Til innholdet

Samarbeider om å finne lakselus-hemmelighetene

Havforskningsinstituttet blir med på laget sammen med Nofima for å finne laksens genetiske hemmeligheter. – Klarer vi å forstå litt mer, kan det gjøre en stor forskjell, sier forskningssjef Anna Wargelius.

Foto: Nofima. De samarbeider om lakselusforskning – fra venstre Diego Robledo (University of Edinburgh), Nick Robinson (Nofima), Anna Wargelius (Havforskningsinstituttet) og Erik Kjærner-Semb (Havforskningsinstituttet).
Crispresist New Members

← Se flere resultater
Prosjekt:
901631

Artikkelen er skrevet av freelancer Georg Mathisen på oppdrag fra Nofima

Et internasjonalt topplag blir enda sterkere. – Vi har med oss partnere som har helt forskjellig ekspertise og som utfyller hverandre veldig godt, sier Nick Robinson.

Genredigering

Han er seniorforsker på Nofima. Nå leder han CrispResist – et internasjonalt prosjekt for å finne den genetiske grunnen til at noen laksearter klarer å stå imot lakselus uten å bli syke. Wargelius og kollegene hennes på Havforskningsinstituttet er det siste tilskuddet til prosjektet.

– Vi skal ansette en forsker nå, en postdoc som skal jobbe med prosjektet i tre år. To til tre forskere her kommer til å være involvert, forteller Wargelius.

I prosjektet skal forskerne finne ut av hvilke gener som gjør at pukkellaks tåler lakselus, mens den atlantiske laksen som brukes i norsk oppdrett, ikke gjør det. I neste omgang skal de se på muligheter og risiko og finne ut om det er fornuftig å bruke genredigering for å gjøre atlantisk laks mer motstandsdyktig.

– Vi har drevet med den teknologien – CRISPR-Cas9 – veldig lenge. Men vi har ikke jobbet med lakselusresistens før. Det blir nytt for oss, og det er veldig spennende, sier hun.

Finner behandling

Havforskningsinstituttet har ikke samarbeidet så mye med Nofima, innen dette feltet. Wargelius ser på det nye samarbeidet som spennende.

– Så langt har de produsert veldig mye data. Vi skal ta ut noen gener som vi skal studere. Nå jobber vi sammen med Nofima for å konkretisere hvilke gener som vi skal gå videre med, forteller hun.

Lakselus spiser hud og blod på laksen. Det fører til sår. Sårene blir infisert, og ofte dør laksen. – Jeg håper at vi skal klare å endre genetikken i laksen på en måte slik at vi får en effekt, sier Anna Wargelius.

Hun tror ikke at det er mulig å utvikle helt motstandsdyktig laks på den korte tiden prosjektet har til rådighet. Det varer bare ut 2024.

– Men bare det å forstå mekanismen kan jo gjør at vi kan finne ulike behandlingsformer. Ikke bare genredigering, men også medisin og fysiske behandlingsmetoder. Hvis du forstår mekanismen bak, kan du gjøre så mye mer enn i dag, sier hun.

Lærer fra andre arter

Andre laksearter klarer seg godt mot lakselus. Pukkellaks, for eksempel, som har vært en uønsket gjest i Norge de siste årene.

– Hvis vi kan forstå hvorfor den laksen er resistent og forstå hva atlanterhavslaksen mangler, så er det mulig å tilføre det. Ikke bare ved hjelp av genetikk, men også på andre måter. Klarer vi å forstå litt mer, kan det utgjøre en stor forskjell, sier Wargelius.

Også andre dyr

Hun ser for seg at de funnene som CrispResist-prosjektet gjør, er interessante for mer enn bare lakseoppdrett:

– Blodparasitter finnes i andre dyr, og også i mennesker. Det å forstå denne mekanismen er interessant for andre veterinærmiljøer og medisinske miljøer, sier hun.

– Vi er glade for å få med oss ny genredigeringsekspertise inn i prosjektet. De kjenner til deler av denne teknologien som vi ikke har brukt før, sier Nick Robinson på Nofima.

 

CrispResist

Forskningsprosjekt for å utnytte genetisk variasjon i resistens, det vil si motstandskraft, mot lakselus. Prøver å finne svaret på hvorfor andre laksearter enn den som brukes i norsk oppdrett, påvirkes mindre av lus. Bruker genredigeringsmetoden CRISPR-Cas9 i forskningen.

Seniorforsker Nick Robinson ved Nofima er prosjektleder for et prosjekt med partnere fra Norge, Storbritannia, Australia, Canada, USA og Sverige.

Partnere: Nofima, Roslin Institute (University of Edinburgh), Institute of Aquaculture (University of Stirling), Rothamsted Research, University of Melbourne, University of Prince Edward Island, Bigelow Laboratory for Ocean Sciences, Göteborgs universitet, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Benchmark Genetics, Salmar og MOWI.

Finansiert av FHF – Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering.

 

 

 

keyboard_arrow_up