Prosjektnummer
910225
Utvikling og testing av ringnot for skånsom og selektiv fangst av pukkellaks i sjø (SalmoSeine)
Pukkellaks ble for første gang registrert i et stort antall i norske elvevassdrag i 2017, og har deretter kommet i et stort og økende antall hvert andre år. I 2023 ble det tatt rundt 250.000 stk. pukkellaks gjennom organiserte tiltak for å hindre at fisken tok seg opp i elvene. I tillegg ble det fangstet om lag 183 tonn pukkellaks i sjøfiske som var en økning fra 71 tonn i 2021. Dette er bifangst i det ordinære fisket etter anadrom laksefisk i sjø. Pukkellaks utgjorde 62 % av all laksefisk som ble fangstet i sjøfiske, og der nesten all fangst ble gjort i Finnmark og Troms.
Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er pukkellaks en stor trussel mot stedegne laksefisk og økosystemene i norske elver. Det er derfor behov for raske løsninger for å håndtere spredningen av pukkellaksen samtidig som en tar vare på den ressursen pukkellaks kan være for kysten. I Finnmark er det etablert flere fiskefeller i elver med stort innsig av pukkellaks for å begrense denne trusselen. Men det er ikke utviklet et fiskeri etter arten i sjø. Resultater fra prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753), viser at pukkellaks vandrer i større stimer nær vannoverflaten nært land før den går opp i elvene. Hovedsesongen går over noen få uker med en topp i første halvdel av juli. I Nord-Amerika bruker en blant annet snurpenot for å fangste pukkellaks. Finnmark har en stor flåtegruppe av mindre båter som er ideell til denne type fiskeri og snurpenot vil være en egnet løsning for effektivt fiske etter pukkellaks, samtidig som man har god kontroll på håndtering av bifangst, men regelverk gjør at en må søke miljødirektoratet om dispensasjon for å få gjennomført fiskeri etter pukkellaks. Fram til nå er dispensasjon kun gitt til båter der en har tilstedeværelse av forskere om bord i fartøyene.
Det er stor risiko forbundet med oppstart av et slikt fiskeri. Fiske nært på grunt vann nært land øker risiko for at not setter seg fast eller revner. Kort sesong og lite erfaring med pukkellaks som art øker risiko for at en ikke treffer på stimer som en kan kaste på. Lite erfaring med hensyn til innblanding av andre arter i stimen øker risiko at sortering av bifangst blir utfordrende.
I dette prosjektet går redskapsprodusent, fiskere, mottaksanlegg og forskere sammen for å gjennomføre et forsøksfiske etter pukkellaks. Ved en eventuell finansiering vil prosjektet samarbeide tett med prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865). Sistnevnte prosjekt har fått dispensasjon fra Miljødirektoratet til å gjennomføre et forsøksfiske etter pukkellaks. Ved å samarbeide vil en kunne 1) tilpasse redskap til fiskeriet både med hensyn til maskestørrelse, størrelse og utforming av selve nota og montering av skjørt for å redusere risiko for å sitte fast, 2) få med flere fiskere til leting etter stimer og deling av erfaring, 3) legge til rette for ilandføring av fangst av høy kvalitet til mottaksanlegg og 4) dokumentere muligheter og utfordringer for et fremtidig fiskeri etter pukkellaks.
Ifølge Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) er pukkellaks en stor trussel mot stedegne laksefisk og økosystemene i norske elver. Det er derfor behov for raske løsninger for å håndtere spredningen av pukkellaksen samtidig som en tar vare på den ressursen pukkellaks kan være for kysten. I Finnmark er det etablert flere fiskefeller i elver med stort innsig av pukkellaks for å begrense denne trusselen. Men det er ikke utviklet et fiskeri etter arten i sjø. Resultater fra prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753), viser at pukkellaks vandrer i større stimer nær vannoverflaten nært land før den går opp i elvene. Hovedsesongen går over noen få uker med en topp i første halvdel av juli. I Nord-Amerika bruker en blant annet snurpenot for å fangste pukkellaks. Finnmark har en stor flåtegruppe av mindre båter som er ideell til denne type fiskeri og snurpenot vil være en egnet løsning for effektivt fiske etter pukkellaks, samtidig som man har god kontroll på håndtering av bifangst, men regelverk gjør at en må søke miljødirektoratet om dispensasjon for å få gjennomført fiskeri etter pukkellaks. Fram til nå er dispensasjon kun gitt til båter der en har tilstedeværelse av forskere om bord i fartøyene.
Det er stor risiko forbundet med oppstart av et slikt fiskeri. Fiske nært på grunt vann nært land øker risiko for at not setter seg fast eller revner. Kort sesong og lite erfaring med pukkellaks som art øker risiko for at en ikke treffer på stimer som en kan kaste på. Lite erfaring med hensyn til innblanding av andre arter i stimen øker risiko at sortering av bifangst blir utfordrende.
I dette prosjektet går redskapsprodusent, fiskere, mottaksanlegg og forskere sammen for å gjennomføre et forsøksfiske etter pukkellaks. Ved en eventuell finansiering vil prosjektet samarbeide tett med prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865). Sistnevnte prosjekt har fått dispensasjon fra Miljødirektoratet til å gjennomføre et forsøksfiske etter pukkellaks. Ved å samarbeide vil en kunne 1) tilpasse redskap til fiskeriet både med hensyn til maskestørrelse, størrelse og utforming av selve nota og montering av skjørt for å redusere risiko for å sitte fast, 2) få med flere fiskere til leting etter stimer og deling av erfaring, 3) legge til rette for ilandføring av fangst av høy kvalitet til mottaksanlegg og 4) dokumentere muligheter og utfordringer for et fremtidig fiskeri etter pukkellaks.
Hovedmål
Å utvikle en ringnot for fangst av pukkellaks, teste denne i reelt fiskeri i sjø, og vurdere overlevelse under fangst. I tillegg må det, så langt det lar seg gjøre, vurderes artsseleksjon.
Delmål
1. Å utvikle design av not. Det foregår et omfattende notfiskeri etter pukkellaks i Nord-Amerika. Man må ta inn erfaringer på konstruksjon og bruk i eksisterende fiskerier, og tilpasse driftsmønster og geografiske forhold i Finnmark.
2. Å utarbeide not basert på delmål 1.
3. Å foreta testfiske i fiskeri. Her skal representanter i dette prosjektet delta i aktiviteter ledet av prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753). Målet er å få verifisert notkonstruksjonen i reelt fiskeri, og vurdere overlevelse og bifangst.
4. Å foreta evaluering av konsept med sammenstilling av erfaringer og rapport med forslag til videre fremdrift for effektiv høsting.
Å utvikle en ringnot for fangst av pukkellaks, teste denne i reelt fiskeri i sjø, og vurdere overlevelse under fangst. I tillegg må det, så langt det lar seg gjøre, vurderes artsseleksjon.
Delmål
1. Å utvikle design av not. Det foregår et omfattende notfiskeri etter pukkellaks i Nord-Amerika. Man må ta inn erfaringer på konstruksjon og bruk i eksisterende fiskerier, og tilpasse driftsmønster og geografiske forhold i Finnmark.
2. Å utarbeide not basert på delmål 1.
3. Å foreta testfiske i fiskeri. Her skal representanter i dette prosjektet delta i aktiviteter ledet av prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753). Målet er å få verifisert notkonstruksjonen i reelt fiskeri, og vurdere overlevelse og bifangst.
4. Å foreta evaluering av konsept med sammenstilling av erfaringer og rapport med forslag til videre fremdrift for effektiv høsting.
Pukkellaks fanget i sjø har stor matverdi, og det finnes etablerte fiskerier andre steder i verden. Økt kunnskap om pukkellaksens adferd, kartlegging av dens innblanding i stimer med andre arter, og dokumentasjon av råstoffkvalitet er avgjørende for å tilpasse redskap og etablere et bærekraftig fiskeri. Hvis dette lykkes, kan et sjøfiskeri på arten redusere miljøbelastningen i elvene og samtidig øke verdiskapningen for kystflåten. Fangsten vil skje i en periode med normalt lav fiskeriaktivitet. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for optimal utnyttelse kan forbedre pris og inntjening. Det er forventet at 2025 vil bli et rekordår for landinger av pukkellaks. Dersom fisken fangstes i sjø før den når gytedrakt kan dette gi betydelig verdiskapning både for landindustri og fiskere.
Fangst og filetering av pukkellaks kan også åpne for produksjon av fiskemel og fiskeolje ved utnyttelse av restråstoffer. Studier har vist at restråstoff, som innvoller og hode, er rike på proteiner og marine fettsyrer. Restråstoffer fra pukkellaks kan være en utmerket kilde til langkjedede omega-3-fettsyrer som DHA og EPA. Pukkellaksens rogn utgjør opptil 50 % av omsetningsverdien i Nord-Amerika og er et høyt betalt kvalitetsprodukt. Pris og kvalitet på rognen, når muskelkvaliteten fortsatt er tilfredsstillende, skal utredes i FHF-prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865). Et kommersielt og bærekraftig fiske etter pukkellaks kan gi positive miljømessige, økonomiske og sosiale ringvirkninger for flere deler av samfunnet, inkludert yrkes- og fritidsfiskere, utstyrs- og redskapsleverandører, turisme, foredling og matproduksjon.
Fangst og filetering av pukkellaks kan også åpne for produksjon av fiskemel og fiskeolje ved utnyttelse av restråstoffer. Studier har vist at restråstoff, som innvoller og hode, er rike på proteiner og marine fettsyrer. Restråstoffer fra pukkellaks kan være en utmerket kilde til langkjedede omega-3-fettsyrer som DHA og EPA. Pukkellaksens rogn utgjør opptil 50 % av omsetningsverdien i Nord-Amerika og er et høyt betalt kvalitetsprodukt. Pris og kvalitet på rognen, når muskelkvaliteten fortsatt er tilfredsstillende, skal utredes i FHF-prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865). Et kommersielt og bærekraftig fiske etter pukkellaks kan gi positive miljømessige, økonomiske og sosiale ringvirkninger for flere deler av samfunnet, inkludert yrkes- og fritidsfiskere, utstyrs- og redskapsleverandører, turisme, foredling og matproduksjon.
Prosjektet er organisert i følgende arbeidspakker (AP-er)
AP1: Utvikle notdesign optimalisert for levende fangst av pukkellaks
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri AS)
Denne aktiviteten skal munne ut i en komplett arbeidstegning på en ringnot som har følgende kravspesifikasjon:
• volum må være kompatibelt med hva en notbåt under 50 fot kan bære
• hydrodynamiske motstander må være tilpasset vinsjutstyr på mindre fartøy
• kjente mekanismer/ utforminger som kan fremme seleksjonseffekter skal være implementert
• noten må være egnet for fangst på grunt vann
• noten skal være utformet slik at den er optimalisert for levende fangst med låssetting/håving eller pumping
Aktiviteten skal omfatte en studie av beste praksis i tilsvarende fiskerier andre steder i verden. Fiske etter pukkellaks er stort i Alaska, og det blir tatt utgangspunkt i hvordan kystflåten der utfører sitt fiskeri og konstruerer sine redskap. Dette prosjektet har en stram tidslinje, så det må basere seg på intervjuer med fiskere og redskapsbyggere på videolink. Man har avtale med flere aktører der, via Mustad Autoline Inc, som er lokalisert nord for Seattle, der daglig leder Josh Dunham har drevet notfiske etter pukkellaks i flere sesonger, og introduserer prosjektet for relevant kompetanse.
Det settes av en post i budsjettet for å kjøpe inn tegninger fra aktører i Alaska for å hente elementer som kan brukes i egen design. Det vil ikke være hensiktsmessig med en blåkopi, da det opereres på andre måter enn i Norge ved at de der bruker notbåt aktivt, og at de har en inntaksmetode (“rolling”) som medfører stor dødelighet. Derimot har de veldig fin artsseleksjon.
AP2: Bygging av not
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri AS)
Bygge not basert på resultatene i AP1. Det skal bygges en komplett ringnot ved bøteriet i Honningsvåg. Denne skal leveres i tide til omsøkte periode for testforsøk.
AP3: Forsøksfiske etter pukkellaks
Ansvarlig: Wenche Emblem Larssen (Møreforsking)
En vil gjennomføre fangstforsøkene med not beskrevet i AP2. Forsøksfisket vil gjennomføres i samarbeid med lokale fiskere og samkjøres med aktivitet i prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865).
Valg av fangstområde vil baseres på tilgjengelig fangstsdata og råd fra lokale fiskere. Per i dag har en gjennom det nevnte prosjektet Stillehavslaks 2.0 fått tillatelse til forsøksfiske i Laksefjorden, Porsangerfjorden og området rundt og innenfor Sørøya. Pukkellaks migrerer ofte høyt i vannsøylen langs grunne kyststrekninger, og områder med nes og odder er gunstige plasser for å gjennomføre et fiske med snurpenot. Ved bruk av sonar vil en innhente informasjon om stimstørrelse og hvor den står i vannsøylen. For å øke deteksjonssannsynligheten for stim vil en bruke to fartøy (notbåt og søkebåt) i letefasen. Søk med bruk av drone kan være aktuelt.
Erfaringsbaserte justeringer i løpet av fangstperioden vil være nødvendig etter hvert som adferd og stimdannelse observeres. Notfisket vil gjennomføres i skjermede områder som vil bidra til best mulig velferd for fisken. Økt fiskevelferd vil bidra til fisk av høy kvalitet og økt overlevelse hos eventuell bifangst som skal gjenutsettes.
I det sørøstlige Alaska har pukkellaksfiskeriet registrert en bifangst på 19 %. For å redusere denne bifangsten, er det avgjørende å implementere skånsomme utsorteringsmetoder for annen laksefisk i notfisket. Prosjektet vil benytte tre ulike strategier:
1. Slippe fangsten før håndtering, dersom det forekommer store mengder bifangst.
2. Bruke ei skillerist, for å sortere ut større laksefisk (atlantisk laks) under overføringen fra not til mellomlagringspose.
3. Legge til rette for skånsom utsortering om bord, ved å laste fisk om bord i fangstkar puljevis.
For å vurdere fiskevelferd og undersøke vertikal artsseparasjon i nota, kan undervannskameraer og høyoppløselig sonar (Aris) benyttes. Under overføringen fra not til lagringspose vil fisken trenges ved å hale inn nota, og fisk opptil en forutbestemt størrelse vil passere skillerista og samles i posen.
Det skal utvikles etterprøvbare metoder for å vurdere behandlingen av bifangst. Erfaringer fra nordamerikansk fiskeri viser at direkte dødelighet på bifangsten ligger mellom 4–11 %, og dødeligheten øker ytterligere for gjenutsatt fisk de første 24 timene. Ytre velferdsindikatorer skal beskrives umiddelbart etter at bifangsten er tatt opp i båten og overført til lagringskar. Fisk med synlige skader eller redusert velferd vil avlives ved bløgging og rapporteres til Miljødirektoratet.
Et representativt utvalg av fangstet pukkellaks vil evalueres med hensyn til biologiske data som lengde, vekt, kjønn og gonadestørrelse, og kvalitetsparameter som redskapsskader og filet- og rognkvalitet.
AP4: Evaluering og rapportering
Ansvarlig: Lasse Rindahl (Nordkapp Notbøteri AS)
Kvalitative tilbakemeldinger fra fiskere og forskere angående forbedringspotensial på redskapskonstruksjon samles inn og systematiseres.
Analyse av innhentede data gjennomgås.
Erfaringene skal munne ut i en analyse som omhandler følgende spørsmål:
• Er fangstmetoden med ringnot rasjonell under norske forhold?
• Er det forbedringspotensial på notkonstruksjon i forhold til fangsteffektivitet?
• Er det forbedringspotensial på not når det gjelder seleksjon?
• Er operasjon av ringnot fra enkelt fartøy god nok, eller bør det sees på bruk av notbåt på samme måte som i Alaska?
Om erfaringene fra overnevnte tilsier det, settes det opp en ny kravspesifikasjon for ringnot for pukkellaksfiskeri, og eventuelle anbefalinger for rigging av fangst og fartøy.
AP1: Utvikle notdesign optimalisert for levende fangst av pukkellaks
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri AS)
Denne aktiviteten skal munne ut i en komplett arbeidstegning på en ringnot som har følgende kravspesifikasjon:
• volum må være kompatibelt med hva en notbåt under 50 fot kan bære
• hydrodynamiske motstander må være tilpasset vinsjutstyr på mindre fartøy
• kjente mekanismer/ utforminger som kan fremme seleksjonseffekter skal være implementert
• noten må være egnet for fangst på grunt vann
• noten skal være utformet slik at den er optimalisert for levende fangst med låssetting/håving eller pumping
Aktiviteten skal omfatte en studie av beste praksis i tilsvarende fiskerier andre steder i verden. Fiske etter pukkellaks er stort i Alaska, og det blir tatt utgangspunkt i hvordan kystflåten der utfører sitt fiskeri og konstruerer sine redskap. Dette prosjektet har en stram tidslinje, så det må basere seg på intervjuer med fiskere og redskapsbyggere på videolink. Man har avtale med flere aktører der, via Mustad Autoline Inc, som er lokalisert nord for Seattle, der daglig leder Josh Dunham har drevet notfiske etter pukkellaks i flere sesonger, og introduserer prosjektet for relevant kompetanse.
Det settes av en post i budsjettet for å kjøpe inn tegninger fra aktører i Alaska for å hente elementer som kan brukes i egen design. Det vil ikke være hensiktsmessig med en blåkopi, da det opereres på andre måter enn i Norge ved at de der bruker notbåt aktivt, og at de har en inntaksmetode (“rolling”) som medfører stor dødelighet. Derimot har de veldig fin artsseleksjon.
AP2: Bygging av not
Ansvarlig: Roy Tonny Johansen (Nordkapp Notbøteri AS)
Bygge not basert på resultatene i AP1. Det skal bygges en komplett ringnot ved bøteriet i Honningsvåg. Denne skal leveres i tide til omsøkte periode for testforsøk.
AP3: Forsøksfiske etter pukkellaks
Ansvarlig: Wenche Emblem Larssen (Møreforsking)
En vil gjennomføre fangstforsøkene med not beskrevet i AP2. Forsøksfisket vil gjennomføres i samarbeid med lokale fiskere og samkjøres med aktivitet i prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865).
Valg av fangstområde vil baseres på tilgjengelig fangstsdata og råd fra lokale fiskere. Per i dag har en gjennom det nevnte prosjektet Stillehavslaks 2.0 fått tillatelse til forsøksfiske i Laksefjorden, Porsangerfjorden og området rundt og innenfor Sørøya. Pukkellaks migrerer ofte høyt i vannsøylen langs grunne kyststrekninger, og områder med nes og odder er gunstige plasser for å gjennomføre et fiske med snurpenot. Ved bruk av sonar vil en innhente informasjon om stimstørrelse og hvor den står i vannsøylen. For å øke deteksjonssannsynligheten for stim vil en bruke to fartøy (notbåt og søkebåt) i letefasen. Søk med bruk av drone kan være aktuelt.
Erfaringsbaserte justeringer i løpet av fangstperioden vil være nødvendig etter hvert som adferd og stimdannelse observeres. Notfisket vil gjennomføres i skjermede områder som vil bidra til best mulig velferd for fisken. Økt fiskevelferd vil bidra til fisk av høy kvalitet og økt overlevelse hos eventuell bifangst som skal gjenutsettes.
I det sørøstlige Alaska har pukkellaksfiskeriet registrert en bifangst på 19 %. For å redusere denne bifangsten, er det avgjørende å implementere skånsomme utsorteringsmetoder for annen laksefisk i notfisket. Prosjektet vil benytte tre ulike strategier:
1. Slippe fangsten før håndtering, dersom det forekommer store mengder bifangst.
2. Bruke ei skillerist, for å sortere ut større laksefisk (atlantisk laks) under overføringen fra not til mellomlagringspose.
3. Legge til rette for skånsom utsortering om bord, ved å laste fisk om bord i fangstkar puljevis.
For å vurdere fiskevelferd og undersøke vertikal artsseparasjon i nota, kan undervannskameraer og høyoppløselig sonar (Aris) benyttes. Under overføringen fra not til lagringspose vil fisken trenges ved å hale inn nota, og fisk opptil en forutbestemt størrelse vil passere skillerista og samles i posen.
Det skal utvikles etterprøvbare metoder for å vurdere behandlingen av bifangst. Erfaringer fra nordamerikansk fiskeri viser at direkte dødelighet på bifangsten ligger mellom 4–11 %, og dødeligheten øker ytterligere for gjenutsatt fisk de første 24 timene. Ytre velferdsindikatorer skal beskrives umiddelbart etter at bifangsten er tatt opp i båten og overført til lagringskar. Fisk med synlige skader eller redusert velferd vil avlives ved bløgging og rapporteres til Miljødirektoratet.
Et representativt utvalg av fangstet pukkellaks vil evalueres med hensyn til biologiske data som lengde, vekt, kjønn og gonadestørrelse, og kvalitetsparameter som redskapsskader og filet- og rognkvalitet.
AP4: Evaluering og rapportering
Ansvarlig: Lasse Rindahl (Nordkapp Notbøteri AS)
Kvalitative tilbakemeldinger fra fiskere og forskere angående forbedringspotensial på redskapskonstruksjon samles inn og systematiseres.
Analyse av innhentede data gjennomgås.
Erfaringene skal munne ut i en analyse som omhandler følgende spørsmål:
• Er fangstmetoden med ringnot rasjonell under norske forhold?
• Er det forbedringspotensial på notkonstruksjon i forhold til fangsteffektivitet?
• Er det forbedringspotensial på not når det gjelder seleksjon?
• Er operasjon av ringnot fra enkelt fartøy god nok, eller bør det sees på bruk av notbåt på samme måte som i Alaska?
Om erfaringene fra overnevnte tilsier det, settes det opp en ny kravspesifikasjon for ringnot for pukkellaksfiskeri, og eventuelle anbefalinger for rigging av fangst og fartøy.
Prosjektorganisering
Møreforsking AS er et anvendt, marint forskningsinstitutt og har i regi av FHF ledet to prosjekter
der utfordringer knyttet til fangst av pukkellaks i sjø adresseres.
Egersund Trål AS er leverandør av trålredskaper og handelsvarer til fiskeflåten. Firmaet har egen produktutvikling og produksjon. Markedet er nær sagt alle typer tradisjonelt fiskeri, men størst er kolmule og industritrål-fiske. Nær kontakt med yrkesfiskere legger grunnlag for en kontinuerlig produktutvikling og forbedring av eksisterende produkter.
Egersund Trål AS er leverandør av trålredskaper og handelsvarer til fiskeflåten. Firmaet har egen produktutvikling og produksjon. Markedet er nær sagt alle typer tradisjonelt fiskeri, men størst er kolmule og industritrål-fiske. Nær kontakt med yrkesfiskere legger grunnlag for en kontinuerlig produktutvikling og forbedring av eksisterende produkter.
Høsting av pukkellaks er et brennhett tema i fiskerinæringen i disse dager hvor det er svake bestander i andre fiskerier og generelt redusert aktivitet på kysten nordover.
Konsortsiet kan forvente positiv oppmerksomhet for å ta tak i dette og være med på å berede grunnen for et kommersielt fiskeri på denne arten i fremtiden. Det vil være forholdsvis enkelt å engasjere fagpresse og lokalpresse for omtale og formidling underveis. Samtidig er dette et politisk interessant og til dels kontroversielt tema som krever populærvitenskapelig formidling av høy kvalitet for å fremstå med vitenskapelig tyngde. Det planlegges og budsjetteres for deltakelse i relevante fora med presentasjoner, samt godt gjennomarbeidede populærvitenskapelige bidrag.
Målgruppene er fiskere/fiskekjøpere som har interesse av en fremtidig næring, beslutningstakere og allmennheten generelt som har interesse for dette temaet.
Målgruppene er fiskere/fiskekjøpere som har interesse av en fremtidig næring, beslutningstakere og allmennheten generelt som har interesse for dette temaet.