Til innholdet

Prosjektnummer

901453

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901453
Status: Avsluttet
Startdato: 24.11.2017
Sluttdato: 10.12.2019

Strategi Lakselus 2017: Dokumentasjon av lusebeskyttelse med “Midt-Norsk-ringen”

​Ny kunnskap om effektiv bruk av skjørt og strømsetting for å redusere lusepåslag i oppdrett
​• Resultatene fra prosjektet ga ingen sikre holdepunkter for at bruken av skjørt gir systematisk beskyttelse mot påslag av lakselus. På én av 3 lokaliteter så man ca. 50 % reduksjon i påslag under en kortvarig “lusebølge”. Funnet kan imidlertid (i det minste delvis) skyldes at plasseringen av merdene med skjørt i anlegget ikke var tilfeldig.
• Èn av lokalitetene opplevde en lang periode med sterk strøm og deformering av nøtene, og måtte derfor løfte skjørtene for å hindre kritiske oksygennivåer i merdene. På de to øvrige lokaliteten som hadde generelt høy oksygenmetning under hele prosjektet ble det registrert kun ubetydelig oksygenreduksjon inne i merder som hadde skjørt pluss Midt-Norsk-ringen.
• Strømforsøk viste at luftboblene fra Midt-Norskringen løfter vann hovedsakelig i midten av merda. Man ser en gradvis økning av løfteeffekten jo høyere i vannsøylen boblene stiger.
• Det ble ikke funnet vitenskapelig sikker positiv eller negativ effekt av skjørt + Midt-Norsk-ringen på overordnede biologiske utfallsvariabler (behandlingsfrekvens mot lus, dødelighet, vekst eller biologisk fôrfaktor).
• Bruk av skjørt + Midt-Norsk-ringen kan gå i balanse dersom en lokalitét “sparer” fra 0,15 til 0,4 behandlinger per utsett. En negativ veksteffekt grunnet dårligere miljøforhold inni skjørtet vil imidlertid gi økt produksjonskostnad med 80 øre/kg for hvert 100 gram tapt tilvekst.
​Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Resultatene fra prosjektet ga ingen sikre holdepunkter for at bruken av 5–9 meters dype skjørt gir vesentlig beskyttelse mot påslag av lakselus. Kun på én av tre lokaliteter så man ca. 50 % reduksjon i påslag under en kortvarig “lusebølge”. Funnet kan imidlertid (i det minste delvis) skyldes at plasseringen av merdene med skjørt i anlegget ikke var tilfeldig.
 
På en av de tre lokalitetene opplevde man en periode med sterk strøm, deformering av nøtene og svært lav oksygenmetning, som gjorde at skjørtene måtte løftes. Dette illustrerer hvilken risiko som følger med bruken av skjørt. De to øvrige lokalitetene hadde gode miljøforhold i hele perioden med høy oksygenmetning i både test- og kontrollmerder, men dog noe lavere i test- enn i kontrollmerdene. 
 
Ved bruk av fargestoff og videoopptak ble det vist at Midt-Norsk-ringen gir en tydelig vertikal vannstrøm midt i nota, og at vann fra 10–12 meters dyp løftes helt opp til overflaten mens vann fra 17–20 meters dyp fordeler seg utover før det når overflaten.
 
Det ble ikke funnet en sikker forskjell mellom test- og kontrollmerder når det gjaldt biologiske produksjonsparametere som lusebehandlingsfrekvens, kumulativ dødelighet eller vekst.  
 
Ved bruk av en teoretisk nytte–kostnadsmodell ble det viste at bruken av skjørt + Midt-Norsk-ringen – teoretisk sett og uten negative miljøeffekter – kan gå i økonomisk balanse dersom et utsett på 1,36 millioner smolt unngår mellom 0,15 og 0,4 lusebehandlinger i løpet av produksjonsperioden. En negativ veksteffekt som følge av suboptimale miljøforhold inne i luseskjørt vil imidlertid øke produksjonskostnaden med ca. 80 øre per 100 gram tapt tilvekst. Om det finnes mer lønnsomme måter å bruke ressurser på for å holde lakselusa i sjakk er derfor verdt en grundig vurdering.
​Bruk av skjørt og en strømsetter (Midt-Norsk-ringen) har vært testet ut ett års tid uten at man kunne påvise vitenskapelig entydig reduksjon av lusepåslaget. Under en kortvarig “lusebølge” på en av lokalitetene så man mer enn 50 % reduksjon, men samme effekt ble ikke registrert på andre anlegg. En av lokalitetene måtte heve skjørtene på grunn av lave oksygenverdier. Det kan virke som at skjørt og strømsetter kan ha en positiv effekt under bestemte betingelser eller på enkelte lokaliteter, men at man må ta tilbørlig hensyn til risikoen som følger med redusert vannutskiftning.
Midt-Norsk-ringen er et nytt teknisk utstyr for å “løfte” vann fra nederste (20–40 meters dyp) til øverste del av en oppdrettsmerd. Utstyret er basert på en idè fra Midt-Norsk Havbruk.

Det er søkt patentbeskyttelse for teknologien og opprettet et fond for investering i ny teknologi eller nye selskaper for utvikling av havbruksnæringen, som lisensinntektene fra patentet går til.

Utstyret er allerede i produksjon og salg. I dette prosjektet skal effekten av ringen mot lusepåslag brukt alene eller sammen med tilleggsteknologi (skjørt) undersøkes og dokumenteres. Man vil dessuten kartlegge eventuelle biologiske ulemper (først og fremst knyttet til vannmiljøet øverst i nota), og gjennomføre nytte-kostnad-beregninger basert på data fra fullskala utprøving i felt.
Å dokumentere hvor stor beskyttelse mot påslag av luselarver som kan oppnås ved optimal bruk av Midt-Norsk-ringen.

Delmål
• Å kvantifisere effekten mot lusepåslag.
• Å dokumentere biologiske fordeler og kartlegge risikofaktorer ved bruk av skjørt av ulik lengde som tilleggsteknologi.
• Å dokumentere effekt på innstrømming av overflatevann i merd.
• Å identifisere forholdet mellom biologisk nytte og biologisk risiko.
• Å beregne økonomisk nytte-kostnad ved bruk av Midt-Norsk-ringen.
For lakseoppdrettere kan optimal bruk av Midt-Norsk-ringen gi skjerming mot lusepåslag, færre behandlinger og derav følgende kostnadsreduksjon, i tillegg til redusert belastning på fisken og mindre utslipp til miljøet i løpet av en produksjonssyklus i sjø. Vellykket skjerming mot lusepåslag vil bety reduserte behandlingskostnader, raskere vekst, samt større årsproduksjon per konsesjons- og lokalitets-MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse). Sist men ikke minst kan man redusere behovet for mekanisk avlusing og håndteringsoperasjoner, enten det gjelder medikamentell badebehandling eller ikke-medikamentell avlusing. Redusert behov for håndteringsoperasjoner er også en fordel både for fisken og for HMS-situasjonen på sjølokalitetene.
Prosjektet er delt opp i fire arbeidspakker (AP-er).
 
AP 1: Kvantifisering av effekten mot lusepåslag 
På flere lokaliteter tilhørende de to oppdrettspartnerne i prosjektet (Midt-Norsk Havbruk og Måsøval Fiskeoppdrett) vil det bli brukt ringer med skjørt. Lusetall fra merder uten ring og/eller fra nabolokaliteter i samme strømsystem vil bli brukt som referansedata.

Regelmessige lusetellinger vil bli gjennomført i henhold til gjeldende forskrift, med spesiell oppmerksomhet på fastsittende lus. Enkelte tellinger vil bli utvidet (“presisjonstellinger”) for å validere en alternativ statistisk tellemetodikk som er foreslått av Veterinærhøgskolen NMBU. En av oppdrettspartnerne arbeider dessuten med å etablere en pilotstudie med automatisk lusetelling (ALT). Om mulig vil man også bruke tall fra ALT i denne arbeidspakken.
Gjennomføring i felt: Midt-Norsk Havbruk og Måsøval Fiskeoppdrett.
Hovedansvarlig for koordinering og faglig sluttrapport: Aquamedic AS.
 
AP 2: Overvåkning av biologiske ulemper/biologisk risiko
I begge oppdrettsselskaper overvåkes merdene som inngår i studien fortløpende med hensyn på sykdomstegn, dødelighet og dødsårsaker. I perioden august–november gjennomfører oppdrettspersonell AGD-scoring. Patologi- og/eller bakteriologi-undersøkelser for å se om Tenacibaculum er en mulig risikofaktor gjennomføres på indikasjon. Et utvalg av merdene overvåkes dessuten med hensyn på oksygeninnhold, temperatur og salinitet i øvre vannlag. MIljøovervåkningen kan utvides til å omfatte måling av strøm, sammenlikning av gassmetning i og utenfor merd, og betydningen av blandingsforholdet luft/oksygen.
Gjennomføring i felt: Midt Norsk Havbruk og Måsøval Fiskeoppdrett.
Hovedansvarlig for koordineering og faglig sluttrapport: Aquamedic AS.
 
AP 3: Innstrømming av overflatevann i mær
Innstrømmingen av overflatevann i merd med og uten Midt-Norsk-ring og med eller uten skjørt undersøkes ved hjelp av markørsubstans (Rodamin) og billed-/videodokumentasjon.
Hovedansvarlig for koordineering og faglig sluttrapport: Norse Aqua AS.
 
AP 4: Nytte-risiko-vurdering og nytte-kostnad-beregning
På grunnlag av resultatene fra arbeidspakke 1 og 2 gjennomføres to nytte-risiko/nytte-kostnadsvurderinger:
1) Bruken av Midt-Norsk-ringen rangeres etter forholdet mellom biologisk nytte kontra biologisk ulempe/risiko. Et panel bestående av styringsgruppen, prosjektgruppen og eventuelt andre eksperter fra deltakerbedriftene brukes i rangeringen.
2) Økonomisk nytte-kostnad-analyse for Midt-Norsk-ringen for hver av lokalitetene som har deltatt i prosjektet utføres med AquaAnalytics sitt dataverktøy for produksjonsoptimalisering og beslutningsstøtte. 
Biologisk nytte kontra biologisk ulempe/risiko: Aquamedic AS.
Økonomisk nytte-kostnadsanalyse: AquaAnalytics AS.
Hovedkanaler for resultatformidlingen vil være:
• FHF-seminarer om kontroll med lus og ny oppdrettsteknologi.
• Møter og konferanser om fiskeoppdrett, produktivitet, miljø.
• Artikler og oppslag i trykte og internettbaserte bransjemedia.

Resultatene vil formidles via presentasjoner, faktaark og en åpen sluttrapport. Vitenskapelig publisering vurderes dersom resultatene gir grunnlag for det.
keyboard_arrow_up