Gjellelokkforkortelse knyttes til startfôring og driftsrutiner
En ny rapport slår fast at startfôring og driftsrutiner er hovedårsakene til gjellelokkforkortelse hos oppdrettslaks. Rapporten er utarbeidet av et forskerteam ledet av Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Arbeidet er finansiert av FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering).

Normale gjeller hos oppdrettslaks.
Hva er årsaken til gjellelokkforkortelse? Dette er et spørsmål næringen ønsker svar på. Dessuten rangerte Fiskehelserapporten fra 2022 gjellelokkforkortelse som en viktig årsak til redusert velferd og tilvekst. Derfor satte FHF i gang et prosjekt i 2024 for å samle den kunnskapen som allerede er innenfor området. Arbeidet ble ledet av NMBU i samarbeid med Åkerblå.
Hovedfunn
Rapporten peker på sentrale funn om årsaker, praktisk betydning og kunnskapshull. Forskerne bekrefter at:
- Gjellelokkforkortelse oppstår vanligvis tidlig i startfôringsperioden.
- Drifts- og produksjonsrutiner, spesielt knyttet til fôring, er viktige risikofaktorer.
Næringen foreslår aggresjon mellom fisk som en mulig årsak, men dette er ikke vitenskapelig bevist i studier.
Analyser av data fra oppdrettsanlegg viser stor variasjon i forekomsten av gjellelokkforkortelse. I kommersiell produksjon ligger snittet trolig på 7-10 %, men forekomsten kan overstige 50 % i enkelte grupper.
Dårligere fiskevelferd
Rapporten indikerer at tilstanden kan føre til økonomiske tap og dårligere fiskevelferd. Dette skyldes at den er forbundet med:
- Gjelleskader
- Redusert vekst
- Økt dødelighet
Praktiske anbefalinger
For å redusere forekomsten av gjellelokkforkortelse til et minimum, anbefales følgende tiltak:
- Sikre tilstrekkelig fôrtildeling under startfôringen.
- Sørge for et stabilt og godt miljø i karene.
- Sortere ut fisk med moderat til alvorlig gjellelokkforkortelse tidlig.
- Settefiskanlegg som har problemer med gjellelokkforkortelse, bør kartlegge gjellelokkstatus (begge sider) fra tidlig startfôring for å identifisere når problemet oppstår. Da kan forebyggende tiltak settes inn på rett tidspunkt.
- For å legge til rette for videre forskning, bør næringen bli enige om ett felles system for registering av gjellelokkstatus, for eksempel basert på Laksvel.
Kunnskapshull
Til tross for ny innsikt, peker rapporten på flere områder hvor det trengs mer forskning:
Betydning og konsekvenser: Mer kunnskap trengs om hvor alvorlig gjellelokkforkortelse er for atlantisk laks og regnbueørret i kommersiell produksjon. Dette gjelder hvordan det påvirker dødelighet, vekst, helse og velferd, samt de økonomiske kostnadene i både settefisk- og sjøfasen.
Årsaker og risikofaktorer: Det trengs flere vitenskapelige studier for å fastsette nøyaktige årsaker og risikofaktorer. Forskningen bør spesielt fokusere på den tidlige settefiskfasen.
Sammenheng med gjellehelse: Sammenhengen mellom gjellelokkforandringer og generell gjellehelse må studeres nærmere. Dette inkluderer å se på vevsskader og mulig kobling til smittsomme stoffer (agens).
Beste praksis for undersøkelse: Det bør utvikles en standardisert metode for å undersøke gjellelokkproblemer i settefiskfasen. Dette vil hjelpe fiskehelsepersonell med å stille diagnose og gi råd om forebygging.