Til innholdet

Kunnskap og metoder for å forebygge rømming

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Funn fra prosjektet er formidlet gjennom nettstedet www.hindreromming.no.​

Fem tiltak for å hindre rømming (fra samlerapportens kapittel 6.1)
1. Ha fokus på not, lodd og ekstrautstyr
Hull i not er den viktigste årsaken til rømming. Derfor er hyppig og god inspeksjon av not sentralt i rømmingsforebyggende arbeid slik at man kan finne eventuelle hull og reparere skaden. Større hull kan gi store rømminger, og disse oppstår hovedsakelig når nota kommer i kontakt med annet utstyr på anlegget, og risikoen er ekstra stor når nota deformeres i sterk strøm. Nota må altså ikke komme i utilsiktet kontakt med annet utstyr på anlegget. Spesielt gjelder dette nedloddingssystem, dødfiskpumpe og haneføtter i fortøyningen, i tillegg til alt av ekstrautstyr. Det er viktig å forsikre seg om at nota er tilstrekkelig forsterket ved dødfisksystem, og at dødfisksystemet ikke kan havne i feil område av nota. En god coating og/eller sterkere notmaterialer kan øke notas motstand mot slitasje fra høytrykksspyling og annet.

2. Vær særlig oppmerksom under trenging av fisk og avlusingsoperasjoner
Trenging av fisk og avlusningsoperasjoner innebærer håndtering av lodd og not, bruk av kraftig løfteutstyr og kulerekke, som øker sannsynligheten for hull i not og rømming. Man må passe på at lodd ikke kommer i kontakt med nota når de håndteres og være oppmerksom på at kraftig løfteutstyr kan føre til at man ikke merker det dersom lodd eller kulerekke hekter seg i nota. Organisatoriske tiltak som god planlegging (risikovurdering/SJA og ansvarsfordeling) og opplæring, nok folk og nok tid gir gode forutsetninger for sikre operasjoner.

3. Ha gode rutiner for rømmingssikring ved uvær
Flere store rømmingshendelser har skjedd i forbindelse med uvær og sterk strøm. Det er viktig å forsikre seg om at anlegget er satt sammen slik at nota ikke vil komme i kontakt med stramme tau, kjetting og sjakler når den forskyver seg i sterk strøm, og at nedlodding er tilstrekkelig. For å være godt forberedt i tilfelle uvær er det viktig å ha gode rutiner for inspeksjon, samt kontinuerlig vedlikehold av utstyr. Løst utstyr som faller ned i not og utilstrekkelig innfesting av not har også ført til rømming under uvær. Etter uvær bør not inspiseres nøye, spesielt i områder på le side der den kan ha kommet borti nedloddingssystem eller haneføtter.

4. Lær av egne og andres erfaringer
Rømming kan hindres ved å lære av tidligere hendelser, nesten-hendelser og bekymringer. Granskning av hendelser er et nyttig verktøy for å komme til bunns i årsaker til rømming. Erfaringsoverføring kan skje innad på anlegg/lokalitet, men også på tvers av anlegg/lokalitet og på tvers av selskap.

Fiskeridirektoratet har en erfaringsdatabase med eksempler på hendelser. Erfaringsoverføring mellom leverandører og oppdretter er også verdifullt for å sikre at utstyr er brukervennlig og ikke bidrar til økt rømmingsfare, og det er viktig med god dialog når nytt utstyr skal tas i bruk.

5. Jobb systematisk med tiltak på organisatorisk nivå
Organisatoriske faktorer som planlegging, opplæring, bemanning og arbeidstid, drift og vedlikehold, krav, valg og vurderinger er sentrale områder å ta tak i. Tiltak på organisatorisk nivå kunne bidra til å hindre flere typer rømmingshendelser og dermed redusere den generelle risikoen for rømming. Organisatoriske tiltak kan hindre rømming som følge av menneskelige faktorer som manglende kompetanse og erfaring, og dårlig yteevne og kommunikasjon.​
​Prosjektet har vært og vil bli meget nyttig fremover. Resultater fra prosjektet benyttes aktivt i ulike kurs i rømmingssikring, og fra bedrifter i næringen som Mowi, Midtnorsk Havbruk og Lerøy rapporteres det om at resultatene, og ikke minst animasjonene benyttes aktivt i interne prosesser og blant annet opplæring av nyansatte. Sammen med annet fokus på rømmingsforebygging er det sannsynlig at prosjektet direkte vil bidra til mindre rømming. Fra bedriftene påpekes særlig resultatene fra arbeidet med organisatoriske forhold som bakenforliggende årsaker til rømmingshendelser, og også resultatene som viser viktighet av risikosoner.
For å finne effektive tiltak for å forebygge rømmingshendelser, trenger man god innsikt i og kunnskap om både direkte og bakenforliggende årsaker til hendelser. De siste årene har myndigheter og andre benyttet tre hovedkategorier for å beskrive årsaker til rømming:
1. strukturell årsak (f.eks. svikt i komponenter)
2. operasjonell årsak (f.eks. håndtering av not) og
3. ekstern årsak (f.eks. påkjørsel)

En bedre og mer detaljert analyse og kategorisering av rømmingshendelser vil gi økt kunnskap som kan bidra til å hindre rømming i fremtiden.

Helhetlige gransking av hendelser er en forutsetning  for å kunne lære av dem og dermed forebygge nye. Det finnes flere etablerte metoder for gransking, men det er behov for å tilpasse og teste ut en metode som kan tas i bruk i næringen.

Formidling av resultatene fra forskningsprosjekter er et godt utgangspunkt for forebygging av hendelser gjennom læring. Det er behov for å utvikle kommunikasjonsmetoder som er tilpasset formål og målgruppe.

Prosjektet vil bygge på resultater og erfaringer fra pågående og tidligere prosjekter knyttet til:
• rømmingsårsaker
• rømmingsforebygging
• uønskede hendelser / ulykker generelt
• granskingsmetode
• læring av vellykkede operasjoner
• bruk av media for å formidle forskning

Prosjektet adresserer FHF sin handlingsplan, hvor arbeid med kunnskapsgrunnlag for redusert risiko for rømming er et prioritert punkt under tema havbruk og miljø.
Hovedmål
Å utvikle kunnskap om bakenforliggende årsaker til rømming og utvikle metoder for rømmingsforebyggende arbeid i form av gransking og formidling.

Resultatmål
Hovedmål skal oppnås gjennom:
1. Å oppdatere kunnskap om direkte og bakenforliggende årsaker til rømming av fisk i perioden 2010–2018, og beskrivelse av tiltak som kan hindre rømming.
2. Å utarbeide en metode for gransking av rømmingshendelser.
3. Å kommunisere årsaker til rømming, tiltak for å forhindre rømming og andre resultater fra prosjektet ved bruk av metoder som er tilpasset målgruppen.
Næringen har et mål om å redusere antall rømminger. Oppdatert og detaljert kunnskap om årsaker til at rømmingsepisoder oppstår kan bidra til å forbedre det forebyggende arbeidet i næringen som helhet, i de enkelte selskapene og på den enkelte lokalitet.
 
Kunnskapen som fremskaffes vil også være av stor nytte for utstyrsprodusenter og tjenestetilbydere, og bidra i utviklingen av sikre og gode teknologiske løsninger og tjenester.

Gjennom en tilpasset granskningsmetodikk oppnår man en enhetlig, detaljert og systematisk granskning som dekker et bredt spekter av årsaker. Dette bidrar til å få fram kunnskap som kan legges til grunn for hensiktsmessige tiltak. Et felles verktøy for gransking av rømmingshendelser vil også gjøre det enklere for de ulike selskapene og næringsaktørene å utveksle erfaringer. Et felles språk og en felles metodikk kan forenkle formidling av kunnskap om risiko for rømming, legge til rette for læring i møte mellom ulike næringsaktører, samt samarbeid om oppfølgingsarbeid og implementering av tiltak.
Prosjektet er delt inn i fire arbeidspakker (AP-er). Tre av arbeidspakkene er direkte knyttet opp til de tre delmålene, og arbeidspakke fire omhandler prosjektledelse. Prosjektets styringsgruppe vil ha en sentral rolle og avklare aktiviteten for neste halvårige fase i sine møter.

AP1: Kartlegging og analyse av rømmingshendelser
Aktiviteter: Alle rømmingshendelser i perioden 2010–2018 vil kartlegges og kategoriseres. Resultatene vil presenteres i detalj med grafisk framstilling. I første omgang vil det tas tak i rapporter fra oppdrettsselskap og Fiskeridirektoratet, og ytterligere informasjon vil bli forsøkt innhentet ved behov.
 
Utvalgte hendelser i perioden 2014–2016 vil bli analysert gjennom intervju av ansatte ved de aktuelle anleggene, med hovedvekt på menneskelige, tekniske og organisatoriske faktorer, og direkte og underliggende årsaker til rømmingen. Tiltak og barrierer som er blitt innført i etterkant av hendelsene vil også bli kartlagt, samt hvordan disse er evaluert og fulgt opp i ettertid. Rutiner og praksis som av erfaring har bidratt til å hindre potensiell rømming vil også bli kartlagt.

Hendelser som inntreffer i prosjektperioden vil kontinuerlig bli kartlagt og kategorisert i samarbeid med Fiskeridirektoratet. Utvalgte hendelser vil bli gransket i samarbeid med oppdretter og Fiskeridirektoratet gjennom samtaler, intervju og tekniske inspeksjoner.

AP2: En tilpasset metode for granskning av rømmingshendelser
Det utarbeides en oversikt over utvalgte granskningsmetoder, samt en innledende vurdering av styrker og svakheter ved metodene i forhold til behovene i havbruksnæringen. Ulike granskningsmetoder (som eksempelvis STEP-metoden (Sequentially Times Events Plot), MTO-analyse (menneske – teknologi – organisasjon) og AcciMap) vil bli prøvd ut på noen utvalgte hendelser som inntreffer tett inntil eller i løpet av prosjektperioden. Granskningene vil koordineres med AP1 og gjennomføres sammen med næringen.
 
Disse granskningene vil ha to hovedformål:
1) være en arena for å teste ulike granskningsmetoder
2) etablere et bredt bilde av årsaker og forslag til tiltak for de granskede rømmingshendelsene.
 
Etter å ha prøvd ut ulike metoder i granskningene, vil man ha et utgangspunkt for å tilpasse en metode for granskning av rømmingshendelser. Denne prøves så ut i nye granskninger, og justeres etter behov. Avslutningsvis kan det utvikles og gjennomføres et granskningskurs for næringen.

AP3: Formidling, kommunikasjon og læring
Innledningsvis skal det utvikles en kommunikasjonsstrategi for prosjektet, som legges til grunn for formidling av resultater og dialog med næringen. Herunder gjennomføres en analyse av målgruppen, utforming av budskap og valg av medier.

Basert på kommunikasjonsstrategien skal prosjektet utvikle et nettsted som vil fungere som knutepunktet for formidling i prosjektet. Nettstedet skal ha tilknytning til sosiale medier, for å bidra til dialog og engasjement fra næringen. Etter at prosjektperioden er over vil nettstedet fungere som en kunnskapsbase, som eventuelt kan driftes videre dersom styringsgruppen ønsker det.

I en tidlig fase skal funn fra tidligere relevant forsking formidles til næringen via nettstedet. Animerte karakterer og filmer kan brukes i formidlingsarbeidet. Gjenkjennelige karakterer (for eksempel lærlingen, den erfarne røkteren, den ansvarlige driftslederen osv.) som kan brukes i slike filmer, på prosjektets nettsted og i øvrig formidling vil designes i samråd med styringsgruppen.

Rømmingssikringskurs eller egne arbeidsmøter med deltakere fra næringen brukes for å utveksle erfaringer om rømminger, nesten-hendelser, bekymringer og suksesskriterier. Disse erfaringene, i tillegg til øvrig data fra prosjektet, brukes til å utvikle lærings-historier. Læringshistorier er historier som er utformet for å bidra til bevisstgjøring hos de ansatte og er et nyttig verktøy for det forebyggende arbeidet. Historiene kan animeres, og legges ut som filmer på prosjektets nettsted www.hindreromming.no​.
Prosjektet har en egen arbeidspakke på kommunikasjon og læring. Formidlingen vil foregå i ulike mediekanaler med en vinkling tilpasset målgruppen. I tillegg er det ønskelig å arrangere seminarer i forbindelse med styringsgruppens møter. Kurs i granskingsmetode er også aktuelt. Detaljene i formidlingsplanen utformes i dialog med styringsgruppen.

Ved oppstart tar en sikte på følgende:
• nyhetssak ved oppstart
• nettsted for prosjektet
• medieproduksjon fastsettes i kommunikasjonsplan og avklares med styringsgruppen (AP3)
• kurs og seminar avklares med styringsgruppen
• faglig sluttrapport
• populærvitenskapelig artikkel
• nyhetssak ved avslutning av prosjektet
keyboard_arrow_up