Til innholdet

Prosjektnummer

901591

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901591
Status: Pågår
Startdato: 02.01.2020
Sluttdato: 31.12.2021

Kartlegging av listeria i sjøfasen ved produksjon av atlantisk laks (TRACEListeria)

Forekomst av Listeria monocytogenes er en kjent utfordring i lakseindustrien og kan utgjøre en risiko for mattrygghet ved konsum av lettprosesserte spiseklare produkter. Ulike smitteveier som personell, sjøvann og det ytre miljø er tidligere studert, men det er fortsatt mange forbedringsområder og behov for mer kunnskap om effektive tiltak for å oppnå økt kontroll med L. monocytogenes i norsk lakseproduksjon. Selv om forekomsten i råvaren er relativt lav, og det har vært få tilfeller av påvist listeriose knyttet til konsum av produkter av norsk laks kan en del produkter utgjøre en potensiell risiko, spesielt for utsatte grupper av befolkningen. Videre kan deteksjon av L. monocyotgenes i ferdigpakkede produkter føre til kostbare tilbaketrekninger av hele partier. Den siste store tilbaketrekningen av produkter som var rullet ut i markedet fant sted så sent som i oktober 2019.

Bedriftene bruker betydelige ressurser på analyser, kartlegging og tiltak i slakteriene. Samtidig opplever næringen økte kundekrav til dokumentasjon og kontroll med L. monocyotgenes i egen produksjon. Smitte som følger fisken fra matfiskanlegget via brønnbåter og inn i slakteriet har vært undersøkt tidligere, og det er kjent at persistente “husstammer” i slakterier kan være kilde til kontaminering med L. monocytogenes under prosessering.

Det arbeides kontinuerlig med å optimalisere renhold og produksjonsrutiner for å holde nivået av bakterien i produksjonen så lavt som overhodet mulig. Nylig er det vist at fôr eller fôringsanlegg kan være en kilde til innførsel av L. monocytogenes i verdikjeden. Et varmebehandlet fôr er i utgangspunktet ikke en sannsynlig kilde til L. monocytogenes i verdikjeden, men det er behov for å utrede i hvor stor grad fôret kan utgjøre en smittekilde og i hvilke deler av transport og distribusjon av fôr frem til matfiskanlegget som har størst risiko for innførsel av L. monocytogenes.
Hovedmål
Å øke kunnskapen om fôr og oppdrett og dets betydning for kontaminering av L. monocytogenes i verdikjede laks. Dette oppnås gjennom å dokumentere smitteveier og risikopunkter for L. monocytogenes fra fôrprodusenter inn til matfiskanleggene og videre til ferdig pakket fisk, klar for forbruker. 

Delmål
• Å kartlegge om fôr kan være en kilde til L. monocytogenes i laks og dokumentere hvor i laksefôrets verdikjede denne kontamineringen kan oppstå.
• Å kartlegge forekomst av L. monocytogenes i sjøfasen i utvalgte matfiskanlegg og oppnå kunnskap om smitte kan overføres fra dødfisk/dødfisk-hov til annen fisk i merden.
• Å dokumentere smitteveier for spredning av L. monocytogenes fra fôr – og matfiskanlegg til ferdig pakket fisk gjennom helgenomsekvensering og komparativ genomanalyse.
• Å angi effektive tiltak for å hindre eventuell innførsel av L. monocytogenes i fôringssystem og for å hindre spredning av L. monocytogenes fra matfiskanlegg til prosesseringsanlegg.
Den oppnådde kunnskapen om forekomst av og smitteveier for L. monocytogenes i hele verdikjeden som oppnås i prosjektet er viktig for å kunne sette inn riktige tiltak for å redusere forekomsten av Listeria i laksenæringen. I prosjektet har man lagt vekt å jobbe tett opp mot industriens kunnskapsbehov, blant annet ved å initiere et arbeidsmøte (workshop) tidlig i prosjektet. Videre vil alle oppnådde forskningsresultater og forslag til konkrete tiltak formidles og diskuteres på et industriseminar ved prosjektets slutt. Overordnet vil prosjektet medvirke til å finne de riktige punktene i verdikjeden for å sette inn tiltak for å bekjempe overføring av Listeria fra fôr og sjøfasen. Dette vil på sikt hjelpe hele industrien til å ta de riktige valgene for å redusere overføring av Listeria fra de nevnte miljøene til ferdig produkt. Dette kan på sikt bidra til reduserte kostnader for industrien ved at antall Listeria-tilbaketrekninger reduseres og bidra til tryggere lakseprodukter for forbrukeren.
​Prosjektet er organisert i seks arbeidspakker (AP-er) der AP1 er prosjektstyring og formidling mens AP2–6 er utøvende arbeidspakker. Disse tar for seg risikovurdering og kartlegging av smitteveier i verdikjeden for produksjon av atlantisk laks. Gjennomføringen av prosjektet vil i hovedtrekk inneholde:

AP2: Risikovurdering av hele verdikjeden fra fôr til ferdigpakket fisk
Prosjektet vil gjennomføre en systematisk risikovurdering av mulige kontamineringspunkter og smitteveier for L. monocytogenes i hele verdikjeden fra fôr til ferdigpakket fisk. I denne arbeidspakken vil man ha særlig fokus på å optimalisere prøvetakingspunkter og prøvetakingsintervaller for å kunne gjennomføre sammenhengende prøvetaking av fôr og fisk fra merd til ferdigpakket fisk i AP3, AP4 og AP5. Med bakgrunn i tidligere rapportert funn av L. monocytogenes i fôrprøver fra fôringsanlegg (jf. prosjektet “Kartlegging av forekomst av Listeria monocytogenes i sjø” (FHF-901492) er det behov for å fokusere spesielt på kritiske punkter for kontaminering og eventuell vekst av L. monocytogenes i fôrets verdikjede fra varmebehandling og frem til sjøfasen. Grunnlaget for risikovurderingen vil være en gjennomgang av publiserte forskningsresultater kombinert med erfaringer og dokumentasjon som aktørene i fôrleddet selv innehar.

AP3: Kartlegging av L. monocytogenes i verdikjede fôr
Prosjektet vil i løpet av 2020 kartlegge kontaminasjonsnivået av L. monocytogenes i verdikjede fôr på tre målepunkter:
1) fôr i sekk fra fabrikk
2) fôr ved ankomst fôrflåte og
3) fôr når det forlater fordelingsdysene over merden, men før det treffer vannflaten.

Lerøy benytter fôr fra tre leverandører og man vil analysere fôr fra alle tre produsentene. Ved å gjennomføre denne prøvetakingen vil en avdekke fôrets initielle kontaminasjonsnivå av L. monocytogenes, kontaminasjon i fôrprodusentenes pumpesystem og i matfiskanleggets pumpesystem. Jevnlig prøvetaking gjennom året på flere anlegg vil i tillegg kunne avdekke sesongvariasjoner og variasjoner mellom anlegg. Basert på disse resultatene og på risikoanalysen i AP2 vil man i prosjektet utføre målrettede analyser i hele fôr-kjeden for å identifisere hvilke ledd i fôrproduksjon og transport frem til matfiskanlegg som kan utgjøre en kilde til L. monocytogenes i slakterier og prosesseringsanlegg for laks. Kvalitativ deteksjon av Listeria i fôr utføres ved hjelp av L. monocytogenes iQ-Check® real-time PCR-kit (BioRad). PCR-positive prøver dyrkes på selektivt, differensielt medium for verifisering av art og videre bevaring av isolater for genetisk karakterisering med helgenomsekvensering i AP6.

AP4: Kartlegging av L. monocytogenes i sjøfasen
Som en fortsettelse av kartleggingen av L. monocytogenes i AP3 vil prosjektet kartlegge forekomst av Listeria gjennom en års-syklus i alle ledd i verdikjeden i sjøfasen. Prøvetakingen foregår ved de samme matfiskanlegg som inngår i AP3 og prøver vil ved hvert uttak tas fra levende fisk, dødfisk-hov og eventuell død fisk ved prøvetidspunkt. For å spore L. monocytogenes fra merd til slakteri tas det prøver av brønnbåt og brønnbåtvann under og etter lossing (ved filtrering av sjøvann for oppkonsentrering). Antall brønnbåter er avhengig av driftsstatus ved prøvetakingstidspunkt. Metodikk for påvisning av Listeria vil være lik metoder beskrevet i AP3. Innsamlede isolater av L. monocytogenes bevares for videre analyser i AP6 for sporing av eventuelle smitteveier i sjøfasen, for eksempel mellom død og levende fisk, mellom fisk og brønnbåt og videre i verdikjeden helt inn til slakteri og produkt.

AP5: Kartlegging av L. monocytogenes i ferdig produkt
I AP5 skal det kartlegges forekomst av L. monocytogenes i fabrikkmiljøet og ferdigpakket fisk. Denne arbeidspakken skal ses i sammenheng med AP3 og AP4. Fisken som slaktes prøvetakingsdagen på prosessanlegget er fisk som har vokst opp ved en av de utvalgte merdene i AP34. Prosessdelen i fabrikk er allerede godt studert, og valg av prøvetakingspunkter er baseres på resultater et pågående doktorgradsprosjekt (Stipendiat Gunn Merethe B. Thomassen) ved Institutt for bioteknologi og matvitenskap (IBT) ved NTNU. Det vil bli tatt prøver fra to prosesseringslinjer (hel laks og laksefilet) samt fire uavhengige prøvepunkter (miljøprøver fra slakteri) som tidligere er identifisert som hot spots med forekomst av L. monocytogenes. Prøvepunktene som skal undersøkes er: 1) Brønnbåtvann inn i slakteri, 2) gjeller hos fisk inn i slakteri, 3) skinn hos ferdigpakket fisk, 4) gjeller hos ferdigpakket fisk, og 5) ferdigpakket filet og 6) sluk i slakteri.

AP6: Sporing av smitteveier for L. monocytogenes i hele verdikjeden
AP6 er en WGS-analysepakke som omfatter isolater av L. monocytogenes påvist, identifisert og rendyrket i AP3AP5. I denne arbeidspakken vil det velges ut isolater som er representative for verdikjedens ulike deler for WGS-analyser. I det tidligere nevnte doktorgradsprosjektet i samarbeid med Lerøy er det over en periode på >1 år samlet inn miljøprøver fra slakteriet helt i fra anleggets oppstart. Man besitter en stor samling av Listeria-stammer fra dette slakteriet som kan komplettere sporingen av smitteveier i verdikjeden. Det medfører også at en kan redusere mengden miljøprøver fra slakteri og konsentrere prøvetakingen rundt produktene. Tidligere påviste og identifiserte/karakteriserte L. monocytogenes isolater fra fabrikken vil bli inkludert i analysene og sammenligningen. Det blir foretatt en innledende typing ved NTNU for utvelgelse av isolater til WGS. DNA fra renkulturene vil bli isolert og kvalitetssikret ved IBT ved NTNU. Videre arbeid med kulturene – tillaging av bibliotek, sekvensering og bioinformatiske analyser vil bli utført ved Københavns Universitet. For differensiering mellom ulike stammer av L. monocytogenes vil det bli benyttet ulike analyser innen WGS; core genome/whole genome MLST (multi locus sequence type, SNP (single nucleotide polymorphism-analyser/hqSNP (high quality SNP). Prosjektet ønsker også å kartlegge grad av virulens og resistens hos isolatene. Sekvensdata vil sikres og deles i globale databaser etter gjeldende regler for NTNU.
Prosjektet vil formidle funn fra prosjektet gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler samt presentasjoner på nasjonale fagkonferanser. Konsortiet vil også aktivt oppsøke arenaer der industrien møtes for å formidle informasjon om, og resultater fra prosjektet.

Det vil også bli opprettet en åpen Facebook®-side for prosjektet, for enkel formidling av aktiviteter og resultater. Man legger opp til å benytte kommunikasjonsavdelingen ved NTNU til almen- og bransjerettet formidling. I prosjektet planlegges det ett industriseminar i prosjektets avslutningsfase. Med dette seminaret ønsker prosjektet å formidle oppnådde resultater til hele bransjen.
keyboard_arrow_up