Ringvirknings- og verdiskapingsanalyser i norsk sjømatnæring 2020–2022

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Prosjektet har utgitt 6 rapporter, med 3 årlige rapporter (Menon-publikasjoner) på samme mal med titlene:
− Ringvirkninger av sjømatnæringen i 2021
− Ringvirkninger av sjømatnæringen i 2020
− Ringvirkninger av sjømatnæringen i 2019

Det er utgitt 2 rapporter (Nofima-publikasjoner) med titlene:
− Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2021
− Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten i 2019
− Bundlet sammen med rapportene er det laget fylkesrapporter

Det er gitt ut en rapport (Norce-publikasjon) om leverandørindustrien til sjømatnæringen:
− Sjømatleverandørnæringen 2021: Oversikt og analyse som også har fylkesoversikter.

Sterk vekst i sjømatnæringen i prosjektperioden
Knapt noen norsk næring har vokst mer enn sjømatnæringen de siste femten årene. Fra 2008 til 2021 har primæraktivitetene i næringen opplevd en vekst i verdiskaping på om lag 250 % ifølge SSB. I 2021 var økningen på 8 %, sammenlignet med 2020. Antall sysselsatte har også vokst mye i perioden fra 2008, selv om økningen i sysselsetting er lavere enn for verdiskapingen. Siden 2008 har antall sysselsatte i primæraktivitetene i næringen vokst med 41 %. I 2021 økte antall sysselsette med 4 % fra 2020.

De nasjonale ringvirkningsrapportene fra Menon Economics, Nofima og Norce viser med små variasjoner sterk vekst i sjømatnæringen i perioden. Antall sysselsatte økte i 2021 med hele 13 000 personer til 105 900 sysselsatte som direkte og indirekte jobber i næringen. Inkludert ringvirkningene var verdiskapingen på 120 milliarder kroner, og skatteeffekten utgjorde 34 milliarder kroner. Det er veksten i havbruksnæringen som er den største vekstdriveren.

Verdiskapingen i næringen økte med 9 milliarder fra 2020 til 2021. I 2019 var verdiskapingen litt høyere enn i 2021, men verdiskapingen i 2021 er likevel på et historisk høyt nivå i prosjektperioden. Sjømatnæringen har hatt en formidabel økning i verdiskaping sin andel av verdiskapingen nasjonalt, fra å utgjøre 1 % av BNP (10 milliarder kroner) til 3 % (82 milliarder kroner) i 2021.

Sysselsettingseffektene fra næringen er de høyeste i nyere tid. Næringen er representert i hele landet, og det er i Vest- og Nord-Norge at sjømatproduksjon har størst betydning for verdiskaping og sysselsetting. I Vestland fylke er det 17 200 personer som er direkte eller indirekte sysselsatt i sjømatnæringen, etterfulgt av Møre og Romsdal med 16 500, Nordland med 12 900, Troms og Finnmark med 12 700, Trøndelag med 12 100 og Viken med 10 800 personer.

Den høyeste verdiskapingen er i Møre og Romsdal med 13 milliarder kroner. Verdiskapingen i Troms og Finnmark, Nordland, Vestland og Trøndelag er svært tett, alle mellom 11 og 12 milliarder kroner. Verdiskapingen har en klar konsentrasjon i disse kystfylkene i prosjektperioden.

Det har lenge versert en diskusjon om hvilken kommune som er den viktigste sjømatkommunen. Det er flere måter å rangere dette. Målt etter total verdiskaping, som enkelt forklart er summen av lønn og overskudd i bedriftene, og tilsvarer bedriftenes bidrag til norsk brutto nasjonalprodukt, er Ålesund størst. Frøya, Bergen, Nærøysund og Senja følger på de neste plassene. Disse kommunene er høyt på listen både i 2020 og 2019. For Ålesund er det særlig leverandørnæringen, fiskeriene og fiskeindustrien som står for en stor del av verdiskapingen. Frøya var i 2021 den største enkeltkommunen innen hovedgruppene akvakultur og salgsaktivitet. At Bergen og Ålesund rager høyt på omsetning og verdiskaping er et resultat av at det er relativt store byer, med hovedkontorfunksjoner for mange sjømatselskaper og mye leverandørindustri. Frøya er derimot en distriktskommune hvor næringslivet er svært sentrert rundt sjømatnæringen, og hvor verdiskapingen løftes voldsomt av at Kvervas holdingselskap, Kverva industrier, får tilført mye av overskuddet fra konsernet. Kverva industrier er blant annet majoritetseier av den tredje største aktøren i norsk oppdrettsnæring, Salmar. 

Rapportene tar også for seg størrelsen av selskapsskatten og skatt på personinntekt som understøttes av aktiviteten i sjømatnæringen. Den samlede skatteeffekten i 2021 var på 34 milliarder kroner, en økning fra rundt 30 milliarder kroner i 2020. Økningen er drevet av flere ansatte og høyere driftsresultat. Norges samlede skatteinntekter var i 2021 på om lag 1 100 milliarder kroner, og dermed utgjør direkte og indirekte skatter fra sjømatnæringen rundt 3 % av statens skatteinntekter. 

Verdiskaping og ringvirkninger fra fiskeflåten
Førstehåndsverdien for fisk og skalldyr levert av den norske fiskeflåten var i 2021 på 23,9 milliarder kroner. Selv justert for inflasjon er verdioppgangen de siste 20 årene på hele 60 %. Det ble i 2021 landet 2,59 millioner tonn fisk og skalldyr fra fiskeflåten, en svak nedgang fra 2,62 millioner tonn året før, men en liten oppgang fra 2019 (2,48 millioner tonn). Men selv med en liten reduksjon i fangstmengden økte den samlede førstehåndsverdien med 1,1 milliarder kroner til 23,9 milliarder kroner i 2021. I % er dette en økning på 4,5 % fra året før. I 2019 var førstehåndsverdien 21,2 milliarder kroner. 

Sysselsettingseffektene fra aktiviteten i fisket i 2021 var 18 800 sysselsatte. Av disse jobbet 10 700 direkte i fiskeriene, mens 8 100 jobbet i leverandører til næringen. I 2019 var det 15 500 sysselsatte, hvor av 9 800 jobbet direkte i fiskeriene.

Den direkte verdiskapingen er fordelt på cirka 250 kommuner. Fiskeribedriftene er i stor grad konsentrert i Nord-Norge og på Vestlandet, slik at de samlede ringvirkningene er størst i disse regionene. Samlet sysselsetting er størst i Troms og Finnmark (3 800), Møre og Romsdal (3 400), Vestland (3 200), og Nordland (3 000) i 2021. Norske fiskerier gir betydelig verdiskaping. Det ble i 2021 generert netto verdiskaping på 21,4 milliarder kroner fra fiskeriene. Verdiskapingen i fiskeflåten var på 13,8 milliarder kroner, mens 7,6 milliarder kroner av verdiskapingen er ringvirkninger hos flåtens leverandører. Den direkte verdiskapingen i fiskeriene fordeler seg med 46 % som arbeidsgodtgjørelse til fiskerne, 45 % som overskudd til kapitaleierne og 9 % i skatt til stat, fylker og kommuner. 

De samlede skatteeffektene i 2021 er på om lag 5,8 milliarder kroner, en økning på 12 % fra 2019. Som man ofte finner i denne typen analyser, går brorparten av skatten til staten. Beregninger i prosjektet peker på at om lag 4,9 milliarder kroner i skattebetaling går til staten, mens rundt 720 millioner kroner går til kommunene. Antall fartøy har ligget relativt stabilt på 6 000 de siste årene, men gikk ned til 5 600 i 2021. Mye av flåten er fortsatt små fartøy under 11 meters lengde. Disse utgjør 80 % av fiskeflåten, men en stadig større del av fangsten blir tatt av større fartøy. Strukturering i fiskeflåten har gjort at kvotene samles på færre fartøy, som igjen fører til bygging av nye og større fartøy. 

Leverandørnæringen til sjømatnæringen
Leverandørnæringen er tatt inn som en egen kategori i den nasjonale ringvirkningsanalysen, dersom leverandøren har 50 % eller mer av sin omsetning innen akvakultur, fiskeri, fiskeindustri og salg som er de andre kategoriene. I tillegg til de fakta som står i de nasjonale rapportene har prosjektet utgitt rapporten:
− Sjømatleverandørnæringen 2021: Oversikt og analyse (Norce, 2021).

Nevnte rapport er på Powerpoint®-format og visualiserer i større grad effektene hos leverandørnæringen i form av verdiskaping og sysselsetting. Noen få hovedfigurer gjengis i den faglige sluttrapporten, men mer detaljerte oversikter finnes i nevnte rapport.