Kunnskap og teknolog for bærekraftig fangst av pukkellaks

FHF lyser ut inntil 2,0 mill NOK for å utvikle kunnskap og teknologi for et bærekraftig fiske etter pukkellaks.

Problemstilling 

Pukkelaks (Oncorhynchus gorbuscha) har sin naturlige opprinnelse i nordlige deler av Stillehavet. Russiske forskere har siden 1956 og frem til 2000 tallet introdusert arten til Kolahalvøya i Russland. I dag fanges pukkellaks i hele Norge, helt fra grensen til Russland i nord-øst til svenskegrensa i sør-øst. 

Pukkelaks er stimfisk som både beiter i stim og går opp i elva i stim. Det er en fordel da den lett kan fanges i sjø med allerede klassiske redskap som f.eks ringnot og kilnot. Utfordringene er at det ofte vil være innblanding av andre arter i fangsten, herunder Atlantisk laks, fisken beiter fortsatt (åte sprengt) og den må håndteres raskt og effektivt for å ta vare på kvaliteten, eventuelt låssettes som sei for så å tas vare på. Videre taper laksen seg fort som matfisk etter noen uker i ferskvann, hannene får den klassiske pukkelen og mister kjøttfarge. Sist, men ikke minst er fiske i sjø i enkelte områder strengt regulert. Regelverket vil således kunne bidra til å hindre en hensiktsmessig utvikling av fiske etter pukkellaks. 

Ressursvennlig høsting av pukkellaks vil bidra til økt verdiskaping i sjømatnæringa samtidig som en bidrar til å redusere miljøutfordringene i Norske elver.

Målsetting 

Utvikle kunnskap om hva som skal til for å utvikle pukkellaks til en ressurs.

Delmål:

• Utrede hvilke fangstmetoder, nasjonalt og internasjonalt, som egner seg best til fisket mht kvalitet og mulighet for skånsom utsortering av Atlantisk laks.
• Avklare begrensninger og muligheter for fiske etter pukkellaks i sjø
• Fremskaffe kunnskap om hva som bør gjøres for å bevare kvaliteten på pukkellaks etter fangst.