Til innholdet

Prosjektnummer

900106

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900106
Status: Avsluttet
Startdato: 01.05.2010
Sluttdato: 01.09.2011

Utvikling av nytt trålkonsept for reketrål (fase 4)

I starten av prosjektet ble det arbeidet med konstruksjoner der store deler av overpanelet til reketrålen var fjernet eller erstattet med svært store masker (2000 mm). Dette arbeidet ble dels utført med 1:10-skala modeller i strømningstanken i Hirtshals, senere ble det bygget en halvskala modell som ble testet på et mindre trålfartøy. Spredningsgear av plater inngikk også i det opprinnelige trålkonseptet som ble utviklet. I disse småskalaforsøkene inngikk også studier av rekeatferd under tråling for å lære hvor høyt over bunnen rekene gikk inn i trålen. Fordi mange kuler er nødvendig for å åpne reketråler vertikalt, erfarte man store problemer med sammenvasing av kuler og nett. Det viste seg derfor å være vanskelig å håndtere reketråler med masker større enn 200 mm.

Basert på forsøkene i tank og i 1:2 skala ble det laget en fullskala trålkonstruksjon der fremre del av overpanelet var fjernet, og med maksimalt 200 mm maskevidde i overvinger og tak. Overtelna var 10 m bak grunntelna (toppløs trål). Den første fullskala trålen var også utstyrt med plategear. Trålen ble testet om bord i M/Tr ”Arctic Swan” i mai 2007. Forsøket viste at trålen var ca 30 % lettere å taue enn en tradisjonell reketrål, men effektiviteten for reke var for dårlig. Spredningsgearet fungerte heller ikke som tiltenkt. Det var vanskelig på få platene til å stå vertikalt under tauing, sannsynligvis mest fordi tauefarten ved reketråling er lav, ca 2,5 knop.

Trålen ble omarbeidet på nytt; de viktigste endringene var at overpanelet ble trukket fram slik at over- og underpanelene var like lange og at plategearet ble erstattet med et standard rockhopper gear. En modell av denne modifiserte trålen i 1:10 skala ble laget og testet i forsøkstanken i Hirtshals. Forsøkene viste at trålen var ca 10 % lettere å taue, og at høyden var ca 25 % lavere enn standardtrålene.

Den opprinnelige trålen som var laget og testet om bord i M/Tr ”Arctic Swan” i 2007 ble omarbeidet ut fra erfaringene fra tankforsøkene, og så testet igjen på samme fartøy på ordinære fisketurer i Barentshavet i 2010 og 2011 (Fase 4 i prosjektet).

Forsøkene i 2010 og 2011 ble gjennomført etter instruksjoner og veiledning fra Havforskningsinstituttet og SINTEF Fiskeri og havbruk. Dette arrangementet var godkjent av prosjektledelsen i FHF, fordi det var praktisk svært vanskelig å sende med vitenskapelig personell på en ordinær reketur med varighet på ca. 4 uker. Selve forsøket var beregnet til å vare rundt 7 døgn.

Forsøkstrålen ble alltid rigget som sentertrål i trippeltrålarrangementet. De viktigste parametrene som ble målt under forsøkene var høyde til hver av trålene, avstand mellom tråldørene, loddene (sidetrålene) og mellom loddene (sentertrålen), wirestrekk og fangst i hver trål. I forsøksperioden ble det gjort forsøk med varierende kuleoppdrift på gear og overtelne, forlengelse av oversveiper og avstand mellom loddene (regulert med avstandstau mellom loddene og uten avstandstau).

Effektiviteten til forsøkstrålen som sentertrål i forhold til standard sidetråler ble vurdert opp mot effektiviteten til standard trål som sentertrål og den samme tråltypen som sidetråler. Disse forsøkene ble gjennomført i 2011.

Resultater
Forsøkene viste at standardtrålen som sentertrål i gjennomsnitt fanget 8 % mindre enn den samme tråltypen som sidetrål. Denne forskjellen sammenfaller med at sentretrålen har ca. 8 % lavere spredning enn sidetrålene i en trippeltrålrigging.

Uten begrensning av spredningen til forsøkstrålen var loddavstanden mellom 67 og 64 m (ble redusert i løpet av et trålhal). Dette samsvarte godt med avstanden mellom lodd og tråldørene foran sidetrålene. Høyden til forsøkstrålen var ca. 7,5 m mot ca. 10 m for standardtrålen.

Fangstene i forsøkstrålen var i gjennomsnitt 1–2 % lavere enn i standardtrålene. Dette viser at 25 % lavere høyde hadde ubetydelig innvirking på rekefangsten når trålbredden er den samme.

Gode målinger av trålmotstand var ikke mulig med utstyret som ble brukt i fullskala tester. Strekk på winsjene ble målt 14 og 13 tonn i de to senterwirene, henholdsvis med standardtrål og forsøkstrål som sentertrål. Tilsvarende var strekket i ytterwirene 9 tonn. Disse målingene indikerer imidlertid at forsøkstrålen var 10–15 % lettere enn standardtrålen, som samsvarer med sammenligning av tilvarende tråler i modellskala.

Den største svakheten med den nye trålen var at denne under fiskeforsøkene gikk for tungt og dermed var mye utsatt for fastkjøring og riving samtidig som den tok inn mye “skitt” som gjorde rensning av rekefangsten ekstra tidkrevende.

Oppsummering
I forhold til den opprinnelige målsettingen som var å utvikle et reketrålkonsept som var 25 % lettere enn standard reketråler med små masker og tak, samtidig som rekefangsten ble opprettholdt, er konklusjonen at bredde er viktigere enn høyde for effektiv reketråling, og at trålen som ble utviklet i prosjektet er ca. 10 % lettere enn en standard trål samtidig som effektiviteten opprettholdes. Trålkonstruksjoner uten tak må imidlertid balanseres med vekt og oppdrift som er forskjellig fra standard reketråler. Denne balansen ble ikke oppnådd med trålen testet i fullskala om bord i M/Tr “Arctic Swan”.

Oppfølging/videre arbeid
Norsk reketråling i Barentshavet drives av få fartøy (< 8 trålere). Hovedgrunnen til det store frafallet i dette fisket er økte fangstkostnader som ikke er kompensert med økt råstoffpris. Rekefisket i Nordsjøen/Skagerrak er imidlertid av stor regional betydning. Her er drivstoffkostnadene også en trussel mot lønnsomheten. Rekefisket i dette området vil derfor ha nytte av en trålutvikling som vist i dette prosjektet. Det anbefales derfor at FHF vurderer å finansiere en målrettet utvikling av lettere reketråler for flåten som fisker i Nordsjøen/ Skagerrak.

Prosjektet “Utvikling av nytt trålkonsept for reketrål” har vært finansiert av Forskningsfondet FHF og var initiert med bakgrunn i interessante og nyttige observasjoner i andre FoU-prosjekter. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Havforskningsinstituttet og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Redusert lønnsomhet på grunn av stor økning av drivstoffkostnader gjør prosjektet veldig interessant for reketrålnæringen.

Prosjektet var i begynnelse delt i tre faser:
Fase I besto i å definere og utarbeide trålkonsepter med potensial for minst 25 % motstandsreduksjon.

Fase II besto i utprøving av trålkonsepter i 1:10 skala i prøvetanken i Hirsthals og i 1:2 skala om bord i F/F “Fangst”.

Med basis i disse modellforsøkene ble en fullskala trål konstruert i samarbeid med rekefiskere i en referansegruppe. FHF ved Fiskarlagets Servicekontor inngikk en avtale om samarbeid med Arctic Swan KS for gjennomføring av praktisk utprøvning av trål i full skala om bord i M/Tr “Arctic Swan” i 2007. Denne uttestingen utgjorde fase III i prosjektet. Trålen skulle testes som sentertrål i et trippelarrangement, og det var derfor nødvendig at alle trålene var noenlunde like for å kunne opereres samtidig. M/Tr “Arctic Swan” benytter reketråler fra Mørenot AS, og denne produsenten ble derfor valgt ut til å produsere den nye fullskala trålen.

Da resultatene i fase III ikke var som forventet og den nye trålkonsept ble videre modifisert, ble det foreslått en ekstra fase i prosjektet. Fase IV består i utprøving av det nye modifiserte trålkonseptet i fullskala.

Å utvikle et trålkonsept for reke som reduserer trålmotstanden med minimum 25 %, mens effektiviteten for reke opprettholdes.

Delmål for fase IV
Å undersøke og dokumentere effekten av endringene som er innført etter seneste tokt.

Prosjektet gjør det mulig å dokumentere de siste endringene på ny generasjon reketrål når det gjelder fangsteffektivitet for flåtegruppen. Dette vil gi grunnlag for videre utvikling av en energioptimal reketrål. Energiøkonomisering er en forutsetning for fortsatt norsk havrekefiske.

I denne fase IV skulle det nye modifiserte trålkonseptet prøves ut i fullskala. Det første forsøket ble utført med “Arctic Swan” på en ordinær fisketur i juni 2010. Skipper og mannskap skulle utføre tester og datainnsamling basert på veiledning fra prosjektleder. Forsøkene ble i hovedsak utført som planlagt, men noe av det innsamlede datamaterialet forsvant i et tyveri om bord i fartøyet etter avsluttet forsøk.

Rederiet påtok seg derfor å gjenta forsøkene på en ny fisketur i mai 2011 basert på en justering av trålriggingen som ble foreslått etter erfaringene i 2010.

Et tredje forsøk med trålen etter eget ønske fra rederiet ble planlagt og delvis gjennomført på en ordinær fisketur i juni–juli 2011.

Forsøksdata vurderes opp mot resultater fra simuleringer, modellforsøk og feltforsøk (2007). Resultatene rapporteres både i populærvitenskapelige og vitenskapelige rapporter, inklusive elektroniske rapporter på FHFs hjemmeside. Det vil også bli arrangert informasjonsseminarer om prosjektresultater for redskapsprodusenter og interesserte fiskere.
keyboard_arrow_up