Til innholdet

Ny rist kan redde sjøkrepsen som bifangst for rekefiskerne

Nye krav til sorteringsrist i reketrål, kan gjøre at en viktig ekstrainntekt sorteres vekk for rekefiskerne. To forskningstokt har undersøkt en løsning på problemet.

Reketrål

← Se flere resultater
Prosjekt:
901303

Tekst: Tekfisk (forkortet av FHF)

Foto: Liz B. Kolstad Kvalvik, Havforskningsinstituttet 

Fra 1. januar i år ble det påbudt å bruke rist i reketrålen også for dem som fisker aller nærmest land. Målet er å unngå uønsket bifangst.

Kystrekefiskerne i Skagerrak og Nordsjøen er redde for at de skal miste en verdifull bifangst med det nye påbudet: Sjøkrepsen. 

I et prosjekt finansiert av FHF gjennomfører derfor forskere ved Havforskningsinstituttet tre forsøk i år med en åpning nederst i rista der krepsen kan gå gjennom og samles opp. 

Betydelig mer kreps

Fisker og reder Christoffer Svennes stilte båten «Eli R» til disposisjon for forskerne i to uker. Han syntes toktet gikk bra.

- Det er klart at vi ikke har fått noe svar ennå på hva forskerne fant ut, men ut fra det vi kunne se i oppsamlingsposene, gikk det riktig vei. Det var betydelig mer kreps i den med åpning. Det var vel noe mer bifangst, men ikke mye, sier Svennes.

Ikke nok data

Havforskningsinstituttet gjennomførte lignende forsøk for seks år siden. Resultatene viste en betydelig økning i krepsefangsten, uten en signifikant økning i bifangsten av fisk. 

- Det har vært litt frem og tilbake om det var tilstrekkelig dokumentasjon i forsøket som ble gjort i 2013, sier forsker Terje Jørgensen ved Havforskningsinstituttet. 

Dermed ble det bestemt at det skal gjennomføres nye forsøk som skal gi forvalterne et bedre grunnlag for å bestemme om de kan godta krepseåpning eller ikke. 

To av forsøkene ble utført i mars og april i år ut fra Hvaler og Lindesnes. Det siste blir gjennomført til høsten i Rogaland.

Sammenligner trålfangstene

Terje Jørgensen var med som toktleder i to uker på Hvaler-båten «Eli R». 

De fisket da med to identiske tråler der den ene hadde standardrist, mens den andre hadde rist med krepsespalte. 

- Så sammenligner vi fangstene i de to trålposene, for å se hvilken effekt krepsespalten har på bifangst, sier Jørgensen. 

Ristpåbudet er blant annet viktig for miljømerkingen av rekefisket

Generelt lite bifangst

Så langt har de allerede tatt langt flere hal enn i 2013 og har større geografisk spredning. I tillegg tester de bare ut én spaltebredde, ikke to som for seks år siden. Det gjør at de kan komme med sikrere slutninger om hvordan den spalten som testes fungerer. 

- Vi har ikke særlig spredning i dekning gjennom året, men vi får i alle fall en formening om hvorvidt det er geografiske forskjeller mellom øst og vest i Skagerrak, sier Jørgensen. 

Resultatene fra de to første toktene håper forskerne å komme med til høsten. Jørgensen kommer med en forsiktig antydning. 

- Hovedinntrykket er det generelt er lite bifangst, men litt mer i trålen med spalte i rista. Men jeg vil ikke si så mye om resultatene før vi har opparbeidet dataene. 

 

keyboard_arrow_up