Prosjektnummer
901814
Nasjonal undersøkelse av forekomst av anisakide nematoder i norsk oppdrettet torsk
I likhet med andre marine fiskeslag fra nordatlantiske farvann er villtorsk som regel infisert med “kveis” som er samlebetegnelsen på larvene av parasittiske rundorm (nematoder). Artene Anisakis simplex (sensu stricto) og Pseudoterranova decipiens (sensu lato) er de viktigste fordi begge kan gi akutt magesyke og/eller allergiske reaksjoner dersom de spises levende. Begge kan forekomme i fiskefiletene og deres livssyklus involverer små krepsdyr og fisk som mellomverter, mens henholdsvis småhval og kystsel fungerer som sluttverter.
I utgangspunktet vurderes torsk i oppdrett som gjennomgår hele livssyklusen fra egg til slakteklar fisk i fangenskap, å ha kun liten risiko for å inneholde kveis. Siden oppdrett av torsk er en næring i vekst, er det nå behov for å avklare om det er faglig grunnlag for at også oppdrettet torsk kan unntas fra frysekravet.
Kveis kan under visse forutsetninger finne veien inn i oppdrettsmerder. Gjeldende regelverk krever at fiskerivarer som skal spises rå, må ha vært frossen før konsum. Norsk oppdrettslaks og regnbueørret som skal brukes i sushi er imidlertid unntatt fra kravet om frysing. Dette fordi kveisens livssyklus brytes ved at fisken fôres med varmebehandlet tørrfôr som ikke kan inneholde levende kveis.
I utgangspunktet vurderes torsk i oppdrett som gjennomgår hele livssyklusen fra egg til slakteklar fisk i fangenskap, å ha kun liten risiko for å inneholde kveis. Siden oppdrett av torsk er en næring i vekst, er det nå behov for å avklare om det er faglig grunnlag for at også oppdrettet torsk kan unntas fra frysekravet.
Hovedmål
Å skaffe oppdatert kunnskap om forekomst av kveis i slakteklar oppdrettstorsk som vil kunne ha betydning for Mattilsynets vurdering av et mulig unntak fra forordningen om innfrysing før rått konsum.
Delmål
Delmål
1. Å kartlegge forekomst av kveis i representative prøver av slakteklar oppdrettstorsk gjennom sesonger med stor og liten biologisk produksjon i sjøen.
2. Å formidle resultatene til næringsaktører og forvaltning, som dokumentasjon for vurderinger rundt et mulig fritak for oppdrettstorsk fra frysekravet.
2. Å formidle resultatene til næringsaktører og forvaltning, som dokumentasjon for vurderinger rundt et mulig fritak for oppdrettstorsk fra frysekravet.
Resultatene fra prosjektet kan gi grunnlag for søknader overfor Mattilsynet om unntak fra frysekravet for oppdrettstorsk. Et unntak vil gi oppdrettstorsk lettere adgang i markedene dersom resultatene viser at kveis ikke utgjør et problem. Bedre markedstilgang vil gi en reetablert næring sterkere fotfeste og bedre økonomisk lønnsomhet. Dersom resultatene tilsier at fersk oppdrettstorsk kan godkjennes til bruk i sushi uten frysing eller varmebehandling, åpner det for nye standarder og prosedyrer for håndtering av råstoffet som ivaretar kvaliteten på fisken.
Prosjektet vil dessuten etablere nettverk mellom næringsaktørene og fagmiljøene hos Havforskningsinstituttet som vil kunne bidra med nyttig informasjon og rådgivning til næringen også utover selve prosjektperioden.
Prosjektet vil dessuten etablere nettverk mellom næringsaktørene og fagmiljøene hos Havforskningsinstituttet som vil kunne bidra med nyttig informasjon og rådgivning til næringen også utover selve prosjektperioden.
Aktivitetene i prosjektet er organisert i 2 faglige arbeidspakker (AP1 og AP2-er). AP3 er knyttet til rapportering og AP4 til formidling:
AP1: Bedriftskontakt og prøvetakingslogistikk, ledes av Cod Cluster og forankrer prosjektet hos bedriftene. Tett kontakt med produsentene gjennom hele prosjektperioden er avgjørende for å sikre at prøveuttakene går som planlagt og at prosjektet får supplerende dokumentasjon om både fisk og lokalitetene. Basert på estimert prevalens av kveis og derav beregnet “sample size”, tas det sikte på å undersøke minst 50 slakteklar torsk per lokalitet (minimum 6) og sesong (3), til sammen 900 fisk. I tillegg skal det tas ut ca. 20 % per uttak, avhengig av det totale innslaget taperfisk per lokalitet. Kveisstatus hos taperfisk kan være en indikator på om en gitt lokalitet er mer utsatt for kveis enn andre. Hvis praktisk mulig skal det være 50:50-fordeling av fisk fra henholdsvis fjordlokaliteter og ytre kystanlegg. Dette for å kunne fange opp mulige forskjeller i kveisbelastning relatert til særegne lokale forhold som for eksempel forekomst av småhval og sel, i tillegg til ev. innsig av villfisk. Én person fra prosjektgruppen til HI skal være til stede ved hvert uttak. Når dette ikke er praktisk mulig, skal det gjøres videoopptak i regi av Cod Cluster, av de mest sentrale prosessene av uttaket for å sikre sporbarhet og for å dokumentere at de generelle forholdene er like per uttak, eller av eventuelle forskjeller.
AP2: Inspeksjon for kveis og analyser, ledes av HI. Inspeksjon for kveis av prøvefiskene vil bli gjort av HI ved hjelp av den såkalte UV-pressmetoden (ISO 23036-1:2021) som tillater påvisning av intakte kveis. Dette for å kunne knytte mulige positive funn til ordlyden i gjeldende regelverk. Samme metodikk ble brukt i kartleggingen av kveissituasjonen hos oppdrettslaks og regnbueørret, jf. prosjektene “Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks” (FHF-900846) og “Anisakis (kveis) i regnbogeaure – undersøking av førekomsten av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorhynchus mykiss) oppdrettsørret” (FHF-901045). Resultatene dannet grunnlaget for Mattilsynets vurderinger rundt frysefritaket for begge fiskeslagene. Det bør derfor legges opp til å innhente dataene på samme vis for å gi Mattilsynet et tilsvarende datagrunnlag til bruk i sine vurderinger rundt frysefritaket hos oppdrettstorsk. Som et supplement skal spylevannprøver fra slakteriene analyseres for forekomst av kveis-DNA (eDNA) for på generelt grunnlag å kunne fastslå om det er kveis til stede i aktuelle slaktebatcher eller ikke.
AP4: Formidling, ledes av Cod Cluster. Formidling av funn til forvaltning, næringsaktører og andre interessenter gjennom seminarer, konferanser, kronikker/artikler, nyhetsbrev og sosiale medier, se eget avsnitt.
AP1: Bedriftskontakt og prøvetakingslogistikk, ledes av Cod Cluster og forankrer prosjektet hos bedriftene. Tett kontakt med produsentene gjennom hele prosjektperioden er avgjørende for å sikre at prøveuttakene går som planlagt og at prosjektet får supplerende dokumentasjon om både fisk og lokalitetene. Basert på estimert prevalens av kveis og derav beregnet “sample size”, tas det sikte på å undersøke minst 50 slakteklar torsk per lokalitet (minimum 6) og sesong (3), til sammen 900 fisk. I tillegg skal det tas ut ca. 20 % per uttak, avhengig av det totale innslaget taperfisk per lokalitet. Kveisstatus hos taperfisk kan være en indikator på om en gitt lokalitet er mer utsatt for kveis enn andre. Hvis praktisk mulig skal det være 50:50-fordeling av fisk fra henholdsvis fjordlokaliteter og ytre kystanlegg. Dette for å kunne fange opp mulige forskjeller i kveisbelastning relatert til særegne lokale forhold som for eksempel forekomst av småhval og sel, i tillegg til ev. innsig av villfisk. Én person fra prosjektgruppen til HI skal være til stede ved hvert uttak. Når dette ikke er praktisk mulig, skal det gjøres videoopptak i regi av Cod Cluster, av de mest sentrale prosessene av uttaket for å sikre sporbarhet og for å dokumentere at de generelle forholdene er like per uttak, eller av eventuelle forskjeller.
AP2: Inspeksjon for kveis og analyser, ledes av HI. Inspeksjon for kveis av prøvefiskene vil bli gjort av HI ved hjelp av den såkalte UV-pressmetoden (ISO 23036-1:2021) som tillater påvisning av intakte kveis. Dette for å kunne knytte mulige positive funn til ordlyden i gjeldende regelverk. Samme metodikk ble brukt i kartleggingen av kveissituasjonen hos oppdrettslaks og regnbueørret, jf. prosjektene “Nasjonal undersøkelse av forekomst av Anisakis i norsk oppdrettslaks” (FHF-900846) og “Anisakis (kveis) i regnbogeaure – undersøking av førekomsten av Anisakis simplex i norsk oppdrettsaure (Onchorhynchus mykiss) oppdrettsørret” (FHF-901045). Resultatene dannet grunnlaget for Mattilsynets vurderinger rundt frysefritaket for begge fiskeslagene. Det bør derfor legges opp til å innhente dataene på samme vis for å gi Mattilsynet et tilsvarende datagrunnlag til bruk i sine vurderinger rundt frysefritaket hos oppdrettstorsk. Som et supplement skal spylevannprøver fra slakteriene analyseres for forekomst av kveis-DNA (eDNA) for på generelt grunnlag å kunne fastslå om det er kveis til stede i aktuelle slaktebatcher eller ikke.
Tillegg til AP 1 og 2
A) 5 nye uttak à 60 torsk, totalt 300 fisk, fordelt på 4 kystlokaliteter (én i Sør, tre i Nord) samt én fjordlokalitet i Nord. Organiseres av Cod Cluster (CC); analyser og rapportering gjøres av Havforskningsinstituttet (HI).
B) 3 oppfølgende befaringer (2 i sør, hhv én kyst- og én fjordlokalitet, 1 kystlokalitet i Nord v/ CC).
AP3: Rapportering, ledes av HI. Skriving av statusrapport i midten av prosjektperioden samt produksjon av faglig og administrativ sluttrapport mot slutten av prosjektperioden. HI koordinerer innsamling av supplerende informasjon som skal inngå i status- eller sluttrapporteringen. Prosjektstatus og funn skal rapporteres til referansegruppen i to planlagte møter. Fortløpende kontakt med produsentene, der også rapportering av eventuelle funn inngår, ivaretas av Cod Cluster, i tett dialog med prosjektgruppen hos HI.
AP4: Formidling, ledes av Cod Cluster. Formidling av funn til forvaltning, næringsaktører og andre interessenter gjennom seminarer, konferanser, kronikker/artikler, nyhetsbrev og sosiale medier, se eget avsnitt.
Havforskningsinstituttet har ansvaret for utarbeidelse av en faglig sluttrapport basert på kartleggingen som gjøres. Rapporten danner grunnlaget for formidling til myndigheter, forvaltning og andre interessenter. Resultatene vil også bli presentert for partnerskapet i Cod Cluster og det nasjonale Torskenettverket, i tillegg til øvrige næringsaktører. Formidling vil også skje på relevante konferanser, som FHFs hvitfiskkonferanse, Torskefiskkonferansen og Aqua Nor.
Tilgjengeliggjøring av resultatene for oppdrettsprodusentenes salgs- og markedsapparat slik at de kan trygge kundene og konsumentene, vil være avgjørende for at de lykkes med oppdrettstorsk som råvare til sushi.
Tilgjengeliggjøring av resultatene for oppdrettsprodusentenes salgs- og markedsapparat slik at de kan trygge kundene og konsumentene, vil være avgjørende for at de lykkes med oppdrettstorsk som råvare til sushi.