Prosjektnummer
901680
Pasteurellose hos norsk laks
Ny kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos laks som grunnlag for biosikkerhetstiltak og bedre kontroll
• Prosjektets samlet resultater viser en overbevisende sammenheng mellom termisk og børsting/spyling basert ikke-medikamentell avlusning (IMM) og påfølgende utbrudd av pasteurellose. Det samme sammenheng kunne ikke relateres til ferskvann basert avlusing.
• Pasteurella-bakterien overlever forholdsvis kort tid i naturlig sjøvann og inaktiveres i laboratoriet etter 1 timer eksponering til rent ferskvann. Bruk av ferskvann under stressende håndteringer av infisert fisk bør derfor undersøkes nærmere.
• Pasteurella atlantica er følsom for UV-bestråling ved UV-dose på 10 mJ/cm2. Bakterien inaktiveres ved pH 3 innen 4 timers eksponering. Desinfeksjon med natriumhypokloritt er effektivt ved konsentrasjon på 50 mg/l og kontakttid på 10 minutter.
• Den nåværende pasteurellose-epidemien hos norsk laks er forårsaket av en tilnærmet identisk (klonal kompleks), som har begynt sannsynligvis fra et punkt utbrudd med videre spredning innen PO 2–5 og som sent i 2024 har spredd til Helgelands kysten (PO 10). Helgenom sekvensering med påfølgende analyse er et godt verktøy for smitte sporing.
• Miljø-DNA basert analyser kan gi tidlig varsel om risiko for fremtidig utbrudd av pasteurellose, og tillatte introduksjon av formildende tiltak.
• Basert på nærslektskap mellom bakteriene som årsaker pasteurellose hos oppdrettslaks og rognkjeks og isolater/DNA sekvenser fra marine pattedyr er det foreslått flytting av både P. atlantica og P. skyensis til genus Phocoenobacter. Navnene er ennå ikke godkjent.
• En smittemodell, egnet for testing av vaksiner mot pasteurellose hos laks er utviklet.
• Pasteurella-bakterien overlever forholdsvis kort tid i naturlig sjøvann og inaktiveres i laboratoriet etter 1 timer eksponering til rent ferskvann. Bruk av ferskvann under stressende håndteringer av infisert fisk bør derfor undersøkes nærmere.
• Pasteurella atlantica er følsom for UV-bestråling ved UV-dose på 10 mJ/cm2. Bakterien inaktiveres ved pH 3 innen 4 timers eksponering. Desinfeksjon med natriumhypokloritt er effektivt ved konsentrasjon på 50 mg/l og kontakttid på 10 minutter.
• Den nåværende pasteurellose-epidemien hos norsk laks er forårsaket av en tilnærmet identisk (klonal kompleks), som har begynt sannsynligvis fra et punkt utbrudd med videre spredning innen PO 2–5 og som sent i 2024 har spredd til Helgelands kysten (PO 10). Helgenom sekvensering med påfølgende analyse er et godt verktøy for smitte sporing.
• Miljø-DNA basert analyser kan gi tidlig varsel om risiko for fremtidig utbrudd av pasteurellose, og tillatte introduksjon av formildende tiltak.
• Basert på nærslektskap mellom bakteriene som årsaker pasteurellose hos oppdrettslaks og rognkjeks og isolater/DNA sekvenser fra marine pattedyr er det foreslått flytting av både P. atlantica og P. skyensis til genus Phocoenobacter. Navnene er ennå ikke godkjent.
• En smittemodell, egnet for testing av vaksiner mot pasteurellose hos laks er utviklet.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (English summary further below)
Av andre funn så indikerte genetiske og fenotypiske studier av sykdomsfremkallende Pasteurella-bakterier isolert fra syk laks i Skottland og Norge fra nåværende og historiske utbrudd et så nært slektskap med en bakterietype assosiert tidligere utelukkende med hvaler, delfiner og niser, at prosjektgruppen har foreslått offisiell flytting av disse fiskepatogene stammene fra genus Pasteurella til genus Phocoenobacter. Det lyktes ikke med å påvise akkurat disse fiskepatogene bakterietyper fra de få strandete sjøpattedyrene prosjektet har undersøkt, så et reservoar i marine pattedyr kan ikke bekreftes, men forholdsvis høy dyrkningstemperatur optima hos de fiskepatogene isolatene og påvisning av en forholdsvis nært beslektet type hos grindhval på Færøyene, støtter opp under at hval kan være et sannsynlig reservoar.
Results achieved
Nåværende prosjekt ble satt i gang på grunn av en økende prevalens av pasteurellose forårsaket av en tidligere ubeskrevet Pasteurella-art, blant oppdrettslaks i produksjonsområdene 2–5, etter mange års fravær av sykdommen. Den overordnende målsetningen for prosjektet var å generere kunnskap rundt den nåværende situasjonen, slik at sykdommen effektivt kan forebygges, bekjempes og kontrolleres på en best mulig måte. Resultater generert under prosjektet, som ble raskt formidlet til næringen via prosjektets hjemmeside, podcast, webinar, workshop og relevante industrikanaler, har utvilsomt bidratt til økt fokus på generell biosikkerhet når det gjelder pasteurellose, særlig knyttet til transport av fisk og lusebehandling.
Hovedkonklusjonen fra prosjektet må være at resultatene samlet sett avslørte en overbevisende sammenheng mellom ikke-medikamentell avlusning (IMM) og kliniske utbrudd av pasteurellose.
Resultater som støtter opp under denne konklusjonen er flere:
1. Pasteurella atlantica, bakterien involvert i den nåværende epidemien, ble vist i kontrollert smitteforsøk å være lite smittsom fra fisk til fisk, men viste evne til å drepe fisk etter injeksjon, dvs. at bakterien er sykdomsfremkallende når den første kommer forbi hudbarrieren, laksens førstelinjeforsvar.
2. Vannprøver tatt under IMM-behandling inneholdt synlige mengder lakseblod, noe som bekrefter at laksen skades under behandling og at lesjonene representerer et brudd i hudbarrieren og dermed en mulig inngangsport for sykdomsfremkallende bakterier.
3. Infisert fisk, både tydelig syk og tilsynelatende friske bærere, skiller Pasteurella-bakterien ut under stressende IMM-behandling. I alle fall i termiske avlusere, hvor store mengder fisk blir behandlet i et begrenset volum med oppvarmet vann, resulterer dette i et økende infeksjonspress for både allerede infisert fisk og ikke infisert fisk.
4. Det ble påvist en statistisk signifikant assosiasjon mellom både termisk og børste/spyling-basert avlusing og påfølgende utbrudd av pasteurellose i måneden etter avlusing.
Hovedkonklusjonen fra prosjektet må være at resultatene samlet sett avslørte en overbevisende sammenheng mellom ikke-medikamentell avlusning (IMM) og kliniske utbrudd av pasteurellose.
Resultater som støtter opp under denne konklusjonen er flere:
1. Pasteurella atlantica, bakterien involvert i den nåværende epidemien, ble vist i kontrollert smitteforsøk å være lite smittsom fra fisk til fisk, men viste evne til å drepe fisk etter injeksjon, dvs. at bakterien er sykdomsfremkallende når den første kommer forbi hudbarrieren, laksens førstelinjeforsvar.
2. Vannprøver tatt under IMM-behandling inneholdt synlige mengder lakseblod, noe som bekrefter at laksen skades under behandling og at lesjonene representerer et brudd i hudbarrieren og dermed en mulig inngangsport for sykdomsfremkallende bakterier.
3. Infisert fisk, både tydelig syk og tilsynelatende friske bærere, skiller Pasteurella-bakterien ut under stressende IMM-behandling. I alle fall i termiske avlusere, hvor store mengder fisk blir behandlet i et begrenset volum med oppvarmet vann, resulterer dette i et økende infeksjonspress for både allerede infisert fisk og ikke infisert fisk.
4. Det ble påvist en statistisk signifikant assosiasjon mellom både termisk og børste/spyling-basert avlusing og påfølgende utbrudd av pasteurellose i måneden etter avlusing.
Interessant nok, ble det ikke påvist en slik sammenheng etter ferskvannsbasert avlusing, og laboratoriestudier viste at P. atlantica, som er kravstor med hensyn til næringsinnhold i vekstmedier, og som har en allerede begrenset evne til å overleve i naturlig sjøvann, ble fullstendig inaktivert etter én times eksponering til rent ferskvann. Dette indikerer at bruk av ferskvann under stressende håndteringer som transport, pumping eller avlusing av utsatt fiskepopulasjoner bør undersøkes nærmere.
P. atlantica viste seg å være sensitiv for UV-bestråling, med en >3 log10-reduksjon ved UV-dose ca 10 mJ/cm2. Bakteriene ble inaktivert ved pH 3 innen 4 timer ved eksponering for maursyre. Alle testede konsentrasjoner av natriumhypokloritt, fra 50–200 mg/l, inaktiverte bakterien både ved 10 og 30 minutters kontakttid ved testtemperatur 4 °C.
Helgenomsekvensering (fullstendig sekvensering av arvestoff til bakterien) av både nye og historiske isolater med påfølgende bioinformatikkanalyse viste at den nåværende epidemien i PO2–5 er forårsaket av ett klonalt kompleks (dvs. tilnærmet identiske isolater) av P. atlantica, noe som indikerer at epizootien startet som ett punktutbrudd med påfølgende spredning til andre lokaliteter. Samme teknikk ble brukt for å kartlegge slektskap hos isolater fra et nytt utbrudd av pasteurellose på Helgelandskysten (PO10) sent i 2024. Denne analysen viser at stammer derfra tilhører samme klonalkompleks som i PO2–5 og er ikke i nærbeslektet med isolater fra tidligere utbrudd i Nord-Norge. Dette er et sterkt signal/indikasjon på at det har vært en alvorlig biosikkerhetssvikt med smitte fra sør til nord via båt, fisk eller andre menneskerelaterte årsaker.
Miljø-DNA-analyser, som benyttet både eksisterende PCR og PCR utviklet under prosjektet, utført på et forholdsvis bredt utvalg av anlegg, viste at slike analyser representerer en effektiv måte å påvise Pasteurella-bakterien i infiserte fiskepopulasjoner i forkant av evt. klinisk utbrudd, og derfor identifiserer risiko for fremtidig utbrudd. Resultatene indikerte også at Pasteurella-infeksjon er noe mer utbredt enn tall fra sykdomsdiagnostikk tilsier, og at infeksjonen ikke nødvendigvis resulter i utbrudd. Dette tilsier at utbrudd av pasteurellose kan unngås etter en tidlig miljø-DNA-basert påvisning, hvis det introduseres skånsomme produksjonsforhold i etterkant.
Av andre funn så indikerte genetiske og fenotypiske studier av sykdomsfremkallende Pasteurella-bakterier isolert fra syk laks i Skottland og Norge fra nåværende og historiske utbrudd et så nært slektskap med en bakterietype assosiert tidligere utelukkende med hvaler, delfiner og niser, at prosjektgruppen har foreslått offisiell flytting av disse fiskepatogene stammene fra genus Pasteurella til genus Phocoenobacter. Det lyktes ikke med å påvise akkurat disse fiskepatogene bakterietyper fra de få strandete sjøpattedyrene prosjektet har undersøkt, så et reservoar i marine pattedyr kan ikke bekreftes, men forholdsvis høy dyrkningstemperatur optima hos de fiskepatogene isolatene og påvisning av en forholdsvis nært beslektet type hos grindhval på Færøyene, støtter opp under at hval kan være et sannsynlig reservoar.
Results achieved
Summary of results from the project’s final reporting
The current project was initiated due to an increasing prevalence of pasteurellosis, caused by a previously undescribed Pasteurella species, among farmed salmon in production areas 2–5, after many years of absence of the disease. The overarching goal of the project was to generate knowledge about the current situation so that the disease could be effectively prevented, controlled, and managed in the best possible way. Results generated during the project, which were quickly disseminated to the industry via the project's website, podcast, webinar, workshops, and relevant industry channels, have undoubtedly contributed to increased focus on general biosecurity regarding pasteurellosis, particularly related to fish transport and delousing treatments.
The main conclusion from the project must be that the results collectively revealed a convincing link between non-medical delousing (IMM) and clinical outbreaks of pasteurellosis.
Results supporting this conclusion are several:
1. Pasteurella atlantica, the bacterium involved in the current epizootic, was shown in controlled infection trials to be poorly transmissable from fish to fish but demonstrated the ability to kill fish after injection, i.e., the bacterium is pathogenic once it bypasses the skin barrier, the salmon's first-line of defence;
2. Water samples taken during IMM treatment contained visible amounts of salmon blood, confirming that the salmon are injured during treatment and that the lesions represent a breach in the skin barrier, potentially allowing pathogenic bacteria to enter;
3. Infected fish, both visibly sick and apparently healthy carriers, shed Pasteurella bacteria under stressful IMM treatment. At least in thermal delousers, where large amounts of fish are treated in a limited volume of heated water, this results in increased infection pressure for both already infected and non-infected fish; and finally,
4. A statistically significant association was found between both thermal and brush/vortex-based delousing and subsequent outbreaks of pasteurellosis in the month following delousing.
The main conclusion from the project must be that the results collectively revealed a convincing link between non-medical delousing (IMM) and clinical outbreaks of pasteurellosis.
Results supporting this conclusion are several:
1. Pasteurella atlantica, the bacterium involved in the current epizootic, was shown in controlled infection trials to be poorly transmissable from fish to fish but demonstrated the ability to kill fish after injection, i.e., the bacterium is pathogenic once it bypasses the skin barrier, the salmon's first-line of defence;
2. Water samples taken during IMM treatment contained visible amounts of salmon blood, confirming that the salmon are injured during treatment and that the lesions represent a breach in the skin barrier, potentially allowing pathogenic bacteria to enter;
3. Infected fish, both visibly sick and apparently healthy carriers, shed Pasteurella bacteria under stressful IMM treatment. At least in thermal delousers, where large amounts of fish are treated in a limited volume of heated water, this results in increased infection pressure for both already infected and non-infected fish; and finally,
4. A statistically significant association was found between both thermal and brush/vortex-based delousing and subsequent outbreaks of pasteurellosis in the month following delousing.
Interestingly, no such association was found after freshwater-based delousing, and laboratory studies showed that P. atlantica, which is fastidious in terms of nutrient content in growth media and has a limited ability to survive in natural seawater, was completely inactivated after 1 hour of exposure to pure freshwater. This suggests that the use of freshwater during stressful handling, such as transport, pumping, or delousing of at risk fish populations, should be further investigated.
P. atlantica was found to be sensitive to UV radiation, with a >3 log10 inactivation at UV-doses of 10 mJ/cm2. Exposure to formic acid at pH 3.0 inactivated the bacteria completely within 4 hours. Sodium hypochlorite at concentrations from 50–200 mg/l were found to inactivate Pasteurella within both 10 and 30 minutes exposure at 4 °C.
Whole-genome sequencing (complete sequencing of the bacterial DNA) of both new and historical isolates, followed by bioinformatics analysis, showed that the current epidemic in PO2–5 is caused by a single clonal complex (i.e., nearly identical isolates) of P. atlantica, indicating that the epizootic began as a single point outbreak with subsequent spread to other locations. The same technique was used to map the relationship of isolates from a new pasteurellosis outbreak on the Helgeland coast (PO10) in late 2024. This analysis shows that the strains involved belong to the same clonal complex as in PO2–5 and are not closely related to isolates from previous outbreaks in Northern Norway. This is a strong signal/indication of a serious biosecurity failure involving transmission from south to north via boat, fish, or other human-related cause.
Environmental DNA analysis, which used both existing PCRs and PCRs developed during the project, performed on a relatively broad selection of farms, showed that such analyses represent an effective way to detect Pasteurella bacteria in infected fish populations before a potential clinical outbreak, thus identifying a risk of future outbreak. The results also indicated that Pasteurella infection is somewhat more widespread than disease diagnostic data suggests and that the infection does not necessarily result in outbreak of disease. This suggests that pasteurellosis outbreaks can be avoided following early environmental DNA-based detection, if less stressful production conditions are introduced thereafter.
Other findings indicated that genetic and phenotypic studies of pathogenic Pasteurella bacteria isolated from sick salmon in Scotland and Norway from current and historical outbreaks showed such close genetic relatedness to a bacterium type previously associated exclusively with whales, dolphins, and porpoises, that the project group has proposed officially moving these fish pathogenic strains from the genus Pasteurella to the genus Phocoenobacter. It was not possible to detect these fish pathogenic bacteria types from the few stranded marine mammals the project has investigated, so a reservoir in marine mammals cannot be confirmed, but the relatively high cultivation temperature optimum of the fish pathogenic isolates and detection of a closely related type in pilot whales on the Faroe Islands supports the hypothesis that cetaceans may be a likely reservoir.
Oppnådde resultater i dette prosjektet har allerede ført til endringer i biosikkerthetstiltak i næringen og man har i dag bedre kontroll med pasteurellose. Dessverre har det oppstått smitte i nye områder i 2024, noe som viser at kunnskapen ikke er like kjent i hele landet.
-
Master of Science: Microbial endocrinology and fish pathogenic bacteria
University of Bergen, Department of Biological Sciences. June 2024. By Markus Trohjell.
-
Universitetet i Bergen (UiB), Institutt for biovitenskap. Juni 2024. Av Ranja Ræstad.
-
Universitetet i Bergen (UiB), Institutt for biovitenskap. Juni 2023. Av Thorvald Bø.
-
Masteroppgave: Miljø-DNA påvisning av Pasteurella atlantica gv. salmonicida
Universitetet i Bergen (UiB), institutt for biovitenskap. Mai 2022. Av Matilde Holmeset.
-
Universitetet i Bergen (UiB), Institutt for biovitenskap. Våren 2022. Av Eirik Aamodt Nævdal.
-
Populærformidling: Fiskepatogene Pasteurella i Norge
Norsk Fiskeoppdrett, nr. 11-2020, s. 46–47. Av Snorre Gulla (Veterinærinstituttet), Hanne Nilsen (Veterinærinstituttet), Anne Berit Olsen (Veterinærinstituttet) og Duncan Colquhoun (Veterinærinstituttet).
-
Norsk Fiskeoppdrett nr. 08-2023, s. 126–129. Av David Strand (Veterinærinstituttet), Sonal Patel (Veterinærinstituttet), Jannicke Wiik- Nielsen (Veterinærinstituttet), Bjarte Langhelle (Åkerblå AS), Hanne Nilsen (Veterinærinstituttet), Anne Berit Olsen (Veterinærinstituttet), Matilde Holmeset (Veterinærinstituttet), Saima Mohammad (Veterinærinstituttet), Duncan Colquhoun (Veterinærinstituttet).
-
Populærformidling: Pasteurella – effekt av ulike desinfeksjonsstrategier
Norsk Fiskeoppdrett i samarbeid med Veterinærinstituttet, nr. 2-2025. s. 44–47. Av Irene Roalkvam (Veterinærinstituttet), Asbjørn Husby (Xylem Water Solutions Norge AS) og Semir Loncarevic (Veterinærinstituttet).
-
Article in Journal of Fish Diseases, 2025; 0:e14085, 17 January 2025, 1–6. By Leif Christian Stige (Norwegian Veterinary Institute), Duncan J. Colquhoun (Norwegian Veterinary Institute), and Victor H. S. Oliveira (Norwegian Veterinary Institute).
-
Article in Frontiers in Microbiology, 22 September 2023, 1–13. By Snorre Gulla (Norwegian Veterinary Institute), Duncan J. Colquhoun (Norwegian Veterinary Institute and Department of Biological Sciences, University of Bergen, Anne Berit Olsen (Norwegian Veterinary Institute), Bjørn Spilsberg (Norwegian Veterinary Institute), Karin Lagesen (Norwegian Veterinary Institute), Caroline P. Åkesson (Pharmaq Analytiq), Sverri Strøm(FoMAS – Fiskehelse og Miljø AS), Farah Manji (Mowi Norway AS), Thomas H. Birkbeck (Division of Infection and Immunity, University of Glasgow), and Hanne K. Nilsen (Norwegian Veterinary Institute).
-
Sluttrapport: Pasteurellose hos norsk laks
Veterinærinstituttet. Rapport nr. 55-2024. Av Duncan Colquhoun, Hanne Nilsen, Anne Berit Olsen, Sonal Patel, David Strand, Semir Loncarevic, Leif Christian Stige, Bjørn Spilsberg, Victor De Oliveira, Aslaug Ness, Jannicke Wiik-Nielsen, Bjarte Langhelle, Irene Roalkvam, Asbjørn Husby og Snorre Gulla.
-
Aquaculture Reports, 18.oct.2025, Bjørn Spilsberg, Magnus Leithaug, Elin Johanne Trettenes, Snorre Gulla, Duncan Colquhoun Norwegian Veterinary Institute
Bakteriesykdommen pasteurellose har siden 2018 blitt en meget alvorlig sykdom hos oppdrettslaks i sjøen på Sør-Vestlandet og ble registrert på hele 57 forskjellige oppdrettslokaliteter i 2020. Etter henholdsvis infeksiøs lakseanemi (ILA) og lakselus, er pasteurellose rangert av fiskehelsetjenester i Veterinærinstituttet (VI) sin spørreundersøkelse for 2020 som det tredje viktigste økende sykdomsproblemet for laks i matfiskfasen nasjonalt. Det vites ikke hvorfor sykdommen plutselig har blitt så utbredt og om det skyldes forandringer i bakterien, produksjonsforhold eller andre faktorer.
Hovedmål
Å generere kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos oppdrettslaks i Norge, slik at sykdommen effektivt kan forebygges, bekjempes og kontrolleres på en best mulig måte.
Delmål
Å generere kunnskap rundt pasteurellosesituasjonen hos oppdrettslaks i Norge, slik at sykdommen effektivt kan forebygges, bekjempes og kontrolleres på en best mulig måte.
Delmål
1) Å dokumentere bakteriens biofysiske egenskaper og effekt av relevante biosikkerhetstiltak, inkludert desinfeksjon.
2) Å fremskaffe kunnskap om bakteriens overlevelsesevner i miljø og sprednings-/infeksjonsdynamikk.
3) Å fremskaffe kunnskap som grunnlag for utvikling av effektiv vaksine og/eller andre forebyggende tiltak.
Prosjektet har klar og betydelig næringsnytte. Næringen etterlyser både informasjon om smitteveier, generelle biosikkerhetstiltak og utvikling av effektive vaksinasjonsregimer mot pasteurellose. Prosjektet vil danne grunnlaget for utvikling av en effektiv vaksine mot pasteurellose, generere kunnskap om smitteveier, utbredelse av sykdommen, hvordan pasteurellose og bakterien oppstår og på bakgrunn av dette belyse og dokumentere effekt av mottiltak.
Prosjektet er inndelt i fem arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Administrasjon
Ansvar: Veterinærinstituttet
Det vil etableres en styringsgruppe for prosjektet bestående av arbeidspakkelederne. Styringsgruppen vil møtes digitalt fire ganger per år og rapportere til referansegruppen på ett digitalt og ett fysisk møte årlig. Hver arbeidspakkeleder er ansvarlig for at forskningen innen sin arbeidspakke er utført i en vitenskapelig tilfredsstillende grad i forhold til prosjektbeskrivelsen, og vil rapportere status på hvert styringsgruppemøte.
AP 2.1: Spredningsdynamikk & smittesporing / 2.2: Genetisk bakgrunn for vedvarende epidemi
Ansvar: Veterinærinstituttet
I disse delarbeidspakkene vil bakteriens spredningsmønster fra 2018 fram til dagens dato undersøkes og beskrives, med formål om å identifisere konkrete smitteveier, samt genetiske determinanter av betydning for virulens/persistens.
AP 2.3: Kartlegge prevalens og utbredelse
Ansvar: Veterinærinstituttet og FoMAS AS, der sistnevntes ansvar ble overtatt av Åkerblå AS fra primo 2022 i fobindelse med Åkerblås oppkjøp av FoMas.
Pasteurella finnes også i populasjoner av tilsynelatende frisk fisk (subklinisk infeksjon). Her skal det kartlegges prevalens av infeksjon i anlegg med og uten pasteurellose-historikk for å få en oversikt over bakteriens utbredelse i norsk lakseoppdrett. Til dette formål skal det utvikles flere qPCR-assays (deteksjonsverktøy) av forskjellige spesifisitet og benyttes miljø-DNA teknologi som man fra tidligere har god erfaring med fra andre prosjekter, som f.eks. i prosjektet “Yersiniose: Utredning av økende forekomst hos norsk oppdrettslaks i sjøfasen” (FHF-901505).
AP 3.1: Biofysiske egenskaper
Ansvar: Veterinærinstituttet
Resultater her vil føre til etablering av godkjente navn for de aktuelle bakteriestammene involvert, som er helt nødvendig for utvikling av enhetlig diagnostikk og vaksineutvikling. Denne arbeidspakken vil også undersøke biofilm-dannende egenskaper, miljøoverlevelse og effekt av stresshormoner som faktorer av betydning for trigging av klinisk utbrudd og smittespredning.
AP 3.2: Biosikkerhetstiltak
Ansvar: Veterinærinstituttet og Xylem AS
Her vil ny kunnskap om Pasteurella sin sensitivitet mot ulike desinfeksjonsmidler og virkestoffer framskaffes, som grunnlag for beste-praksis anbefalinger om desinfeksjon som et sentralt biosikkerhetstiltak.
AP 4: Smittemodellutvikling
Ansvar: MSD Animal Health, Veterinærinstituttet
For utvikling av effektive vaksiner er det behov for informative eksperimentelle smittemodeller. Denne arbeidspakken vil derfor konsentrere seg om grunnlag for utvikling av effektiv vaksine mot pasteurellainfeksjon hos laks. Det vil også bli produsert antisera i kaniner mot de ulike genotypene av Pasteurella som skal brukes som verktøy for å kartlegge overflateantigen diversitet, og danne grunnlag for valg av vaksine stamme(r) og forbedring av diagnostiske verktøy.
AP 5: Kommunikasjon og formidling
Ansvar: Veterinærinstituttet
Se beskrivelse under avsnittet “Formidlingsplan”.
Hovedmålgruppene for prosjektformidling er fiskehelsepersonell, fiskehelseansvarlige og -forvaltning. Det planlegges jevnlig kommunikasjon og dialog med brukere spredd langs hele kysten.
Kommunikasjonsleveranser vil inkludere:
• En prosjektnettside med kontaktinformasjon, oppdaterte nyheter og aktuelt stoff om pasteurellose og andre bakteriesykdommer.
• Et epost-basert nyhetsbrev tilpasset fiskehelsepersonell med vekt på informasjon om og resultater fra forskningsprosjektet og tilsvarende nyttig kunnskap.
• Fagsamling og/eller kurs for fiskehelsepersonell i naturlig sammenhørende produksjonsområder enten fysisk eller digitalt.
• Webinarer for kortere oppdateringer/avgrensede tema.
Målgruppene vil i tillegg få oppdateringer av forskningsfunn og mulighet til å diskutere resultater på:
Kommunikasjonsleveranser vil inkludere:
• En prosjektnettside med kontaktinformasjon, oppdaterte nyheter og aktuelt stoff om pasteurellose og andre bakteriesykdommer.
• Et epost-basert nyhetsbrev tilpasset fiskehelsepersonell med vekt på informasjon om og resultater fra forskningsprosjektet og tilsvarende nyttig kunnskap.
• Fagsamling og/eller kurs for fiskehelsepersonell i naturlig sammenhørende produksjonsområder enten fysisk eller digitalt.
• Webinarer for kortere oppdateringer/avgrensede tema.
Målgruppene vil i tillegg få oppdateringer av forskningsfunn og mulighet til å diskutere resultater på:
• Årlige konferanser som Frisk Fisk, Havbrukskonferansen.
• Minimum to årlige bidrag i populærvitenskapelige tidsskrift.
• Minimum fire vitenskapelig publikasjoner.
• Populærvitenskapelig formidling via Veterinærinstituttet/Forskning.no sin podcast “VETpodden”. Nyhetsformidling fra prosjektet til allmenn presse og fagpresse, som reportasjer eller innlegg.
• Minimum to årlige bidrag i populærvitenskapelige tidsskrift.
• Minimum fire vitenskapelig publikasjoner.
• Populærvitenskapelig formidling via Veterinærinstituttet/Forskning.no sin podcast “VETpodden”. Nyhetsformidling fra prosjektet til allmenn presse og fagpresse, som reportasjer eller innlegg.
-
Sluttrapport: Pasteurellose hos norsk laks
Veterinærinstituttet. Rapport nr. 55-2024. Av Duncan Colquhoun, Hanne Nilsen, Anne Berit Olsen, Sonal Patel, David Strand, Semir Loncarevic, Leif Christian Stige, Bjørn Spilsberg, Victor De Oliveira, Aslaug Ness, Jannicke Wiik-Nielsen, Bjarte Langhelle, Irene Roalkvam, Asbjørn Husby og Snorre Gulla.
Medieomtale
Validation of qPCR assays for specific detection of Phocoenobacter atlanticus subspp. atlanticus and cyclopteri (formerly known as 'Pasteurella atlantica genomovars salmonicida and cyclopteri')
ScienceDirect
Pasteurella blir til Phocoenobacter
vetinst.n
Laksebakterie skifter navn
kyst.no
Reclassification of Pasteurella skyensis as Phocoenobacter skyensis
www.microbiologyresearch.org
Pasteurella – effekt av ulike desinfeksjonsstrategier
kyst.no
Ferskvann tar knekken på Pasteurella-bakterier
kyst.no
Ferskvann tar knekken på Pasteurella-bakterier
vetinst.no
Ferskvann tar knekken på Pasteurella-bakterier
ilaks.no
Webinar: Pasteurellose hos norsk laks
vetinst.no
Microbial endocrinology and fish pathogenic bacteria
UiB
Phylogeography and host specificity of Pasteurellaceae pathogenic to sea-farmed fish in the north-east Atlantic
Frontiers in Microbiology (Open access)
Laks som får Pasteurellose lider lenge før den dør. Nå vet forskere mer om hvordan den alvorlige sykdommen smitter
forskning.no
Kobler avlusning til utbrudd av pasteurellose hos oppdrettslaks
kyst.no
Vetpodden - Pasteurella
vetpodden
Phylogeography and host specificity of Pasteurellaceae pathogenic to sea-farmed fish in the north-east Atlantic
frontiersin.org
Veterinærinstituttet oppfordrer oppdrettere i PO3 og PO4: Send inn vannprøver for gratis analyse av pasteurella
vetinst.no
Miljø-DNA-analyse gir tidlig varsel om fare for utvikling av pasteurellose hos laks.
kyst.n
´Pasteurella atlantica genomovar salmonicida´ – studier av overlevelse, evne til biofilmdannelse og antibiogram
UiB
Webinar Pasteurella
vetinst.no
Pasteurella fra laks er lite smittsom i laboratorieforsøk
vetinst.no
Smittemodellutvikling for Pasteurella atlantica gv. salmonicida og Pasteurella skyensis hos Atlantisk laks (Salmo salar)
UiB
Finner nære slektninger til laksebakterie i sjøpattedyr
kyst.no
Miljø-DNA påvisning av Pasteurella atlantica gv. salmonicida
UiB
Påviser Pasteurella-bakterier med miljø-DNA undersøkelser
vetinst.no
Pasteurella -prosjekt webside
vetinst.no