Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
552024
Resistance in tapeworm (eubothrium sp.)
Prosjektet ble avsluttet høsten 2009. Det ble gjennomført testing av et stort antall alternative midler mot bendelorm, uten at man fant frem til gode alternativer til de som benyttes i dag. Samtidig var det heller ikke problemer med resistens mot disse i prosjektperioden.
Effekten av de alternative behandlingsmidlene albendazol, morantel, oxfendazol, clorsulon, oxibendazol, thiabendazol og triclabendazol ble sammenlignet med effekten av praziquantel og fenbendazol.
Forsøkene ble utført på ulike Marine Harvest oppdrettsanlegg i Ryfylke. I tvangsfôringsforsøk for å sammenligne effekten av legemidlene, ble fisken ble intubert pellet (≈ 0.75 % av kroppsvekt) med 150 % dose legemiddel. Resultatet ble evaluert etter to uker ved at fisken ble avlivet og mage- tarmsystem tatt ut og undersøkt for antall bendelorm. De alternative substansene som ga best effekt var oxibendazol og clorsulon.
Dosetitrering også ved intubasjon, ble utført på samme måte, men med ulike doser. Resultatet ble evaluert 14 dager etter intubering. Deretter ble 30 mg/ kg oxibendazol testet ut med fôring i felt, og sammenlignet med10 mg/ kg praziquantel. Fisken ble gitt 0.5 % medisinfôr av kroppsvekt i to dager. I dette forsøket ble effekten evaluert 7 dager etter start av utfôring.
Det ble utført seks studier med praziquantel i bioassay. Første testen ble utført på et anlegg med antatt redusert følsomhet for praziquantel. De andre studiene ble utført på følsom bendelorm samtidig med intubasjon eller medisinering slik at resultatene kunne verifiseres.
Resultatene viste:
a) det alternative middelet med best effekt ved intubasjon var oxibendazol,
b) behandling med 30 mg oxibendazol / kg fisk med feltutfôring (0,5 % i 2 dager) resulterte i rask reduksjon i appetitt, noe som gjorde det umulig å gi fisken riktig dose,
c) effekt av praziquantel bioassay tester viser samme effekt som ved intubering eller feltbehandling
d) bioassay er standardisert med 12 timers eksponering i medisinsk fysiologisk saltvann og 5–7 cm lange biter med scolex.
a) det alternative middelet med best effekt ved intubasjon var oxibendazol,
b) behandling med 30 mg oxibendazol / kg fisk med feltutfôring (0,5 % i 2 dager) resulterte i rask reduksjon i appetitt, noe som gjorde det umulig å gi fisken riktig dose,
c) effekt av praziquantel bioassay tester viser samme effekt som ved intubering eller feltbehandling
d) bioassay er standardisert med 12 timers eksponering i medisinsk fysiologisk saltvann og 5–7 cm lange biter med scolex.
Det ble også testet kombinasjon med piperonylbutoksyd (PBO) (synergist – enzymhemmer) for å sjekke om metabolsk detoksifisering ved økt enzymaktivitet kunne være resistensmekanisme. Det ble kun testet følsomme populasjoner, noe som en liten effekt av PBO. Metabolsk detoksifisering kan derfor ikke utelukkes som resistensmekanisme.
Konklusjoner
Det ble ikke funnet et godt alternativ til praziquantel. Oxibendazol har effekt, men har samme type bieffekt som fenbendazol; nedsatt appetitt under og etter behandling. Ved behandlingssvikt med praziquantel er det derfor ikke mulig å benytte andre midler enn fenbendazol. I prosjektperioden (2007–2008) var det imidlertid få problemer med resistens mot praziquantel. Et bioassay for måling av følsomhet for praziquantel er utviklet og standardisert. Dette bioassayet bør evalueres med resistente populasjoner når dette er mulig.
Det ble ikke funnet et godt alternativ til praziquantel. Oxibendazol har effekt, men har samme type bieffekt som fenbendazol; nedsatt appetitt under og etter behandling. Ved behandlingssvikt med praziquantel er det derfor ikke mulig å benytte andre midler enn fenbendazol. I prosjektperioden (2007–2008) var det imidlertid få problemer med resistens mot praziquantel. Et bioassay for måling av følsomhet for praziquantel er utviklet og standardisert. Dette bioassayet bør evalueres med resistente populasjoner når dette er mulig.
-
Sluttrapport: Resistens hos bendelorm (Eubothrium sp.)
VESO. Rapport. 2008. Av Sigmund Sevatdal, Anna Lena Kleppa og Trine Danielsen.
I flere oppdrettsdistrikter har det vært problemer med behandling av bendelormen Eubothrium sp., på grunn av manglende effekt av det antiparasittære middelet praziquantel. Oppdrettsnæringen har per i dag ingen gode alternative midler, og har akutt behov for nye behandlingsmidler. Dette kan skaffes ved å teste ut alternative behandlingsmidler med etablerte MRL (maximum residue limit) verdier for andre produksjonsdyr. Disse kan så benyttes i henhold til kaskadeprinsippet (direktiv 2001/ 82/ EF, artikkel 10). Behandlet fisk vil få en tilbakeholdelsestid på 500 døgngrader.
Bendelormen Eubothrium sp. hos laks tilhører phylum; Platyhelmintes (flatmarker), subklasse Eucestoda og overfamilie Pseudophyllidea. Den finnes og smittes både i ferskvann og i saltvann. Det er derfor mulig at det er to ulike arter. Ferskvannsformen benevnes som Eubothrium crassum, mens saltvannsformen benevnes foreløpig som Eubothrium sp.
Bendelorm består av en hodedel (scolex) med et festeapparat, og en segmentdel (strobila) der hvert segment (proglottid) har både hannlige og hunnlige kjønnsorganer. Bendelorm er derfor hermafrodittiske, og både seksuell og aseksuell formering er mulig. Bendelormer mangler munn og tarmsystem, men tar næringsstoffer direkte opp gjennom kroppsoverflaten. Fisken er sluttvert. Egg kommer ut via feces. Egget blir spist av krepsdyr (copepod?) som er mellomvert. I første mellomvert utvikles det en procercoid. Fisk i sjøvann får i seg parasitten enten ved å spise mellomverten, eller mellomverten følger med sjøvannet når fisken drikker.
Bendelorm forårsaker store tap for norsk oppdrettsnæring ved at den gir redusert vekst og økt fôrfaktor på infisert fisk. Det er mulig at immunforsvaret blir påvirket negativt ved infeksjon av bendelorm. Det er også etisk uforsvarlig å la fisk gå igjennom produksjonssyklusen med en vedvarende infeksjon med bendelorm. Bendelorm blir i dag behandlet med legemiddelet praziquantel (prazinoisoquinolin). Til laks benyttes en formulering som medisinpellets produsert av et fôrfirma med tillatelse til slik produksjon. I 2005 ble det utført et pilotprosjekt, FHF 551024. Denne studien ga en klar indikasjon på at Eubothrium sp. hadde utviklet resistens mot praziquantel på den aktuelle lokaliteten.
Fenbendazol (Panacur, Intervet) er brukt i begrenset grad, men dette legemiddelet medfører nedsatt appetitt etter behandling.
Et bioassay er tidligere utviklet for lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Med et slikt bioassay for Eubothrium sp. kan sensitiviteten til et behandlingsmiddel bestemmes. Det er også mulig å kartlegge mulig resistens utvikling ved å samle inn og utføre bioassay med ulike populasjoner av skadeorganismen.
Dette prosjektet ble initiert av oppdrettsnæringen, og finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF), Skretting AS og Marine Harvest Norway.
a) Å finne et nytt alternativt middel mot bendelorm
b) Å utvikle en in vitro-test for undersøkelse og kartlegging av følsomhet/ resistens.
Alternativt behandlingsmiddel
Effekten av totalt 12 alternative behandlingsmidler skal undersøkes og sammenlignes med effekten av praziquantel og fenbendazol. Dette skal gjøres i anlegg med fortrinnsvis resistent bendelorm. Fisken vil bli intubert (sondefôret) fôr med midlene. Resultatet vil bli evaluert etter 14 dager. Fisken vil også bli veid ved intubering og ved avslutning. Det vil også bli tatt ut prøver til histologi for å undersøke eventuelle negative bieffekter i mage og tarm. Antallet bendelorm i hver fisk vil bli registrert og resultatet behandlet statistisk. Etter at samtlige alternative midler er testet ut, vil 3 aktuelle behandlingsmidler (– de med best effekt og minst bieffekter), bli undersøkt videre, dvs. doserespons for å fastsette riktig behandlingsdose, og uttesting med fôring for å undersøke om fisken aksepterer fôret. Det vil også bli utarbeidet retningslinjer for bruk.
In vitro-test
En in vitro-test (bioassay) kan benyttes til å undersøke sensitiviteten til bendelorm i ulike oppdrettsanlegg for å finne hvilket middel som virker i det aktuelle anlegget. Metoden kan også benyttes til kartlegging av følsomhet/ resistens, og til undersøkelse av mekanismene som fører til resistens. Pilotstudien viste at slike tester kan gjennomføres ved at parasitten eksponeres for behandlingsmiddelet i fysiologisk saltvann, og at resultatet bør evalueres etter 12 timer. I dette prosjektet vil utviklingen av en in vitro-test foregå parallelt med testing av alternative midler. Det gjør at man samtidig får validert testen mot resultatene fra in vivo-testing med intubasjon (validering – kontrollerer at testen gir riktig resultat i forhold til virkeligheten i felt). En in vitro-test vil være et viktig verktøy i praktisk håndtering av problemet med resistens.
Organisering
Prosjektet vil vare i 2 år (2007 og 2008), og finansieres av FHF (50%), Marine Harvest Norway (25%) og Skretting (25%). Norges Veterinærhøyskole har det administrative ansvaret, men selve gjennomføringen vil bli utført av VESO (Veterinærmedisinsk oppdragssenter) i samarbeid med Marine Harvest og Skretting.
En in vitro-test (bioassay) kan benyttes til å undersøke sensitiviteten til bendelorm i ulike oppdrettsanlegg for å finne hvilket middel som virker i det aktuelle anlegget. Metoden kan også benyttes til kartlegging av følsomhet/ resistens, og til undersøkelse av mekanismene som fører til resistens. Pilotstudien viste at slike tester kan gjennomføres ved at parasitten eksponeres for behandlingsmiddelet i fysiologisk saltvann, og at resultatet bør evalueres etter 12 timer. I dette prosjektet vil utviklingen av en in vitro-test foregå parallelt med testing av alternative midler. Det gjør at man samtidig får validert testen mot resultatene fra in vivo-testing med intubasjon (validering – kontrollerer at testen gir riktig resultat i forhold til virkeligheten i felt). En in vitro-test vil være et viktig verktøy i praktisk håndtering av problemet med resistens.
Organisering
Prosjektet vil vare i 2 år (2007 og 2008), og finansieres av FHF (50%), Marine Harvest Norway (25%) og Skretting (25%). Norges Veterinærhøyskole har det administrative ansvaret, men selve gjennomføringen vil bli utført av VESO (Veterinærmedisinsk oppdragssenter) i samarbeid med Marine Harvest og Skretting.
-
Sluttrapport: Resistens hos bendelorm (Eubothrium sp.)
VESO. Rapport. 2008. Av Sigmund Sevatdal, Anna Lena Kleppa og Trine Danielsen.