Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2025 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Testing av konsept for størrelsesestimering av pelagisk fisk i kommersielt fiske ved bruk av bredbåndsekkolodd
Prosjekt: 901795
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Hector Peña
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og teste konsept for størrelsesestimering av pelagisk fisk i kommersielt fiske ved bruk av bredbåndsekkolodd.
Delmål
Å utvikle og teste konsept for størrelsesestimering av pelagisk fisk i kommersielt fiske ved bruk av bredbåndsekkolodd.
Delmål
1. Å tilpasse og teste et smalstrålet bredbåndsekkolodd til senkekjølen om bord i F/F G.O. Sars og M/S Libas.
2. Å samle inn data for å teste metoder for estimering av lengdefordeling av fisk i stim på sild (F/F G..O Sars).
3. Å samle inn data for å teste metoder for estimering av lengdefordeling av fisk i stim på makrell (M/S Libas).
4. Å vurdere nøyaktigheten av estimert størrelsesfordeling sild og makrell.
5. Å tilrettelegge for videreføring av konsept til et kommersielt produkt.
Forventet nytteverdi
På kort sikt skal resultatene fra prosjektet legge grunnlaget for et verktøy som gir fiskerne informasjon om lengdefordelingen i fiskestimen før man velger å sette ut trål eller not. På lengre sikt kan konseptet videreføres til et kommersielt produkt om metodene som blir utviklet og testet gir nøyaktige nok estimat på fiskestørrelse. Dette vil gi fiskerne grunnlag for å velge stimer med fisk av optimal størrelse som igjen kan gi bedre fangstverdi og samtidig unngå å fange fisk som er under minstemål.
Hovedfunn
In Norwegian (in English further below)
• Montering av den smalstrålede svingeren i senkekjølen på F/V Libas muliggjorde kontinuerlig bredbåndsdatainnsamling under fiskeoperasjoner, der enkeltfisk ble vellykket detektert på en avstand av 120 m fra fartøyet.
• Metoden for størrelsesbestemmelse av fisk, som foreslo bruk av de to toppene i det pulskomprimerte signalet i tidsdomenet, kunne ikke anvendes, da bredbåndsdataene for en enkelt fisk var mer komplekse og manglet denne egenskapen.
• Foreløpige resultater antyder at bruk av maksimal TS fra fiskespor nær normal innfallsvinkel kan være en alternativ metode for å beregne fiskestørrelse. Imidlertid krever denne metoden videre forbedring.
In English
• The mounting of the narrow beam transducer in F/V Libas drop keel allowed broadband data collection continuously during fishing operations, with single fish successfully detected at distance of 120 m away from the vessel.
• The fish sizing method, which proposed using the two peaks in the pulse-compressed signal in the time domain, could not be applied, as the broadband data for a single fish was more complex and lacked this feature.
• Preliminary results suggest that the use of the maximum TS from fish tracks close to normal incidence angle could be an alternative method to compute fish size. However, this method requires more refinement.
• Montering av den smalstrålede svingeren i senkekjølen på F/V Libas muliggjorde kontinuerlig bredbåndsdatainnsamling under fiskeoperasjoner, der enkeltfisk ble vellykket detektert på en avstand av 120 m fra fartøyet.
• Metoden for størrelsesbestemmelse av fisk, som foreslo bruk av de to toppene i det pulskomprimerte signalet i tidsdomenet, kunne ikke anvendes, da bredbåndsdataene for en enkelt fisk var mer komplekse og manglet denne egenskapen.
• Foreløpige resultater antyder at bruk av maksimal TS fra fiskespor nær normal innfallsvinkel kan være en alternativ metode for å beregne fiskestørrelse. Imidlertid krever denne metoden videre forbedring.
In English
• The mounting of the narrow beam transducer in F/V Libas drop keel allowed broadband data collection continuously during fishing operations, with single fish successfully detected at distance of 120 m away from the vessel.
• The fish sizing method, which proposed using the two peaks in the pulse-compressed signal in the time domain, could not be applied, as the broadband data for a single fish was more complex and lacked this feature.
• Preliminary results suggest that the use of the maximum TS from fish tracks close to normal incidence angle could be an alternative method to compute fish size. However, this method requires more refinement.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidrat med ny kunnskap, men det viste seg vanskelig å oppnå ønsket effekt med hensyn til presisjonsnivå. Hvorvidt denne teknologien blir presis nok i forhold til å bestemme fiskestørrelse i fremtiden gjenstår å se. P.t. vil næringen måtte støtte seg på optiske registreringer av størrelssessammensettingen.
Formidlingsplan
Prosjektgruppen skal samarbeide tett med kommunikasjonsgruppen på Havforskningsinstituttet (HI) om formidling av prosjektet. HI formidler forskningsresultater på HI.no og sosiale medier. Underveis i prosjektet vil man også orientere fiskerinæringen om planlagte aktiviteter og oppnådde resultater i Fiskeribladet og andre relevante tidsskrifter. Endelige resultat vil bli publisert i vitenskapelig tidsskrift for å sikre at resultater og konklusjoner blir grundig evaluert og kvalitetssikret.
Videreutviklet seleksjonssystemet Excluder for å redusere bifangst av uønskede arter i tråling etter øyepål
Prosjekt: 901950
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Wenche Vigrestad Hadland
Ansvarlig organisasjon: Egersund Trål AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle et seleksjonssystem som er bedre en dagens sorteringsrist for å redusere bifangst av uønskede arter i tråling etter øyepål.
Delmål
Å utvikle et seleksjonssystem som er bedre en dagens sorteringsrist for å redusere bifangst av uønskede arter i tråling etter øyepål.
Delmål
• Å videreutvikle “Excluder” til øyepålfiske med trål.
• Å optimalisere maskevidde i seleksjonsrøret i “Excluder”.
• Å dokumentere seleksjonsinnretningens funksjonalitet og seleksjonskapasitet med målinger og videoopptak.
• Å utarbeide presentasjonsmateriell fra prosjektet til bruk i formidling til fiskeflåten.
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi er forventet:
1. Utvikling av nytt seleksjonssystem i industritrålfiske etter øyepål kan gi fiskerinæringen muligheten til et renere fiske etter målarten. Bifangst av uønskede arter i øyepålfisket er hovedsakelig sild, makrell og hestmakrell. Ved innblanding av bifangst i industrifiske vil konsumfisk gå til oppmaling istedenfor konsum, og gi fiskefartøyene en betydelig lavere pris på denne delen av kvoten (tapt verdi når matfisk går til mel- og oljeproduksjon). Dersom man får for stor innblanding av bifangst ved øyepålfiske risikerer man at feltet blir stengt for tråling.
1. Utvikling av nytt seleksjonssystem i industritrålfiske etter øyepål kan gi fiskerinæringen muligheten til et renere fiske etter målarten. Bifangst av uønskede arter i øyepålfisket er hovedsakelig sild, makrell og hestmakrell. Ved innblanding av bifangst i industrifiske vil konsumfisk gå til oppmaling istedenfor konsum, og gi fiskefartøyene en betydelig lavere pris på denne delen av kvoten (tapt verdi når matfisk går til mel- og oljeproduksjon). Dersom man får for stor innblanding av bifangst ved øyepålfiske risikerer man at feltet blir stengt for tråling.
2. Ved bifanst av sild/makrell i øyepålfiske trekkes dette fra fiskebåtens kvote, og gir en lavere økonomisk gevinst enn dersom fangsten hadde blitt levert til konsum. Ved utvikling av nytt selekteringssytem i industritrålfiske etter øyepål vil man gi mulighet for et renere fiske etter målarten. I forsøk utført tidligere med “Excluder” viste utregning at forsøket med “Excluder” på øyepål ville ha gitt 16,5 % høyere inntekt enn ved tråling med rist.
3. Det er ikke forventet noen endring i resultatene på produktkvaliteten.
4. Det er ikke forventet noen endring i produksjonskapasiteten.
5. For å unngå innblanding i øyepålfiske benyttes det i dag en fastmontert ristseksjon som er montert i bakre del av trålen. Denne løsningen er vanskelig for mannskapet å håndtere om bord på dekk når trålen skal spoles inn/ut på trommelen, og det oppstår ofte materialskader på rist under bruk i fiske. Ettersom alle materialene i “Excluder” er myke/fleksible (laget av notlin), kan den rulles direkte inn på fiskebåtens trommel. Håndtering av “Excluder” er arbeidsmiljømessig mye mer skånsomt sammenlignet med dagens sorteringsrist, og bidrar til en betydelig forbedring av HMS for mannskapet som skal operere trålen om bord.
Hovedfunn
• Der var ngen statistisk signifikant forskjell i fangst av målartene (øyepål, kolmule, strømsild, sølvtorsk) mellom trål med Excluder og trål uten seleksjonsinnretning.
• Det er en statistisk signifikant reduksjon (42–100 %) i fangst av store fisk (sei, hvitting, lysing, hyse, lange, breiflabb, torsk og skater) i trålen med med Excluder.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Excluderen kan være et alternativ til rist for fartøy som fisker med industritrål etter øyepål i Nordsjøen. Exluderen gir betydelig utsortering av uønskede arter (f.eks. makrell, sild, hyse, hvitting, torsk og lysing). Prosjektet har således gitt god næringsnytte. Excluder har potensiale for å bli videreutviklet til bruk i trålfiske etter tobis i Nordsjøen. Trålfiske ettert tobis er kjent for store bifangster av små hyse.
Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet vil bli fortløpende formidlet via rapporter, egne nettsider og/eller avisoppslag. Toktrapport vil bli utarbeidet etter hvert tokt. Faktaark om resultatene vil bli utarbeidet og formidlet ved behov.
Viktig utveksling av kunnskap og erfaringer om fangst og håndtering av pukkellaks
Prosjekt: 902013
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Edmund Mikkelsen
Ansvarlig organisasjon: Visjona AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utveksle kunnskap og erfaringer om fangst og håndtering av pukkellaks med sikte på å få en felles forståelse av kunnskapsbehov og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i fangstsesongen 2025.
Delmål
• Å beskrive fangstforsøk som planlegges gjennomført på redskap/metode, geografisk område, tidsperiode, deltakere, fordeler og ulemper med de ulike fangstredskapene, hensynet til annen anadrom laksefisk, samt suksesskriterier for gjennomføring av forsøkene.
• Å presentere kunnskapsstatus på fangstmetode og fangsthåndtering som bidrar til best mulig ivaretakelse av pukkellaksen som verdifull matressurs.
• Å beskrive markedspotensialet og hvilke anvendelsesmuligheter det er for pukkellaksen.
• Å belyse forvaltningsmessige utfordringer som skal hensynta flere målsetninger knyttet til utnytting av pukkellaksen.
Å utveksle kunnskap og erfaringer om fangst og håndtering av pukkellaks med sikte på å få en felles forståelse av kunnskapsbehov og hvilke aktiviteter som skal gjennomføres i fangstsesongen 2025.
Delmål
• Å beskrive fangstforsøk som planlegges gjennomført på redskap/metode, geografisk område, tidsperiode, deltakere, fordeler og ulemper med de ulike fangstredskapene, hensynet til annen anadrom laksefisk, samt suksesskriterier for gjennomføring av forsøkene.
• Å presentere kunnskapsstatus på fangstmetode og fangsthåndtering som bidrar til best mulig ivaretakelse av pukkellaksen som verdifull matressurs.
• Å beskrive markedspotensialet og hvilke anvendelsesmuligheter det er for pukkellaksen.
• Å belyse forvaltningsmessige utfordringer som skal hensynta flere målsetninger knyttet til utnytting av pukkellaksen.
Forventet nytteverdi
Kortsiktig nytteverdi vil være at kunnskapsutvekslingen vil bidra til at deltakerne får kjennskap til planlagte aktiviteter i 2025-sesongen, og gjennom dette kan bidra til en best mulig koordinering av tiltakene. På lang sikt vil godt planlagte og gjennomførte aktiviteter kunne legge grunnlaget for å utvikle effektive fangstløsninger både i sjø og i elv. Dette kan igjen bidra til en bedre økonomisk utnyttelse av stillehavslaksen som en verdifull matressurs.
Hovedfunn
• Det er behov for mer kunnskap om pukkellaks innenfor flere fagområder som vandrings- og beitemønster, adferd, fangstredskaper og fangstmetodikk, produksjon og salg osv.
• Næringsaktører mener at det er et potensiale for å utnytte pukkellaksen kommersielt, men at dette krever at det åpnes for direkte fangst av arten i sjø.
• I utviklingen av en forvaltningsplan for pukkellaks kan man se til erfaringer som er gjort i forhold til forvaltningen av kongekrabbe. Dette var i utgangspunktet også en uønsket art som skulle utryddes, men som gjennom etableringen av et forvaltningsregime har blitt en verdifull ressurs for mange aktører i Finnmark.
• Næringsaktører mener at det er et potensiale for å utnytte pukkellaksen kommersielt, men at dette krever at det åpnes for direkte fangst av arten i sjø.
• I utviklingen av en forvaltningsplan for pukkellaks kan man se til erfaringer som er gjort i forhold til forvaltningen av kongekrabbe. Dette var i utgangspunktet også en uønsket art som skulle utryddes, men som gjennom etableringen av et forvaltningsregime har blitt en verdifull ressurs for mange aktører i Finnmark.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Seminaret har bidratt med kunnskap og innsikt i et nytt fiskeri som over tid kan bidra med ekstra inntekter for den minste kystflåten i nord, spesielt i Finnmark. Det ble etablert nye relasjoner med mål om samarbeid for å utvikle fiskeriet. Seminaret hadde stor oppsluttning fra næringsaktører, forvaltning, forskning og leverandørindustri.
Formidlingsplan
Resultatene fra workshopen vil bli oppsummert i en sluttrapport som vil være tilgjengelig på FHFs prosjektsider. Media vil bli invitert til workshopen, og det legges også opp til at aktører som bidrar med innlegg, også formidler resultater gjennom relevant media som fiskeriaviser, NRK, lokale aviser.
Workshopen vil bli markedsført i forkant gjennom fiskeripressen, FHFs nettside, samt på sosiale medier. Arrangementet vil også bli streamet.
Workshopen vil bli markedsført i forkant gjennom fiskeripressen, FHFs nettside, samt på sosiale medier. Arrangementet vil også bli streamet.
Industri, konvensjonell
Arbeidsmøter mellom leverandørindustri og tørrfisknæringen for å dele kunnskap og erfaringer rundt sperring og hodetreing, og vurdere videre løp
Prosjekt: 901922
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Einar Roger Pettersen
Ansvarlig organisasjon: Melbu Systems AS
Resultatmål
Hovedmål
Å koordinere flere fysiske arbeidsmøter mellom leverandørindustrien og tørrfisknæringen.
Å koordinere flere fysiske arbeidsmøter mellom leverandørindustrien og tørrfisknæringen.
Delmål
• Å sammenstille kunnskap og erfaring fra tidligere utviklingsløp: Sperring og hodetreing.
• Å definere realistiske kravspesifikasjoner: stabilitet, kapasitet, HMS, logistikk, effektivitet i prosesser, enklere system, etc.
• Å anbefale konkrete tiltak ut fra diskusjoner.
• Å vurdere markedspotensial, mulighet til videre utvikling, utarbeide veikart og mulighet for oppskalering.
Forventet nytteverdi
Den innsamlede og dokumenterte kunnskapen vil vise muligheter for konkrete tiltak og løsninger, og har meget stor betydning for en eventuell satsing for lokal leverandør. Under disse møtene vil nøkkelpersonell få en større forståelse av hvordan prosessene kan fungere og få en bekreftelse eller avkreftelse på om nye investeringer kan være på rett vei.
Hovedfunn
• Forventningene til maskinen er at den må være enkel å bruke, kreve lite opplæring og minimalt med vedlikehold.
• Sperromaskinen er en ganske komplisert maskin som etterlater en forhåndsdefinert og justerbar avstand mellom fiskene i sperreprosessen.
• Sperromaskinen er en ganske komplisert maskin som etterlater en forhåndsdefinert og justerbar avstand mellom fiskene i sperreprosessen.
• Melbu Systems AS sin konklusjon er at det skal være mulig å få til en god og driftssikker maskin, men med noen modifiseringer både på utforming, på utstyr og delevalg.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet viser at det kan være mulig å videreutvikle dagens Sperromaskin til en effektiv og driftssikker maskin, og FHF vil vurdere å iverksette et Prosjekt i bedrift-prosjekt for å bidra til at dette utviklingsarbeidet lykkes.
Formidlingsplan
Resultatene oppsummeres i presentasjonsformat (Powerpoint®).
Rammebetingelser (villfisk)
Maler og konkret veiledning for at etterlevelse av åpenhetslovens krav blir enklest mulig for næringen
Prosjekt: 901994
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Kristin Holter
Ansvarlig organisasjon: Stakeholder AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utarbeide maler og konkret veiledning som sikrer at merarbeid og usikkerhet knyttet til etterlevelse av åpenhetslovens krav blir minst mulig for bransjens aktører.
Å utarbeide maler og konkret veiledning som sikrer at merarbeid og usikkerhet knyttet til etterlevelse av åpenhetslovens krav blir minst mulig for bransjens aktører.
Delmål
• Å utarbeide maler for rapporter som er på et nivå som er godkjent av Forbrukertilsynet.
• Å sikre at eksisterende relevante rapporteringskrav på andre områder inkorporeres i malen.
• Å sørge for at maler for rapporter tilfredsstiller kundekrav / markedets forventninger til rapportering på menneskerettigheter og arbeiderrettigheter.
• Å sikre at eksisterende relevante rapporteringskrav på andre områder inkorporeres i malen.
• Å sørge for at maler for rapporter tilfredsstiller kundekrav / markedets forventninger til rapportering på menneskerettigheter og arbeiderrettigheter.
Forventet nytteverdi
Åpenhetsloven har skapt usikkerhet i bransjen, både knyttet til hvordan aktsomhetsvurderinger skal gjennomføres, hva de skal omfatte, og hvordan man skal rapportere. Hva er godt nok etter Forbrukertilsynets (som er tilsynsorgan) vurderinger? Hva krever viktige kunder, som bruker rapportene fra bransjen som input i sitt arbeid med åpenhetsloven? Manglende konkret veiledning på et tema som er ukjent for de fleste gjør at mange bruker unødvendig mye ressurser på å utarbeide rapporter. Det er også en risiko for at noen velger ikke å etterleve åpenhetslovens krav fordi det oppleves som for byrdefullt.
Målet er å lage veileder og malverk som skal lette bransjens arbeid med åpenhetsloven allerede for rapportene med frist 1. juli 2025.
Hovedfunn
• Bransjen har behov for enkel og effektive rutiner for å imøtekomme kravene i åpenhetsloven.
• Det er mange som har sendt hverandre skjemaer uten å ha en klar mening om hvorfor. Det er nødvendig å ha verktøy for å jobbe med risikobasert prioritering av hvilke leverandører som skal følges opp.
• Bransjen har gode rutiner for å håndtere risiko for faktisk og potensiell negativ påvirkning på arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet.
• Krav til styringssystemer, tilsyn og kontroller har gjort at en bransje med høy risiko for de ansatte har satt risikoreduserende tiltak i system.
• Det er mange som har sendt hverandre skjemaer uten å ha en klar mening om hvorfor. Det er nødvendig å ha verktøy for å jobbe med risikobasert prioritering av hvilke leverandører som skal følges opp.
• Bransjen har gode rutiner for å håndtere risiko for faktisk og potensiell negativ påvirkning på arbeidsforhold og menneskerettigheter i egen virksomhet.
• Krav til styringssystemer, tilsyn og kontroller har gjort at en bransje med høy risiko for de ansatte har satt risikoreduserende tiltak i system.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har nådd målsetningene og kunskapen er tatt i bruk. Neste steg er å forenkle rapporteringen gjennom sømløse digitale løsninger.
Formidlingsplan
Målgruppen for formidlingsarbeidet er bedrifter i bransjen som omfattes av åpenhetslovens krav. Formidlingsarbeidet vil ha to mål: Dialog med bransjen i arbeidet med malverk, for å hente innspill om behov for tilpasninger og informasjon om at malverket foreligger, når det er ferdig.
Bransjeforeningene vil være viktige samarbeidspartnere i å gjøre malverket kjent for bransjeaktørene.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Sysselsettingseffekt i EU som følge av norsk sjømatimport er dokumentert
Prosjekt: 901971
FHF-ansvarlig: Hans Petter Næs
Prosjektleder: Magnus Stoud Myhre
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Prosjektet har betydelig nytte, både for næringen og myndighetene, for det er den eneste dokumentasjonen av positive effekter internt i EU som følge av norsk sjømateksport.
Forventet nytteverdi
Dokumentasjonen er både etterspurt og forutsettes å ha betydelig nytte for både næringsorganisasjoner, myndigheter og enkeltaktører.
Hovedfunn
• 19 000 årsverk innen fiskeforedling i EU estimeres til å være direkte knyttet til import av norske råvarer, en økning fra 13 000 ved siste analyse (2025).
• Hovedgrunnene er økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU og nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon.
• Legger man til ringvirkninger fra foredlingsindustrien i EU har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for ca. nesten 34 000 årsverk i EU.
• Hovedgrunnene er økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU og nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon.
• Legger man til ringvirkninger fra foredlingsindustrien i EU har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for ca. nesten 34 000 årsverk i EU.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har betydelig nytte, både for næringen og myndighetene, for det er den eneste dokumentasjonen av positive effekter internt i EU som følge av norsk sjømateksport.
Formidlingsplan
Formidling forekommer via fagrapport, sammendrag i som Powerpoint®-presentasjon, samt populærvitenskapelig artikkel. Det kan
diskuteres med FHF hvorvidt det er ønskelig at resultatene presenteres i relevante forum i tiden etter
publisering.
Sameksistens
Ny kunnskap om hvordan oppdrettsanlegg påvirker kysttorsk i fjorder
Prosjekt: 901473
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Pål Arne Bjørn
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Prosjektet har gitt ny kunnskap og innsikt i hvordan oppdrettsanlegg påvirker kysttorsk i fjorder.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
Altogether, this will merge into improved advice to government, industry and population about how to secure aquaculture growth concurrent with preservation of wild fish and sustainable fisheries.
Altogether, this will merge into improved advice to government, industry and population about how to secure aquaculture growth concurrent with preservation of wild fish and sustainable fisheries.
Hovedfunn
• Omfattende datainnsamling: Rundt 750 torsk ble merket med akustiske sendere og over 5000 ungtorsk ble fanget, prøvetatt og gjenutsatt i tre fjorder, for å kartlegge adferd, tetthet og vandringsmønstre.
• Effekter av oppdrett dokumentert: Analyser viser at lakseoppdrett påvirker både adferd og fysiologi hos torsk, og at dette kan øke dødeligheten i sårbare livsstadier.
• Sammenlignende fjordstudier: Frakkfjorden (uten oppdrett) og Langfjorden (med oppdrett) ble sammenlignet for å avdekke hvordan oppdrett påvirker ville torskebestander.
• Kosthold og habitatvalg: Diettstudier viste at 70 % av torsken fanget nær oppdrettsanlegg hadde spor av laksefôr og bunndyr som trives i forurensede miljø, og at kysttorsk foretrekker stein- og grusbunn under oppvekst.
• Nye innsikter om torskens vandring: Skrei og kysttorsk har mer overlappende vandringsmønstre enn tidligere antatt, med noen skrei som blir i fjorden etter gyting og noen kysttorsk som forlater den.
• Langsiktig betydning: Prosjektet har lagt grunnlag for nye risikoråd og nasjonale overvåkningsprogrammer, som vil styrke arealforvaltningen og beskyttelsen av sårbar natur langs norskekysten.
• Supplerende informasjon på Forskningsrådets nettside: “Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (Salcod)” (Forskningsrådets prosjektnr. 294631)
• Effekter av oppdrett dokumentert: Analyser viser at lakseoppdrett påvirker både adferd og fysiologi hos torsk, og at dette kan øke dødeligheten i sårbare livsstadier.
• Sammenlignende fjordstudier: Frakkfjorden (uten oppdrett) og Langfjorden (med oppdrett) ble sammenlignet for å avdekke hvordan oppdrett påvirker ville torskebestander.
• Kosthold og habitatvalg: Diettstudier viste at 70 % av torsken fanget nær oppdrettsanlegg hadde spor av laksefôr og bunndyr som trives i forurensede miljø, og at kysttorsk foretrekker stein- og grusbunn under oppvekst.
• Nye innsikter om torskens vandring: Skrei og kysttorsk har mer overlappende vandringsmønstre enn tidligere antatt, med noen skrei som blir i fjorden etter gyting og noen kysttorsk som forlater den.
• Langsiktig betydning: Prosjektet har lagt grunnlag for nye risikoråd og nasjonale overvåkningsprogrammer, som vil styrke arealforvaltningen og beskyttelsen av sårbar natur langs norskekysten.
• Supplerende informasjon på Forskningsrådets nettside: “Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (Salcod)” (Forskningsrådets prosjektnr. 294631)
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap og innsikt i hvordan oppdrettsanlegg påvirker kysttorsk i fjorder.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Formidlingsplan
Se også prosjektets nettside hos Forskningsrådet
(Forskningsrådets prosjektnr. 294631) for supplerende informasjon og publikasjoner.
Kunnskap og erfaringer om konsekvenser for fiskeriene, samt kunnskapshull, om skyting med seismikk
Prosjekt: 901917
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Lise Doksæter Sivle
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Prosjektet har bidratt til å synliggjøre kunnskapshull og behov for gjensidig informasjon i tidlig fase av av planlegging av seismisk aktivitet.
Forventet nytteverdi
Tvister mellom fiskere og seismikkundersøkelser er ofte basert på ord mot ord uten at det ligger forskningsbaserte bevis bak påstandene. Dette prosjektet vil sammenstille kunnskapsgrunnlaget om effekter av seismikk på fiskeri. I tillegg skal det gjennomføres kvantitative analyser av effekter av seismikk på fangstrater og dermed identifisere hvilke fiskerier og områder som er mest utsatt. Sammen med kartlegging av lydutbredelse fra seismikkundersøkelser vil denne kunnskapen gi et bedre grunnlag for faktabaserte diskusjoner om sameksistens mellom fiskeri og seismikk.
I tillegg vil man kunne identifisere kunnskapshull som vil hjelpe til å prioritere videre forskning og se på muligheter for forbedring. Prosjektet forventes også å produsere konkrete og praktiske løsningsforslag for å redusere konsekvenser for fiskeri uten at det går på bekostning av de seismiske undersøkelsene.
Måloppnåelsen vil ha nytteverdi for fiskere både på kort, mellomlang og lang sikt:
Kort sikt (1–2 år): Konkrete tiltak og anbefalinger vil bli inkludert i HI og Fiskeridirektoratet sin rådgivning om seismikkundersøkelser.
Mellomlang sikt (innen 5 år): Forskningsspørsmål som fremkommer vil bli utgangspunkt for å søke om nye forskningsprosjekter hvorav resultater vil videreutvikle og forbedre råd ytterligere.
Lang sikt (3–10 år): Ny teknologi som kan gi mindre negativ påvirkning kan tas i bruk. Hvorvidt slik teknologi faktisk er en forbedring, og hvordan den bør brukes, er en tematikk som vil bli diskutert i AP5 som kan resultere i konkrete anbefalinger.
I tillegg vil man kunne identifisere kunnskapshull som vil hjelpe til å prioritere videre forskning og se på muligheter for forbedring. Prosjektet forventes også å produsere konkrete og praktiske løsningsforslag for å redusere konsekvenser for fiskeri uten at det går på bekostning av de seismiske undersøkelsene.
Måloppnåelsen vil ha nytteverdi for fiskere både på kort, mellomlang og lang sikt:
Kort sikt (1–2 år): Konkrete tiltak og anbefalinger vil bli inkludert i HI og Fiskeridirektoratet sin rådgivning om seismikkundersøkelser.
Mellomlang sikt (innen 5 år): Forskningsspørsmål som fremkommer vil bli utgangspunkt for å søke om nye forskningsprosjekter hvorav resultater vil videreutvikle og forbedre råd ytterligere.
Lang sikt (3–10 år): Ny teknologi som kan gi mindre negativ påvirkning kan tas i bruk. Hvorvidt slik teknologi faktisk er en forbedring, og hvordan den bør brukes, er en tematikk som vil bli diskutert i AP5 som kan resultere i konkrete anbefalinger.
Hovedfunn
• Seismikkundersøkelser skaper arealbeslag/konflikt – selv om de ikke alltid er synlig på feltet. En del fiskere forteller at de lar være å dra til fiskefeltet dersom er en innmeldt eller pågående undersøkelse der.
• Av de tiltakene for å redusere påvirkning vi har i dag, har erstatningsordningen rom for forbedring, særlig for å bedre tilpasses det pelagiske fiskeriet. • Bruk av fiskerikyndig person (FLO) om bord på seismikkfartøy ser ut til å fungere for å få i gang dialog og komme til enighet i de fleste tilfeller der det oppstår en konflikt, men kan virke som mye av problemene skjer før fartøyene kommer så nært at det er nødvendig med dialog.
• Akustisk modellering viser at lyden fra seismikk brer seg ulikt avhengig av hovedsakelig bunndyp, men også fysiske parametere som temperatur, salt og bunntype.
• Hovedvekt av studier både på adferd og fangst har fokusert på bunnfisk, men det som fremkommer i dette prosjektet er at det i de fleste sammenhenger er i det pelagiske fiskeriet de største utfordringene ligger. Derfor bør pelagiske fiskerier være i fokus i fremtidige studier.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt til å synliggjøre kunnskapshull og behov for gjensidig informasjon i tidlig fase av av planlegging av seismisk aktivitet.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt i en sluttrapport med resultater, og en spesifikk rapport med klare anbefalinger om tiltak fra AP5.
Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Ved prosjektstart vil en etablere en prosjekt-nettside hvor aktivitet, resultater og rapporter legges ut fortløpende. I tillegg vil det digitale verktøyet, utviklet i AP5, publiseres via lenke på nettsiden. Dette vil skape en intuitiv oversikt over prosjektet samt tillate en interaktiv visualisering av prosjektresultater og tilgjengeliggjøring til et bredt publikum.
Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Ved prosjektstart vil en etablere en prosjekt-nettside hvor aktivitet, resultater og rapporter legges ut fortløpende. I tillegg vil det digitale verktøyet, utviklet i AP5, publiseres via lenke på nettsiden. Dette vil skape en intuitiv oversikt over prosjektet samt tillate en interaktiv visualisering av prosjektresultater og tilgjengeliggjøring til et bredt publikum.