Til innholdet

Prosjektnummer

900669

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900669
Status: Avsluttet
Startdato: 01.01.2012
Sluttdato: 31.12.2013

Standardisert metode for fangst per enhet innsats (CPUE): Et forbedret verktøy for å følge bestandsutviklingen av lange og brosme

Utbredelsesområdene til lange og brosme blir ikke dekket av tradisjonelle survey, fiskeridata blir derfor brukt for å følge artenes utvikling. Landingsdata blir påvirket av en rekke faktorer, som flåtestørrelse, kvoter på andre arter og pris, og har av den grunn liten verdi som pekepinn på bestandsutviklingen. For å regne ut fangst per enhet innsats (CPUE) etter år 2000 har en svært enkel metode vært benyttet, og denne har ikke tatt høyde for endringer i teknologi og fiskemønster. Dette har vært kritisert, bl.a. av ICES, og det er ønskelig med en standardisert metode for beregning av CPUE. I dette prosjektet har vi kartlagt hvilke metoder som finnes og evaluert hvilke metoder som er best for å beregne en standardisert CPUE for lange og brosme. Vi kom fram til at en metode som er basert på Generalisert Lineær Modell (GLM) er den mest egnede. Det ble også funnet at det er viktig å evaluere dataene tilgjengelig, om hele eller deler av settene skal brukes for å beregne en CPUE serie.. resultatene viser at både lange og brosme her hatt en positiv utvikling i perioden 2000 til 2012. Metoden vil bli lagt fram for ICES arbeidsgruppen WGDEEP med forslag om at den skal bli den “offisielle” metoden for beregning av bestandsutviklingen.

Lange og brosme er viktige arter for autolineflåten, og å følge artenes bestandsutvikling er svært viktig for å opprettholde et stabilt langtidsutbytte. Det er ingen vitenskapelige undersøkelse som dekker hovedutbredelsesområdene, og det er derfor data fra fiskeriene som utgjør hovedgrunnlaget for vurdering av bestandsutviklingen. Etter at flåten ble halvert pga. omstruktureringen er fiskepresset betydelig redusert, og det har vært en positiv utvikling i fangst per fartøy og fangst per enhet fangstinnsats (CPUE). Det knytter seg stor usikkerhet til den fangstmetoden som brukes nå og en standardisert CPUE vil være svært viktig for å oppnå et sikrere estimat.

Den stadig voksende flåten fra 1977 til 2000 hadde en tilsynelatende negativ effekt på bestandene av lange og brosme. Bestandsestimatene før 2006 var så bekymringsfulle at lange havnet på Rødlisten som kategori Nær truet (NT). Rødlistingen av lange førte til at en rekke svenske butikkjeder nektet å ta inn lange i sitt varesortiment noe som selvsagt hadde stor og negativ innvirkning på den norske lineflåten. WWF gir også ut lister hvor det blir gitt vurderinger om en art er truet eller ikke. Et av kriteriene som har slått negativt ut for lange er den manglende kunnskapen om biologi, bestandsstørrelse og utkast av undermåls fisk. Mye ny informasjon har man kunnet hente fra Havforskningsinstituttet sin referanseflåte, men det er ennå store hull i kunnskapen som trengs for å markedsføre lange og brosme som bærekraftige ressurser.

Prosjektet bygger på kontinuerlig arbeid på artene siden 1990-tallet. På starten av 90-tallet ble det utført et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd som fokuserte hovedsakelig på alder, vekst og resulterte i en felles metode for lesing av alder mellom de ulike laboratoriene i Norden. Prosjektet på 1990-tallet gir et godt sammenligningsgrunnlag for biologiske parametere i forhold til dagens bestandssituasjon. Bestandene har sannsynligvis gjennomgått endringer siden 90-tallet blant annet pga. de store endringene som fiskeflåten har gjennomgått. Disse endringene må kartlegges som ledd i arbeidet mot en standardisert CPUE.

I FHFs handlingsplan står det som målsetting fra og med 2011:
• Belyse hvordan struktureringen innen autoline påvirker fiskemønster og bestandsutvikling på lange og brosme

En prosjektskisse ble laget med bakgrunn i denne teksten. Etter avtale med FHF ble det enighet om å gå videre de delene av skissen som tar for seg utviklingen av en standardisert CPUE.

Det er arbeidsgruppen for dyphavsfiskeri (WGDEEP) i det Internasjonale rådet for havforsking (ICES) som vurderer bestandssituasjonen for artene lange og brosme. I de senere årene har gruppen ytret ønske om en standardisert metode for beregning av CPUE for linefiske. Dette for å få en felles metode for nord Atlanteren slik at CPUE fra de forskjellige landene som fisker disse artene kan kvalitetssikres og sammenlignes.

Å finne en metode for å standardisere beregningene av CPUE.
 
Delmål (m/arbeidspakker)
• Å kartlegge de metodene som allerede er utprøvd for andre fiskerier (AP1) med:
o litteraturoversikt
o liste over nødvendige data og annen informasjon om endringer i teknologi og fiske
o vurdering av best egnede metode

• Å foreta utvalg av data (AP2) ut fra litteratur og råd fra kollegaer i inn- og utland. Vi vil også analysere endringer i fiskeriet med særlig tanke på:
o teknologiutvikling (egnemaskin, krokavstand, agn, svivel, krokdesign osv.)
o flåtesammensetning
o fiskemønster
o fiskeinnsats (antall krok)
o endring i fiskemønster ut fra geografi som følge av omstruktureringen
o flåtens bevegelse i tid og rom ved bruk av f.eks. sporingsdata og dagbøker
o eventuelt andre faktorer som blir kartlagt i AP1

• Å utvikle standardisert metode for utregning av CPUE (AP 3) gjennom å:
o teste ut metoden på norske data
o verifisere metoden ved å bruke data fra tilsvarende fiskerier (f.eks. Island og Færøyene)
Økt kunnskap om konsekvenser av omstrukturering av autolineflåten vil være av verdi for fiskerinæringen ved at det vil gi:
• bedre kontroll med bestandsutvikling av lange og brosme.
• kunnskap om endring av teknologi, effektivitet, fiskemønster i en flåtegruppe er viktig som verktøy for å ivareta bærekraftig beskatning/bygge opp/forvalte en bestand.

Gjennom utviklingen av en standardisert CPUE vil utviklingen av bestandene bedre kunne følges og være et godt redskap for å kunne forvalte bestandene bedre og sikre et høyt og stabilt langtidsutbytte. Metodeutviklingen har stor overføringsverdi til andre arter. Dette er av spesielt stor verdi for arter der man er avhengig av fiskerirelaterte data (ikke regulære toktdata).
Arbeidet organiseres i 3 arbeidspakker (AP):

AP 1: Kartlegging av metoder for beregning av en standardisert CPUE
Vitenskapelige tokt dekker i veldig liten grad utbredelsesområdet til lange og brosme og man er derfor avhengig av fiskeridata for å kunne si noe om artenes utvikling. Det er svært mange faktorer som påvirker hvor store landingene av en art er, som for eksempel flåtestørrelse, kvoter av andre arter og pris. Det er også endringer i teknologi og fiskemønster som vil påvirke fangsteffektiviteten og som det må tas høyde for ved utregning av en standardisert CPUE. For å lage et forbedret verktøy for bestandsberegning ut fra fiskeridata finnes en rekke metoder. Disse vil kartlegges og evaluert for å finne fram til den metoden som passer best for det norske fisket etter lange og brosme.

Tidsplan med milepæler
April 2012: diskusjoner og kartlegging av mulige tilnærminger i WGDEEP
Juni 2012: Liste over metoder og en evaluering av hvilke metode som bør brukes.
August 2012: Presentasjon av resultater (PowerPoint) for Referanseflåten.
August 2012: Presentasjon av resultater (PowerPoint) for Fiskebåtredernes forbund.

AP 2: Datainnsamling for bruk i en standardisert CPUE
På bakgrunn av metodeoversikten fra AP1 vil nødvendige data bli akkumulert.
De store endringene som har skjedd siden autoline ble introdusert i 1977 vil bli kartlagt. Gjennom studier av dagbøker, sluttsedler, data fra referanseflåten og satellittsporingsdata vil man beskrive hvordan flåtens bevegelse har endret seg i rom og tid. Man vil videre utføre intervju av et utvalg fiskere som har fagkunnskap fra operativt fiske i ulike geografiske områder for å kunne supplere datainformasjonen. Man vil basere arbeidet på data/informasjon om landinger (variasjon over tid og fra område til område), fangst, innsats (variasjon / endring i antall krok pr. dag) samt endring i utøvelsen av fisket.

Tidsplan med milepæler
August 2012: Presentasjon av resultater (PowerPoint) for Referanseflåten og andre fora der det er relevant.
Oktober 2012: Ferdig rapport med oppsummering av fiskernes erfaringer.
Oktober 2012: Ferdig dataliste.
Mars 2013: Manuskript sendes til tidsskrift.

AP 3: Etablering av en standardisert metode for det norske fiskeriet etter lange og brosme
Ved hjelp av metodene som blir kartlagt i AP1 og dataene som tas ut i AP2 vil det utvikles en standardisert CPUE for det norske fisket etter lange og brosme. Den vil også kontrolleres mot tilsvarende fiskeridata fra Færøyene og Island for å verifisere metoden.

Tidsplan med milepæler
Mars 2013: Arbeidsdokument til ICES arbeidsgruppe (WGDEEP).
August 2013: Presentasjon av resultater av forskjellige beregningsmetoder (PowerPoint) for Referanseflåten og medlemmene av Fiskebåtredernes forbund.
Desember 2013: Manuskript sendes til tidsskrift og prosjektet avsluttes.
• Norske rapporter som kan lastes ned fra FHF sin nettside
• ICES arbeidsgruppedokument (WGDEEP)
• Presentasjoner (PowerPoint) – postere (som kan lastes ned)
• Publikasjoner i internasjonale tidsskrift:
o Oversikt over endringer i teknologi, fiskemønster, fangster, m.m.
o Metodeutvikling, CPUE
• Presentasjon for Referanseflåten, Fiskebåtredernes forbund osv.
keyboard_arrow_up