Til innholdet

Prosjektnummer

900720

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900720
Status: Avsluttet
Startdato: 06.12.2011
Sluttdato: 16.01.2012

Utvikling og uttesting av sløyemaskin for villfanget hvitfisk: Tilpasning for fiskeflåten

Basert på de tilbakemeldingene man har fått fra flåten i prosjektperioden kan man konkludere med at sløyemaskinen, slik den fremstår i dag, har en bedre anvendelse hos kystflåten som leverer fersk fisk til fiskekjøper enn trålerflåten som fryser fisken om bord.

Kystflåten bløgger stort sett all fisk før sløying og sløyemaskinen kan passe til slik drift. Kystflåten leverer også i større grad fisk med hodet på til kjøper sett i forhold til trålerflåten som stort sett produserer HG-fisk (sløyd og hodekappet fisk) om bord.

Til snurrevad-fartøy kan maskinen passe godt da de ikke får så stor andel “stortorsk” (>5 kg) som garnbåter. Maskinen kan også ha god anvendelse hos linefartøy.

Sløyemaskinen er mindre egnet til trålerflåten som har større krav til effektivitet, og som direkte sløyer fisken. Trålerflåten krever gjerne også hodekapping i samme operasjon, hvilket denne sløyemaskinen ikke gjør. Maskinen er ikke egnet for båter som drifter uten å bløgge fisken.

Maskinen er enkel å drifte og medfører enkle krav til vedlikehold og spisskompetanse. Maskinen har lavt plassbehov.

Maskinen skader innvollene lite, noe som er en fordel for utnyttelse av restråstoff.
Fram til i dag har det manglet enkle og robuste sløyemaskiner for hvitfisk som både sløyer fisken effektivt og samtidig er skånsom mot innvollene slik at det er mulig å sortere og selge fraksjoner til konsum. Først og fremst har en slik maskin vært etterlyst i flåten, men også landanlegg har behov for å effektivisere sløyingen uten at det går ut over kvaliteten på biråstoffet.

Med grunnlag i en amerikansk sløyemaskin utviklet for villaks, ønsket den norske teknologibedriften SeaSide AS på Stranda å videreutvikle denne maskinen med tanke på hvitfisk. Etter innledende og lovende modifiseringer finansierte Stiftelsen RUBIN et utviklingsprosjekt hos SeaSide, der en i løpet av første fase skulle  fremskaffe en maskin og teste denne for oppdrettstorsk. Resultatene var positive og viste at maskinen fungerte godt under kommersielle betingelser. Foruten å være rask er det ikke observert noen tilfelle av skade på kadaver gjennom feilskjær eller kuttskader. Det tyder på at fisken ligger stabilt inni maskinen og at den roterende kniven er godt tilpasset torsk og dens form. Selv om maskinen hadde høyere andel kuttskader på lever og galleblære enn ved håndsløying ble ikke dette betraktet som noe problem siden skade på galle kompenseres ved at fisken sløyes med bukveggen ned slik at bukhulen ikke like lett kan kontamineres som ved håndsløying. Det var ikke registrert signifikante forskjeller på gonader. Kapasiteten var 30–60 fisk per minutt, avhengig av størrelse. Forsøkene ble gjort på fisk med størrelsesvariasjon fra 1,7 til 4,5 kg. Det konkluderes med at maskinen kan erstatte håndsløying uten at dette medfører kvalitetsmessige utfordringer. På bakgrunn av de positive resultatene planlegges en videreføring fase 2 med villfisk på landanlegg.

I fase to, som ble finansiert av RUBIN i 2010 skulle maskinen testes ut på villfisk ved landanlegg, fortrinnsvis både torsk, seg og hyse, og av variabel størrelse. Denne fasen er nå avsluttet og rapporten gir de samme konklusjoner som i fase 1.

Tanken var å videreføre prosjektet med plassering og uttesting av maskinen på båt. Mange aktører innenfor flåten har vist interesse for maskinen, og kan tenke seg en slik maskin om bord for å ta vare på biråstoff. I stedet for å plassere maskinen ute på båt i uttestingsperioden har en kommet frem til at maskinen bør demonstreres for fiskebåtredere/fiskere mens den står på land slik at flest mulig kan få innblikk i funksjon og ha mulighet for å gi tilbakemelding til produsent. Det er derfor planlagt et prosjekt for å identifisere, invitere og gjennomføre en presentasjon av maskinen for et utvalg av redere mens den står ved et fiskemottak i Finnmark og bruke tilbakemeldinger til å ferdigstille maskinen slik at den kan kommersialiseres.

I følge SeaSide er maskinen stabil og robust, og lite annerledes å bruke om bord i forhold på land. Sjøgang vil ikke påvirke selve operasjonen siden fisken presses ned i et spor og og blir kuttet uten at bevegelse av båten vil endre sløyesnittet.
Å få en vurdering fra fiskeflåten om en ny skånsom sløyemaskin fra SeaSide kan implementeres i fartøy som har til hensikt å ta vare på restråstoffet og produsere og selge dette. Dette skal skje gjennom en presentasjon ved fiskebedriften Nordvågen AS.
 
Delmål
• Å vurdere effektivitetsforbedringer for manuell sløying.
• Å utarbeide presentasjonsmateriell (video, brosjyre) som kan benyttes overfor redere som ikke er tilstede på demonstrasjonen.
Prosjektet skal bidra til å gi fiskeflåten teknologi for å sløye fisken maskinelt og allikevel muligheter for å ta vare på biråstoffet siden sløyemaskinen behandler innvollene på en skånsom måte.

En uttesting av maskinen og presentasjonen ved fiskebedriften Nordvågen AS vil gi muligheter for å få feedback fra flere redere om maskinen er effektiv og god nok til å installeres, eller om det bør gjøres vesentlige modifikasjoner.

Effektivitetsforbedringer i forhold til manuell sløying vil også være et aspekt som vil bli vurdert av potensielle brukere. Vurderingen vil vektlegge kapasitet og kvalitet av de sorterte biråstofffraksjonene.

Det skal dessuten utarbeides presentasjonsmateriell  (video, brosjyre) som kan benyttes overfor redere som ikke er tilstede på demonstrasjonen.

En skal også prosjektere mulighetene for å integrere hodekapping som en del av prosessen enten før eller etter sløying.

Hovedpunkter i opplegget
• Identifisere og kontakte aktuelle fiskebåtredere fra forskjellige fartøygrupper som tråle-, autoline- og snurrevadbåter.
• Invitere et utvalg fiskebåtrederier til Nordvågen for å få demonstrert sløyemaskinen
• Omarbeiding, oppsetting og uttesting av maskinen
• Presentasjon av maskinen for å få feedback direkte i forhold til bruk på havet. Prosjektledelsen vil være til stede i Nordvågen under besøket og forsøket.
• Produksjon av materiell, video og en presentasjon som presenterer sløyemaskinen
• Redere vil også i etterkant av testen bli besøkt for å avdekke behov for modifisering og tilpasning for å få sløyemaskinen til å fungere godt på den enkelte båt, og diskutere sannsynligheten for investering av maskinen for bedre utnyttelse av restråstoffet i framtiden.
• Teknisk vurdering av hodekapping og evt. tilpasning av maskin etter innspill fra redere
• Rapportering fra uttesting, demonstrasjon og av innspill og tilbakemeldinger fra flåteaktørene

Faktisk gjennomføring
Det ble gjennomført test og visning av maskinen hos Gunnar Klo, avdeling Stø i desember 2012. Til stede på visningen var representanter fra følgende rederier:
• Prestfjord AS
• Aker Seafood ASA
• M/S Havbåra

Maskinen har vært brukt hos Gunnar Klo avd Stø siden august 2012. Den var rigget med tilførselsrenne samt transportbånd for uttransport av restråstoffet. Sløyemaskinen har blitt benyttet av produksjonsbedriften gjennom hele høsten, hovedsaklig på hyse da tilgangen på torsk høsten 2012 var meget dårlig. Det har likevel vært nok tilgang slik at maskinen har vært testet på torsk med tilfredsstillende resultat. Når det gjelder effektivitet er sløyemaskinen 50 % raskere enn manuell sløying på hyse, og 30 % raskere enn manuell sløying på torsk (referanse: RUBIN-rapport nr 213, http://www.rubin.no/images/files/documents/4419-213_nordvgen.pdf). Samme beregning med samme resultat er gjort under test hos Gunnar Klo AS.

For optimal drift av maskinen bør følgende forarbeid med fisken være gjort:
• All fisk må være bløgget og kverken bør være skjært over.
• Pre-rigor fisk fungerer best i maskinen (all fisk som sløyes av flåten er pre-rigor).
• Fisk kan kjøres med eller uten hode i sløyemaskinen. Hodekapping er ikke en del av prosessen i SeaSide sin sløyemaskin.

Resultatene presenteres i en sluttrapport som legges ut på RUBINs/FHFs nettside og evt. sendes ut aktivt til relevante flåteaktører. Resultatene presenteres også på relevante møter og konferanser.

Det skal dessuten lages en video som vises for interesserte aktører i relevante fora.
keyboard_arrow_up