Til innholdet

Automatisk telling av lakselus ved hjelp av optisk deteksjon

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Målekonseptet utviklet i dette prosjektet fungerer med tanke på å øke kontrasten mellom laks og lus, og ved enkel bildebehandling er det vist at det er mulig å skille lus fra fisk. Belysningsintensitet er essensielt, og må være av rett kvalitet. Dette innebærer at tilgjengelig teknologi til en viss grad begrenser mulighetene, men utviklingen av for eksempel effektive LED-pærer går svært raskt.

Muligheten for å skille mellom ulike stadier er ikke forfulgt i disse testene, men vil på generelt grunnlag være større ved bedre bildekvalitet. Mer lys vil i utgangspunktet gi bedre kontrast og mulighet for bedre grunnlag for bildebehandling, spesielt forholdet mellom valgt lyskvalitet og dagslys, som virker dempende på smale lysspektre. Dette gjelder også direkte for spørsmålet rundt hvor små lus (hvilke stadier) som kan detekteres, i tillegg til oppløsningen som benyttes for bildedanning.

Plassering av lus på fiskekroppen og metodens representativitet
Siden det ikke ble gjennomført noen tester i merd på frittsvømmende fisk ble det heller ikke hentet inn et bildemateriale som kunne benyttes for å svare på disse spørsmålene. Som en generell betraktning er det sannsynlig at enkelte belysningsvinkler mellom kamera, lys og lusens “normalvektor” vil gi varierende effekt. Muligens vil noen belysnings- og betraktningsvinkler gi en for lav effekt. Dette er faktorer som kan bøtes på ved å benytte flere kamera, plassert i avstand fra hverandre, for å dekke nettopp flere mulige betraktningsvinkler av den passerende fisken. Det samme gjelder for lyskildenes plassering. I ytterste konsekvens kan kamera- og lysriggen utformes som en halvsirkel, som innenfor gitte avstander vil kunne dekke en side av fiskekroppen totalt. Ved bruk av statistikk (i motsetning til enkeltmålinger) vil det være overflødig å betrakte hele fiskekroppen, da det ikke er noen kjente faktorer som tilsier at én av fiskens sider konsekvent er mer utsatt for lus enn den andre.
Telling og identifisering av lus i ulike utviklingsstadier er krevende både for laksen og de som skal gjøre jobben, siden fisken må tas opp av merdene. Telling er antatt å utgjøre mer enn 200 årsverk arbeidsinnsats for næringen som helhet, det telles på nær to millioner laks hvert år, og mange flere forstyrres og stresses ved uttak av fisk til telling.
 
Selv om dette prosjektet ikke har nådd helt frem til utvikling av automatisk telling av lus på levende laks i merd, er det sammen med andre lignende utviklingsløp et viktig skritt i retning av å muliggjøre dette.
Storvik Aqua AS har i samarbeid med SINTEF Fiskeri og havbruk, NTNU, Lerøy Midt og Marine Harvest gjennomført et prosjekt delfinansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge hvor målet har vært å utvikle et konsept for automatisk telling av lakselus på laks i havbruksmerder. Prosjektet er per i dag fullført. Status er at et optisk målekonsept er utviklet.
 
Dette målekonseptet har gitt svært positive resultater under kontrollerte former i laboratorium, men det har ikke lyktes å teste konseptet ordentlig i felt. Storvik Aqua ønsker å videreføre arbeidet i et prosjekt med finansiering fra Innovasjon Norge, fortsatt med SINTEF som FoU-partner. For å lette argumentasjonen / søknadsløpet mot Innovasjon Norge er det et behov for bedre dokumentasjon av konseptet fra en felttest. En relativt liten forlengelse av prosjektet i denne første fasen vil kunne ha en stor effekt på konseptets framtidige utviklingsmuligheter.
Å få innhentet godt bildemateriale fra felttest som skal brukes til viderefinansiering av konseptet.
Dersom konseptet industrialiseres:
• Bedre velferd for oppdrettsfisk ved telling av lus
• Enklere / bedre metode for å innfri myndighetenes krav til luestelling
• Mindre tap relatert til trenging / telling (spesielt i nordområdene)
• Tidsbesparende
• Økt mulighet for innhenting av sanntids lusedata (Luseangrep, størrelsesfordeling, plasseringsstatistikk)
• Et bedre verktøy for vurdering av avlusningsstrategier
Prosjektet består av følgende arbeidspakker (APer):

AP1: Felttester
Det vil bli gjennomført to typer felttest av luseteller-konseptet til Storvik Aqua, med det formål å skaffe tilstrekkelig data til å demonstrere konseptet og gi grunnlag for en videreføring. Testene vil bli utformet etter metodikken som beskrives i AP2.
 
Gjennomføring av felttest
• Test med fisk tatt ut ved manuell lusetelling, bedøvet eller avlivet, plassert foran måleriggen under vann
• Test i merd ved anlegg hos Marine Harvest eller Lerøy med tilstrekkelig lusetetthet
 
Vurdering av resultater
• Målekonseptet som helhet
• Mulighetene for å skille mellom stadier
• Evaluering av hvor små lus som kan detekteres
• Plassering av detekterte lus på kroppen, vurdering av metodens representativitet og muligheten for å beregne reelle lusetall ut fra måleresultatene
 
AP2: Forsøksmetodikk for optisk målerigg i havbruksmerd
Det er en del utfordringer knyttet til å teste utstyr i fullskala oppdrettsanlegg når atferden til fisken er avgjørende for å få en god test. I denne arbeidspakken vil det beskrives en metode for slike forsøk basert på erfaringene fra Luseteller-prosjektet og fra AP1.
 
Kriterier for valg av anlegg og tidspunkt
• Fiskens lusetall
• Størrelse og fartstid i sjøen
• Tidligere eksponering for undervannslys
• Tidligere eksponering for måleutstyr i merd
 
Design av testplan
• Forberedende arbeid med “dummy” i merd for tilvenning
• Utforming av utstyr
• Valg av tidspunkt og varighet av test

Arbeidet vil starte snarest mulig. Test i forbindelse med lusetelling vil gjennomføres så tidlig som uke 5 hvis mulig. Varigheten av prosjektet vil være 2–3 måneder.
Arbeidet og resultatene vil bli dokumentert i en åpen rapport ved avslutningen av prosjektet.
keyboard_arrow_up