Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap i arbeidet med å forbygge og kontrollere pasteurellose.
Prosjekt: 901707
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Thomas Sicheritz-Pontén
Ansvarlig organisasjon: University of Copenhagen, Globe Institute
Resultatmål
Objectives
Main objective
To develop a targeted phage therapy solution to prevent and control Pasteurella skyensis and other strains associated with pasteurellosis in Atlantic salmon farms.
Sub-objectives
• To identify the diversity and distribution of Pasteurella in both Norwegian and Scottish farmed salmon.
• To identify and isolate phages that attack and kill salmon associated Pasteurella strains.
• To determine the safety, efficacy and formulation for these phages.
• To produce safety documentation according to the Norwegian Food Authority (NoFA) requirements so that real-life field trials can be allowed. Field trials will be carried out to develop easy-to-use administration methods and provide efficacy documentation for the use of phage-based solutions against Pasteurella.
Main objective
To develop a targeted phage therapy solution to prevent and control Pasteurella skyensis and other strains associated with pasteurellosis in Atlantic salmon farms.
Sub-objectives
• To identify the diversity and distribution of Pasteurella in both Norwegian and Scottish farmed salmon.
• To identify and isolate phages that attack and kill salmon associated Pasteurella strains.
• To determine the safety, efficacy and formulation for these phages.
• To produce safety documentation according to the Norwegian Food Authority (NoFA) requirements so that real-life field trials can be allowed. Field trials will be carried out to develop easy-to-use administration methods and provide efficacy documentation for the use of phage-based solutions against Pasteurella.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
It is anticipated that the proposed bacteriophage-based studies for salmon Pasteurella control will provide the data needed for the subsequent development of a novel product that will ultimately improve salmon health and prevent stocks from being decimated by this pernicious pathogen.
It is anticipated that the proposed bacteriophage-based studies for salmon Pasteurella control will provide the data needed for the subsequent development of a novel product that will ultimately improve salmon health and prevent stocks from being decimated by this pernicious pathogen.
Anticipated principal outputs of industrial relevance are:
1. An extensive understanding of the Pasteurella diversity, early warning markers for disease outbreaks and improved scientific foundation for advising biosecurity and hygiene measures
2. Identification and isolation of a set of bacteriophages that target Pasteurella with the aim of reducing infestations without harming the commensal microbiota.
Hovedfunn
• Genomisk analyse indikerer at årsaken til pasteurellose hos laks, Pasteurella atlantica og P. skyensis, er klassifisert til slekten Phocoenobacter.
• Målbakterien har et eksepsjonelt høyt antall anti-fagforsvarssystemer (opptil 19), noe som forklarer vanskeligheten med å isolere lytiske fager.
• Endolysin-terapi ble vellykket etablert som en levedyktig alternativ strategi til hel-faglevering, der urensede lysater demonstrerte effektiv oppklaring (drapseffektivitet) av mål bakteriene i laboratorietester.
• Prøvetakingsmetoder ble optimalisert, og gjelleslim ble identifisert som det mest effektive stedet for å finne Pasteurella-DNA i laks.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Pasteurella er svært god til å forsvare seg mot bakteriofager
Målet med prosjektet var å undersøke om pasteurellose kunne bekjempes ved hjelp av bakteriofager – virus som angriper og dreper bakterier. Mange bakteriesykdommer kan i prinsippet kontrolleres ved å tilføre store mengder slike virus. Forsøkene viste imidlertid at Pasteurella har et uvanlig effektivt forsvar mot bakteriofager, noe som gjør fagterapi svært utfordrende. Det sterke forsvarssystemet tyder samtidig på at bakterien gjennom evolusjonen har vært utsatt for betydelig press fra bakteriofager i naturen.
Prosjektet avdekket også at endolysiner – enzymer som kan bryte ned bakterieceller – kan være et alternativ i bekjempelsen av pasteurellose. Hvorvidt en slik behandling vil være praktisk og kostnadseffektiv under kommersielle forhold, gjenstår imidlertid å undersøke.
Når det gjelder diagnostikk, viste prosjektet at svaberprøver fra gjellene er den mest effektive metoden for å påvise bakterien. Dette funnet kan bidra til å forbedre prøvetaking og diagnostikk av sykdommen fremover.
Som en liten kuriositet har bakteriene bak pasteurellose nylig skiftet navn. Både Pasteurella atlantica og P. skyensis er nå omklassifisert til slekten Phocoenobacter. Sykdomsnavnet pasteurellose vil likevel trolig leve videre i lang tid.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
The project group will implement a dissemination strategy designed to maximise timely sharing and publication of research results. The project will engage a communication company (Scientifica) to produce video material and targeted messages about the project and project findings. This content will be distributed through all the relevant communication channels available within the consortium, as well as through social media. Information about the project and project findings will also be published as popular scientific summary articles in relevant aquaculture news media such as Kyst.no and Intrafish. This way the project plan to also reach a range of stakeholders outside the scientific community.
The project group will implement a dissemination strategy designed to maximise timely sharing and publication of research results. The project will engage a communication company (Scientifica) to produce video material and targeted messages about the project and project findings. This content will be distributed through all the relevant communication channels available within the consortium, as well as through social media. Information about the project and project findings will also be published as popular scientific summary articles in relevant aquaculture news media such as Kyst.no and Intrafish. This way the project plan to also reach a range of stakeholders outside the scientific community.
Dokumentasjon av årsakene bak utvikling av sårutbrudd hos oppdrettslaks.
Prosjekt: 901837
FHF-ansvarlig: Morten Lund
Prosjektleder: Tina Marie Weier Oldham
Ansvarlig organisasjon:
Resultatmål
Hovedmål
Å skissere årsakene bak utvikling av sårutbrudd hos oppdrettslaks. Ved å undersøke både de indre og ytre faktorene som er nødvendige for at sår skal utvikle seg, tas det sikte på å identifisere kritiske sammenhenger mellom vert, agens og miljø som gjennom risikovurdert produksjonsplanlegging eller forebygging kan brukes til å redusere omfang av sårutbrudd.
Å skissere årsakene bak utvikling av sårutbrudd hos oppdrettslaks. Ved å undersøke både de indre og ytre faktorene som er nødvendige for at sår skal utvikle seg, tas det sikte på å identifisere kritiske sammenhenger mellom vert, agens og miljø som gjennom risikovurdert produksjonsplanlegging eller forebygging kan brukes til å redusere omfang av sårutbrudd.
Delmål (med tilknytning til arbeidspakker (AP-er)
1. Å identifisere og klart definere miljø- og produksjonsrelaterte risikofaktorer som øker laksens mottakelighet (AP1 & AP3).
2. Å identifisere miljøforholdene der infeksjonsrisikoen er høy ved å kartlegge forekomsten og distribusjonen av patogener gjennom kommersiell produksjon (AP2).
3. Å lage retningslinjer for beste praksis for risikovurdert produksjonsplanlegging (AP4).
Forventet nytteverdi
Selv om sårutbrudd har vært et tilbakevendende problem i laksenæringen siden 1980-tallet, er det beste rådet fortsatt bare å fjerne fisk med synlige sår fra merdene og minimere bruken av ikke-medikamentell avlusing i kalde perioder. Gitt det uforsonlige luseproblemet og begrensede avlusingsmetoder, har slike råd minimal praktisk betydning. Ved å bruke en kombinasjon av data samlet inn fra kommersielle anlegg og robuste, kontrollerte eksperimentelle forsøk vil dette prosjektet gi industrien praktiske retningslinjer for å identifisere høyrisikosituasjoner for sårutvikling utover at “vinteren kommer”, og de nødvendige verktøyene for å støtte risikovurdert produksjonsplanlegging og ledelse. Det nære samarbeidet mellom prosjektteamet og industripartnere inkludert CAC, Mowi og Salmar (tidl. Norway Royal Salmon) vil sikre at prosjektet forblir målrettet mot direkte praktisk industriell utnyttelse.
Hovedfunn
• Håndteringsfrekvens har betydelig innvirkning på
risikoen for å utvikle sår.
• Den longitudinelle studien identifiserte temperatur og saltholdighet til å være de primære faktorene som korrelerte med tilstedeværelse av patogen og virulens
• Økende mengde Tenacibaculum sp. og M. viscosa korrelerte med økende sårgrad.
• Når strategien med forebyggende tiltak (10 m dype luseskjørt, luftings-/oksygeneringssystemer, nedsenkbare lys- og fôringsutstyr) krevde testmerdene halvparten så mange avlusninger som kontrollmerdene, opprettholdt gjennomgående lavere sår skår og hadde redusert forekomst av M. viscosa og Tenacibaculum sp. både i hudslim og i vannprøver.
• Apolemia sp. maneter er en betydelig risikofaktor for sårutvikling, selv ved lave tettheter.
• Den longitudinelle studien identifiserte temperatur og saltholdighet til å være de primære faktorene som korrelerte med tilstedeværelse av patogen og virulens
• Økende mengde Tenacibaculum sp. og M. viscosa korrelerte med økende sårgrad.
• Når strategien med forebyggende tiltak (10 m dype luseskjørt, luftings-/oksygeneringssystemer, nedsenkbare lys- og fôringsutstyr) krevde testmerdene halvparten så mange avlusninger som kontrollmerdene, opprettholdt gjennomgående lavere sår skår og hadde redusert forekomst av M. viscosa og Tenacibaculum sp. både i hudslim og i vannprøver.
• Apolemia sp. maneter er en betydelig risikofaktor for sårutvikling, selv ved lave tettheter.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har dokumentert viktige risikofaktorer for sårutvikling i sjø. Resultatene fra prosjektet dokumenterte også effekten av å gjennomføre forebyggende tiltak mot lakselus i form av å kombinere bruke av 10 m dype luseskjørt, luftings-/oksygeneringssystemer og nedsenkbare lys- og fôringsutstyr. De viste en betydelig reduksjon i antall avlusninger, lavere sår skår og redusert forekomst av M. viscosa og Tenacibaculum sp. Prosjektet viste videre at hvis denne forebyggende strategien ikke ble gjennomført 100 % i tidlig fase av forsøket, økte risikoen for amøbegjellesykdom.
Formidlingsplan
Resultater vil bli formidlet så snart de er ferdigstilt og verifisert gjennom populærvitenskapelige nyhetsartikler publisert på Internett i bransjemedier og vitenskapelige nyhetsnettverk (f.eks. Norsk Fiskeoppdrett, kyst.no, ilaks.no, forskning.no). Ved å dele resultater så snart de blir tilgjengelige, vil man sikre direkte og rask kommunikasjon til industri- og dyrehelsepersonell. Prosjektresultater vil også bli presentert på sentrale industrimøter og seminarer (f.eks. Norges forskningsråd/FHF sin Havbrukskonferanse, FHFs Lusekonferanse, Teknas Havbrukskonferanse) og vitenskapelige konferanser (f.eks. European Aquaculture Society). For å sikre et bredt lesertall vil rapporter og manuskripter bli åpent publisert.
Dokumentasjon av tilstedeværelse av sårbakterier i og rundt anlegg.
Prosjekt: 901838
FHF-ansvarlig: Morten Lund
Prosjektleder: Snorre Gulla
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å generere kunnskap om hvorfor spesifikke varianter av Moritella viscosa og Tenacibaculum finnmarkense er overrepresentert blant isolater dyrket fra oppdrettslaks i sjø med sår.
Delmål
1. Å kartlegge i hvilken grad de variantene av T. finnmarkense og M. viscosa som til enhver tid dominerer hos laks med sår gjenspeiler (og dermed styres av) bakteriepopulasjonenes relative og totale sammensetning i sjøvann, og om eventuelle svingninger kan knyttes til geografi og/eller sesong.
2. Å etablere hvorvidt enkelte Tenacibaculum- og/eller M. viscosa-varianter forekommer hyppigere i tidlige faser av sårutbrudd, mens andre mulig mindre virulente eller avirulente varianter følger etter i senere faser.
3. Å identifisere det genetiske grunnlaget for virulens/vertsspesifisitet hos sårassosierte varianter av M. viscosa og T. finnmarkense.
4. Å kartlegge genetisk diversitet blant Aliivibrio wodanis og hvorvidt spesifikke varianter fremstår som tettere assosiert med sår hos laks.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil ha en klar næringsnytte gjennom å genere grunnleggende kunnskap for bedret forebygging mot de store sårproblemene man i dag opplever innen norsk sjøbasert lakseoppdrett. Dette vil resultere i vesentlige økonomiske besparelser, samt bedret dyrevelferd. Konkret forventes funn fra prosjektet å legge til rette for utarbeidelse av “beste praksis” råd bl.a. knyttet til å planlegging av sjøsetting, avlusning og annen potensielt stressende eller skadelig håndtering. Kartlegging og karakterisering av de involverte bakteriene, i sår og i sjøvann, vil samtidig være av stor relevans for utvikling av vaksiner og vaksineringsstrategier.
Hovedfunn
• Det ble utviklet syv qPCR-metoder for spesifikk deteksjon av Moritella viscosa, Tencibaculum finnmarkense, og tilhørende varianter eller beslektede arter av disse, i sjøvann. Flere av disse metodene vil kunne utgjøre nyttige fremtidige verktøy for spesifikk overvåkning av sårbakterier, og assosiert sårrisiko, i sjø.
• Det påvises en klar kobling mellom kalde sjøtemperaturer og økt smittepress fra Moritella viscosa og én spesifikk variant av Tenacibaculum finnmarkense. Selv om det observeres et jevnt over høyere smittepress inne i merdene, viser begge disse seg å være naturlig prevalente også utenfor oppdrettsanleggene. Vi dokumenterer videre flere tilfeller på enkeltlokaliteter der påvisning av disse bakteriene i sjøvannet starter noen få uker før innslag av sår hos dødfisken øker.
• Det ble ikke påvist noen sikre koblinger mellom variant-spesifikke genetiske elementer og evnen til å infisere laks hos hverken Moritella viscosa eller Tencibaculum finnmarkense. En rekke interessante kandidater av mulig betydning for interaksjon med omgivelsene, inkludert verten, ble likevel identifisert, men ytterligere studier vil kreves for å undersøke og evt. verifisere sammenhenger.
• Populasjonsstrukturen til Aliivibrio wodanis blir for første gang beskrevet, og viser en genetisk heterogen art, hvorav én blant tre utbredte hoved-varianter dominerer hos norsk oppdrettslaks med sår. Vi fant ikke grunnlag for å utpeke én av variantene som spesielt virulent, men flere genetiske og fenotypiske forskjeller av potensiell relevans observeres både på tvers av, og innad i, disse. Likt det som tidligere er vist for både Moritella viscosa og Tencibaculum finnmarkense, fremstår samtidige infeksjoner med ulike varianter av A. wodanis som vanlig.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har via et omfattende arbeid i felt vist hvordan sentrale sårbakterier er tilstede i vannmassene i og rundt sjøanleggene over tid. Dette gir nyttig kunnskap om hvordan næringen kan forholde seg til disse bakteriene og hvordan biosikkerhetstiltak kan implementeres. Prosjektet viste at de sårassosierte bakteriene kunne påvises 5-6 uker før sårutbruddet og denne kunnskapen kan brukes til å iverksette smittereduserende tiltak på lokaliteten for å redusere omfanget av sårutbruddet.
Formidlingsplan
Planlagte formidlingstiltak fra prosjektet:
• Minst 3 innlegg (foredrag/poster) på relevante konferanser (Frisk Fisk, Havbruk, EAFP (arrangert av European Association of Fish Pathologists e.l.).
• Minst 3 populærvitenskapelige publikasjoner i relevante medier (Norsk Fiskeoppdrett, Kyst.no, Intrafish e.l.).
• Minst 3 innlegg (foredrag/poster) på relevante konferanser (Frisk Fisk, Havbruk, EAFP (arrangert av European Association of Fish Pathologists e.l.).
• Minst 3 populærvitenskapelige publikasjoner i relevante medier (Norsk Fiskeoppdrett, Kyst.no, Intrafish e.l.).
• Annonsering av relevante leveranser, funn, prosjektaktiviteter etc. gjennom nyhetsoppslag på Veterinærinstituttet sine nettsider.
• Åpent webinar om “Sårbakterier i marin lakseoppdrett”. Dette vil rettes spesielt mot interessenter i næringen, men vil også trolig ha relevans for ulike forsknings- og forvaltningsaktører. Utover å presentere ferske resultater fra prosjektet, vil også relevante eksterne innlegg inviteres inn.
• 3 vitenskapelige publikasjoner (åpen tilgang) i engelskspråklige, fagfellevurderte tidsskrifter.
Ny kunnskap for å forbedre styring av fôring.
Prosjekt: 901852
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Paul Steinar Valle
Ansvarlig organisasjon: Spillfree Analytics AS
Resultatmål
Hovedmål
Å forbedre styring av fôring ut fra ny kunnskap og hvordan merdmiljø, fiskehelse/velferd, håndtering og fiskens opprinnelse påvirker fiskens appetitt og vekst.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er), jf. Gjennomføring)
• Å standardisere, strukturere og tilgjengeliggjøre data fra ulike datakilder til felles dataplattform (AP1–4).
• Å oppnå forbedret og mer automatisert fôringsstyring gjennom bruk av digitale hjelpemidler: maskinlæring og KI (AP3).
• Å få ny kunnskap om sammenhengene mellom merdmiljø, fiskehelse/velferd, håndtering, fiskens fôrinntak og vekst gjennom analyse av integrert datasett (AP5)
• Å visualisere og tilgjengeliggjøre av resultater for fôringsoperatører (AP5–6).
• Å utvikle optimalisert fôring hos oppdretter ved bruk av resultater fra fôringsanalyser i beslutningsstøtte (AP6).
• Å forsterke kunnskap om og en veibeskrivelse av hva som kreves for å kunne knytte sammen og skape verdi av integrerte datasett (AP7).
Å forbedre styring av fôring ut fra ny kunnskap og hvordan merdmiljø, fiskehelse/velferd, håndtering og fiskens opprinnelse påvirker fiskens appetitt og vekst.
Delmål (med tilknyttede arbeidspakker (AP-er), jf. Gjennomføring)
• Å standardisere, strukturere og tilgjengeliggjøre data fra ulike datakilder til felles dataplattform (AP1–4).
• Å oppnå forbedret og mer automatisert fôringsstyring gjennom bruk av digitale hjelpemidler: maskinlæring og KI (AP3).
• Å få ny kunnskap om sammenhengene mellom merdmiljø, fiskehelse/velferd, håndtering, fiskens fôrinntak og vekst gjennom analyse av integrert datasett (AP5)
• Å visualisere og tilgjengeliggjøre av resultater for fôringsoperatører (AP5–6).
• Å utvikle optimalisert fôring hos oppdretter ved bruk av resultater fra fôringsanalyser i beslutningsstøtte (AP6).
• Å forsterke kunnskap om og en veibeskrivelse av hva som kreves for å kunne knytte sammen og skape verdi av integrerte datasett (AP7).
Forventet nytteverdi
Det største potensialet for økt
nytteverdi ligger i selve oppdrettsnæringen – hos selskapene. En
forbedret fôring inneholder et potent potensial for forbedret
ressursutnytting og verdiskaping i lakseproduksjonen. Det forventes dessuten:
Produktkvalitet: Redusert nedklassing pga. kortere tid i sjø.
Produksjonskapasitet: Bedre tilvekst, kortere produksjonstid i sjø vil øke MTB-utnyttelsen og næringens totale produksjon ut fra gitte lokaliteter.
Forbedring av HMS: Fremme HMS gjennom bedre dokumenterte prosesser og utstyr som en benytter seg av og/eller tilby som vil gjøre personell mer kompetent til å gjøre gode valg og derved bli mer komfortable i sine jobber.
Forbedret miljøeffekt: Gjennom en bedre styrt fôring og kontinuerlige og forbedrede observasjoner relatert til utfôring og stopp av utfôring, så vil fôrspill og forurensing av miljøet reduseres. Man vil få forbedret bærekraft gjennom en mer optimalisert bruk av fôret og derved en forbedret ressursutnyttelse.
Produksjonskapasitet: Bedre tilvekst, kortere produksjonstid i sjø vil øke MTB-utnyttelsen og næringens totale produksjon ut fra gitte lokaliteter.
Forbedring av HMS: Fremme HMS gjennom bedre dokumenterte prosesser og utstyr som en benytter seg av og/eller tilby som vil gjøre personell mer kompetent til å gjøre gode valg og derved bli mer komfortable i sine jobber.
Forbedret miljøeffekt: Gjennom en bedre styrt fôring og kontinuerlige og forbedrede observasjoner relatert til utfôring og stopp av utfôring, så vil fôrspill og forurensing av miljøet reduseres. Man vil få forbedret bærekraft gjennom en mer optimalisert bruk av fôret og derved en forbedret ressursutnyttelse.
Hovedfunn
• Det er etablert et felles datagrunnlag og en dataplattform som muliggjør sammenstilling av heterogene datastrømmer på fiskegruppenivå.
• Prosjektet dokumenterer potensial for bruk av integrerte data og maskinlæring som beslutningsstøtte for fôring og tilvekst.
• Resultatene indikerer at fisk over 2 kg kan ha en høyere toleranse for lavt oksygen enn tidligere antatt, noe som kan åpne for mer intensiv fôring i gitte perioder. Funnet krever et større statistisk underlag før det kan bekreftes.
• Det er avdekket sentrale utfordringer knyttet til datakompletthet, tidsmessig samordning på tvers av systemer og begrenset tilgjengelighet av lukkede tilbakemeldingssløyfer mellom fôringsbeslutninger og observerte effekter. Dette er forhold som er avgjørende å løse for videre utvikling mot operative løsninger.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har levert en sammenstilt datagrunnlag og dataplattform og vist potensialet for bruke av integrerte data til beslutningsstøtte ved fôring av fisken. Prosjektet har resultater som kan tyde på at stor fisk har høyere toleranse for lavere oksygenkonsentrasjoner vedfôring enn førat antatt, men resultatene er forbudnet med stor usikkerhet.
Prosjektet har støtt på utfordringer med alger og maneter ved sin uttesting av systemet på lokalitet og dette gjorde datagrunnlaget usikkert for videre arbeid med analyse av data for forsøkene.
Prosjektet har vist hvor krevende det er å etablere og integrere datakilder
Fôringsoperatørene har gjennom veiledningen i prosjektet videreutviklet sin kunnskap og kompetanse rundt fôringsprosessen. Utviklingen av AINA er et forsøk på å kodifisere den erfaringen fôringsveiledere og fôrere har opparbeidet, og gjøre den tilgjengelig som beslutningsstøtte i næringen og dette vil ha nytte for næringen.
Prosjektets resultater er først og fremst nyttige for SpillFrees videre utvikling av automatiskerte fôringanalyser til havbruksnæringen, men har behov for ytteligere utvikling før det kan operasjonaliseres.
Formidlingsplan
Basert på funn i analysene (AP5) om sammenhenger som
sammenstillingen av data viser vil prosjektet informere
interessenter om resultatene gjennom bransjens informasjonsplattformer,
bransjekonferanser (Tekmar, Tekset, Aqua Nor), klyngenettverkene til de
respektive bedriftene underveis,
populære vitenskapelige presentasjoner, mediainnlegg, tema-webinar og ved å tilby kurs – både e-læringskurs
og fysiske kurs.
Det er også planlagt minst én populærvitenskapelig artikkel i fagtidsskrift og én vitenskapelig publikasjon mot slutten av prosjektet. Prosjektrommet Havopera ved SINTEF Ocean vil settes opp til å kunne formidle demonstrasjoner av systemet underveis i prosjektet.
Det er også planlagt minst én populærvitenskapelig artikkel i fagtidsskrift og én vitenskapelig publikasjon mot slutten av prosjektet. Prosjektrommet Havopera ved SINTEF Ocean vil settes opp til å kunne formidle demonstrasjoner av systemet underveis i prosjektet.
Effekt av ferskvannsbehandling på brakkvannstoleranse er undersøkt.
Prosjekt: 901875
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Sussie Dalvin
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvannseksponering?
Delmål
Å undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvannseksponering?
Delmål
• Å beskrive den eksisterende toleranse i feltinnsamlet lus og etablere brakkvannstolerante stammer.
• Å kvantifisere adaptive endringer i evne til å sitte fast hos voksne lus i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å beskrive kopepodittenes unnvikelsesrespons til lavere saltholdighet i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å modellere hvordan adapsjon påvirker smittepress av lakselus og estimere konsekvensene for laksefisk.
• Å kvantifisere adaptive endringer i evne til å sitte fast hos voksne lus i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å beskrive kopepodittenes unnvikelsesrespons til lavere saltholdighet i de etablerte stammene etter gjentakende ferskvanneksponeringer.
• Å modellere hvordan adapsjon påvirker smittepress av lakselus og estimere konsekvensene for laksefisk.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil undersøke om bruk av ferskvannsbehandlinger kan indusere en adaptiv respons i lakselusen som gjør den mer resistent overfor ferskvannseksponering, som har blitt en stadig mer anvendt metode. En økt toleranse vil redusere effekten av preventive midler som snorkel med ferskvannslokk og kan potensielt redusere muligheten til å fjerne lus fra fisk med ferskvann.
Næringen og forvaltningen er delvis klar over, og tar hensyn til, risiko for adaptering til lavere salinitet. Likevel, solid dokumentasjon er nødvendig for økt vektlegging på dette og tilpasning av bruk av ferskvannsbehandling.
Således vil prosjektet bygge grunnleggende kunnskap om lusebiologi som kan gi bedre mulighet for å vurdere risiko som er forbunnet med bruken av ferskvann. Prosjektet vil gi god og nyttig kunnskap om hvordan næringen kan bruke ferskvann og hvilke tiltak den kan ta for å hindre tilpasning.
Næringen og forvaltningen er delvis klar over, og tar hensyn til, risiko for adaptering til lavere salinitet. Likevel, solid dokumentasjon er nødvendig for økt vektlegging på dette og tilpasning av bruk av ferskvannsbehandling.
Således vil prosjektet bygge grunnleggende kunnskap om lusebiologi som kan gi bedre mulighet for å vurdere risiko som er forbunnet med bruken av ferskvann. Prosjektet vil gi god og nyttig kunnskap om hvordan næringen kan bruke ferskvann og hvilke tiltak den kan ta for å hindre tilpasning.
Hovedfunn
• Resultatene i disse forsøkene og tidligere studier viser at lakselusens evne til å tåle brakkvann er arvelig og dynamisk. Toleransen kan endres over få generasjoner og kan være epigenetisk styrt. Toleransen er derfor ikke nødvendigvis genetisk betinget.
• Ferskvannsbehandlet lakselus produserte avkom som tålte brakkvann bedre enn avkom fra ubehandlet lus, men forskjellen etter fire generasjoner var meget liten (ca. 1 promille).
• Forsøkene utført i prosjektet viste også at nylig innsamlet lakselus med relativt høy naturlig toleranse for brakkvann reduserte denne toleransen når de over tid ble holdt på full sjøvannssalinitet.
• Ferskvannsbehandlet lakselus produserte avkom som tålte brakkvann bedre enn avkom fra ubehandlet lus, men forskjellen etter fire generasjoner var meget liten (ca. 1 promille).
• Forsøkene utført i prosjektet viste også at nylig innsamlet lakselus med relativt høy naturlig toleranse for brakkvann reduserte denne toleransen når de over tid ble holdt på full sjøvannssalinitet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Funnene fra prosjektet er direkte relevante for havbruksnæringen. De gir et bedre kunnskapsgrunnlag for strategisk planlegging og målrettet bruk av ferskvann. Resultatene kan samtidig tyde på at risikoen for varig tilpasning til sjøvann med lav salinitet (brakkvann) hos lus er lav.
Formidlingsplan
Resultater av prosjektet skal formidles ved foredrag ved relevante faglig og vitenskapelige møter og i form av en populærvitenskapelig og en vitenskapelig artikkel. Prosjektet vil i tillegg arrangere et nettbasert arbeidsmøte (workshop) for å formidle og diskutere praktisk bruk av resultatene i næringen.
Havbruk og miljø
Effekter og toleransegrenser for utslipp fra oppdrettsanlegg på relevante arter av korall og svamp er dokumentert, inkludert nye metoder for overvåking.
Prosjekt: 901785
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Katherine Mary Dunlop
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere effekter og toleransegrenser for utslipp fra oppdrettsanlegg på relevante arter av korall og svamp. Utvikle nye metoder for overvåking av helsetilstanden til utvalgte korall- og svamparter ved eksisterende havbrukslokaliteter.
Delmål
• Å samle in fysiske prøver av utvalgte korall- og svamparter fra flere forskjellige regioner, anlegg og utslippsgradienter og dokumentere individenes helsetilstand ved målinger av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere.
• Å gjennomføre laboratoriestudier for å definere relevante arters relative følsomhet/toleranse for forskjellige typer utslipp ved bruk av de samme responsparameterne som i felt.
• Å indentifisere enkle og reproduserbare metoder (basert på fysisk prøvetaking og visuelle undersøkelser) som kan brukes til å vurdere relevante arter helsetilstand, og eventuelt dødelighetsrisiko, i felt.
• Å rapportere prosjektets funn om effekter, toleransegrenser og nye overvåkningsmetoder til forvaltningen og næringen og bidra til en forbedret forutsigbarhet for næringsutvikling i kystsonen.
Delmål
• Å samle in fysiske prøver av utvalgte korall- og svamparter fra flere forskjellige regioner, anlegg og utslippsgradienter og dokumentere individenes helsetilstand ved målinger av cellulære, fysiologiske og biologiske responsparametere.
• Å gjennomføre laboratoriestudier for å definere relevante arters relative følsomhet/toleranse for forskjellige typer utslipp ved bruk av de samme responsparameterne som i felt.
• Å indentifisere enkle og reproduserbare metoder (basert på fysisk prøvetaking og visuelle undersøkelser) som kan brukes til å vurdere relevante arter helsetilstand, og eventuelt dødelighetsrisiko, i felt.
• Å rapportere prosjektets funn om effekter, toleransegrenser og nye overvåkningsmetoder til forvaltningen og næringen og bidra til en forbedret forutsigbarhet for næringsutvikling i kystsonen.
Prosjektutvidelse primo 2024
• Å utføre ekstra tokt for å ta prøver av flere lokalsjoner og samle flere “VDWS” for laboratorieprøver og vevsanalyser.
• Å utføre ekstra tokt for å ta prøver av flere lokalsjoner og samle flere “VDWS” for laboratorieprøver og vevsanalyser.
• Å modifisere prøvetaking med ROV for å optimalisere prøvetaking på dypvannsarter.
Forventet nytteverdi
Ny kunnskap generert under dette prosjekt vil gi næringen et bedre beslutningsgrunnlag ved planlegging av nye anlegg og utvidelse av eksisterende anlegg. Den nye kunnskapen vil også gi forvaltningen et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere risiko for skade på sårbar natur fra eksisterende og nye anlegg. På lang sikt vil prosjektet bidra til et redusert konfliktnivå med hensyn til arealbruk og bidra til en bærekraftig utvikling av akvakulturnæringen i Norge.
Hovedfunn
• Akkumulert sedimentasjon og Bacterial Metabarcoding Biotic Index (b-MBI) er mer relevante målinger enn avstand til anlegg for å koble organisk belastning til endringer i helsetilstanden hos målartene.
• Målarten viste artsspesifikke stressresponser, og siden ingen enkeltmetode er tilstrekkelig, må det brukes en artsspesifikk kombinasjon av metoder.
• Viftesvamp og kålrabisvamp var svært følsomme for utslipp; ikke-invasive metoder påviste helseeffekter hos viftesvamp, mens molekylære og fysiologiske metoder var nødvendige for å fange tidlige stressresponser hos kålrabisvamp.
• Sjøtre og risengrynkorall viste moderat til høy sensitivitet på grunn av variabel respons på organisk belastning i felt, men følsomheten var tydelig i laboratorieforsøk.
• Øyekorallarver var svært følsomme for de kjemiske avlusningsmidlene hydrogenperoksid og azametiphos i laboratorieforsøk, med potensielt dødelige effekter opptil 1 km fra anlegg.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet gir betydelig kunnskap om artsfølsomhet og indikatorer for miljøpåvirkning. Det gir en god næringsnytte fordi det bidrar til bedre risikostyring og dokumentasjon av effekten fra havbruk. Det gir relevant informasjon for beslutninger i næringen.
Formidlingsplan
Resultatene skal formidles til industri og forvaltning gjennom referansegruppemøter. I tillegg skal det holdes fortløpende digitale seminarer med industripartnere i prosjektet. Arbeidets gang og interessante funn vil bli formidlet ved korte nyhetssaker på HI, prosjektpartnere og FHF sine nettsider. Resultatene vil formidles til allmennheten gjennom oppslag på digitale plattformer, på Forskning.no og gjennom Havforskningsinstituttets og Framsenterets kommunikasjonsgruppe til media.
Utviklet nye og forbedrede produksjonsprotokoller for rognkjeks som vil bidra til bedre velferd, økt robusthet og overlevelse.
Prosjekt: 901798
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Albert K. D. Imsland
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle nye og forbedrete produksjonsprotokoller for rognkjeks som vil bidra til bedre velferd, økt robusthet og overlevelse hos rognkjeks i laksemerder.
Delmål som korresponderer med separate arbeidspakker (se Gjennomføring)
Å utvikle nye og forbedrete produksjonsprotokoller for rognkjeks som vil bidra til bedre velferd, økt robusthet og overlevelse hos rognkjeks i laksemerder.
Delmål som korresponderer med separate arbeidspakker (se Gjennomføring)
1. Å utvikle protokoller for synkronisert gyting hos rognkjeks for å kontrollere sluttmodningen, samt kartlegge effekt av stress hos stamfisk hos rognkjeks for å bidra til å øke rogn-, larve- og yngelkvalitet.
2. Å optimalisere yngeloppdrett av rognkjeks ved hjelp av nye oppdrettsprotokoller og bedøvelsesprotokoller ved vaksinering.
3. Å forbedre overgangen fra settefisk til sjø.
4. Å produsere bedre rognkjeks ved hjelp av målrettet avl.
2. Å optimalisere yngeloppdrett av rognkjeks ved hjelp av nye oppdrettsprotokoller og bedøvelsesprotokoller ved vaksinering.
3. Å forbedre overgangen fra settefisk til sjø.
4. Å produsere bedre rognkjeks ved hjelp av målrettet avl.
Forventet nytteverdi
Nylige funn fra tidligere og pågående FoU-prosjekter vil sammen med VEIEN-prosjektet systematiseres og brukes for å fremskaffe kunnskap i de ulike fasene av produksjonen, som vil sikre at rognkjeksen som overføres til sjø er både robust og effektiv. Bruken av en robust og effektiv rognkjeks som forebyggings- og kontrolltiltak mot lakselus vil kunne øke lønnsomheten hos næringen og bidra sterkt til positiv omdømmebygging for hele den norske oppdrettsnæringen.
Spesifikt vil resultatene fra VEIEN føre til:
• bedre styring av reproduksjon ved synkronisering av gyting hos rognkjeks gjennom bruk av hormonstyring av sluttmodning
• bedre yngelkvalitet v.h.a. protokoller for yngelproduksjon av rognkjeks som gir mer robust yngel og effektive lusespisere
• mer skånsom overgang fra settefisk til sjø
• målrettet bruk av avl for å sikre mer effektiv og mer robust og mer effektiv rognkjeks
Spesifikt vil resultatene fra VEIEN føre til:
• bedre styring av reproduksjon ved synkronisering av gyting hos rognkjeks gjennom bruk av hormonstyring av sluttmodning
• bedre yngelkvalitet v.h.a. protokoller for yngelproduksjon av rognkjeks som gir mer robust yngel og effektive lusespisere
• mer skånsom overgang fra settefisk til sjø
• målrettet bruk av avl for å sikre mer effektiv og mer robust og mer effektiv rognkjeks
Hovedfunn
• Implantasjon av GnRH-analog pellets i rognkjeks er en god kandidat for å lykkes med å indusere ovulering og gyting hos hunner i stor skala, samt forbedre larvenes overlevelse og klekkingsrater. Denne metoden kan danne et godt grunnlag for å synkronisere sluttmodning hos rognkjeks.
• Effekten av stress på hudvelferden hos rognkjeks stamfisk har vist en positiv funksjonell respons hos rognkjeks, gjennom en mild økning i hudens barrierestyrke, og reduserte slimcellestørrelse og tetthet av slimceller.
• Det ble undersøkt effekten av ulike kardesign og vannutvekslingsrater for å validere om ulike oppdrettsregimer kunne øke velferd og robusthet. Resultatene indikerte at oppdrett av juvenil rognkjeks i lengdestrømsrenner ved høy vannutveksling kan være gunstig. Derimot fant vi at en kombinasjon av oppdrett i kar og lav vannutvekslingsrate førte til lavere yngelvekt, med betydelig lavere spesifikk vekstrate og lavere kondisjonsfaktor og anbefales derfor ikke.
• Resultatene fra uttestingen av ulike bedøvelsesprotokoller i forbindelse med vaksinering av rognkjeks gir ikke grunnlag for å konkludere om velferdstiltak som vaksinering i vann eller anestesi i forkant av vaksinering medfører mindre stress ved vaksinering sammenlignet med vaksinering våken i luft..
• Miljøberikelse kan fungere som en praktisk strategi med potensial til å redusere stress etter vaksinasjon, og forbedre tilvenning til liv i sjømerder sammen med laks, og dermed støtte bruken som et forsterkende tiltak før utplassering til sjøs.
• Kostholds berikelse av L-tryptofan virker lovende som en pre-kondisjonering for å forbedre rognkjeksens robusthet før utsett i sjø.
• Lusebeiting på både lakselus (L. salmonis) og skottelus (C. elongatus) kan forbedres gjennom seleksjon og målrettede avlsprogrammer. Forekomst av katarakt og uønsket størrelsesvariasjon kan reduseres og hyppigheten av adferd knyttet til spising av naturlige matkilder og lusebeiting på laks kan økes gjennom avl.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet gir solid og anvendbar kunnskap med høy næringsrelevans, særlig innen reproduksjon, produksjonssystem og avl. Realisering av næringsnytten forutsetter implementering, standardisering og videre dokumentasjon i kommersiell drift.
Formidlingsplan
Det vil bli produsert populærvitenskapelige sammendrag for bruk i nyhetsbrev eller artikler til f.eks. Norsk Fiskeoppdrett og på lusedata.no.
Formidling og kommunikasjon er satt opp i en egen arbeidspakke i prosjektet (AP5).
Formidling og kommunikasjon er satt opp i en egen arbeidspakke i prosjektet (AP5).
Ny kunnskap om effekt urea-tilsetning i fôr på velferd, tilvekst og overlevelse.
Prosjekt: 901883
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Jens-Erik Dessen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å undersøke effekten av urea på slimproduksjon, sår, sjøvannstilpasning og fiskevelferd hos oppdrettslaks.
Delmål
1. Å undersøke hvordan urea-tilsetning i fôr til laks påvirker gjeller og skinn, og da spesielt slimproduksjon ved å se på tetthet og størrelse av slimceller, samt kvantifisere mengden nøytrale og sure slimceller.
2. Å undersøke virkningsmekanismer til urea på barrierefunksjonen til skinn, gjeller og tarm, og om det er kobling mellom dette og beskyttelse mot sår, lus og osmoregulatorisk ubalanse.
3. Å identifisere hvilke osmo- og ione-regulatoriske og metabolske prosesser urea kan påvirke i blod, nyre, gjeller og lever, og hvordan dette påvirker sjøvannstilpasningen ved stresspåvirkninger som salinitetsforandringer, håndtering og sykdom.
4. Å dokumentere at urea-tilsetning i fôret ikke har negative effekter på kvalitet og sensoriske attributter ved gitte tilbakeholdelsestider.
Forventet nytteverdi
Sår med tilhørende bakterielle infeksjoner, og sår/mekaniske skader fra håndtering er de mest alvorlige helseproblemene hos laks i dagens matfiskanlegg. Dette forårsaker dårlig fiskevelferd og økt dødelighet, samtidig som det har en betydelig kostnad for oppdretter. Så langt har man ingen effektive behandlingsmetoder mot sår i løpet av sjøfasen. Dersom tilsetning av urea i fôr kan redusere osmoregulatorisk stress og/ eller sårproblematikk, vil dette kunne øke fiskevelferden og bidrar til en mer bærekraftig produksjon av oppdrettslaks. Samtidig vil dette kunne øke lønnsomheten ved å redusere dødelighet og nedklassifisering på grunn av sårdannelse og tilhørende følger som bakterielle infeksjoner og nedsatt robusthet. Reduksjon av osmoregulatorisk ubalanse kan bidra til økt vekst og styrke barrierevev i krevende situasjoner som etter sjøutsett, ved håndtering, sårproblematikk og ved sykdom som nefrokalsinose.
Kunnskap fra prosjektet vil bidrar til å øke forståelsen av funksjonen til barrierevev og osmo- og ione-regulatoriske prosesser hos laks, samt hvordan tilsetning av urea i fôret kan påvirke dette. Dersom resultatene blir vellykkede, vil prosjektet bidra til å fremskaffe nødvending dokumentasjon for senere søknad om godkjenning av urea som fôrtilsetning i EU. Dette vil sikre at hele havbruksnæringen vil kunne dra nytte av urea som tilsetningsstoff for å bedre sjøvanntilpasning og redusere sårproblematikk.
Hovedfunn
• Urea forbedrer osmoregulering og sjøvannstilpasning: tilsetning av urea (2–4 %) øker urea og osmolalitet i blodet, reduserer osmotisk gradient mot sjøvann og nedregulerer Na⁺/K⁺-ATPase i gjellene, som igjen er tydelig tegn på bedre sjøvannstilpasning og lavere osmotisk belastning.
• Redusert dødelighet i forbindelse med avlusing/håndtering, samt mulige effekter på slimsammensetning, samt skinnstyrke og robusthet: Urea reduserte dødelighet etter avlusing i samtlige regioner som sammenfaller med tidligere observasjoner i storskala. Det ble også registrert at urea modifiserte metabolittsammensetningen i slim/mucus. Samtidig ble det funnet signifikant økt skinn-styrke og elastisitet for fisk gitt urea og ved en lokalitet korrelert dette med lavere dødelighet etter håndtering/avlusing. Mer tester og undersøkelser må til for å etterprøve disse funnene og øke kunnskapen relatert på dette feltet.
• Noe reduserte immun- og stressresponser i tarm og hud: Urea nedregulerte en rekke immun- og stressgener i tarm (bl.a. il1β, il4, cd3γδ, cd8β, foxp3, myd88, hsp70) og gav signifikant mindre enteritt i baktarm. Urea økte også gallesalter i alle tarmsegmenter, som trolig kan føre til noe økt fordøyelseskapasitet av fett. Det ble samtidig ble det funnet oppregulering av en rekke gener i skinn assosiert med økt robusthet/integritet og sårheling. Da urea-fôrene inneholder mer marin-andel og fravær av SPC, slik at den kjemiske sammensetningen på fôrene ble lik, kan vi ikke utelukke at dette kan ha innvirkning på de nevnte observasjonene.
• Økt tilvekst i flere regioner, uten negativ effekt på kvalitet: Signifikant økt TGC og sluttvekt for fisk fôret med 4 % urea i Sør- og Nord-Norge, med svært høy vekst i nord (spesielt på våren). Vi kan heller ikke her utelukke at råvaresammensetningen kan ha påvirket veksten noe (selv om fordøyelig av energi og protein var lik), men det skal understrekes at økt tilvekst ble ikke funnet i region Midt-Norge gjennom produksjonsfasen (hvor økt ferskvannsinnblanding var tydelig i vårperioden). Dette kan indikere at effekten er kontekstavhengig, og mulig relatert til andre faktorer enn fôret i seg selv. Urea hadde ingen negative effekter på slaktekvalitet. Sensorisk analyse viste bare marginale og ikke-forbrukerrelevante forskjeller mellom gruppene.
• Ingen tilsynelatende toksiske effekter av urea, samt at restverdier av urea lå godt innenfor grenseverdier etter sulting: Urea hadde ingen negative effekter på tilvekst, fôr-inntak eller utnyttelse, dødelighet, skinnhelse og gjelle- eller nyrefunksjon. Det ble observert en økning i ALAT og ASAT i serum for urea-fôret laks, men ingen forandringer i leverhistologi. Økningen i ALAT og ASAT kan dermed være en metabolsk respons, mer enn tegn til vevskade. Urea i muskel etter sulting lå ved eller under Mattilsynets grenseverdi (0,3 g/kg).
• Moderate eller ingen effekter på sårheling og slimceller ved de benyttede nivåene av urea (2–4 %): Det ble ikke observert økt sårheling i småskalaforsøk eller klare mekanismer for dette i et begrenset celleforsøk, til tross for enkelte positive indikasjoner fra genuttrykksanalyser knyttet til sårhelingsprosesser i skinnet. Dette kan være relatert til flere forhold som valgt sårmodell, ikke tilstrekkelig nivåer av urea, samt utfordringer med å reprodusere sår og stress som oppstår under reelle oppdrettsbetingelser. I storskala-forsøkene ble det i to tilfeller observert økt forekomst av lilla (sure) slimceller og økt epidermistykkelse hos laks fôret med urea. Disse effektene ble imidlertid ikke reprodusert i standardiserte småskalaforsøk med kontinuerlig fôring og god appetitt, noe som tyder på at effektene er svake eller kontekstavhengige.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om hvordan tilsetning av urea til laksefôret kan gi gunstige effekter på en rekke helse- og velferdsparametere i tillegg til tilvekst og overlevelse. Til tross for manglende eller svake effekter på sårheling, så kan dette skyldes forsøkbetingelsene som ble brukt, og gitt både indikasjoner fra resultatene fra dette prosjektet samt tidligere vitenskapelige publikasjoner, er det grunn til å anta at urea også vil kunne ha effekter på slimproduksjon og sårheling.
Formidlingsplan
En Nofima-nettside med generell prosjektinformasjon vil utformes for å stimulere offentlig interesse og for å gi interessenter muligheten til å komme i kontakt med prosjektpartnerne og få info om prosjektet. Rapporter fra prosjektet vil tillegg legges ut på Nofima sine nettsider som omhandler FoU-tillatelsene. Resultatene skal også presenteres på seminarer/ konferanser (FHF-seminarer og aktuelle konferanser) og man tar sikte på å ferdigstille minst en populærvitenskapelig og en vitenskapelig artikkel i internasjonalt tidsskrift fra prosjektet.
Dokumentasjon av elektrisk nett-tilgang for hele sjømatnæringen, og en rekke analyser knyttet til elektrifiseringsbehov i næringen.
Prosjekt: 902014
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Even Winje
Ansvarlig organisasjon: Menon Economics AS
Resultatmål
• Å kartlegge elektrisk nett-tilgang for hele sjømatnæringen.
• Å identifisere utbyggingsplaner, flaskehalser, og utvikle scenarier for sjømatnæringens behov for elektrisk nettkapasitet frem mot 2040 og illustrere disse.
• Å vurdere og analysere de geografiske fordelingseffektene av knapphetsfaktorer i nettutbyggingen.
• Å vurdere de juridiske forhold knyttet til myndighetenes plikt til å levere nettkapasitet til sjømatnæringen.
Prosjektutvidelse ultimo 2025
• Å identifisere utbyggingsplaner, flaskehalser, og utvikle scenarier for sjømatnæringens behov for elektrisk nettkapasitet frem mot 2040 og illustrere disse.
• Å vurdere og analysere de geografiske fordelingseffektene av knapphetsfaktorer i nettutbyggingen.
• Å vurdere de juridiske forhold knyttet til myndighetenes plikt til å levere nettkapasitet til sjømatnæringen.
Prosjektutvidelse ultimo 2025
• Å vurdere muligheten til å gjennomføre en elektrifisering av havbruksflåten under 24 meter.
Forventet nytteverdi
Tilgang på nett er en kjent barriere for vekst i sjømatnæringen, og ble dokumentert i
EnerSea-prosjektet. Begrenset strømkapasitet kan hindre både det nødvendige skiftet til
mer miljøvennlig praksis og etableringen av nye anlegg. Dette forskningsprosjektet bidrar
til å rette fokuset på disse strukturelle utfordringene, og kan i neste rekke bidra til å
intensivere innsatsen om økt nettilgang fra både myndigheter og nettleverandører. Dette
vil i så fall kunne bidra til å redusere utfordringene med nettilgang for næringen. Dette er
viktig både fra et bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk ståsted, ettersom
verdiskapingen i sjømatnæringen er høyere enn snittet i norsk næringsliv. Det er derfor
høy næringsnytte av å få redusert slike barrierer for vekst. Prosjektet har i praksis videre
kun en mulig oppside for næringen. Prosjektet kan bidra til å styrke næringens tilgang på
nett, mens den vil ikke kunne forverres.
Prosjektutvidelse ultimo 2025
Prosjektet vil også vurdere muligheten for elektrifisering av havbruksflåten under 24 meter.
Prosjektutvidelse ultimo 2025
Prosjektet vil også vurdere muligheten for elektrifisering av havbruksflåten under 24 meter.
Hovedfunn
- Næringens samlede effektbehov er anslått til om lag 1 000 MW i dag, og kan øke til mellom 1 500 MW (lavt scenario) og 2 350 MW (høyt scenario) mot 2040 – altså mulighet for mer enn en dobling. Økningen i høyt scenario tilsvarer om lag 5 prosent av dagens nasjonale makslast.
- I motsetning til mange andre sektorer er sjømatnæringens behov for nettkapasitet preget av mange mindre lokaliteter spredt langs kysten. Hver for seg er behovene moderate, men summen utgjør et betydelig press på nettet, særlig i regioner med høy etableringsgrad. Utfordringene kan forsterkes dersom det oppstår høy samtidighet, for eksempel som følge av regulatoriske endringer.
- Produksjonen er sterkt stedbunden og kan ikke enkelt flyttes til områder med bedre tilgang på nettkapasitet. Dette forsterker utfordringsbildet og gjør flaskehalsene mer kritiske.
- Endringer i regelverket for tilknytningsplikt de siste årene, herunder innføring av modenhetskriterier og plikten til å holde av kapasitet til «vanlig forbruk», kan gi noe bedre forutsigbarhet i kapasitetskøene og frigi kapasitet i eksisterende nett, men vil i liten grad redusere de flaskehalsene som allerede preger dagens kraftsystem.
- Tettere samarbeid mellom næringen og nettselskapene vil være avgjørende for å sikre både kortsiktig og langsiktig tilgang til nettkapasitet. Alternative løsninger, som tilknytning på vilkår og økt bruk av fleksibilitet, kan i enkelte tilfeller bidra til å dempe presset. Dette er likevel ikke tilstrekkelig for å sikre tilgang til nettkapasitet i de mest pressede regionene. De strukturelle flaskehalsene i regional- og transmisjonsnettet løses ikke gjennom koordinering alene, og her er det behov for fysisk nettutbygging.
- Sjøfartsdirektoratets høringsforslag om 90 prosent utslippsfri energibruk vil kreve vesentlig mer nettkapasitet enn høringsunderlaget fra DNV indikerer. I et lavt scenario – som kun omfatter elektrifisering av lokalitetsfartøy – er økt ladebehov beregnet til 160 MW (16 prosent av næringens effektbehov i dag). I et høyt scenario som også inkluderer energiintensive servicefartøy, er ladebehovet 1 680 MW (170 prosent av dagens effektbehov).
- Ladebehovet fra fartøyelektrifisering er særlig konsentrert i de mest belastede regionene. Nær 70 prosent av ladebehovet faller i konsesjonsområder med kritisk kapasitetsmangel, og nær 60 prosent konsentreres i Nord, Sogn til Sunnmøre, og Bergensområdet og Haugalandet – de tre regionene som allerede er hardest presset av øvrig vekst i næringen.
- Ladebehovet i det høye scenarioet kan ikke realiseres innen forskriftens foreslåtte frister i de fleste regioner. Analysen tilsier behov for gradvis innfasing, geografiske unntak og differensierte krav mellom fartøyskategorier. Tiltakskostnaden (kroner per tonn redusert CO₂) er sannsynligvis høyere enn høringsforslaget indikerer.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektets resultater har belyst de store utfordringene sjømatnæringen har med tilgang på strømnett med tilstrekkelig kapasitet, både for overgang fra fossil til fornybar energi og for nye etableringer og overgang til ny oppdrettsteknologi.
Prosjektet har kartlagt sjømatnærignens effektbehov, de regionale utfordringene og et fremtidig lavt og høyt scenario for effektbehovet i 2040.
Prosjektets utvidelse til å omfatte behovet for økt kapasitet i strømnettet som en konsekvens av Sjøfartsdirektoratets høring om klimagassreduksjoner for arbeids- og passasjerfartøy, gav rask og verdifull kunnskap som næringen tok i bruk i forkant av høringsfirsten 8. januar 2026.
Prosjektet har gitt forslag til løsninger. Tidlig og tettere samordning av planer mellom sjømatnæingen og nettselskapene kan bidra til en mer effektiv planlegging. I noen tilfeller kan tilknytning på vilkår være en løsning, men det er ikke tilstrekkelig for å sikre nettkapasitet i de mest pressede regionene. Det er behov for fysisk nettutbygging.
Prosjektet er gjennomført på en måte som har gitt ny verdifull ny kunnskap av høy kvalitet. Prosjektutvidelsen gav raskt viktig kunnskap knyttet til nye miljøkrav til passasjer- og lokalitetsfartøy.
Formidlingsplan
Prosjektets viktigste faglige leveranse vil være den faglige sluttrapporten, som
oppsummerer innsiktene som er opparbeidet. Tematikken som skal dekkes er kompleks,
men må formidles på en forståelig måte til målgruppen. I prosjektet vil man i tillegg
utarbeide kart som illustrerer de mest sentrale funnene i prosjektet.
Innsiktene fra dette prosjektet bør både tilflyte statlige nettaktører og regionale nettselskaper, men også sjømatnæringen selv. Det er derfor ønskelig med bred medieomtale av problemstillingen.
Det vil i tillegg gjennomføre et seminar som redegjør for funnene i prosjektet ved prosjektets avslutning.
Innsiktene fra dette prosjektet bør både tilflyte statlige nettaktører og regionale nettselskaper, men også sjømatnæringen selv. Det er derfor ønskelig med bred medieomtale av problemstillingen.
Det vil i tillegg gjennomføre et seminar som redegjør for funnene i prosjektet ved prosjektets avslutning.
Kvalitet laksefisk
Dokumentasjon på bedøvelse av rognkjeks
Prosjekt: 901813
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Bjørn Roth
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Delmål
Å dokumentere med EEG at rognkjeks er tilfredsstillende bedøvet med dagens system for bedøvelse i vann- og tørrbedøvere. Sekundært vil prosjektet starte prosessen med å utvikle elektriske modeller for å erstatte nødvendigheten ved å bruke EEG.
Delmål
1. Å dokumentere bedøvelse av Rognkjeks med tørrbedøvere ved hjelp av EEG.
2. Å dokumentere bedøvelse av Rognkjeks i vann ved hjelp av EEG.
3. Å etablere metode for å måle elektrisk potensial over hjernen.
4. Å gjennomføre et arbeidsseminar (workshop) mellom industri, forskere og forvaltning for dialog og videre satsning.
2. Å dokumentere bedøvelse av Rognkjeks i vann ved hjelp av EEG.
3. Å etablere metode for å måle elektrisk potensial over hjernen.
4. Å gjennomføre et arbeidsseminar (workshop) mellom industri, forskere og forvaltning for dialog og videre satsning.
Forventet nytteverdi
Sammensatt vil resultatene være tilstrekkelig for godkjenning for bedøvelse av rognkjeks på slakteri. Konsortsiet jobber med flere havbruksaktører angående denne saken, samt begge norske utstyrleverandører på elektriske bedøvelsessystemer (Optimar og Askvik Akva).
Imidlertid vil ikke problemet stoppe der. Mattilsynet krever EEG på alle oppdrettsarter, hvor en i dag har kun data på laks, piggvar og kveite. Videre har mattilsynet gitt indikasjoner at de krever EEG på parr selv om en har gjennomført EEG på laks. Dette er ikke i tråd med utviklingen eller forenelig med god dyrevelferd da EEG er et forskningsverktøy for prinsipielle vurderinger på et fåtall av individer.
Mer riktig fremgangsmåte vil være å modellere amper gjennomgang i hjernen som en funksjon av elektriske parametere, fiskeart og størrelse og derved hindre videre bruk av forsøksdyr. Dette blir svært sentralt for villfisk. Delmål 3 vil være første steg i riktig retning og gjennom et felles arbeidsseminar med forskningsmiljøet, næringen, Fiskeri- og kystdepartementet og forskningsmiljøet vil man kunne frembringe ny relevant og kunnskap for næringen.
Hovedfunn
• Å utsette rognkjeks for 240 Vrms tørt eller 4,6 Vrms/cm i sjøvann vil gjøre rognkjeksen bevisstløs innen 1 sekund.
• Selv om atferd indikerer bevisstløshet innen 0,5 sekunder, kunne dette ikke bekreftes med EEG på grunn av manglende god kontakt og støy.
• Potensialforskjellen over hjernen som var nødvendig for å gjøre fisken bevisstløs, hadde et laveste gjennomsnitt på 14 Vpp/cm.
• Etter å ha eksponert fisken for elektrisitet i 5 og 10 sekunder kan den effektivt avlives ved bruk av kald saltlake eller ved kverning.
• Forsøk på å avlive rognkjeksen på en human måte ved halssnitt eller ved å plassere den i CO₂-metttet vann mislyktes.
• Selv om atferd indikerer bevisstløshet innen 0,5 sekunder, kunne dette ikke bekreftes med EEG på grunn av manglende god kontakt og støy.
• Potensialforskjellen over hjernen som var nødvendig for å gjøre fisken bevisstløs, hadde et laveste gjennomsnitt på 14 Vpp/cm.
• Etter å ha eksponert fisken for elektrisitet i 5 og 10 sekunder kan den effektivt avlives ved bruk av kald saltlake eller ved kverning.
• Forsøk på å avlive rognkjeksen på en human måte ved halssnitt eller ved å plassere den i CO₂-metttet vann mislyktes.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene viser hvordan rognkjeks kan bedøves og avlives humant uten bruk av anestesimidler eller kverning. Metoden kan bidra til:
• etterlevelse av krav til fiskevelferd• redusert risiko for at fisk gjenvinner bevissthet før død
• økt bærekraft ved at rognkjeks kan inngå i verdikjeden som fôr- eller matressurs
Formidlingsplan
Gjennom rapport, publikasjoner. Arbeidspakke 4 er avsatt til et arbeidsseminar (workshop) på tema med inviterte fra Mattilsynet, Fiskeri- og kystdepartementet, sjømatnæringen og relevante forskere.
Produksjonsbiologi og -teknologi
Dokumentasjon av hvordan tettheter og fiskestørrelser i storskala, lukkede merder i sjø påvirker hydrodynamikk, vannkvalitet, fiskehelse og velferd.
Prosjekt: 901906
FHF-ansvarlig: Jørund Larsen
Prosjektleder: Pascal Klebert
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere effekt av ulike tettheter og fiskestørrelser i storskala, lukkede merder i sjø og hvordan dette påvirker hydrodynamikk, vannkvalitet, fiskehelse og velferd gjennom hele produksjonen.
Å dokumentere effekt av ulike tettheter og fiskestørrelser i storskala, lukkede merder i sjø og hvordan dette påvirker hydrodynamikk, vannkvalitet, fiskehelse og velferd gjennom hele produksjonen.
Delmål
• Å avklare hvordan 3D-kompleks hydrodynamikk påvirker vekst, fiskevelferd fram til slakt i lukkede merder.
• Å karakterisere fiskens adferd i lukkede merder ved ulike fiskestørrelser og tettheter.
• Å kartlegge den temporale mikrobielle vannkvaliteten i lukkede systemer ved ulike fiskestørrelser og tettheter, sett i sammenheng med hydrodynamikk og fiskehelse.
• Å kartlegge hvordan fiskehelse/fiskevelferd påvirkes ved ulike fiskestørrelser og tettheter.
• Å evaluere det samlede helseøkonomiske resultatet ved valg av ulike tetthetsregimer.
• Å karakterisere fiskens adferd i lukkede merder ved ulike fiskestørrelser og tettheter.
• Å kartlegge den temporale mikrobielle vannkvaliteten i lukkede systemer ved ulike fiskestørrelser og tettheter, sett i sammenheng med hydrodynamikk og fiskehelse.
• Å kartlegge hvordan fiskehelse/fiskevelferd påvirkes ved ulike fiskestørrelser og tettheter.
• Å evaluere det samlede helseøkonomiske resultatet ved valg av ulike tetthetsregimer.
Forventet nytteverdi
Prosjektets funn og leveranser vil bidra til en forbedret forutsigbarhet og kontroll på produksjonen gjennom økt kontroll av produksjonsmiljøet. Mer spesifikt vil prosjektet søke å finne optimale tettheter for produksjon av laks i lukket merd i sjø, sett i sammenheng med hydrodynamikk, mikrobiell vannkvalitet, fiskehelse, fiskevelferd og fiskeadferd. Resultatene fra prosjektet vil være generiske for sirkulære, flytende, lukkede merder, dvs ikke knyttet spesifikt til det produksjonssystemet vi har valgt å benytte i dette prosjektet. Resultatene vil også kunne bli brukt som grunnlag for retningslinjer ved oppskalering til større sirkulære merder dersom det blir aktuelt.
Videre kan prosjekt gi føringer for (1) optimalt forbruk av vann og oksygen gjennom bedre kontroll på produksjonsmiljøet, (2) balansert energiforbruk til karhydrodynamikk, og dermed reduserte kostnader, (3) forbedret kontroll og bedre beslutningsstøtte for iverksetting av marine operasjoner, som sortering/splitting, vask, fjerning av død fisk og slam og (4) reduserte kostnader gjennom mer optimal bruk av ressursene.
I tillegg, med en helseøkonomisk modell, kan resultater fra de ulike delene av prosjektet veies opp mot hverandre for å synliggjøre og kvantifisere konsekvensene av de viktigste biologiske og driftsmessige valgene som blir gjort ved denne typen produksjon av fisk. En slik analyse bør ligge til grunn for en trygg og bærekraftig produksjon av fisk, både biologisk, velferdsmessig, miljømessig og økonomisk.
Hovedfunn
• Forskjellene i tetthet mellom lav- og høytetthetsmerdene hadde ikke hadde noen betydelig innvirkning på fiskens atferd, mikrobiell vannkvalitet, fiskehelse og -velferd og det var normal tilvekst og svært lav dødelighet i alle merder og i begge tetthetsgrupper.
• Fisken i alle merdene viste tilsvarende mønstre, som å samle seg nær overflaten om natten og spre seg dypere i vannsøylen om dagen. Også svømmemønstrene var like mellom gruppene.
• Simuleringene av to oppskalerte merder med samme volum, men ulik diameter og dybde, viser at en større diameter er viktig for at fisken kan samle seg nær overflaten om natten og unngå høye tettheter. Samtidig er det ikke behov for svært dype merder, ettersom fisken sannsynligvis ikke vil benytte de dypere områdene hvor lysforholdene er for svake.
• Ulike inntaksvann ser ut til å påvirke mikrobiotasammensetningen på forskjellig måte, noe som kan henge sammen med hvor i anlegget vannet tas inn og hvordan utløpsvannet påvirker inntaksvannet. De ytterste merdene i anlegget hadde høyere alfa-diversitet av mikrobiota, mindre vintersår og høyere overlevelse.
• I løpet av prosjektet ble det påvist infeksjoner med Salmonid gill poxvirus (SGPV), piscine orthoreovirus (PRV-1) og Moritella viscosa. Alle agens førte til vevsskader og sykdom, men med lav dødelighet.
• Fiskepatogene virus (SGPV) og bakterier (Moritella viscosa og Tenacibaculum sp.) ble påvist i både inntaksvann og i merd. Forekomst av SPGV så ut til å følge graden av infeksjon i fisken, mens forekomsten av M. viscosa og fiskepatogene Tenacibaculum sp. var høyest på slutten av perioden, da vanntemperaturene også var lavest. Bakteriekonsentrasjonen var høyere i merd enn i inntaksvann. Det ble påvist sykdom framkalt av M. viscosa i samme periode, men ingen kliniske tegn til Tenacibaculum-infeksjon.
• Forsøket indikerer at biosikkerhet i lukkede merdanlegg kan bli påvirket av (1) smittestoff som introduseres med fisken og inntransporten, (2) patogene som tilføres fra miljøet, (3) effekten av vannmiljø, som temperatur, (4) muligheten for overføring av bakteriesamfunn eller smitte fra avløp til innløp, innen og mellom merder og (5) robustheten til mikrobiotasamfunnet.
• Måling av genuttrykk i røde blodceller ble brukt som en ny metode for overvåking av stress og aktivering av immunrespons mot virusinfeksjoner. Brukt sammen med analyse av et utvalg kjente indikatorer for genregulering i gjellevev og en standardisert protokoll for skåring av ytre skader viste disse indikatorene en gradvis reduksjon i velferden i den tida fisken sto i sjøen.
• Det var svært lav dødelighet i alle merder, med maksimalt 1,2 % totaldødelighet ned til 0,44 % på merdnivå. Dette på tross av påvisning av sykdomsdagens med vevskader og kliniske symptomer, og videre tyder det på at laksen håndterer utbrudd av sykdommer så lenge man unngår håndteringer og avlusinger i samme periode.
• Det var best tilvekst i LAV tetthetsgruppe. Tetthet forklarte ca. 60 % av forskjellen mellom HØY og LAV, men årsaken er trolig noe mer restriktiv fôring i disse merdene, og ikke en dårligere vekstkapasitet i HØY gruppe. Fisken i LAV tetthetsgruppe fikk i snitt 4,4 % mer fôr per dag, men medianen var 17,4 %, det var en betydelig variasjon fra dag til dag i mengde fôr per fisk.
• En helseøkonomisk analyse viste at tilvekst og salgspris var de to viktigste driverne for positivt økonomisk resultat. Forskjellen i tetthet, som førte til økt totalt produsert biomasse, ga alene en tydelig økonomisk gevinst for HØY tetthetsgruppe. Denne forskjellen ville trolig vært enda tydeligere om fisken i disse gruppene ikke hadde blitt fôret restriktivt. Dødelighet var ikke en vesentlig driver for økonomiske resultater.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har framskaffet viktig dokumentasjon på hvordan ulike fisketettheter og fiskestørrelser i flytende lukket oppdrettsteknologi (FLO) påvirker hydrodynamikk, vannkvalitet, fiskehelse og -velferd gjennom en produksjonssyklus av Atlantisk laks. Resultatene demonstrerer potensial for høy overlevelse og gode biologiske resultater i FLO. De viser også betydningen av å vektlegge andre produksjonsbetingelser enn tetthet, blant annet tilstrekkelig overflate når fisken samler seg om natta og merdenes plassering i anlegget for å sikre god vannkvalitet.
Formidlingsplan
SINTEFs konferanser TEKSET og TEKMAR er svært relevante fora for å kommunisere resultatene, samt Risiko i landbasert oppdrett, Fremtidens smoltproduksjon, Frisk Fisk, konferanser i regi av European aquaculture society (EAS), Aqua Nor og Lusekonferansen. Prosjektets resultater vil også formidles gjennom SINTEFs podcast “Smart forklart”, NMBUs studio, gjennom FoU-institusjonenes daglige kontakt med næringen. Sosiale medie-kanaler (nettside, Facebook®, LinkedIn®) og forsknings- og innovasjonsklyngen NCE Aquaculture hvor SINTEF er medlem og som har formidling både via settefisk- og matfiskforum vil også benyttes. Animasjoner for enkel visualisering av resultater vil også bli utarbeidet.
Referansegruppen oppnevnes av FHF, og vil også benyttes aktivt. Ved prosjektets slutt vil det formidles en sluttrapport og arrangeres et arbeidsmøte (workshop) med industripartnerne i prosjektet samt et eget digital arbeidsmøte for hele næringen. Det vil distribueres en PowerPoint®-presentasjon med hovedfunn til bruk for industripartnere. To populærvitenskapelig artikler skal publiseres (Norsk fiskeoppdrett, Intrafish e.l.) og dermed nå et bredt spekter av næringsaktører. Ett manus til vitenskapelig publikasjon vil foreligge ved prosjektets slutt, som inkluderer arbeid fra alle arbeidspakkene.
Referansegruppen oppnevnes av FHF, og vil også benyttes aktivt. Ved prosjektets slutt vil det formidles en sluttrapport og arrangeres et arbeidsmøte (workshop) med industripartnerne i prosjektet samt et eget digital arbeidsmøte for hele næringen. Det vil distribueres en PowerPoint®-presentasjon med hovedfunn til bruk for industripartnere. To populærvitenskapelig artikler skal publiseres (Norsk fiskeoppdrett, Intrafish e.l.) og dermed nå et bredt spekter av næringsaktører. Ett manus til vitenskapelig publikasjon vil foreligge ved prosjektets slutt, som inkluderer arbeid fra alle arbeidspakkene.
Rammebetingelser (havbruk)
Dokumentasjon av sjømatnæringens bidrag til BNP og sysselsetting, samt ringvirkninger fra næringen.
Prosjekt: 901845
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Audun Iversen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Å gi oversikt over sjømatnæringens bidrag til BNP og sysselsetting, samt ringvirkninger fra næringen. Dette vil gjøres:
• på nasjonalt nivå (for hele fiskeri- og havbruksnæringen).
• for fiskeflåten og foredlingsindustrien i villfisknæringen (for alle sektorer: klippfisk, tørrfisk, saltfilsk, filet, ferskpakking, pelagisk, skalldyr, flersektorielle, direkteeksport og ombordproduksjon).
• for havbruksnæringen (inkludert foredling og for laks, ørret, torsk, kveite, piggvar, skjell, tang/alger.
• for leverandørindustrien til hele sjømatnæringen.
• på nasjonalt nivå (for hele fiskeri- og havbruksnæringen).
• for fiskeflåten og foredlingsindustrien i villfisknæringen (for alle sektorer: klippfisk, tørrfisk, saltfilsk, filet, ferskpakking, pelagisk, skalldyr, flersektorielle, direkteeksport og ombordproduksjon).
• for havbruksnæringen (inkludert foredling og for laks, ørret, torsk, kveite, piggvar, skjell, tang/alger.
• for leverandørindustrien til hele sjømatnæringen.
Forventet nytteverdi
Ringvirkningsanalysene er nyttige både for næring og forvaltning. For næringen er det viktig å få synliggjort sin samfunnsmessige betydning, både nasjonalt og regionalt.
Kommuner, fylkeskommuner og annen regional forvaltning ønsker også mer presise anslag for økonomisk betydning, både på lokalt og regionalt nivå.
Bedre modeller vil også gjøre at ringvirkningsanalysene kan få et bredere anvendelsesområde enn tidligere. Modellene og datamaterialet kan anvendes til å simulere konsekvenser for ringvirkninger og verdiskaping av institusjonelle endringer som drøftes eller foreslås, for eksempel hvordan regelverksendringer påvirker ringvirkninger og verdiskaping i hele verdikjeden, på nasjonalt, regionalt, kommunalt og bedriftsnivå. Analysene vil vise sjømatnæringens betydning for utvikling av norsk marin leverandørindustri. Analysene blir organisert slik at de kan gi årlig input i ulike åpne kunnskapsplattformer som for eksempel bærekraftsportalen for oppdrettsnæringen.
Kommuner, fylkeskommuner og annen regional forvaltning ønsker også mer presise anslag for økonomisk betydning, både på lokalt og regionalt nivå.
Bedre modeller vil også gjøre at ringvirkningsanalysene kan få et bredere anvendelsesområde enn tidligere. Modellene og datamaterialet kan anvendes til å simulere konsekvenser for ringvirkninger og verdiskaping av institusjonelle endringer som drøftes eller foreslås, for eksempel hvordan regelverksendringer påvirker ringvirkninger og verdiskaping i hele verdikjeden, på nasjonalt, regionalt, kommunalt og bedriftsnivå. Analysene vil vise sjømatnæringens betydning for utvikling av norsk marin leverandørindustri. Analysene blir organisert slik at de kan gi årlig input i ulike åpne kunnskapsplattformer som for eksempel bærekraftsportalen for oppdrettsnæringen.
Hovedfunn
Prosjektet har resultert i svært mange resultater som er oppsummert i Faglig sluttrapport: Ringvirkninger fra sjømatnæringen for årene 2022-2024.
En lang rekke dimensjoner er dokumentert hvert år, både for næringen som helhet og for de enkelte delsektorer.
Hovedtallene for næringen som helhet er :
2022 2023 2024
Verdiskaping totalt 109 mrd. NOK 139 mrd. NOK 139 mrd. NOK
Hvorav ringvirkninger 38 mrd. 60 mrd. 70 mrd.
Sysselsetting (inkl. ringvirkninger) 86.000 96.000 103.000
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene synliggjør fiskeri- og havbruksnæringens betydning, inkludert leverandørnæringen, samt utvikling over tid på en god måte. Resultatene kan nyttiggjøres av næringsaktører i deres eget arbeid med å formidle hva deres virksomhet betyr. Næringens organisasjoner kan bruke resultatene i deres arbeid med å bedre rammevilkår for aktørene i sjømatnæringen. FHF registrerer at resultatene fra verdiskapings- og restråstoffanalysene har stor medieinteresse og gir mange oppslag. Også myndighetene har aktivt tatt i bruk analysene og refererer til dette i sitt arbeid med sjømatnæringen.
Formidlingsplan
Resultatene formidles gjennom årlige rapporter,
foredrag i næringsfora, populærvitenskapelige artikler, nettsaker og sosiale
medier. Det vil bli lagt stor vekt på å nå ut i fagpresse og regionale media
med tilpasset innhold.
Felles satsingsområder
Marint restråstoff
Dokumentasjon av omregningsfaktorer som benyttes i næringen, inkludert en veileder.
Prosjekt: 902035
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Shraddha Metha
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Prosjektet har levert en veilederen som utdyper og tydeliggjører forståelsen av omregningsfaktorer benyttet i norsk sjømatnæring som igjen kan skape større transparens i utformingen av spiselig andel per fiskeart. Utover dette kan arbeidet også opptre som et underlag for diskusjon rundt de offisielle omregningsfaktorene
Forventet nytteverdi
Å få en konkretisering av spiselig andel og mer realistiske omregningsfaktorer på sentrale sjømatarter vil gi mer riktig, samt større konsensus/enighet i beregninger som utføres på mengder og verdier av hovedprodukt og restråstoff som produseres og eksporteres. Dette er i dag et problem da det er ulike oppfatninger av spiselig andel og utbytte/omregningsfaktorer som byr på utfordringer blant annet i utredninger på f.eks. matsvinn og klimafotavtrykk. Dette fører til skepsis og i noen tilfeller misnøye da ikke alle er enige i tallgrunnlaget.
Med en veileder (tallgrunnlag) vil det være enklere å henvise og legitimere resultater og unngå at enkelte aktører gjør egne vurderinger fra eget perspektiv. Veilederen vil bruke inspirasjon fra Animalias oversikt for kjøttbransjen hvor finnes det en oversikt over spiselig andel av ulike husdyrslag som oppdaterer hvert andre år, og som tas i bruk av blant andre Helsedirektoraret og Matvareportalen.
Med en veileder (tallgrunnlag) vil det være enklere å henvise og legitimere resultater og unngå at enkelte aktører gjør egne vurderinger fra eget perspektiv. Veilederen vil bruke inspirasjon fra Animalias oversikt for kjøttbransjen hvor finnes det en oversikt over spiselig andel av ulike husdyrslag som oppdaterer hvert andre år, og som tas i bruk av blant andre Helsedirektoraret og Matvareportalen.
I dag eksisterer det en lengre historikk på tilgjengelighet, grad av utnyttelse og anvendelse av marint restråstoff som oppstår i norsk industri. Det som derimot ikke eksisterer er en oversikt over mengder restråstoff som eksporteres ut av landet, tilhørende verdi og anvendelse, som bør være av interesse for næringen og myndigheter. Særlig i tider hvor enkelte fiskerier, som på atlantisk torsk, har hatt en nedadgående trend med en stadig svakere bestand enn tidligere år. Dette skjerper oppmerksomheten rundt ytterligere bruk av hele ressursen/fisken, som inkluderer restråstoffet, slik som hoder, rygger og skinn.
Estimater på mengder og verdier kan være nyttig som en grunnlag for å regne opp mot tollsatser som bearbeidede produkter møter i utenlandske markeder, samt lønnsnivå for ytterligere bearbeiding som utgjør hovedårsaken til produktporteføljen slik den er i dag. Potensielt kan dette bidra til å skape større tilgjengelighet av marint råstoff til fôr og ingrediensindustrien, via økt verdiskaping gjennom flere arbeidsplasser.
Estimater på mengder og verdier kan være nyttig som en grunnlag for å regne opp mot tollsatser som bearbeidede produkter møter i utenlandske markeder, samt lønnsnivå for ytterligere bearbeiding som utgjør hovedårsaken til produktporteføljen slik den er i dag. Potensielt kan dette bidra til å skape større tilgjengelighet av marint råstoff til fôr og ingrediensindustrien, via økt verdiskaping gjennom flere arbeidsplasser.
Hovedfunn
• Arbeidet viser at begrepet spiselig andel er komplekst og variasjon i spiselig andel er sterkt påvirket av teknologiske og markedsmessige forhold.
• Det nye tallgrunnlaget som er samlet inn fra både oppdretts- og villfiskindustri dokumenterer betydelig variasjon i omregningsfaktorer til enkelte arter gjennom året og mellom bedrifter, særlig drevet av biologiske forhold, sesongvariasjoner og teknologiske begrensninger.
• I 2024 ble det estimert at omtrent 820 000 tonn marint restråstoff ble eksportert med hovedproduktet til verdensmarkedene av dette gikk rundt 460 000 tonn til EU og Storbritannia.
• De største mottakerlandene av restråstoff er Polen, Danmark, Nederland, Frankrike og Storbritannia.
• Laksefisk dominerer innen humant konsum (ca. 90 %), Pelagisk restråstoff er viktig i fôrproduksjon (mel/olje) og hvitfisk inngår i større grad i lavverdi humant konsum, ofte til Afrika og Asia.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har levert en veilederen som utdyper og tydeliggjører forståelsen av omregningsfaktorer benyttet i norsk sjømatnæring som igjen kan skape større transparens i utformingen av spiselig andel per fiskeart. Utover dette kan arbeidet også opptre som et underlag for diskusjon rundt de offisielle omregningsfaktorene
Formidlingsplan
Prosjektet har en egen arbeidspakke (AP3) dedikert til formidling. Prosjektet vil formidle informasjon og resultater fra arbeidet gjennom konferansebidrag, populærvitenskapelige publikasjoner og åpne FHF-rapporter.