Menneskelige faktorer og rømming fra lakseoppdrettsanlegg

FHFs handlingsplan for 2012 prioriterer samspillet menneske – teknologi, dvs. forskning for å komme frem til systemer der menneskelig feil ideelt sett ikke kan medføre rømming.

Forvaltning, forskning og næring har satt fokus på tekniske krav for oppdrettsanlegg. Basert på innsendte rømmingsmeldinger, ble det i 2010 konkludert med at introduksjonen av en forskrift og en teknisk standard for havbruksanlegg har ført til en reduksjon i antall rømt fisk, spesielt når det gjelder totalhavari av anlegg. Mange uhell i Norge som har endt med at fisk har rømt fra oppdrettsanlegg kan knyttes til det som omtales som “menneskelige feil”. Et eksempel på dette var da 175.000 laks rømte fra et anlegg på Hitra i februar 2011 på grunn av feilmontert utstyr. Et annet var en hendelse i april 2011, da 12.824 laks ble pumpet fra brønnbåt og ut i en merd med feilmontert not.

En gjennomgang av 8 rømmingstilfeller i 2006 viste at årsaken til rømmingen ofte er sammensatt og skyldes en kombinasjon av flere forhold. Driftsfeil ble oppgitt som medvirkende årsak ved 5 av 8 tilfeller. Det ble konkludert med at “et bedre fokus på hvordan teknologien skal brukes savnes, sammen med utvikling av teknologi som ikke kan brukes feil”.

Utfordringen med teknologien er blant annet at utstyr sertifiseres på komponentnivå, og at ulike leverandører ikke designer etter en standard mal. Dette fører til at tilgrensende komponenter ikke passer godt nok sammen og at utstyr kan brukes på flere måter. For eksempel kan både glidende og fast innfesting av bunnring benyttes ifølge leverandør. Det er et behov for å lage systemer som minker risiko for at man kan gjøre feil, og løsningene må standardiseres.

I tillegg til teknologien er også organisering av arbeidet en viktig faktor for sikkerhet mot rømming. En studie av rømming tilknyttet transport av levende fisk i oppdrettsnæringen fant fram til at “løfteoperasjoner som opplining, håndtering av lodd, overlining og bruk av kulelenke, har blitt rapportert som årsak til hull i not som har gitt fisken rømmingsmuligheter” og at “områdevis avlusning kan føre til større arbeidsbelastning, mer stress og større press for å arbeide i ugunstige forhold (mørkt, dårlig vær), som øker risiko for feilhandling”. Å følge gode retningslinjer for bemanning, og arbeids- og hviletid er nødvendig for at arbeiderne skal kunne opprettholde årvåkenhet og motorikk.

For å forhindre rømmingshendelser i fremtiden, er det et behov for å utvikle systemer der menneskelig feil ideelt sett ikke kan medføre rømming. Disse systemene må baseres på erfaringer fra tidligere ulykker, risikovurdering av kritiske operasjoner, samt erfaringer fra sikkerhetsstyring i andre bransjer, med fokus på hvordan arbeidet er organisert og tilrettelagt for arbeidstakerne. Ut fra dette kan det dannes et solid kunnskapsgrunnlag for utvikling av løsninger som forebygger rømmingsulykker som følge av menneskelige feil.