Til innholdet

Prosjektnummer

900454

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900454
Status: Avsluttet
Startdato: 01.06.2010
Sluttdato: 30.09.2013
Fagfelt: Villfisk; Industri, fersk/fryst torskefisk

Kvalitetsforbedring og miljøgevinster i norsk villfisksektor: Kvalitetsforbedring i fangstoperasjoner

Gjennom erfaring, kunnskapsutvikling og effektiv forvaltning er viktige fiskebestander nå i godt hold og kvotene er økende. Utfordringen er å utnytte den gunstige ressurssituasjonen til å skape produkter som har høy verdi for konsumentene og god lønnsomhet for næringsaktørene. Nøkkelen ligger i å forbedre og stabilisere kvaliteten på råvarene og sikre en optimal leveringsdyktighet slik at råvarenes iboende egenskaper kan utnyttes bedre i produksjon og markedsføring.
 
Bærekraftig forvaltning har lenge hatt høy prioritet, og i senere tid er det blitt økt oppmerksomhet om hvordan ulike høstingsstrategier belaster miljøet. Selv om produksjon fra ville bestander gir lave klimagassutslipp sammenlignet med mye annen proteinproduksjon, er forbedringspotensialet stort. Miljøbelastningen er blitt en viktig dimensjon som kundene vektlegger ved kjøp av produktene, og kan således betraktes som et kvalitetskriterium.
 
Sluttrapporten fra Nofima oppsummerer et tverrfaglig arbeid hvor man har sett på utfordringer knyttet til både kvalitet og miljø innen fiskeri.
 
Arbeidspakke 1: Kvalitet, fangst og høstingsstrategi
Hensikten med arbeidspakken var å kartlegge, systematisere og publisere eksisterende kunnskap om effekt av ulike redskapstyper på kvaliteten til ulike produkter (fersk, fryst og konvensjonell). Dette fordi det er viktig å formidle resultatene i større grad enn det som har vært gjort til nå, spesielt i internasjonale tidsskrifter. I prosjektet er det arbeidet både med vitenskaplige publikasjoner og foredrag til næringsorganisasjonene.
 
Arbeidspakke 2: Kvalitetsheving med utgangspunkt i forbedret bløgging og utblødning av råstoffet
Hensikten med arbeidspakken var å beskrive dagens situasjon for sentrale redskapstyper med hensyn til bløgging og utblødning (garn, line, juksa, trål og kanskje seinot), og å gjennomføre grunnleggende testing av forutsetninger for å oppnå god blodtapping av hvitfisk.
 
Både bløggemetode og tid fra opptak av fisken til blodtapping starter har betydning for hvor godt utblødd fisken blir. I forsøk er dette dokumentert for vanlig anvendte bløggemetoder og for tider fra opptak til bløgging som er realistiske i kommersielt torskefiske. Når torsk ble bløgget levende umiddelbart etter opptak gav totrinns bløggemetoder (en-snitts, to-snitts, strupekutt og gjellekutt), der fisken først ble bløgget og utblødd, og deretter sløyd, bedre utblødning enn direktesløying. Ved 30 minutter eller lengre tid før blodtappingen startet, var det ikke tilsvarende entydig forhold mellom metodene.

Blodtappingen ble dårligere avhengig av økende tid fra opptak av fisken til bløgging. Det var signifikant (p<0,01) forskjell mellom alle bløggetidspunktene, som var 0, 30, 60 og 180 minutter etter opptak av fisken. Størst reduksjon i utblødningsgrad var det mellom 0 og 30 minutter etter opptak. Når blodtappingen startet 3 timer etter opptak, var fisken tilnærmet like dårlig utblødd som ubløgget fisk.

Arbeidspakke 3: Levende råstoff (torsk og hyse), fangst, transport, lagring og tidlig (pre-rigor) prosessering
Del 1
Hovedaktiviteten i Arbeidspakke 3 er et doktorgradsarbeid “Torsk i merd – kvalitetsforbedring av filet” (Universitetet i Tromsø), som omfatter tre hele årsverk, fordelt med 0,75 årsverk per år over fire år, i henhold til vanlig praksis ved Universitetet. Planlagt avslutning av doktorgradsarbeidet er 30. juni 2014.

Del 2
Øvrig aktivitet i denne arbeidspakken er som avtalt samkjørt med Nofimas Senter for fangstbasert akvakultur (Kjell Ø. Midling) og pågående prosjekter finansiert av FHF med problemstillinger knyttet til levende fangst og lagring av torsk og hyse.

I 2013 kjøres det et ekstra forsøk for å undersøke hvilken kvalitetsgevinst man kan oppnå ved å bruke levende torsk som råstoff i produksjon av høykvalitets konsumferdige produkter av tørrfisk og klippfisk. Som referanse blir det benyttet ordinært råstoff fra kystlinefiske. I juni er mellomproduktene, rotskjært tørrfisk og klippfiskfilét, ferdig produsert i Lofoten. Etter sommeren vil disse halvfabrikata bli utvannet, renskåret og pakket som konsumklare produkter. I dette forsøket dokumenterer Nofima kvalitet og utbytte på tørrfisk, klippfisk og utvannede produkter.

Arbeidspakke 4: Kvalitetsforbedring gjennom å utvikle system for målstyrt høsting for fangstleddet og produksjonsanlegget
Formålet med denne arbeidspakken var å koble data fra fartøy og produksjonsanlegg for å utvikle et system for målrettet høsting med hensikt å optimere kvaliteten på råstoffet og verdien på sluttproduktet. Sporbarhet er et verktøy som kan benyttes for å koble sammen data. For å utvikle et system for målrettet høsting i norsk hvitfisksektor, ble det gjennomført intervju med aktører i fiskeindustrien for å kartlegge hva aktørene i hvitfisksektoren anser som de de mest kostbare kvalitetsfeilene, årsakene til disse og i hvilken grad aktivitetene mellom flåte- og produksjonsleddet koordineres.

Produksjonsforsøk ble gjennomført hos en pilotbedrift for å kartlegge hvordan ulike kvalitetsgraderinger av torsk og hyse påvirket utbytte, produktsammensetning og tidsforbruk i filetproduksjonen. Dette dannet grunnlaget for en analyse av hvordan ulike kvalitetsgraderinger i filétproduksjonen av råstoffet påvirket pilotbedriftens økonomi. Deretter ble det skissert en beslutningstøttemodell for råstoffanvendelse basert på kvalitet for en tenkt bedrift. På grunn av mangelfull informasjon om sammenhengen mellom de enkelte kvalitetsfeil, utbytte, produktsammensetning, kostnader og priser har vi gjort svært mange forutsetninger for disse parameterne basert på subjektive oppfatninger. Modellen er derfor ikke anvendbar i praksis, men illustrerer mulighetene som ligger i en slik modell med bedre informasjon.

Arbeidspakke 5: Bærekraftighet, miljøpåvirkning og ressursforbruk innen fiskeri
Hensikten med denne arbeidspakken har vært å utvikle kunnskap om hvordan aktørene kan redusere miljøbelastningen. I dette arbeidet har Nofima gjennom case-studier dokumentert hvilke faktorer som påvirker drivstofforbruket. Drivstoff-forbruket er det som har størst påvirkning på miljøet, som for eksempel CO2-utslipp. Gjennom case-studiet påviste man at redskapet var den viktigste faktoren for drivstoff-forbruket, men det er nødvendig med videre studier for å undersøke hvordan sesongmønster og variasjoner innom en redskapstype påvirker forbruket av drivstoff.

Gjennom analyser og vitenskapelig publisering er det presenterte data knyttet til sporbarhet som et viktig ledd i datainnsamlingen for bærekraft og overvåkning av miljøutslipp. Datainnsamlingen byr på utfordringer, men studier slik som dette bidrar til forbedringer.

I prosjektet er det også utarbeidet et perspektiv på bærekraftig utvikling i fiskeri og akvakultur. 

Formidling av resultatene fra prosjektet
Presentasjoner
Akse, L. (2013). Bløggemetoder og tid fra fangst til bløgging – torsk. Mattilsynet, SKUT sjømat, Gardermoen 5. juni 2013.
Akse, L. (2013). Bløgging og utblødning. Fou-seminar Fangstbehandling – kvalitet langs hele verdikjeden i regi av FHF. Under årsmøtet i Fiskarlaget Nord, Alta 13. juni 2013.
Akse, L. (2013). Kjølemetoder og kvalitet på råstoff og sluttprodukt. FoU-seminar Fangstbehandling – kvalitet langs hele verdikjeden i regi av FHF. Under årsmøte i Fiskarlaget Nord, Alta 13. juni 2013.
Akse, L. (2013). Råstoffkvalitet hvitfisk – Fangst-/håndteringsskader og konsekvenser i produksjonen. Mattilsynet, SKUT sjømat, Gardermoen 5. juni 2013
Akse, L. (2012). Bløgging og råstoffkvalitet. Onsdagsforedrag Nofima.
Akse, L. (2012). Foredrag FHF-hvitfiskforum: Statusorientering 2012.
Akse, L. (2012). Foredrag Norway Seafoods: Ferskt råstoff til filetproduksjon.
Akse, L., S. Joensen, K. Heia & H. Nilsen (2012). Quality consequences of fish bleeding and methods in commercial fisheries. Presentation at TAFT-conference, Tampa, Florida, October 30.
Aune, T. F. (2012). “Torsk fra merd – kvalitetsforbedring av filét”. Foredrag til Sjømatgruppen ved NFH, februar 2012. 
Joensen, S. (2013). Fangstskader og kvalitet på sluttproduktet. FoU-seminaret Fangstbehandling – kvalitet langs hele verdikjeden i regi av FHF. Under årsmøte i Fiskarlaget Nord, Alta 13. juni 2013.
Karlsen, K. M. (2013). Prosjektet “Kvalitetsforbedring og miljøgevinster i norsk villfisksektor”. Møte i “Hvitfiskgruppen – filet”. Gardermoen, 4. mars 2013.
Midling, K. Ø. (2013). Kompakt slag/bløggemaskin på snurrevadbåter. FoU-seminaret Fangstbehandling – kvalitet langs hele verdikjeden i regi av FHF. Under årsmøte i Fiskarlaget Nord, Alta 13. juni 2013.
Nilsen, H. (2012) Foredrag for FHF-hvitfiskforum: Statusorientering for FHF 27. september 2012.

Faktaark/poster
– Aune, T. F., L. Akse, M. Esaiassen, E. Ytterstad & R. L. Olsen (2012). Different Cold storage temperatures during the pre-rigor phase influence the contractile properties and longer-term quality changes of Atlantic cod fillets. Poster at TAFT-conference, Tampa, Florida, October 30, 2012.
– Joensen, S. & L. Akse (2012). Umiddelbar bløgging gir best blodtapping. FHF – faktaark distribuert under Nor-Fishing i Trondheim august 2012.
– Bløggemaskin fra lakseindustrien prøves av trål- og snurrevadflåten (FHF).
– Fiskeråstoffets kvalitet betyr økonomisk tap eller gevinst (Nofima).

Vitenskapelige artikler
Donnelly, K. A.-M. (2012), ‘The wider uses of traceability information’, NewFood, 15 (3), 17–20.
Donnelly, K. A.-M. and P. Olsen (2012), ‘Catch to landing traceability and the effects of implementation – A case study from the Norwegian white fish sector’, Food Control, 27 (1), 228–33.
Esaiassen, M., L. Akse, and S. Joensen (2012), ‘Development of a Catch-damage-index to assess the quality of cod at landing’, Food Control, 29, 231–5.
Karlsen, K. M., Ø. Hermansen, and B. Dreyer (2012), ‘Eco-labeling of seafood: Does it affect the harvesting pattern of the Norwegian fisherman?’ Marine Policy, 36, 1123–30.
Karlsen, K. M. (2012), ‘Motivation gives better traceability’, INFOFISH International, 3/2012, 42–6.
Karlsen, K. M., B. Dreyer, P. Olsen, and  E. O. Elvevoll (2012), ‘Granularity and its role in implementation of seafood traceability’, Journal of Food Engineering, 112, 79–85.
Rotabakk, B. T., D. Skipnes, L. Akse, and S. Birkeland (2011), ‘Quality assessment of Atlantic cod (Gadus morhua) caught by longlining and trawling at the same time and location’, Fisheries Research, 112, 44–51.
Roth, B. and B. T. Rotabakk (2012), ‘Stress associated with commercial longlining and recreational fishing of saithe (Pollachius virens) and the subsequent effect on blood gases and chemistry’, Fisheries Research, 115–116, 110–14.
Aune, T. F., L. Akse, M. Esaiassen, E. Ytterstad, and R. L. Olsen (2013), ‘Different Cold storage temperatures during the pre-rigor phase influence the contractile properties and longer-term quality changes of Atlantic cod fillets’. (Submitted.)
Karlsen, K. M, O. Andreassen, and B. Dreyer (2012), ‘Different perspectives of sustainable development within wild-caught fish and aquaculture industry – a preliminary study in Norway’. (Submitted to Ocean & Coastal Management.)
Olsen, S. H., S. Joensen, T. Tobiassen, K. Heia, L. Akse, and H. Nilsen (2013), ‘Quality consequences of bleeding fish in commercial fisheries’. (Submitted to Journal of Fisheries Science in June 2013.)

Informasjonssaker på Nofimas nettsider
Boge L. M. (2012). Miljømerker påvirker ikke fiskere. Tilgjengelig på www.nofima.no, 18.05.2012.
Umiddelbar bløgging gir best blodtapping og dermed kvalitet. Nofima-nyhetssak, publisert på nett 11 09.2012. http://www.nofima.no/nyhet/2012/09/umiddelbar-blogging-gir-best-blodtapping-og-dermed-kvalitet
Boge, L. M. (2011). Motivasjon gir bedre sporbarhet. Tilgjengelig på www.nofima.no, 02. september.
Taper opptil 5 kr pr kg fisk. Nofima-nyhetssak, publisert på nett 6.11.2013. http://www.nofima.no/nyhet/2013/11/taper-opptil-fem-kr-per-kilo-fisk
Norge eksporterte sjømat for 45 milliarder kr i 2009. Av dette utgjorde produkter fra ville bestander 19 milliarder kr. Historien har vist at foredling og eksport fra ville bestander stilles overfor to store utfordringer – usikkerhet knyttet til kvalitet og usikkerhet knyttet til volum. Denne strategiske satsingen har som mål å bidra til å redusere denne usikkerheten og legge grunnlag for økt verdiskaping fra villfanget fisk. Samtidig er det ønskelig å imøtekomme økte krav til miljøvennlig matproduksjon.

Gjennom erfaring, kunnskapsutvikling og effektiv forvaltning er viktige fiskebestander nå i godt hold og kvotene er økende. Utfordringen er å utnytte den gunstige ressurssituasjonen til å skape produkter som har høy verdi for konsumentene og god lønnsomhet for næringsaktørene. Nøkkelen ligger i å forbedre og stabilisere kvaliteten på råvarene og sikre en optimal leveringsdyktighet slik at råvarenes iboende egenskaper kan utnyttes bedre i produksjon og markedsføring. Systematisk kunnskap om hvor i verdikjeden kvaliteten reduseres er derfor viktig. Særlig viktig er fangstleddet ettersom tapt kvalitet i det første leddet ikke kan kompenseres i påfølgende ledd. Et delmål i dette prosjektet er derfor å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom redskapstyper, redskapsbruk, fangsthåndtering og råvarekvalitet.

Selv om ressurssituasjon er god for viktige bestander, så står villfangstkonseptet overfor betydelige miljømessige utfordringer. Bærekraftig forvaltning har lenge hatt høy prioritet. I tillegg ønsker man å studere hvordan ulike høstingsstrategier belaster miljøet. Selv om produksjon fra ville bestander gir lave klimagassutslipp sammenlignet med mye annen proteinproduksjon, er forbedringspotensialet stort. Kartlegginger viser at klimagassutslipp fra dette produksjonskonseptet først og fremst kommer i fangstleddet. Samtidig viser funn at utslippene varierer mye avhengig av redskapsbruk, fangstområder og årstid. Det andre delmålet i dette prosjektet er derfor å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom hvordan vi høster og klimabelastning.
 
Faglig ramme og innhold
Prosjektets faglige ramme er satt i forhold til pilarene ”kvalitetsforbedring” og ”miljøgevinster” og prosjektaktivitetene er planlagt både med vektlegging på dette og på aktiviteter som knytter pilarene sammen. Innenfor denne rammen vil prosjektet ta opp problemstillinger som næringsaktørene opplever som viktige for utvikling og lønnsomhet.
 
Finansieringen av programmet er delt likt mellom Nofima og FHF, og det er en forutsetning at innhold og aktivitet skal ivareta forventninger fra begge aktørene.
 
Prosjektet tar utgangspunkt i Nofimas kompetanse på områdene kvalitet, kvalitetsforbedring; høstingsstrategier og miljøgevinster og vil bidra til å løfte og synliggjøre denne kompetansen. Dette blir konkretisert gjennom publisering og en planlagt stipendiatstilling (doktorgrad).
 
I utarbeidelse av prosjektet har industrisiden og fiskerisiden i FHF gitt innspill til innhold i satsingen. Man samlet seg om tre områder hvor nytteverdien ble ansett for å være særlig stor.
Å redusere usikkerhet knyttet til kvalitet og usikkerhet knyttet til volum fra villfanget fisk, og legge grunnlag for økt verdiskaping. Samtidig ønsker man å imøtekomme økte krav til miljøvennlig matproduksjon. 

Delmål
• Å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom redskapstyper, redskapsbruk, fangsthåndtering og råvarekvalitet.
• Å utvikle kunnskap om sammenhengen mellom hvordan vi høster og klimabelastning.
Når det gjelder nytteverdien legger industrien og fiskerisiden vekt på følgende områder i dette prosjektet:
• Kvalitetsheving med utgangspunkt i forbedret utblødning av råstoff.
• Kvalitetsheving med utgangspunkt i levendefangst og levendelagring.
• Kvalitetsheving gjennom å utvikle et beslutningsstøttesystem for fangstleddet som optimerer kvalitet på sluttproduktet.

Prosjektets nytteverdi øker ytterligere gjennom at det ser flere viktige problemstillinger i sammenheng og slik finner løsninger som ivaretar krav/forventninger fra både næring og “omverden”.
Prosjektet omfatter fem arbeidspakker (AP).
 
Arbeidspakke 1: Kvalitet, fangst- og høstingsstrategi
Arbeidspakkeledere: Margrethe Esaiassen (Nofima) og Karsten Heia (Nofima)

Målsetting
• Å framskaffe og formidle eksisterende og ny kunnskap om hvordan ulike redskapstyper og driftsmønster påvirker kvaliteten til villfanget hvitfisk.
• Å fremskaffe og gjøre kjent eksisterende kunnskap om fangststrategi, bærekraftighet, miljøpåvirkning og ressursforbruk i villfangstsektoren.   
• Å studere sammenhengene mellom høstingsstrategi, kvalitet og bærekraftig produksjon.

Aktiviteter
1.1. Nofima har tidligere gjennomført flere prosjekter for å studere effekten som ulike redskapstyper har på kvaliteten til fiskeprodukter. Dette arbeidet skal systematiseres og gjennomgås for å studere resultatene og erfaringene i sammenheng med hverandre. Det er også ønskelig å formidle resultatene i større grad enn det som har vært gjort til nå, spesielt i internasjonale tidsskrifter. Systematisk gjennomgang av eksisterende kunnskap gir også et bedre grunnlag for å planlegge videre forsøk innen uløste problemstillinger og slik gi et best mulig helhetlig datagrunnlag. En viktig aktivitet i dette prosjektet er derfor å kartlegge, systematisere og publisere eksisterende kunnskap om effekt av ulike redskapstyper og ulik håndtering på kvaliteten til ulike produkter (fersk, fryst og konvensjonell).

1.2. Modellere sammenhengen mellom høstingsstrategier, kvalitet og bærekraftig produksjon basert på eksisterende kunnskap og data framkommet i AP2, AP3, AP4 og AP5.

1.3. Kartlegge, systematisere og publisere eksisterende kunnskap om hvordan fangstreguleringer og fangstadferd samsvarer med kriterier for miljømerking av villfanget fisk

1.4. Forberede/lage anbefaling knyttet til høstingsstrategier,
fangsthåndtering, fangstreguleringer
 
Arbeidspakke 2. Kvalitetsheving med utgangspunkt i forbedret bløgging og utblødning av råstoffet
Arbeidspakkeleder: Sjurdur Joensen (Nofima)

Målsetting
• Å avdekke kritiske faktorer i råstoffhåndteringen med hensyn til å sikre god blodtapping av kommersielt viktige fiskeslag om bord på fartøy i ulike driftsformer.
• Å bidra til bedre forståelse av de faktorene i råstoffhåndteringen som er særlig viktig for å sikre god blodtapping av råstoffet.
• Å samarbeide med andre forskningsmiljøer (SINTEF Fiskeri og havbruk) og utstyrsleverandører i utvikling av teknologi som åpner for kvalitetsheving gjennom bedre bløgging om bord på fiskefartøyene.
 
Aktiviteter
2.1. Beskrive dagens situasjon for sentrale redskapstyper med hensyn til bløgging og utblødning av råstoff. Der det er relevant beskrives situasjonen for ulike fiskeslag, samtidig som variasjoner i driftsmønster beskrives. Tidligere er bløggerutiner og flaskehalser i råstoffhåndteringen om bord på store snurrevadfartøy grundig beskrevet, særlig av SINTEF Fiskeri og havbruk men også av Nofima Marin. I det videre arbeidet i denne aktiviteten vil derfor hovedvekten bli lagt på andre redskapsformer, som garn, line, juksa, trål og kanskje seinot. Ut fra det som blir avdekket i denne aktiviteten vil det bli foretatt en prioritering av viktige utfordringer, som det skal arbeides videre med i aktivitet 2 og 3.
 
2.2. Grunnleggende studier og testing av forutsetninger for å oppnå god blodtapping av hvitfisk. Dette kan være faktorer som bløggemetode, direktesløying, utblødningsbetingelser, tid fra avliving av fisken til bløgging, etc. For å kunne utføre disse evalueringene under kontrollerte betingelser vil det bli tatt inn levende torsk til Havbruksstasjonen i Tromsø. Om mulig vil det også bli tatt inn levende sei og hyse, slik at de grunnleggende forsøkene kan gjennomføres med flere fiskeslag. Arbeidet i denne aktiviteten vil bygge direkte videre på tidligere forsøk utført av Fiskeriforskning/Nofima Marin innenfor tilsvarende problemstillinger.
 
2.3. Samarbeid med andre FoU-miljøer og utstyrsleverandører, for å bidra til at resultater fra de to første aktivitetene så langt det er mulig kan tas hensyn til i den videre utviklingen av teknologi som kan øke kapasiteten og optimalisere rutiner for bløgging ombord på fiskefartøy. Her vil det særlig bli lagt vekt på å få til et godt samarbeid med prosjekter som nå dras i gang hos SINTEF Fiskeri og havbruk, sammen med utstyrsleverandører, for å forbedre bløgging og blodtapping av fangst om bord på store snurrevadfartøyer.
 
Arbeidspakke 3. Levende råstoff (torsk og hyse); fangst, transport, lagring og tidlig (pre rigor) prosessering
Arbeidspakkeledere:
Del 1: Kjell Midling (Nofima) og Leif Akse (Nofima).
Del 2: Margrete Esaiassen (Nofima) og Ragnar Olsen (Norges fiskerihøgskole)
 
Målsetting
Å øke kunnskapsbasis og videreutvikle metoder og teknologi for levendefangst, -lagring uten fôring, slakting og tidlig, dvs før dødsstivhet (pre rigor), prosessering av vill torsk og hyse.

Dette blir gjort for:
• å etablere redskapskarakteristika når det gjelder overlevelse og fysiologisk status
• å øke muligheten for fangst, transport og lagring hele året.
• å øke kunnskapen om restitusjon etter fangst og kvalitetsutvikling under lagring
• å øke kunnskapen om optimal slakting/bløgging, råstoffhåndtering og pre rigor-tid
• å optimalisere kvaliteten på pre rigor-prosessert hyse- og torskefilet
 
Del 1
Levendefangst, -transport, -lagring og slakting av torsk og hyse, egnet for pre-rigor filetering.

Aktiviteter
1. Fangstforsøk med snurrevad, not og trål for å registrere fysiologiske effekter og skader på hyse og torsk, som har betydning for overlevelsesevne/egnethet for levende lagring og kvalitet som råstoff til ferske produkter.
 
2. Forbedre metoder og teknologi for ombordtaking, sortering, transport (tid, tetthet) og overføring til lagringsmerd (pumping).
 
3. Dokumentere restitusjon av hyse og torsk under levende lagring: Endring av filetfarge, blod-flekker i fileten, sårheling, mv. Evalueringen skjer ved kontroll av slaktet fisk og produksjonsforsøk (filetering/skinning) i industrien der det registreres spalting, farge, utbytte og andel fersk anvendelse.
 
4. Optimalisere pumping (levende) og slakting av villtorsk og hyse, med hensyn til fiskevelferd, utblødning, filetkvalitet og kvalitet på biprodukter. Optimalisere logistikken fra slaktelinja og inn i filetlinja for pre-rigor prosessering. Denne aktiviteten har synergieffekter med Arbeidspakke 2 med hensyn til rutiner og teknologi for bedøving, avliving og blodtapping av råstoff, også om bord på større fiskefartøy.
 
Fangstforsøk, ombordtaking, transport levende, overføring til merd blir utført som fullskala forsøk i felt. Også restitusjon etter innsetting av levende torsk og hyse i merd utføres delvis som feltforsøk.

For å utføre grunnleggende studier av restitusjon, betingelser under slakting og pre-rigor prosessering (Del 2) vil levende råstoff, primært torsk men om mulig også hyse, bli tatt inn til Havbruksstasjonen i Tromsø. Inntak av levende fisk vil bli samkjørt med doktorgradsarbeidet i Del 2 av denne arbeidspakken.
 
I Del 1 er det også aktuelt å utføre oppskalerte slakte- og produksjonsforsøk ved ulik rigorstatus i slakterier og filetlinjer ute i industrien. Skinnfrie fileter evalueres rett etter filetering og under lagring, med hensyn til sensorisk kvalitet og holdbarhet.
 
Del 2
Doktorgradsarbeid: “Ferske og fryste pre-rigor prosesserte filetprodukter av torsk og hyse”.
 
Dette doktorgradsarbeidet omhandler spesielt krymping av pre-rigor prosesserte produkter; hvorfor krymper noen fileter/noen råstoffklasser mer enn andre, og hva kan vi gjøre for å forhindre det?
 
Stipendiatoppgaven skal se nærmere på kvalitet på ferske og fryste filetprodukter av torsk og hyse ved tidlig prosessering (pre-rigor). Tidlig prosessering byr på flere fordeler fordi det gir mulighet for leveranse av ferskere produkt samtidig som transportkostnadene reduseres. Kvalitetsmessig er pre-rigor prosessert torsk mindre utsatt for filetspalting og har lik holdbarhet etter filetering sammenlignet med post-rigor filetert fisk, dvs filetering etter at dødsstivheten har inntruffet. En av utfordringene med pre-rigor filetert torskefilet er at den trekker seg sammen i lengderetningen i større grad enn post-rigor filetert fisk, og som en mulig konsekvens av dette er også drypptapet under lagring større hos pre-rigor filetert fisk. Vekttapet dette utgjør er av betydning både når det gjelder omsetning av fileten, og også den sensoriske kvaliteten. Et mål for doktorarbeidet er å kartlegge hvilke faktorer som påvirker styrken i sammentrekningen i fileten. Tidligere studier viser at både stress før slakting og lagringstemperaturer har betydning. I denne oppgaven blir det relevant å studere hvordan ulike restitusjonstider i forbindelse med levendelagring påvirker rigorforløpet. Fangstredskaper og slaktemetoder vil også ha betydning for den generelle kvaliteten. Under bestemte frysebetingelser er det mulig å redusere den sterke sammentrekningen i fiskemuskelen, men hvilke mekanismer som er styrende for rigor er ennå uklare. Med tanke på prosessering både på land og ombord i fartøy kan det være interessant å kartlegge hvordan ulike frysetemperaturer og lagringstider virker inn på kvaliteten til pre-rigor filetert fisk.
 
Arbeidspakke 4: Kvalitetsforbedring gjennom å utvikle beslutningstøttesystem for fangstleddet og produksjonsanlegget
Arbeidspakkeleder: Kine M. Karlsen (Nofima)
 
Målsetting
Åkoble kunnskap fra fartøy og sluttprodukt for å utvikle beslutningsstøttesystem for fartøy og produksjonsanlegg for å optimere kvalitet og verdi på sluttproduktet.
 
Aktiviteter
4.1. Identifisere og sammenligne beslutningssystemer i tilsvarende fiskerier (Norge og Island). Tar utgangpunkt i arbeid utført i prosjektet “Markedsbasert høsting av fiskeressurser”

4.2. Intervju / kartlegging av hvilke beslutninger som tas i respektive ledd (fangst og produksjon), hvilke beslutninger som det kan være relevant å støtte gjennom et system som foreslått, og hva nytteverdien av et beslutningsstøttesystem vil være.

4.3. Valg av pilotbedrift/pilotcase der nytteverdien av et beslutningsstøttesystem er høy, og der motivasjonen for å ta et slikt system i bruk også er høy.

4.4. Innhenting og systematisering av informasjon relatert til enkeltfartøy over tid (f.eks. fangstområde, fangsttidspunkt, redskapsbruk, fangstbehandling, osv.) – inputdata og outputdata for fangstleddet.

4.5. Innhenting og systematisering av informasjon relatert til produksjon over tid (for eksempel råstofftype, råstoffkvalitet, råstoffbehandling, alder, utbytte, produktkvalitet, osv) – inputdata og outputdata for produksjonsleddet

4.6. Multivariat modellering og analyse av hvordan kvalitets- og utbytteparametre varierer avhengig av forutsetningene (hvordan modellens outputparametre avhenger av modellens inputparametre). Her mottar vi input fra AP2 og AP3 vedrørende hvordan kvalitet kan måles og kvantifiseres.

4.7. Lage spesifikasjon av -, forberede, eventuelt innføre beslutningsstøttesystem i i pilotbedrift/pilotcase.
 
Arbeidspakke 5: Bærekraftighet, miljøpåvirkning og ressursforbruk i villfanget sektor
Arbeidspakkeleder: Bent Dreyer (Nofima)

Målsetting
• Å imøtekomme økte krav til miljøvennlig matproduksjon (bærekraftig produksjon)
• Å gi en vurdering hvordan parametre som beskriver bærekraftig produksjon for fangstleddet (bifangst, selektivitet, drivstofforbruk, klimagassutslipp) påvirkes av høstingsstrategien (redskap, fangsfelt og sesong)

Aktiviteter
Aktivitetene som skisseres her vil gjennomføres i et eget prosjekt om miljøpåvirkning som er under etablering på Nofima Marked (ved prosjektleder Bent Dreyer) i samarbeid med FHF. For å oppnå vekselvirkninger og trekke sammenhenger mellom forskningsprosjektet om miljøpåvirkninger og prosjektet som skisseres i dette dokumentet, settes det her av midler for å knytte sammen arbeidet innad i de to prosjektene, samt bidra med resultatoverføringer fra prosjektet med miljøpåvirkninger og inn i dette programmet.

5.1. Gjennomgang av eksisterende litteratur og metoder for å ekstrahere relevant praksis og relevante målsettinger knyttet til bærekraftighet, miljøpåvirkning og ressursforbruk i villfanget sektor.

5.2. Identifisere parametre som beskriver bærekraftig produksjon for fangstleddet (bifangst, selektivitet, drivstofforbruk, klimagassutslipp) og kartlegge hvordan disse parametrene påvirkes av fangstreguleringer og høstingsstrategi (valg av redskap, driftsform, fangsfelt og sesong).

5.3. Gjennomføre livssyklusanalyse for ulike høstningsstrategier.

5.4. Innsamle data knyttet til hvordan høstningsstrategien påvirker miljøet.

5.5. Identifisere miljøgevinster og etablere anbefalinger om “god praksis” til næringen.
Resultater fra prosjektet formidles gjennom innlegg på samlinger med næringsaktører, samt gjennom rapporter, vitenskapelige artikler og faktaark. Det legges videre opp til å formidle data fra prosjektet gjennom hjemmesiden til FHF, Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norges Fiskarlag, samt gjennom artikler i fiskeripressen.

Relaterte FHF-prosjekter

Kvalitet på filétprodukter av kvalitetsmerket Skrei Prosjektnummer: 901238
Effekt av bløgging på stresset og ustresset torsk Prosjektnummer: 901088
Kvalitetsstatus for råstoff av torsk og hyse, ved levering fra fisker Prosjektnummer: 900951
Sammenhengen mellom råstoffets beskaffenhet og produktutbytter i filétproduksjon av torsk og hyse Prosjektnummer: 900626

Medieomtale

Kystflåten prioriterer torsk
nofima.no