Prosjektnummer
901146
Program rensefisk: Kunstig lys og rensefisk
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Rensefisk er oppdrettsnæringens viktigste ikke-medikamentelle verktøy mot lakselus. De viktigste rensefiskartene er rognkjeks (Cyclopterus lumpus, oppdrettet), berggylt (Labrus bergylta, både villfanget og oppdrettet), grønngylt (Symphodus melops, villfanget) og bergnebb (Ctenolabrus rupestris, villfanget).
Leppefisk vil normalt ha lavere aktivitet ved lave temperaturer, men rognkjeks lever normalt ved lave temperaturer uten redusert aktivitetsnivå. Imidlertid er all rensefisk avhengig av synet for å detektere lakselus, og kortere daglengder i vinterhalvåret kan derfor redusere effektiviteten på lusebeiting.
Formålet med dette prosjektet var å finne ut om forlenget dag med kunstig lys kan redusere antall lus på laks ved bruk av rensefisk. Først kartla man fargesyn og undersøkte adferdsresponsen til lys av ulike farger og intensitet for rensefiskene rognkjeks, berggylt, bergnebb og grønngylt. Blått lys med absorbanstopp på 476 nm ble brukt videre i merdforsøk med laks og rensefisk hvor lusetall ble sammenliknet med kontrollmerder uten lys. Forsøkene gikk over 8 uker. Lusetallene var generelt høye i både lys og kontrollforsøk og uavhengig av arter rensefisk.
I det første merdforsøket (startet i 2015) viste tilleggslys å gi noe redusert antall bevegelige lus på laksen i merder med rognkjeks og bergnebb. Dette var ikke tilfellet året etter hvor bergnebb og grønngylt ble testet, og lusenivåene var generelt sett mye høyere. Vekt og lengde ble målt på all rensefisk i forkant og etterkant av forsøkene. Det var tydelige artsforskjeller i vektendringer og overlevelse. Rognkjeks økte vekten med i gjennomsnitt over 200 % i både lys og kontrollbehandling. Vektøkningen for bergnebb var i liten i forhold, og økte mer i kontroll (5,4 %) enn i lysbehandlingen (3,2 %) i 2015, men ikke året etter. Berggylt hadde en gjennomsnittlig vektnedgang på mellom 7 og 8 %. Grønngylt hadde svært lav overlevelse, spesielt i lysbehandlingen (4 vs. 15 %) og datamengden på vektendringer var derfor begrenset. Grønngylt ser ut til å være lite egnet som rensefisk i den kaldeste og mørkeste perioden av året som er da arten har sin dvaleperiode. Rognkjeks hadde best overlevelse (totalt 95 %). For bergnebb og berggylt lå overlevelsen på mellom 60 og 80 % og de statistiske analysene indikerte at større startvekt gav bedre overlevelse for disse artene.
Samlet viser prosjektet at fargesynet og adferdsrespons til lys varierer mellom artene. Dette er også viktig bakgrunnskunnskap for å tilpasse belysningen for rensefisk i oppdrett. Selv om det var indikasjoner på en viss positiv effekt av kunstig lys på antall lus, var lusenivåene i merdforsøkene uakseptabelt høyt i både lys og kontrollbehandling, spesielt i merdforsøk 2.
Rensefisk er oppdrettsnæringens viktigste ikke-medikamentelle verktøy mot lakselus. De viktigste rensefiskartene er rognkjeks (Cyclopterus lumpus, oppdrettet), berggylt (Labrus bergylta, både villfanget og oppdrettet), grønngylt (Symphodus melops, villfanget) og bergnebb (Ctenolabrus rupestris, villfanget).
Leppefisk vil normalt ha lavere aktivitet ved lave temperaturer, men rognkjeks lever normalt ved lave temperaturer uten redusert aktivitetsnivå. Imidlertid er all rensefisk avhengig av synet for å detektere lakselus, og kortere daglengder i vinterhalvåret kan derfor redusere effektiviteten på lusebeiting.
Formålet med dette prosjektet var å finne ut om forlenget dag med kunstig lys kan redusere antall lus på laks ved bruk av rensefisk. Først kartla man fargesyn og undersøkte adferdsresponsen til lys av ulike farger og intensitet for rensefiskene rognkjeks, berggylt, bergnebb og grønngylt. Blått lys med absorbanstopp på 476 nm ble brukt videre i merdforsøk med laks og rensefisk hvor lusetall ble sammenliknet med kontrollmerder uten lys. Forsøkene gikk over 8 uker. Lusetallene var generelt høye i både lys og kontrollforsøk og uavhengig av arter rensefisk.
I det første merdforsøket (startet i 2015) viste tilleggslys å gi noe redusert antall bevegelige lus på laksen i merder med rognkjeks og bergnebb. Dette var ikke tilfellet året etter hvor bergnebb og grønngylt ble testet, og lusenivåene var generelt sett mye høyere. Vekt og lengde ble målt på all rensefisk i forkant og etterkant av forsøkene. Det var tydelige artsforskjeller i vektendringer og overlevelse. Rognkjeks økte vekten med i gjennomsnitt over 200 % i både lys og kontrollbehandling. Vektøkningen for bergnebb var i liten i forhold, og økte mer i kontroll (5,4 %) enn i lysbehandlingen (3,2 %) i 2015, men ikke året etter. Berggylt hadde en gjennomsnittlig vektnedgang på mellom 7 og 8 %. Grønngylt hadde svært lav overlevelse, spesielt i lysbehandlingen (4 vs. 15 %) og datamengden på vektendringer var derfor begrenset. Grønngylt ser ut til å være lite egnet som rensefisk i den kaldeste og mørkeste perioden av året som er da arten har sin dvaleperiode. Rognkjeks hadde best overlevelse (totalt 95 %). For bergnebb og berggylt lå overlevelsen på mellom 60 og 80 % og de statistiske analysene indikerte at større startvekt gav bedre overlevelse for disse artene.
Samlet viser prosjektet at fargesynet og adferdsrespons til lys varierer mellom artene. Dette er også viktig bakgrunnskunnskap for å tilpasse belysningen for rensefisk i oppdrett. Selv om det var indikasjoner på en viss positiv effekt av kunstig lys på antall lus, var lusenivåene i merdforsøkene uakseptabelt høyt i både lys og kontrollbehandling, spesielt i merdforsøk 2.
Nytteverdien i prosjektet ligger i kunnskapen som ble opparbeidet i hvordan man best kan utnytte de ulike artene rensefisk utover høst og vinter. Det gjelder både hvilke arter som best egner seg og hvilke man bør sette inn tiltak til for å bedre overlevelse gjennom økt helse og velferd.
Det var indikasjoner på at kunstig lys kan øke lusebeitereffektiviteten, men her trengs det videre testing før man kan gi noen klare anbefalinger.
En bedre ernæringsstatus for rensefisken vil gi en mer robust fisk som er bedre forberedt på kaldere temperaturer.
-
Report: Spectral sensitivity and contrast potential for four species of cleanerfish
Institute of Marine Marine Research. IMR Report No 39-2016. By Ellis Loew.
-
Sluttrapport: Program rensefisk: Kunstig lys og rensefisk
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 16-2017. Av Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Kim Tallaksen Halvorsen, Steven Shema, David Fields og Howard Browman.
Rensefisk er en av de viktigste ikke-medikamentelle verktøy i kampen mot lakselus. Rensefisk kan brukes året rundt, men den kan bare plukke lus når den kan se lakselusene. Tiden med dagslys endres mye gjennom året, og med det også tiden rensefisken kan virke som luseplukkere. Ved å forlenge tiden rensefisken kan plukke lus i den mørke årstiden kan en oppnå bedre effekt av rensefisken i denne perioden, og en bedre lusekontroll i oppdrettsanleggene.
Å opparbeide kunnskap som kan brukes til å legge til rette for bruk av kunstig lys slik at rensefisken kan bli mer effektiv som lusespiser også når den naturlige daglengden blir kortere utover høst og vinter, og uten at laksen blir negativt påvirket av lyset.
Delmål
1. Å kartlegge om de ulike rensefisken ser alle fargene (bølgelengder) i spekteret. Det vil si at lyssettingen i merdforsøket er fargeuavhengig.
Nullhypotese: Lyskvalitet har ingen innvirking på rensefiskenes spiseaktivitet.
2. Å kartlegge når de ulike rensefiskartene slutter å ha spiseatferd ved synkende lysstyrke.
Nullhypotese: Lysintensiteten har ingen innvirkning på spiseaktiviteten til rensefisk.
3. Å gjennomføre kontrollerte merdforsøk der rensefisken får forlenget dag med de lyskvaliteter og lysintensiteter som er hensiktsmessig, i den hensikt å redusere lusenivået.
Nullhypotese: Forlenget dag har ingen innvirkning på lusenivået.
Prosjektet vil bidra til bedre utnyttelse av rensefisken i deler av året med redusert naturlig lys, noe som medfører reduksjon i luseproblemene i denne perioden av året.
Gjennomføringen har følgende hovedpunkter:
Hva ser rensefiskene (delmål 1 og 2)
Fargesyn
I første omgang gjennomføres karforsøk der hovedfargene, og lyset utviklet for laks, testes på bergnebb, berggylt, grønngylt og rognkjeks. Generell aktivitet og spiseatferd registreres.
Presist fargesyn for de ulike artene av rensefisk (leppefiskarter og rognkjeks) kartlegges ved hjelp av et mikrospektrometer. Det lyses gjennom øyets pigmentceller for å kartlegge presist de ulike fiskenes spektralsyn. Berggyltens spektralsyn er kartlagt i et tidligere prosjekt “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-900554). Berggylt ser ikke rødt, og rødt alene kan derfor ikke benyttes der en har berggylt.
På samme måte som berggylt ble kartlagt, vil man også denne gangen samarbeide med Ellis Loew fra Cornell University i USA. Han har sagt seg villig til å delta på målingene av de andre rensefiskene. Disse målingene vil bli foretatt våren 2016.
Lysintensitet
For hver av fargene som fiskene viser spiseatferd, testes hvor langt ned i lysintensiteter de ulike artene har spiseaktivitet. Til dette brukes kar der testing av de ulike lysintensitetene kan gjennomføres kontrollert.
I første omgang gjennomføres karforsøk der hovedfargene, og lyset utviklet for laks, testes på bergnebb, berggylt, grønngylt og rognkjeks. Generell aktivitet og spiseatferd registreres.
Presist fargesyn for de ulike artene av rensefisk (leppefiskarter og rognkjeks) kartlegges ved hjelp av et mikrospektrometer. Det lyses gjennom øyets pigmentceller for å kartlegge presist de ulike fiskenes spektralsyn. Berggyltens spektralsyn er kartlagt i et tidligere prosjekt “Produksjon av berggylt (LeppeProd)” (FHF-900554). Berggylt ser ikke rødt, og rødt alene kan derfor ikke benyttes der en har berggylt.
På samme måte som berggylt ble kartlagt, vil man også denne gangen samarbeide med Ellis Loew fra Cornell University i USA. Han har sagt seg villig til å delta på målingene av de andre rensefiskene. Disse målingene vil bli foretatt våren 2016.
Lysintensitet
For hver av fargene som fiskene viser spiseatferd, testes hvor langt ned i lysintensiteter de ulike artene har spiseaktivitet. Til dette brukes kar der testing av de ulike lysintensitetene kan gjennomføres kontrollert.
Merdforsøk med tilleggslys (delmål 3)
Basert på resultatene fra lyskvalitet- og lysintensitetskartleggingen, samt vurdering om “lakselys” kan brukes, settes det opp et merdforsøk. Her vil en vurdere om lys utviklet for laksen kan brukes som tilleggslys for rensefisk. Lyset som er utviklet tidligere for laksen vil bli testet på lik linje med andre lyskvaliteter og lysintensiteter i forsøk 1) og 2).
Det var ønske om å registrere om rensefisken følger med lyset dersom det plassers nede i merden i et annet FHF-prosjekt. Dette vil bli utført i samarbeid med F. Oppdal og L. Stien som leder det andre prosjektet “Kan dype lys og undervannsfôring benyttes for reduksjon av lusepåslag?” (FHF-901154). I det sistnevnte prosjektet er det planlagt å bruke ekkolodd EK 15 for å følge laksen. For å kunne skille laks og rensefisk vil man i dette prosjektet bruke ekkolodd EK60/120kHz-GPT som har en mye høyere oppløsning enn EK 15.
Det vil bli formidlet resultater og anbefalinger fortløpende til næringen via Norsk Fiskeoppdrett, foredrag og andre aktuelle informasjonskanaler.
-
Sluttrapport: Program rensefisk: Kunstig lys og rensefisk
Havforskningsinstituttet. Rapport nr. 16-2017. Av Anne Berit Skiftesvik, Reidun Bjelland, Caroline Durif, Kim Tallaksen Halvorsen, Steven Shema, David Fields og Howard Browman.