Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900034
Fangstbehandling i snurrevadflåten
23.02.2010 12:49:46 Sluttrapport:
23.02.2010 12:56:26 Sluttrapport:
"Økonomisk sluttrapport", for faglige resultater se "faglig sluttrapport"
Resultatene fra prosjektet viser at fangstbehandlingen ombord er ganske ulik både når det gjelder ombordtaking av fangst, lagring av fisk før avliving, avlivingsmetode og utblødning, samt kjølesystemer og lossemetode. Rask nedkjøling og gode rutiner for nedkjøling av fisken ble identifisert som et område med forbedringspotensial. Det ble observert at blanding av fisk fra ulike hal i mottaksbinge som følge av for store fangster i forhold til bemanningen ombord, som derved gir for lav kapasitet i bløgge/sløyetrinnet er et vanlig problem. Automatisering av fangsthåndteringen fram til og med bløgging/direktesløying ble identifisert som ett av de viktigste bidragene til forbedring av fangsthåndteringen.
Resultater fra evaluering av arbeidsbelastning, kartlegging av risiko for ulykker og ergonomiske forhold ombord viste bl.a. at 30 % av fiskerne sjelden bruker påbudt personlig verneutstyr, arbeidsintensiteten er fra moderat til høy i lengre perioder, det kreves god fysisk utholdenhet for å gjennomføre en ofte lang arbeidsdag, og det er en arbeidsplass med høy fysisk belastning på kroppen. Prosjektet har utarbeidet enkle ”tommelfingerregler” for sikker og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten og identifisert viktige teknologiske utfordringer og fremtidige utviklingsprosjekter for flåtegruppen.
Norges Fiskarlag ved Teknologiforum ønsker å sette i gang et forsknings- og utviklingsarbeid med mål å forbedre fangstbehandlingen gjennom å effektivisere og forenkle fangsting av hvitfisk, samtidig som at kvaliteten ivaretaes, i den norske snurrevadflåten. Resultatet fra dette forprosjektet er å gi tommelfingerregler for god og effektiv fangstbehandling (inkl HMS), klart definerte fremtidige FoU innsatsområder og en første kartlegging i forhold til å etablere rutiner for økt matsikkerhet. Formidling av resultatene til snurrevadflåten er en viktig del av prosjektet.
Hovedmålet med arbeidet som settes i gang er å forbedre fangstbehandlingen gjennom å effektivisere og forenkle fangsting av hvitfisk, samtidig som at kvaliteten ivaretaes, i den norske snurrevadflåten. Dette skal gjøres gjennom å gjennomføre konkrete tiltak som forbedrer fangstbehandlingen, øker matvaresikkerheten og letter arbeidsbelastningen for fiskerne om bord på snurrevadfartøy
Prosjektet har følgende delmål:
DEL I:
• Identifisere aktuelle snurrevadfartøy som ønsker å delta i prosjektet.
• Involvere aktuelle utstyrsleverandører til snurrevadflåten, som vil være en viktig bidragsyter i prosjektet, hvor nytt redskap og utstyr om bord vil bli nødvendig for å oppnå målsettingen om bedre fangstbehandling av hvitfisk i snurrevadfiske.
DEL II:
• Utarbeide enkle ”tommelfingerregler” for god og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten
• Undersøke om torsk og hyse fangstet til ulike tider av året, når snurrevadfiske vanligvis foregår, kan landes usløyd, for sløying i effektive produksjonslinjer på land, uten at det forringer kvaliteten på fisken
• Sammenlikne ulike drifts- og håndteringsrutiner ombord i forskjellige snurrevadfartøy (inkludere ombordtaking, oppbevaring av fangst før bløgging, bløgging, logistikk og kjølelagring om bord).
• Foreta en første kartlegging i forhold til å etablere rutiner for økt matsikkerhet, og foreslå evt. forbedringer
• Vurdere arbeidsbelastning og HMS for fiskerne avhengig av om fisken blir sløyd om bord eller på land
• Vurdere tidsforbruk per kilo håndtert fisk avhengig om fisken er sløyd om bord eller på land
• Redegjøre for teknologiske utfordringer og muligheter i snurrevadfiske
I denne delen av prosjektet skal fangstbehandlingen i snurrevadfisket beskrives for å gi flåtegruppen beslutningsgrunnlag i forhold til valg av beste tilpassning etter driftsform. Prosjektet skal videre beskrive typiske teknologiske utfordringer hvor det bør rettes videre forskningsarbeid (Del III).
Prosjektet har følgende delmål:
DEL I:
• Identifisere aktuelle snurrevadfartøy som ønsker å delta i prosjektet.
• Involvere aktuelle utstyrsleverandører til snurrevadflåten, som vil være en viktig bidragsyter i prosjektet, hvor nytt redskap og utstyr om bord vil bli nødvendig for å oppnå målsettingen om bedre fangstbehandling av hvitfisk i snurrevadfiske.
DEL II:
• Utarbeide enkle ”tommelfingerregler” for god og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten
• Undersøke om torsk og hyse fangstet til ulike tider av året, når snurrevadfiske vanligvis foregår, kan landes usløyd, for sløying i effektive produksjonslinjer på land, uten at det forringer kvaliteten på fisken
• Sammenlikne ulike drifts- og håndteringsrutiner ombord i forskjellige snurrevadfartøy (inkludere ombordtaking, oppbevaring av fangst før bløgging, bløgging, logistikk og kjølelagring om bord).
• Foreta en første kartlegging i forhold til å etablere rutiner for økt matsikkerhet, og foreslå evt. forbedringer
• Vurdere arbeidsbelastning og HMS for fiskerne avhengig av om fisken blir sløyd om bord eller på land
• Vurdere tidsforbruk per kilo håndtert fisk avhengig om fisken er sløyd om bord eller på land
• Redegjøre for teknologiske utfordringer og muligheter i snurrevadfiske
I denne delen av prosjektet skal fangstbehandlingen i snurrevadfisket beskrives for å gi flåtegruppen beslutningsgrunnlag i forhold til valg av beste tilpassning etter driftsform. Prosjektet skal videre beskrive typiske teknologiske utfordringer hvor det bør rettes videre forskningsarbeid (Del III).
En stadig større del av kystflåten velger å drive fiske etter hvitfisk med snurrevad. Redskapet er effektivt og godt tilpasset strukturen i flåteleddet. I den senere tid har en del av landindustrien lagt til rette for å sløye fisken på land, noe som har medført at fiskerne kan foreta ulike tilpassninger i forhold til fangstbehandling. Det er antatt at et større omfang av sløying på land kan gi et bedre råstoff, mindre arbeidsbelastning for fisker og enklere arrangementer for fangsbehandling ombord i fartøyene. Videre vil en slik kartlegging være en begynnelse i forhold til å dokumentere behandling av fangst om bord i fartøyene med tanke på internkontroll og kundenes krav til matsikkerhet.
En helhetlig beskrivelse av fangstbehandlingen vil også gi fiskerne mulighet til å påpeke typiske problemområder ved den pratiske utøvelsen av fisket. Dette vil gi et grunnlag for å prioritere videre FoU innsats. Det er svært viktig at en legger opp til et tett samarbeid med utstyrsleverandørene i dette arbeidet.
En helhetlig beskrivelse av fangstbehandlingen vil også gi fiskerne mulighet til å påpeke typiske problemområder ved den pratiske utøvelsen av fisket. Dette vil gi et grunnlag for å prioritere videre FoU innsats. Det er svært viktig at en legger opp til et tett samarbeid med utstyrsleverandørene i dette arbeidet.
Forprosjekt som skal kartlegge dagens metoder/praksis ved fangsbehandling av hvitfisk i den norske snurrevadflåten. Prosjektet bør innrettes med en gruppe fartøyer som driver tradisjonell fangstbehandling om bord, dvs. levering av bløgga og sløyd fisk i forhold til fartøyer som lander bløgga usløyd fisk. Sentrale forhold i forprosjektet vil være å beskrive kvalitet på fangst, tidsforbruk per kilo håndtert fisk og ergonomi/arbeidsbelastning for fisker.
Et annet viktig aspekt ved prosjektet er å påvise ”flaskehalser” ved fangsthåndteringen som kan ha betydning for de overnevnte problemstillingene. Som eksempler på dette vil trolig ombordtakingsmetode, mottaksbinge (klemskader, vanskelig å sortere), pumpesystem, utblødningsmetode og kjølelagring være sentrale områder. Noe av hensikten med prosjektet er å skissere helheten i fangstbehandlingen og gjennom dette utpeke de viktigste FoU innsats områdene.
Styringsgruppe: Joakim Martinsen, Teknologiforum; Fisker 1; Fisker 2; Utstyrsleverandør 1; Utstyrsleverandør 2; Norges Råfisklag
Et annet viktig aspekt ved prosjektet er å påvise ”flaskehalser” ved fangsthåndteringen som kan ha betydning for de overnevnte problemstillingene. Som eksempler på dette vil trolig ombordtakingsmetode, mottaksbinge (klemskader, vanskelig å sortere), pumpesystem, utblødningsmetode og kjølelagring være sentrale områder. Noe av hensikten med prosjektet er å skissere helheten i fangstbehandlingen og gjennom dette utpeke de viktigste FoU innsats områdene.
Styringsgruppe: Joakim Martinsen, Teknologiforum; Fisker 1; Fisker 2; Utstyrsleverandør 1; Utstyrsleverandør 2; Norges Råfisklag
Rapport som beskriver følgende:
• Enkle ”tommelfingerregler” for god og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten
• Fordeler og ulemper med å sløye fisken på land kontra sløye om bord til ulike tider på året (inkludert vurdering av råstoffkvalitet, ergonomi/HMS, bemanning, fangstbehandling, lagringsløsninger, lagringstid før sløying etc.)
• Evaluering av utstyr, bemanning, driftsrutiner og fangsthåndtering om bord på et utvalg av snurrevadfartøy, inkl. både kombinasjonsfartøy (pelagisk/hvitfisk) og rene snurrevadfartøy (hvitfisk).
• Kartlegging i forhold til å etablere rutiner for økt matsikkerhet, og evt. forbedringer skal foreslåes
• Typiske teknologiske utfordringer i snurrevadfiske som det bør arbeides videre med
En workshop vil bli gjennomført høsten 2009, hvor resultatene fra prosjektet presenteres for næringen og utstyrsleverandører.
• Enkle ”tommelfingerregler” for god og effektiv fangstbehandling i snurrevadflåten
• Fordeler og ulemper med å sløye fisken på land kontra sløye om bord til ulike tider på året (inkludert vurdering av råstoffkvalitet, ergonomi/HMS, bemanning, fangstbehandling, lagringsløsninger, lagringstid før sløying etc.)
• Evaluering av utstyr, bemanning, driftsrutiner og fangsthåndtering om bord på et utvalg av snurrevadfartøy, inkl. både kombinasjonsfartøy (pelagisk/hvitfisk) og rene snurrevadfartøy (hvitfisk).
• Kartlegging i forhold til å etablere rutiner for økt matsikkerhet, og evt. forbedringer skal foreslåes
• Typiske teknologiske utfordringer i snurrevadfiske som det bør arbeides videre med
En workshop vil bli gjennomført høsten 2009, hvor resultatene fra prosjektet presenteres for næringen og utstyrsleverandører.