyse nord for 62°N, og at fangstkapasiteten er tilpasset et langt større ressursgrunnlag, er det etablert en betydelig overkapasitet i de tre fartøygruppene. Ettersom havfiskeflåten gir betydelige ringvirkninger (SINTEF Ocean, 2022, Nyrud et al., 2024), påvirkes også den samlede aktiviteten i et verdikjede-perspektiv. Det forventes bl.a. sterk reduksjon i fangstinntektene, at deler av mannskapene ombord i fartøyene kan bli arbeidsledige samt at sysselsetting, og den regionaløkonomiske utviklingen i både fangst- og foredlingsleddet, vil være negative (Norges Fiskarlag og Sjømat Norge 2024).
Ordningen som foreslås har som mål å kompensere for den negative ressurssituasjonen og redusere overkapasitet i fangst- og landbasert foredling, ved at kvotesett (kvotefaktorer) kan overføres- og fiskes av færre fartøy. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge konsekvensene av den foreslåtte midlertidige driftsordningen. I prosjektet er det lagt til grunn et samarbeide mellom Nofima, SINTEF Ocean og SALT.
Ordningen som er foreslått innebærer at kvotetaket heves fra 4 til 6 kvotefaktorer for torsketrålgruppen, 4.5 faktorer (torsk nord for 62°N) og 5.25 faktorer (sei sør for 62°N) for gruppen seitrål samt henholdsvis 7.5 kvotefaktorer (torsk og hyse nord for 62°N) og 3 kvotefaktorer for sei (nord for 62°N) for gruppen “Konvensjonell hav”. Som et alternativ til en midlertidig driftsordning, kan dispensasjon fra bestemmelsene om kvoteutnyttelse i fisket etter torsk, hyse, sei og blåkveite nord for 62”N være et konkret tiltak (jf. Strukturforskriften 2005, J-185-2020, J-38-2025). I forslaget blir det understreket at dette vil være en midlertidig ordning og som bør ha en varslet sluttdato.
Som følge av den negative bestandsutviklingen for både torsk og hyse nord for 62°N, og at fangstkapasiteten er tilpasset et langt større ressursgrunnlag, er det etablert en betydelig overkapasitet i de tre fartøygruppene. Ettersom havfiskeflåten gir betydelige ringvirkninger (SINTEF Ocean, 2022, Nyrud et al., 2024), påvirkes også den samlede aktiviteten i et verdikjede-perspektiv. Det forventes bl.a. sterk reduksjon i fangstinntektene, at deler av mannskapene ombord i fartøyene kan bli arbeidsledige samt at sysselsetting, og den regionaløkonomiske utviklingen i både fangst- og foredlingsleddet, vil være negative (Norges Fiskarlag og Sjømat Norge 2024).
Ordningen som foreslås har som mål å kompensere for den negative ressurssituasjonen og redusere overkapasitet i fangst- og landbasert foredling, ved at kvotesett (kvotefaktorer) kan overføres- og fiskes av færre fartøy. Hensikten med dette prosjektet er å kartlegge konsekvensene av den foreslåtte midlertidige driftsordningen. I prosjektet er det lagt til grunn et samarbeide mellom Nofima, SINTEF Ocean og SALT.
Hovedmål
Å undersøke fiskeflåtens kapasitetstilpasning til ressursgrunnlaget, økonomi og sysselsetting som følge av en midlertidig driftsordning i hvitfisksektoren nord for 62°N.
Delmål (med referanse til korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å analysere flåtegruppenes tekniske kapasitetsutvikling over tid (AP1).
• Å utrede økonomiske effekter av en midlertidig driftsordning for verdikjedene i hvitfisksektoren (AP2).
• Å redegjøre for sysselsettingseffekten av en midlertidig driftsordning (AP2).
• Å gi en oversikt over lovmessige- og regulatoriske krav en midlertidig driftsordning berører, samt juridiske effekter av tilpasninger i regelverk (AP3).
• Å utrede alternative tilpasninger til fiske som følge av nedgangen for torsk og hyse nord for 62°N (AP4).
Å undersøke fiskeflåtens kapasitetstilpasning til ressursgrunnlaget, økonomi og sysselsetting som følge av en midlertidig driftsordning i hvitfisksektoren nord for 62°N.
Delmål (med referanse til korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å analysere flåtegruppenes tekniske kapasitetsutvikling over tid (AP1).
• Å utrede økonomiske effekter av en midlertidig driftsordning for verdikjedene i hvitfisksektoren (AP2).
• Å redegjøre for sysselsettingseffekten av en midlertidig driftsordning (AP2).
• Å gi en oversikt over lovmessige- og regulatoriske krav en midlertidig driftsordning berører, samt juridiske effekter av tilpasninger i regelverk (AP3).
• Å utrede alternative tilpasninger til fiske som følge av nedgangen for torsk og hyse nord for 62°N (AP4).
Både Havressursloven (2008) og Deltakerloven (1999) er grunnleggende fullmaktslover som skal bidra til bærekraftig fiskeri, jf. prinsippene om en forsvarlig ressursforvaltning, en legitim- og rettferdig ressursfordeling, samt en kapasitetstilpasning til ressursgrunnlaget som sikrer lønnsomme fiskeri. Ettersom de tradisjonelle strukturpolitiske tiltakene representerer langsiktig kapasitetstilpasning, og at ressurssituasjonen anses som midlertidig/forbigående, kan midlertidige driftsordninger etter en samfiskemodell trolig representere en effektiv tilpasning til ressurssituasjonen. Etter dagens praksis (jf. strukturpolitikken og ulike ordninger for kvotefleksibilitet), kan imidlertid den foreslåtte driftsordningen betraktes som et radikalt tiltak for de tre gruppene i havfiskeflåten. Dette har bl.a. sammenheng med at antall fartøyer- og fiskere i aktivt fiske kan bli sterkt redusert, at kvoter overføres til færre fartøy, med potensielt negative ringvirkninger for sysselsetting og verdiskaping for fartøyene som legges i opplag.
Strukturelle endringer kan også påvirke samhandlingen mellom fangst- og landbasert foredlingsledd. En slik ordning vil også kunne hevdes å forhindre en mer langsiktig kapasitetstilpasning i havfiskeflåten. Både fiskeflåtens- og foredlingsindustriens rammebetingelser utformes gjennom forhandlinger mellom staten, interesseorganisasjoner og næringsaktører. Dette fordrer at berørte parter fremmer forslag som er forankret i gode faglige utredninger.
Prosjektet skal være et godt faglig bidrag til å undersøke mulige effekter av den foreslåtte driftsordningen. Dette har sammenheng med at aktørene i de tre fartøygruppene og den landbaserte foredlingsindustrien vil være tjent med at rammebetingelsene for tilpasninger til ressursgrunnlaget avklares, og sikrer en større forutsigbarhet når det gjelder vilkårene for kapasitetstilpasning, økonomi og sysselsetting i et verdikjedeperspektiv.
Strukturelle endringer kan også påvirke samhandlingen mellom fangst- og landbasert foredlingsledd. En slik ordning vil også kunne hevdes å forhindre en mer langsiktig kapasitetstilpasning i havfiskeflåten. Både fiskeflåtens- og foredlingsindustriens rammebetingelser utformes gjennom forhandlinger mellom staten, interesseorganisasjoner og næringsaktører. Dette fordrer at berørte parter fremmer forslag som er forankret i gode faglige utredninger.
Prosjektet skal være et godt faglig bidrag til å undersøke mulige effekter av den foreslåtte driftsordningen. Dette har sammenheng med at aktørene i de tre fartøygruppene og den landbaserte foredlingsindustrien vil være tjent med at rammebetingelsene for tilpasninger til ressursgrunnlaget avklares, og sikrer en større forutsigbarhet når det gjelder vilkårene for kapasitetstilpasning, økonomi og sysselsetting i et verdikjedeperspektiv.
Prosjektet består av tre ulike forskningsinstitusjoner med en flerfaglig bredde og kompetanse. Prosjektet koordineres av Nofima, som har lang erfaring med ledelse av FoU-prosjekter på nasjonalt- og internasjonalt nivå og det sammarbeider med SINTEF Ocean AS og SALT AS. Til gjennomføringen av prosjektet, skal det opprettes en referansegruppe bestående av representanter for de ulike fartøy- og redskapsgruppene og relevante interesseorganisasjoner. Gruppen skal komplementere prosjektteamets kompetanse med empiriske bidrag fra fartøygruppene og landbasert foredling.
Prosjektet gjennomføres med følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Struktur- og kapasitetstilpasning
Ansvarlig: Dag Standal (SINTEF Ocean)
For å sikre bærekraftig fiskeri, er det grunnleggende å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget (Sumaila et al, 2019). Over tid er det derfor utviklet en systematisk metodikk for å måle den tekniske kapasitetsutviklingen for fiskeflåten. I fiskerilitteraturen (FAO, 2008) er fartøyenes tekniske fangstkapasitet definert som VCU (vessel capacity unit) og legger til grunn en relasjon mellom lengde, bredde og HK på fartøynivå og for grupper. VCU-analyser av den norske fiskeflåten er tidligere utført av bl.a. Riksrevisjonen (2020) (hele flåten) og Nyrud og Dreyer (2023). Ettersom mengden fiskeredskaper har økt pr fartøy, har SINTEF Ocean utviklet VCU-modellen videre og inkludert bruken av mengde fiskeredskaper til beregninger av den tekniske fangstkapasiteten på fartøynivå.
Aktivitet 1.1: Analyser av teknisk kapasitetsutvikling for gruppene torsketrål, autoline og seitrål, 2003 -2024 i lys av ressursutviklingen
Man vil ta utgangspunkt i antall fartøy for de tre gruppene i 2003 (før introduksjonen av strukturordningene i henholdsvis 2004 og 2005), beregne teknisk kapasitet på fartøynivå og summere for antall fartøy. Øvelsen repeteres for fartøygruppene for 2024, korrelert for endringer i antall fartøy (jf. strukturordninger) og tekniske endringer i fartøyenes tekniske kapasitet, inkludert utviklingen av mengde fiskeredskaper som brukes på fartøynivå. Med referanse til slik ressurstilgangen har utviklet seg over tid, kan man få et godt bilde på hvordan flåtegruppenes fangstkapasitet samsvarer med dagens ressurssituasjon.
Aktivitet 1.2: Effekter på flåtestruktur og fangstkapasitet etter foreslått driftsordning
Den midlertidige driftsordningen som foreslås, gir rammer for antall kvotefaktorer som kan konsentreres per fartøy. Dette gir rammer for maksimalt antall transaksjoner av kvotefaktorer for fartøy i de respektive gruppene og dermed flåtestruktur i regi av driftsordningen. Med referanse til funn fra Ap 1.1, vil vi undersøke i hvilken grad driftsordningens forslag til kvotetak pr. fartøy, samsvarer med nødvendig kapasitetstilpasning etter status for ressursgrunnlaget. AP2: Økonomiske og sosiale konsekvenser
Ansvarlig: Bent Dreyer (Nofima)
For å kartlegge mulige endringer av den foreslåtte driftsordningen, vil det tas utgangspunkt i hvilke fartøy som tar i bruk ordningen – som aktivt eller passivt fartøy. Analysen baseres på forutsetningene som ligger til grunn for ordningen. En viktig del av analysen vil være om fartøyene er en del av et flerbåtsrederi, om det har vært et historisk samarbeide mellom fartøyene og hvilken kvoteportefølje- og strukturgrad fartøyene disponerer. Analysen videreføres med å vurdere hvilke konsekvenser aktiv bruk av driftsordningen vil få for landingsmønsteret. Her baserer analysen på hvordan landingsmønsteret til fartøyene i fartøygruppene avhenger av kvotegrunnlaget. Prosjektgruppen har lang erfaring med å analysere hvordan landingsmønstret endrer seg med kvoteutviklingen, bruk av strukturkvoteordningen og bruk av doble kvotesett, ved for eksempel utskifting av fartøy. Analysen legger til grunn det historiske landingsmønsteret for de siste 10 årene, og som en funksjon av kvoteutviklingen. En slik tilnærming gir grunnlag for å studere utviklingen av kvotegrunnlag, kapasitetsutnyttelse og sesongprofil, og dermed utviklingen i lønnsomhet og sysselsetting til aktive- og passive fartøy. Med utgangspunkt i analyser fra ringvirkningsanalysene (Nyrud, 2024), brukes multiplikatorer knyttet til fartøygruppe og landingsmønster til å beregne hvilke konsekvenser dette kan få for sysselsetting og lønnsomhet i landindustrien. Funn fra ringvirkningsanalysene gir også grunnlag for å beregne verdiskaping for verdikjeder – med og uten en midlertidig driftsordning. Beregningene inkluderer forutsetninger om hvilke driftsmønstre som alternativt vil være mulig for det passive fartøyet ved ordinær drift.
AP3: Fiskerilovgivning
Ansvarlig: Guri H. Eriksen (SALT)
En driftsordning må tilpasses eksisterende fiskerilovgivning og fungere innenfor rammene av eksisterende lovverk og gjeldende fiskeripolitiske målsettinger. Fiskeridirektoratet har understreket at de foreslåtte tiltakene vil medføre vesentlige endringer i reguleringsregimet. Endringene kan ha stor innvirkning på fiskeflåten og verdikjeden. Hovedmålet med denne arbeidspakken, er derfor å lage en juridisk oversikt over lovmessige- og regulatoriske krav som en midlertidig driftsordning kan berøre. Arbeidspakken gjennomgår - og beskriver hvilke deler av dagens fiskerilovgivning og reguleringsbestemmelser som en driftsordning berører, og på hvilken måte. Arbeidspakken peker videre på eventuelle dispensasjonsbehov som en slik ordning genererer, og drøfter de juridiske effektene på kort- og lang sikt av en slik dispensasjonsadgang. En slik vurdering gjelder også i lys av gjeldende fiskeripolitiske målsettinger som lovverket bygger på. Funn og resultater i denne arbeidspakken ligger til grunn for en vurdering av alternative tilpasninger i arbeidspakke 4.
Aktivitet 3.1: Gjennomgang av gjeldene lovverk med relevans for en driftsordning
Aktivitet 3.1 har som mål å identifisere aktuelle lovbestemmelser og reguleringer som påvirker handlingsrommet for å innføre en midlertid driftsordning. Arbeidspakken vil primært benytte vanlig juridisk metode for å kartlegge lovverket med utgangspunkt i gjeldene rett. Kartleggingen bygger videre på metodikk og regelverkskartlegging i pågående FHF prosjekt nr. 901943, samt tidligere FHF- prosjekt om fiskeflåtens fangstmønster.
Aktivitet 3.2: Drøfting av effekter på kort og lang sikt av en midlertidig driftsordning
I denne delen av arbeidspakken drøftes funn og resultater fra aktivitet 1.1 for å identifisere juridiske effekter på kort- og lang sikt av eventuelle tilpasninger og dispensasjoner i regelverket for å legge til rette for en midlertidig driftsordning. En slik tilnærming gir grunnlag for å belyse behov for endringer etter dagens lovverk og hvordan fiskeripolitiske målsettinger påvirkes.
AP4: Alternative tilpasninger
Ansvarlig: Bent Dreyer (Nofima)
Fiskeflåten er eksponert for svingninger i kvotene, og driftsordningen er et forslag til å håndtere dette. Samtidig er det en rekke institusjonelle barrierer for å ta dette i bruk, og som må vurderes opp mot forventet effekt av ordningen (NFD, 2005). I denne arbeidspakken vurderes alternative tilpasninger for å håndtere kvotenedgangen for torsk, hyse og sei nord for 62°N. Det tas utgangspunkt i en teoretisk modell som er utviklet for å håndtere kvotesvingninger (Dreyer og Grønhaug, 2004). I modellapparatet vektlegges hvilke kvoter som endrer seg negativt og hvilke former for fleksibilitet det enkelte fartøyet har for å tilpasse seg slike negative svingninger. Særlig vil oppmerksomheten rettes mot en type fleksibilitet – volumfleksibilitet i fartøyenes kvoteportefølje.
For å tilpasse modellen til målet for arbeidspakken – alternative tilpasningsformer for å håndtere kvotenedgangen – vil det gjennomføres en analyse av det enkelte fartøys forutsetninger for å komme gjennom kvotenedgangen. Her vil kvoteporteføljen til det enkelte fartøy være sentralt. Fartøyenes fangstrettigheter (konsesjoner) og fangstgrunnlag sier mye om hvilke alternative tilpasninger fartøyet kan velge, og dermed motivasjon for å ta i bruk driftsordningen. Samtidig er fartøyets utrustning en viktig forutsetning for å delta i adgangsregulerte, men ikke kvoteregulerte fiskerier. I tillegg er fartøyets struktureringsgrad viktig for å vurdere i hvilken grad fartøyet har utnyttet mulighetsrommet som økt strukturering kan gi.
Tidligere analyser av dramatiske endringer på konkurransearenaen i fiskerinæringen, indikerer at det er viktig å trekke inn aktørenes finansielle posisjon og økonomisk organisering for å analysere deres tilpasningsevne (Dreyer og Grønhaug, 2004; Dreyer et al. (red), 2016). Det vil analyseres konsekvenser av kvotenedgang for fartøydriften. Ved hjelp av regnskapsinformasjon vil det undersøkes fartøyenes finansielle fleksibilitet til å tilpasse seg kvotenedgangen. Når det gjelder økonomisk organisering, har prosjektgruppen erfaring med at rederier med flere enn ett fartøy, vil være i en helt annen posisjon enn rederier som kun disponerer ett fartøy. Samtidig er det kjent at koblingen mellom fartøy og landindustrianlegg er viktig for å forstå begrensninger for fangst- og landingsmønsteret og konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping i landindustrien. Slike koblinger har prosjektgruppen tilgang til gjennom data om krysseierskap mellom flåte og landindustri.
Prosjektet gjennomføres med følgende faglige arbeidspakker (AP-er):
AP1: Struktur- og kapasitetstilpasning
Ansvarlig: Dag Standal (SINTEF Ocean)
For å sikre bærekraftig fiskeri, er det grunnleggende å tilpasse fangstkapasiteten til ressursgrunnlaget (Sumaila et al, 2019). Over tid er det derfor utviklet en systematisk metodikk for å måle den tekniske kapasitetsutviklingen for fiskeflåten. I fiskerilitteraturen (FAO, 2008) er fartøyenes tekniske fangstkapasitet definert som VCU (vessel capacity unit) og legger til grunn en relasjon mellom lengde, bredde og HK på fartøynivå og for grupper. VCU-analyser av den norske fiskeflåten er tidligere utført av bl.a. Riksrevisjonen (2020) (hele flåten) og Nyrud og Dreyer (2023). Ettersom mengden fiskeredskaper har økt pr fartøy, har SINTEF Ocean utviklet VCU-modellen videre og inkludert bruken av mengde fiskeredskaper til beregninger av den tekniske fangstkapasiteten på fartøynivå.
Aktivitet 1.1: Analyser av teknisk kapasitetsutvikling for gruppene torsketrål, autoline og seitrål, 2003 -2024 i lys av ressursutviklingen
Man vil ta utgangspunkt i antall fartøy for de tre gruppene i 2003 (før introduksjonen av strukturordningene i henholdsvis 2004 og 2005), beregne teknisk kapasitet på fartøynivå og summere for antall fartøy. Øvelsen repeteres for fartøygruppene for 2024, korrelert for endringer i antall fartøy (jf. strukturordninger) og tekniske endringer i fartøyenes tekniske kapasitet, inkludert utviklingen av mengde fiskeredskaper som brukes på fartøynivå. Med referanse til slik ressurstilgangen har utviklet seg over tid, kan man få et godt bilde på hvordan flåtegruppenes fangstkapasitet samsvarer med dagens ressurssituasjon.
Aktivitet 1.2: Effekter på flåtestruktur og fangstkapasitet etter foreslått driftsordning
Den midlertidige driftsordningen som foreslås, gir rammer for antall kvotefaktorer som kan konsentreres per fartøy. Dette gir rammer for maksimalt antall transaksjoner av kvotefaktorer for fartøy i de respektive gruppene og dermed flåtestruktur i regi av driftsordningen. Med referanse til funn fra Ap 1.1, vil vi undersøke i hvilken grad driftsordningens forslag til kvotetak pr. fartøy, samsvarer med nødvendig kapasitetstilpasning etter status for ressursgrunnlaget. AP2: Økonomiske og sosiale konsekvenser
Ansvarlig: Bent Dreyer (Nofima)
For å kartlegge mulige endringer av den foreslåtte driftsordningen, vil det tas utgangspunkt i hvilke fartøy som tar i bruk ordningen – som aktivt eller passivt fartøy. Analysen baseres på forutsetningene som ligger til grunn for ordningen. En viktig del av analysen vil være om fartøyene er en del av et flerbåtsrederi, om det har vært et historisk samarbeide mellom fartøyene og hvilken kvoteportefølje- og strukturgrad fartøyene disponerer. Analysen videreføres med å vurdere hvilke konsekvenser aktiv bruk av driftsordningen vil få for landingsmønsteret. Her baserer analysen på hvordan landingsmønsteret til fartøyene i fartøygruppene avhenger av kvotegrunnlaget. Prosjektgruppen har lang erfaring med å analysere hvordan landingsmønstret endrer seg med kvoteutviklingen, bruk av strukturkvoteordningen og bruk av doble kvotesett, ved for eksempel utskifting av fartøy. Analysen legger til grunn det historiske landingsmønsteret for de siste 10 årene, og som en funksjon av kvoteutviklingen. En slik tilnærming gir grunnlag for å studere utviklingen av kvotegrunnlag, kapasitetsutnyttelse og sesongprofil, og dermed utviklingen i lønnsomhet og sysselsetting til aktive- og passive fartøy. Med utgangspunkt i analyser fra ringvirkningsanalysene (Nyrud, 2024), brukes multiplikatorer knyttet til fartøygruppe og landingsmønster til å beregne hvilke konsekvenser dette kan få for sysselsetting og lønnsomhet i landindustrien. Funn fra ringvirkningsanalysene gir også grunnlag for å beregne verdiskaping for verdikjeder – med og uten en midlertidig driftsordning. Beregningene inkluderer forutsetninger om hvilke driftsmønstre som alternativt vil være mulig for det passive fartøyet ved ordinær drift.
AP3: Fiskerilovgivning
Ansvarlig: Guri H. Eriksen (SALT)
En driftsordning må tilpasses eksisterende fiskerilovgivning og fungere innenfor rammene av eksisterende lovverk og gjeldende fiskeripolitiske målsettinger. Fiskeridirektoratet har understreket at de foreslåtte tiltakene vil medføre vesentlige endringer i reguleringsregimet. Endringene kan ha stor innvirkning på fiskeflåten og verdikjeden. Hovedmålet med denne arbeidspakken, er derfor å lage en juridisk oversikt over lovmessige- og regulatoriske krav som en midlertidig driftsordning kan berøre. Arbeidspakken gjennomgår - og beskriver hvilke deler av dagens fiskerilovgivning og reguleringsbestemmelser som en driftsordning berører, og på hvilken måte. Arbeidspakken peker videre på eventuelle dispensasjonsbehov som en slik ordning genererer, og drøfter de juridiske effektene på kort- og lang sikt av en slik dispensasjonsadgang. En slik vurdering gjelder også i lys av gjeldende fiskeripolitiske målsettinger som lovverket bygger på. Funn og resultater i denne arbeidspakken ligger til grunn for en vurdering av alternative tilpasninger i arbeidspakke 4.
Aktivitet 3.1: Gjennomgang av gjeldene lovverk med relevans for en driftsordning
Aktivitet 3.1 har som mål å identifisere aktuelle lovbestemmelser og reguleringer som påvirker handlingsrommet for å innføre en midlertid driftsordning. Arbeidspakken vil primært benytte vanlig juridisk metode for å kartlegge lovverket med utgangspunkt i gjeldene rett. Kartleggingen bygger videre på metodikk og regelverkskartlegging i pågående FHF prosjekt nr. 901943, samt tidligere FHF- prosjekt om fiskeflåtens fangstmønster.
Aktivitet 3.2: Drøfting av effekter på kort og lang sikt av en midlertidig driftsordning
I denne delen av arbeidspakken drøftes funn og resultater fra aktivitet 1.1 for å identifisere juridiske effekter på kort- og lang sikt av eventuelle tilpasninger og dispensasjoner i regelverket for å legge til rette for en midlertidig driftsordning. En slik tilnærming gir grunnlag for å belyse behov for endringer etter dagens lovverk og hvordan fiskeripolitiske målsettinger påvirkes.
AP4: Alternative tilpasninger
Ansvarlig: Bent Dreyer (Nofima)
Fiskeflåten er eksponert for svingninger i kvotene, og driftsordningen er et forslag til å håndtere dette. Samtidig er det en rekke institusjonelle barrierer for å ta dette i bruk, og som må vurderes opp mot forventet effekt av ordningen (NFD, 2005). I denne arbeidspakken vurderes alternative tilpasninger for å håndtere kvotenedgangen for torsk, hyse og sei nord for 62°N. Det tas utgangspunkt i en teoretisk modell som er utviklet for å håndtere kvotesvingninger (Dreyer og Grønhaug, 2004). I modellapparatet vektlegges hvilke kvoter som endrer seg negativt og hvilke former for fleksibilitet det enkelte fartøyet har for å tilpasse seg slike negative svingninger. Særlig vil oppmerksomheten rettes mot en type fleksibilitet – volumfleksibilitet i fartøyenes kvoteportefølje.
For å tilpasse modellen til målet for arbeidspakken – alternative tilpasningsformer for å håndtere kvotenedgangen – vil det gjennomføres en analyse av det enkelte fartøys forutsetninger for å komme gjennom kvotenedgangen. Her vil kvoteporteføljen til det enkelte fartøy være sentralt. Fartøyenes fangstrettigheter (konsesjoner) og fangstgrunnlag sier mye om hvilke alternative tilpasninger fartøyet kan velge, og dermed motivasjon for å ta i bruk driftsordningen. Samtidig er fartøyets utrustning en viktig forutsetning for å delta i adgangsregulerte, men ikke kvoteregulerte fiskerier. I tillegg er fartøyets struktureringsgrad viktig for å vurdere i hvilken grad fartøyet har utnyttet mulighetsrommet som økt strukturering kan gi.
Tidligere analyser av dramatiske endringer på konkurransearenaen i fiskerinæringen, indikerer at det er viktig å trekke inn aktørenes finansielle posisjon og økonomisk organisering for å analysere deres tilpasningsevne (Dreyer og Grønhaug, 2004; Dreyer et al. (red), 2016). Det vil analyseres konsekvenser av kvotenedgang for fartøydriften. Ved hjelp av regnskapsinformasjon vil det undersøkes fartøyenes finansielle fleksibilitet til å tilpasse seg kvotenedgangen. Når det gjelder økonomisk organisering, har prosjektgruppen erfaring med at rederier med flere enn ett fartøy, vil være i en helt annen posisjon enn rederier som kun disponerer ett fartøy. Samtidig er det kjent at koblingen mellom fartøy og landindustrianlegg er viktig for å forstå begrensninger for fangst- og landingsmønsteret og konsekvenser for sysselsetting og verdiskaping i landindustrien. Slike koblinger har prosjektgruppen tilgang til gjennom data om krysseierskap mellom flåte og landindustri.
Formidlingsarbeidet
vil ledes av Nofimas kommunikasjonsavdeling, i samarbeid med både
prosjektledelse og kommunikasjonsressurser hos SINTEF Ocean og SALT. Leveransene omfatter vitenskapelige rapporter, webseminarer og populærvitenskapelige artikler.