Prosjektnummer
901473
Impact of salmon farming on Atlantic cod stock (Salcod)
• Omfattende datainnsamling: Rundt 750 torsk ble merket med akustiske sendere og over 5000 ungtorsk ble fanget, prøvetatt og gjenutsatt i tre fjorder, for å kartlegge adferd, tetthet og vandringsmønstre.
• Effekter av oppdrett dokumentert: Analyser viser at lakseoppdrett påvirker både adferd og fysiologi hos torsk, og at dette kan øke dødeligheten i sårbare livsstadier.
• Sammenlignende fjordstudier: Frakkfjorden (uten oppdrett) og Langfjorden (med oppdrett) ble sammenlignet for å avdekke hvordan oppdrett påvirker ville torskebestander.
• Kosthold og habitatvalg: Diettstudier viste at 70 % av torsken fanget nær oppdrettsanlegg hadde spor av laksefôr og bunndyr som trives i forurensede miljø, og at kysttorsk foretrekker stein- og grusbunn under oppvekst.
• Nye innsikter om torskens vandring: Skrei og kysttorsk har mer overlappende vandringsmønstre enn tidligere antatt, med noen skrei som blir i fjorden etter gyting og noen kysttorsk som forlater den.
• Langsiktig betydning: Prosjektet har lagt grunnlag for nye risikoråd og nasjonale overvåkningsprogrammer, som vil styrke arealforvaltningen og beskyttelsen av sårbar natur langs norskekysten.
• Supplerende informasjon på Forskningsrådets nettside: “Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (Salcod)” (Forskningsrådets prosjektnr. 294631)
• Effekter av oppdrett dokumentert: Analyser viser at lakseoppdrett påvirker både adferd og fysiologi hos torsk, og at dette kan øke dødeligheten i sårbare livsstadier.
• Sammenlignende fjordstudier: Frakkfjorden (uten oppdrett) og Langfjorden (med oppdrett) ble sammenlignet for å avdekke hvordan oppdrett påvirker ville torskebestander.
• Kosthold og habitatvalg: Diettstudier viste at 70 % av torsken fanget nær oppdrettsanlegg hadde spor av laksefôr og bunndyr som trives i forurensede miljø, og at kysttorsk foretrekker stein- og grusbunn under oppvekst.
• Nye innsikter om torskens vandring: Skrei og kysttorsk har mer overlappende vandringsmønstre enn tidligere antatt, med noen skrei som blir i fjorden etter gyting og noen kysttorsk som forlater den.
• Langsiktig betydning: Prosjektet har lagt grunnlag for nye risikoråd og nasjonale overvåkningsprogrammer, som vil styrke arealforvaltningen og beskyttelsen av sårbar natur langs norskekysten.
• Supplerende informasjon på Forskningsrådets nettside: “Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (Salcod)” (Forskningsrådets prosjektnr. 294631)
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapportering
Fiskere og folk i fjordene langs norskekysten har hevdet at gytetorsk ikke lenger kommer inn til sine tidligere etablerte gytefjorder etter at lakseoppdrett har blitt etablert der. Siden bestanden av kysttorsk er minkende, har mange også uttrykt bekymring for om påvirkning fra oppdrett kan være en av årsakene til nedgangen. I Forsknningsrådets SalCod-plattform ble det planlagt å innhente helhetlig kunnskap for å avklare om oppdrett fører til negative effekter på ville torskebestander, gjennom en før-etter-studie. Det ble startet vinteren 2019 med å undersøke Frakkfjorden, på grensen mellom Troms og Finnmark, før en planlagt oppdrettsetablering i 2021. I tillegg ble det undersøkt to referansefjorder, en nabofjord med oppdrett (Langfjorden), og en fjord uten oppdrett (Olderfjord).
På tross av utfordringer med Covid-19, ble det merket ca. 750 torsk med akustiske sendere. Dette unike materialet dekker både kysttorsk og skrei, hanner og hunner fra et stort størrelsesspekter, gjennom hele året, i en årrekke (2019–2023). Adferden til disse har blitt registrert av et nettverk med lyttebøyer, sammenhengende i over 5 år. Dette har gitt ekstremt detaljert informasjon om adferden til frittsvømmende torsk (arbeidspakke 1 (AP1)).
Det ble i tillegg fanget, tatt prøver av (blant annet genetikk for å skille skrei og kysttorsk), merket og gjenutsatt mer enn 5000 ungtorsk. Disse har gitt rikholdige data over tetthet, vekst og vandring av kysttorsk og skrei (AP2). Det ble tatt fettsyreprøver som påviser fysiologiske effekter som kan spores til spillfôr fra oppdrettsanlegg (AP3). Videre ble det samlet prøver som viser hvordan torsk utnytter ressurser på sjøbunnen (diett), og hvordan disse igjen påvirkes av oppdrett (AP4). Det ble også gjennomført en kunnskapsoppsummering av eksisterende litteratur over kjente effekter av lakseoppdrett på torsk (AP5), og en betydelig dialog med nasjonale, regionale og lokale beslutningstakere vedrørende arealbruk og sameksistens fiskeri, oppdrett og sårbar natur (AP6).
Det ble i tillegg fanget, tatt prøver av (blant annet genetikk for å skille skrei og kysttorsk), merket og gjenutsatt mer enn 5000 ungtorsk. Disse har gitt rikholdige data over tetthet, vekst og vandring av kysttorsk og skrei (AP2). Det ble tatt fettsyreprøver som påviser fysiologiske effekter som kan spores til spillfôr fra oppdrettsanlegg (AP3). Videre ble det samlet prøver som viser hvordan torsk utnytter ressurser på sjøbunnen (diett), og hvordan disse igjen påvirkes av oppdrett (AP4). Det ble også gjennomført en kunnskapsoppsummering av eksisterende litteratur over kjente effekter av lakseoppdrett på torsk (AP5), og en betydelig dialog med nasjonale, regionale og lokale beslutningstakere vedrørende arealbruk og sameksistens fiskeri, oppdrett og sårbar natur (AP6).
Det planlagte oppdrettsanlegget i Frakkfjord ble ikke etablert som forutsatt høsten 2021. I overenstemmelse med partnerne i prosjektet og Forksningsrådet, ble det i 2022 bestemt å prioritere den komparative delen (sammenligne fjorder med og uten oppdrett) av prosjektet. Den oppdrettsintensive nabofjorden, Langfjord, ble derfor også instrumentert med lyttebøyer høsten 2022, og prosjektet har fanget, merket og gjenutsatt et stort materiale av torsk også der. I sum har man samlet inn et omfattende datagrunnlag for å sammenligne ulike aspekter av torskens liv i den oppdrettsfrie Frakkfjorden med den oppdrettsintensive Langfjorden. Man kan dermed besvare mange hittil uløste spørsmål om hvordan oppdrett kan påvirke både kysttorsk og skrei i nord.
I artikkelen “Torsk mot strømmen” ble det beskrevet at vandringsmønstrene til kysttorsk og skrei ikke alltid er så forskjellige som man har antatt. Som forventet forlater skreien fjorden i større grad enn kysttorsken etter gyting, men flere skrei enn forventet ble værende inne i fjorden samtidig som en andel av kysttorsken forlot fjorden (AP1). En viss andel av skreien vokser også opp inne i fjordene. Man har også lært mye om hvor kysttorsk og skrei trives (habitatvalg). Kysttorsken har under oppveksten en sterk preferanse for bunnstrukturer med grus og stein. Større kysttorsk og skrei står dypere, og vandrer også over større områder (AP1 og AP2). Noen individer spesialiserer seg på å beite rundt oppdrettsanlegg, noe man kunne spore i fettsyresammensetningen i leveren til fisken. Denne forskjellen var mindre tydelig når en analyserte muskelprøver (AP3). En kombinert studie av bentisk økologi og diett (analysert for fettsyrer og med nye eDNA-metoder) viste at torsken spiser et spekter av naturlige bunndyr i tillegg til fisk. Men hele 70 % av torsken som ble fanget rundt anlegg hadde en diett påvirket av laksefôr samt bunndyr som tåler utslipp fra anlegget (AP4). Den publiserte oversiktsartikkelen som summerer opp kunnskapen fra prosjektet viser at lakseoppdrett kan ha effekter både på adferd og fysiologi, og at dette kan øke dødelighet i sårbare stadier (AP5).
SalCod har dannet grunnlag for nye forskningshypoteser og oppdaterte risikoråd i neste utgave av “Miljøvirkninger av norsk fiskeoppdrett” (februar 2025), som framover vil inneholde et kapittel om effekter av oppdrett på vill marin fisk. Innsatsen og kunnskapen fra prosjektet viser at koblingene mellom bunnstruktur, marine ressurser, oppdrett og sårbar natur er underlagt sterke interaksjoner og at kysten er sårbar for inngrep.
Oppfølgingen av forskningen fra SalCod er allerede i gang og det vil bli videreutviklet i Havforskningsinstituttets nye endringsprosjekt CoastWatch og KystNord (2025–2028) samt i forslag til Store satsinger 2026–2029. Om denne satsingen lykkes, vil den kunne forbedre arealforvaltningen og overvåkningen av hele norskekysten. På lang sikt er kanskje dette det viktigste resultatet av utlysningen til Forskningsrådet og SalCod-plattformen.
Prosjektfinansiering og faglig kvalitetsikring
Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Førstnevnte har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er kvalitetssikret faglig og administrativt. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet med supplerende informasjon og publikasjoner (Forskningsrådets prosjektnr. 294631).
Prosjektfinansiering og faglig kvalitetsikring
Prosjektet har vært finansiert gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Førstnevnte har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er kvalitetssikret faglig og administrativt. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet med supplerende informasjon og publikasjoner (Forskningsrådets prosjektnr. 294631).
Prosjektet har gitt ny kunnskap og innsikt i hvordan oppdrettsanlegg påvirker kysttorsk i fjorder.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
-
Scientific article: Comparative Study of Fatty Acid Composition of Muscles of Atlantic Cod (Gadus morhua Linnaeus, 1758) with Natural Diet and Feeding near Salmon Farms
Article in Aquaculture Journal, no. 4 (2024): 246–254. By Pablo Sanchez-Jerez (Department of Marine Science and Applied Biology, University of Alicante), Javier Atalah (Department of Marine Science and Applied Biology, University of Alicante), Ingeborg Mathisen Sætra (Institute of Marine Research (IMR), Norway), Thomas Bøhn (IMR), Bjørn-Steinar Saether (Norwegian College of Fishery Science, UiT The Arctic University of Norway), Torild Johansen (IMR), Nigel Keeley (IMR), Terje van der Meeren (IMR), and Pål Arne Bjørn (IMR).
-
Scientific article: Ecological interactions between farmed Atlantic salmon and wild Atlantic cod populations in Norway: A review of risk sources and knowledge gaps
Article in Reviews in Aquaculture, no. 16 (2024): 1333–1350. By Thomas Bøhn (Institute of Marine Research (IMR), Norway), John F. Strøm (IMR), Pablo Sanchez-Jerez (Departamento de Ciencias del Mar y Biología Aplicada, University of Alicante), Nigel B. Keeley (IMR), Torild Johansen (IMR), Karl Ø. Gjelland (Norwegian Institute of Nature Research), Nina Sandlund (IMR), Bjørn-S. Sæther (UiT the Arctic University of Norway), Ingeborg Sætra (IMR), Esben M. Olsen (IMR), Jon E. Skjæraasen (IMR), Sonnich Meier (IMR), Terje van der Meeren (IMR), and Pål A. Bjørn (IMR).
-
Scientific article: Movement diversity and partial sympatry of coastal and Northeast Arctic cod ecotypes at high latitudes
Journal of Animal Ecology, no. 92 (2023): 1966–1978. By John Fredrik Strøm (Institute of Marine Research (IMR), Norway), Thomas Bøhn (IMR), Jon Egil Skjæraasen (IMR), Karl Øystein Gjelland (Department of Arctic Ecology, Norwegian Institute of Nature Research (NINA), Norway, Ørjan Karlsen (IMR) Torild Johansen (IMR), Tanja Hanebrekke (IMR), Pål Arne Bjørn (IMR), and Esben Moland Olsen (IMR and Department of Natural Sciences, Centre for Coastal Research, University of Agder, Norway).
Background
There are more than 1000 operational salmon farms along the Norwegian coastline, typically situated in fjords and often overlapping with the habitats of commercially and culturally important wild species. Despite the vast volume of salmon aquaculture in Norway, the full scope of its ecological impact is yet to be thoroughly investigated. This project, aims to get a holistic view of the impact of salmon farming on wild Atlantic cod (Gadus morhua) populations in the Arctic region. To achieve this, a suite of different approaches will be used, including acoustic telemetry, mark-recapture studies, diet, growth- and maturation schedules and detailed examinations of juvenile habitat utilisation and associated benthic community structures. A before-after-control-impact (BACI) study design will be implemented, working in northern Norwegian fjords with and without, and before and after, salmon farming over a five-year period. The impact of salmon farms on cod survival, growth, migration, spawning and recruitment will be quantified, and this information in IBM and state-space models will be collated, allowing to make broad inferences about the underlying mechanisms and identify the pressures from salmon farming on cod populations, how they vary interannually and upscale the results to the population level.
There are more than 1000 operational salmon farms along the Norwegian coastline, typically situated in fjords and often overlapping with the habitats of commercially and culturally important wild species. Despite the vast volume of salmon aquaculture in Norway, the full scope of its ecological impact is yet to be thoroughly investigated. This project, aims to get a holistic view of the impact of salmon farming on wild Atlantic cod (Gadus morhua) populations in the Arctic region. To achieve this, a suite of different approaches will be used, including acoustic telemetry, mark-recapture studies, diet, growth- and maturation schedules and detailed examinations of juvenile habitat utilisation and associated benthic community structures. A before-after-control-impact (BACI) study design will be implemented, working in northern Norwegian fjords with and without, and before and after, salmon farming over a five-year period. The impact of salmon farms on cod survival, growth, migration, spawning and recruitment will be quantified, and this information in IBM and state-space models will be collated, allowing to make broad inferences about the underlying mechanisms and identify the pressures from salmon farming on cod populations, how they vary interannually and upscale the results to the population level.
In Norwegian
Mer enn 1000 oppdrettsanlegg for laks er i drift langs norskekysten. De overlapper ofte med viktige marine fiskeressurser. De er også lokalisert der folk bor, har sitt arbeid og sin fritid. “Trafikklyssystemet” ble innført i 2017 for å sikre en bærekraftig vekst i oppdrettsnæringen. Lakselus er inntil videre den eneste miljøindikatoren. Høsten 2017 benyttet regjeringen systemet for å regulere oppdrettsnæringen for første gang. Hovedbudskapet fra regjeringen var at den største veksten vil komme i Nord-Norge. Fiskere og folk i fjordene langs norskekysten, har imidlertid gjentatte ganger hevdet at gytetorsken ikke lenger kommer inn til sine tradisjonelle gyteområder når lakseoppdrettsanlegg blir etablert der. Siden bestanden av kysttorsk er minkende og sårbar, har mange også uttrykt bekymring for om dette kan være årsaken til nedgangen. I dette prosjektet, om effekter av lakseoppdrett på torsk, skal det på en helhetlig måte skaffes til veie kunnskap for å avklare om dette er korrekt, samt hvordan lakseoppdrett eventuelt påvirker torsken. Man skal derfor undersøke en fjord, sannsynligvis Frakfjorden på grensen mellom Troms og Finnmark, både før, under og etter etablering av et lakseoppdrettsanlegg. I tillegg skal en undersøke en nabofjord med oppdrett, og en fjord som vil forbli uten oppdrett. Det vil benyttes mange forskjellige metoder. Man skal blant annet fange gytetorsk og merke dem med avanserte akustiske sendere, en skal merke og gjenfange juvenil torsk, studere diett, vekst, gytemodning, hvordan yngelen utnytter sjøbunnen og hvordan dette sammenfaller med bunndyrsamfunnene og hvordan disse igjen påvirkes av oppdrett. På denne måten håper man å kunne tallfeste effekten av lakseoppdrett på overlevelse, rekruttering og vekst til torsken. Deretter skal prosjektet gi råd til myndigheter, næring og befolkning om hvordan man kan sikre og utvikle systemet for vekst i oppdrettsnæringen samtidig som det tas vare på ville fiskebestander og fiskerier.
Nærmere om prosjektfinansieringen
Nærmere om prosjektfinansieringen
Denne typen prosjekt har vært etterspurt i lang tid fra hele næringen. Det er stor debatt om hvordan havbruksanlegg påvirker villfisk og marine økosystem. Forskningsbasert kunnskap og dokumentasjon vil være et særdeles viktig bidrag til både debatten og til vurderinger om rammebetingelser. Forskningsprosjekter på dette feltet krever betydelig innsats og FHFs budsjetter innen sameksistens er ikke tilstrekkelige for et slikt løft.
Når Norges forskningsråd hadde besluttet å ha en utlysning på området valgte FHF å styrke utlysningen fra Forskningsrådet med 8 millioner kr, slik at den totalt kom på 24 millioner kr, og med egeninnsatsen fra prosjektdeltakere blir det et totalbudsjett på over 40 millioner kr. Dette vil gi størst samlet innsats, og derfor være mest effektiv ressursbruk, både for samfunnet og næringen.
I tråd med dette finansieres prosjektet gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Prosjektet er et forskningsrådsprosjekt med de rammer og retningslinjer som følger av det. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet (Forskningsrådets prosjektnr. 294631) med supplerende informasjon og publikasjoner.
Når Norges forskningsråd hadde besluttet å ha en utlysning på området valgte FHF å styrke utlysningen fra Forskningsrådet med 8 millioner kr, slik at den totalt kom på 24 millioner kr, og med egeninnsatsen fra prosjektdeltakere blir det et totalbudsjett på over 40 millioner kr. Dette vil gi størst samlet innsats, og derfor være mest effektiv ressursbruk, både for samfunnet og næringen.
I tråd med dette finansieres prosjektet gjennom Norges forskningsråd med delfinansiering fra FHF. Prosjektet er et forskningsrådsprosjekt med de rammer og retningslinjer som følger av det. Prosjektet har egen prosjektside hos Forskningsrådet (Forskningsrådets prosjektnr. 294631) med supplerende informasjon og publikasjoner.
Objective
To get a holistic view of the impact of salmon farming on wild cod populations.
To get a holistic view of the impact of salmon farming on wild cod populations.
Expected project impact
Altogether, this will merge into improved advice to government, industry and population about how to secure aquaculture growth concurrent with preservation of wild fish and sustainable fisheries.
Altogether, this will merge into improved advice to government, industry and population about how to secure aquaculture growth concurrent with preservation of wild fish and sustainable fisheries.
Project design and implementation
To achieve this, the project group will use a suite of different approaches, including acoustic telemetry, mark-recapture studies, diet, growth- and maturation schedules, examinations of juvenile habitat utilization and associated benthic community structures and how the latter is influenced by farms. A before-after-control-impact (BACI) study design will be implemented, working in northern Norwegian fjords with and without, and before and after, salmon farming. By doing this, the project group aims to quantify the impact of salmon farms on cod survival, growth, migration, spawning and recruitment, and collate this in models, allowing to make broad inferences about the underlying mechanisms and identify the pressures from salmon farming on cod populations, how they vary interannually and upscale the results to the population level.
For additional project information and publications, see the Norwegian Research Council (NRC)'s project database, project no. 294631.
To achieve this, the project group will use a suite of different approaches, including acoustic telemetry, mark-recapture studies, diet, growth- and maturation schedules, examinations of juvenile habitat utilization and associated benthic community structures and how the latter is influenced by farms. A before-after-control-impact (BACI) study design will be implemented, working in northern Norwegian fjords with and without, and before and after, salmon farming. By doing this, the project group aims to quantify the impact of salmon farms on cod survival, growth, migration, spawning and recruitment, and collate this in models, allowing to make broad inferences about the underlying mechanisms and identify the pressures from salmon farming on cod populations, how they vary interannually and upscale the results to the population level.
For additional project information and publications, see the Norwegian Research Council (NRC)'s project database, project no. 294631.
Se også prosjektets nettside hos Forskningsrådet
(Forskningsrådets prosjektnr. 294631) for supplerende informasjon og publikasjoner.
Medieomtale
Forskere gjør dypdykk i fjordene for å se om oppdrett påvirker kysttorsken
www.altaposten.no
Støtte til forskning på hvordan havbruk påvirker torsken
forskningsradet.no
Skal forske på hvordan oppdrett påvirker torskestammer i nord
imr.no
Næringen bidrar betydelig til prosjektet om hvordan havbruk påvirker torsk
fhf.no