Prosjektnummer
901711
Framtidig kompetansebehov i norsk sjømatnæring
Til tross for økende interesse for sjømatnæringen finnes det i begrenset grad
kunnskap om hvilken kompetanse næringen har behov for i framtiden, herunder
også hvor mange kandidater som trengs innenfor ulike fagområder. I NHOs
kompetansebarometer for 2020 (Rørstad et al., 2021) oppgir 6 av 10 medlemsbedrifter i landsforeningen for fiskeri- og havbruksnæringen (Sjømat
Norge) å ha udekket kompetansebehov. Særlig stort er behovet for fagkompetanse
innen ingeniør- og tekniske fag, primærnæringsfag, håndverksfag og samfunns- og
juridiske fag. Disse kompetanseområdene er imidlertid bredt definerte, og de
konkrete behovene er dermed noe uklare. Kunnskap om dimensjonering av
kompetansebehovene virker også å være mangelfull. På bakgrunn av dette ønsker
FHF nettopp å fremskaffe kunnskap om hvilke kompetansebehov sjømatnæringen
har for framtiden, samt kunnskap om antall kandidater per kompetanseområde
det er behov for.
Hovedmål
Å kartlegge og kvantifisere framtidig kompetansebehov blant et bredt utvalg av bedrifter i hele sjømatnæringen (ikke inkludert leverandørbedrifter) – kompetansebehov som sjømatnæringen vurderer som nødvendig for videre utvikling og for å løse framtidens utfordringer.
Delmål
1. Å definere sjømatnæringen, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å inkludere / ekskludere bedrifter i populasjonen.
2. Å etablere sannsynlige framtidsscenarier i sjømatnæringen og definere rammene for en kartlegging av framtidig kompetansebehov.
3. Å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
Å kartlegge og kvantifisere framtidig kompetansebehov blant et bredt utvalg av bedrifter i hele sjømatnæringen (ikke inkludert leverandørbedrifter) – kompetansebehov som sjømatnæringen vurderer som nødvendig for videre utvikling og for å løse framtidens utfordringer.
Delmål
1. Å definere sjømatnæringen, herunder hvilke kriterier som skal legges til grunn for å inkludere / ekskludere bedrifter i populasjonen.
2. Å etablere sannsynlige framtidsscenarier i sjømatnæringen og definere rammene for en kartlegging av framtidig kompetansebehov.
3. Å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
Prosjektresultatene vil synliggjøre kompetansebehovet i sjømatnæringen, og kan
derfor utgjøre et godt kunnskapsgrunnlag for å tilrettelegge for etablering av nye
utdanningsløp og videreutdanningskurs, både på kort og lang sikt, for å sikre
relevant kompetanse til sjømatnæringen. Tilgang til kompetanse og kapasitet i
sjømatnæringen vil være avgjørende for å opprettholde konkurransekraft, skape
omstillingsevne, bidra i det grønne skiftet og gi nye teknologiske løsninger og
arbeidsplasser. I regjeringens havsstrategi (Nærings- og fiskeridepartementet,
2021) pekes det på betydningen av fiskeri og sjømat for både verdiskaping og
arbeidsplasser langs kysten. I strategien rettes søkelyset på kunnskaps- og
teknologiutvikling som avgjørende for å utløse potensialet for bærekraftig jobb- og
verdiskapning.
Prosjektet har en tredelt tilnærming, som er tett sammenvevd, for best å kunne nå
prosjektmålet.
I arbeidspakke 0 (Definere sjømatnæringen) er målsettingen å komme til en felles beslutning om kriterier for å inkludere/ekskludere bedrifter i definisjonen av sjømatnæringen, samt fastslå antall bedrifter i populasjonen.
Videre gjennomføres en utvidet Idélab (arbeidspakke 1) for å utforske globale megatrender og hvordan disse kan påvirke sjømatnæringen i framtiden, herunder framtidig kompetansebehov.
Resultatet fra arbeidspakke 1 vil være en beskrivelse av et konkret framtidsscenario som skal brukes inn i en spørreundersøkelse (arbeidspakke 2) for at alle respondentene skal være forent om hva slags type framtid de skal svare ut kompetansebehov for – hvilke utfordringer ser sjømatnæringen vil komme i framtiden? Spørreundersøkelsen har som målsetting å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
I tillegg etableres en arbeidspakke for prosjektstyring og formidling (arbeidspakke 3).
I arbeidspakke 0 (Definere sjømatnæringen) er målsettingen å komme til en felles beslutning om kriterier for å inkludere/ekskludere bedrifter i definisjonen av sjømatnæringen, samt fastslå antall bedrifter i populasjonen.
Videre gjennomføres en utvidet Idélab (arbeidspakke 1) for å utforske globale megatrender og hvordan disse kan påvirke sjømatnæringen i framtiden, herunder framtidig kompetansebehov.
Resultatet fra arbeidspakke 1 vil være en beskrivelse av et konkret framtidsscenario som skal brukes inn i en spørreundersøkelse (arbeidspakke 2) for at alle respondentene skal være forent om hva slags type framtid de skal svare ut kompetansebehov for – hvilke utfordringer ser sjømatnæringen vil komme i framtiden? Spørreundersøkelsen har som målsetting å frembringe et kunnskapsgrunnlag som beskriver og kvantifiserer sjømatnæringens framtidige kompetansebehov.
I tillegg etableres en arbeidspakke for prosjektstyring og formidling (arbeidspakke 3).
Resultater fra prosjektet vil søkes formidlet gjennom:
• informasjonsfilm for å sikre god formidling av prosjektet og rekruttering av
deltagere til spørreundersøkelse
• prosjektpartnernes hjemmesider og respektive kontoer i sosiale medier, samt
gjennom Sjømat Norge, Sjømatbedriftene, Fiskebåt, Norges Fiskarlag og
Pelagisk Forening
• populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet
• artikkel om prosjektet på fhf.no og moreforsk.no, med lenke til de øvrige
prosjektpartnernes nettsider
• presentasjon av resultater på konferanse(r) der hvor sjømatnæringen og
utdanningssektoren er målgruppe
• faglig sluttrapport
• ÅKP Idélab
• webinar med resultatpresentasjon og paneldiskusjon med talspersoner for
sjømatnæringen og utdanningssektoren