Til innholdet

Resultater 2. kvartal havbruk 2022

Fiskehelse og -velferd preger resultatene fra prosjekter som ble avsluttet i 2. kvartal.
Et prosjekt har ny kunnskap som vil styrke tarmhelsen og to prosjekter adresserer gjellehelse, både risikofaktorer og behandlingsmåter. Et prosjekt har frembragt ny kunnskap om bendelorm, et annet har testet alternative bedøvingsmetoder og et tredje har dokumentert effekter av steril laks på helse, velferd og tilvekst.

Innen fellesområder har et prosjekt bidratt til forbedret beredskap, økt sikkerhet og sannsynlighet for overlevelse ved ulykker og katastrofer i arktiske farvann

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2022 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901436
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Marcus Thomas Pius Gilbert
Ansvarlig organisasjon: NTNU Vitenskapsmuseet

Start: 01.11.2017
Slutt: 01.04.2022

Resultatmål
Objectives
Main objective
To provide new knowledge for improving gut-health in salmonids, in order to identify how the growth rate of farmed salmon is affected by the interacting effects of the feed composition, gut–microbiota and the salmon host genome.
 
Sub-objectives
1. To sample tissue, gut content and gut-mucosal samples from sea-farmed salmon that are fed on three commercial diets, and within each treatment, exhibit variable sizes at harvest age.
2. To use this data to characterize the genome, epigenome and transcriptome for each individual salmon, as well as the metagenomes, transcriptomes and metabolomes of their gut contents.
3. To apply association mapping to these parameters within a hologenomic framework in order to decipher the link between salmon genomes and their gut microbiota composition and activity, how this relates to dietary treatment, and how these in turn affect growth, feed conversion, health and muscle fatty acid profile.
4. To implement hologenomic insights about host-microbiome interactions into current breeding and feeding regimes. 
5. To optimize the match between the salmon’s genetic background and it's diet, so as to optimize gut-health and growth output.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
Holistic insights on interactions among feed and a salmon’s genome and gut microbiome will lead to new actions that will improve gut health and conversion of feed to fish biomass. Anticipated principal outputs are to:
1. Decipher the genomic and/or epigenomic mechanisms that shape microbiome community structure in farmed Atlantic salmon.
2. Identify microbiomes that optimise health and growth/feed conversion in these populations.
3. Develop biomarkers for selective breeding of salmon genotypes that effectively maintain gut-microbiota that optimise health and growth.
4. Intelligently match commercially available diets with the hologenotype of the farmed salmon broodstock, to optimise health and growth.
5. Develop new methods and tools to associate genomic background with gut microbial community of interest to other breeding systems in aquatic and terrestrial plants and animals.
Hovedfunn
​Hovedfunn (English version further below)
• Foreløpig innsikt har vist en overbevisende sammenheng mellom relativ mengde (mage/tarminnhold) av en mycoplasma-variant og laksens prestasjon.
• Resultatene indikerte et mønster hvor kommersiell fôrtype hadde liten effekt på helse og vekstfenotype samt mikrobiota, men samtidig viste korrelasjon til genuttrykk, metabolitter og enkelte aminosyreprofiler.
• Resultatene indikerte et mønster hvor fiskestørrelse (alternativt livslengde) korrelerte med metagenomisk sammensetning som antyder vekstmessig sammenheng mellom verten og dens mikrobiota.
• Assosiasjonsanalyse indikerte en neglisjerbar effekt av vertens genotype som forklaring på observerte forskjeller i tarmmikroflora.

Main findings
• Preliminary insights showed correlation with the relative abundance of a Mycoplasma species and fish performance.
• While feed showed correlations with gene expression, metabolites and some fatty acid profiles, the type of commercial diet seems to only have little effect on the observed health and growth phenotypes, as well as on the microbiota. 
• Fish size (i.e. lifetime growth) showed correlation with the metagenome composition, suggesting some growth related relationship between the host and its gut microbiota. 
• Association analysis points to a negligible effect of the host genotype in explaining observed differences in gut microbiota.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har demonstrert hvordan en hologenomisk tilnærming til utvalgte egenskaper hos en laksepopulasjon kan anvendes for å lete etter mønstre eller faktorer som kan forklare forskjeller i prestasjon, og danne basis for videre forsøk for å påvise mulige kausale faktorer eller årsakssammenhenger som til slutt kan brukes for produksjonsforbedringer og styrking av fiskens helse og velferd.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
The project group will implement a dissemination strategy designed to maximize timely sharing and publication of research results for the benefit of industrial end-users and other stakeholders.
 
During the project period, preliminary results will be presented on internal steering committee meetings, conferences and seminars, both orally and as posters at e.g. AQUA 2018 (Montpellier, France, 2018) and Aquaculture Europe 2019 (arranged by European Aquaculture Society, Berlin, Germany, 2019). The project group will also contribute with its findings to relevant national events such as FHF's yearly conferences.

Popular scientific articles will be published in both international (e.g. Aquaculture Magazine) and national (e.g. Ilaks.no intrafish.no and/or kyst.no) magazines and newspapers. Popular summaries of scientific publications will be further communicated through press releases and newsletters in collaboration with the in-house communication units at NTNU and NIFES, as well as through a dedicated blog hosted by NTNU.

At least five main manuscripts are expected from the core activities.

Prosjekt: 901472
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Carlo Lazado
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 15.01.2018
Slutt: 30.04.2022

Resultatmål
Objectives
Main objective
To explore the potential of peracetic acid (PAA) as an alternative and sustainable treatment to amoebic gill disease (AGD) in salmon aquaculture.
 
Sub-objectives STAGE I (2017–2019)
• To investigate the amoebicidal activity of PAA and identify influencing factors (work package 1).
• To assess the impact of PAA treatment on fish health and welfare (WP1).
• To determine the potential environmental risk of PAA treatment (WP2).
• To develop integrative assessment toolbox to evaluate treatment impacts and efficacy (WP3).
 
Sub-objectives STAGE II (2019–2022)
• To identify additional factors that may affect PAA degradation and its associated residuals (WP2).
• To develop further the assessment toolbox related to salmon response to PAA and AGD (WP3).
• To evaluate the efficacy of PAA treatment against AGD-infected fish under different scenarios in the laboratory, as well as in the field (WP4).
Forventet nytteverdi
Expected project outcome
The project will attempt to offer the salmon aquaculture industry an effective and eco-friendly therapeutic measure for AGD. The expected results will provide the industry significant long-term benefits because a new alternative solution to an existing problem is to be developed, especially that it may offer practical advantages in cases where the current treatments for AGD are hampered with logistical concerns. Lastly, fundamental knowledge will be generated, such as the identification of markers for treatment assessment that may be utilised in future endeavors, especially in the development of diagnostic tools and therapeutics for AGD.
Hovedfunn
• Nedbrytning av peredikksyre (PAA) i sjøvann fulgte en eksponentiell reduksjonskurve med halveringstider fra minutter til timer. Reduksjonshastigheten økte med økt temperatur, salinitet og UV dose. Denne informasjonen er viktig både for dosering av virkestoff og håndtering av utslipp etter behandling.
• Frisk Atlantisk laksesmolt tolererte PAA doser på 0,6-10 ppm, men med økt risiko jo høyere dose. Fiskens respons var avhengig av eksponeringstid og -frekvens, stresstilstand og produkttype (PAA kilde). Disse faktorene utgjør et avgjørende rammeverk for optimal behandlingsprotokoll ved bruk av PAA.
• PAA hemmet aktiviteten av amøben som forårsaker AGD under cellekultur betingelser (in vitro). Behandling av AGD-infisert laks syntes å redusere parasittmengden, med ulikt utfall avhengig av behandlingsprotokoll. Resultatene var noe utvetydige da gjelleskår fortsatte å stige etter infeksjon og histologiske skader vedvarte, men en lengre rekonvalesensperiode er ofte nødvendig for å påvise effekt.
• Prosjektet har identifisert mekanismene for hvordan PAA påvirker fisken, samt fiskens responser for å motvirke det fysiologiske presset fra denne potente oksidanten. Selv om PAA anses som en stressor, responderte laksen effektivt mot virkestoffet under de konsentrasjonene som ble testet i dette studiet.

Key project achievements
• The degradation kinetics of peracetic acid (PAA) in seawater follows exponential first-order decay with half-lives on the order of minutes to hours. Temperature, salinity and UV significantly increased PAA decay. This information is important in dosing as well as in handling discharges after treatment.
• Healthy Atlantic salmon smolts could tolerate PAA doses from 0,6 to 10 ppm, though the risks are higher at higher doses. Moreover, the responses were dependent on exposure duration, stress status, frequency of exposure and PAA trade products. These factors are crucial in defining the frameworks of optimal treatment protocol using PAA.
• Under in vitro conditions, PAA exhibited amoebicidal activity. PAA treatment of AGD-affected fish appeared to reduce the parasitic load which was influenced by the treatment protocols. PAA treatment of AGD-affected fish did not provide an unequivocal treatment resolution. The gross gill scores continued to increase following infection. Histological lesions associated with infection likewise persisted, though in some cases, a longer recovery period may be necessary.
• The project identified the mechanisms of how PAA affects the fish and the countermeasures the fish mount to address the physiological pressures from this potent oxidant. Although PAA is considered a stressor, Atlantic salmon could effectively respond to the demands of PAA, at least within the concentrations tested in the study.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gjort en utførlig dokumentasjon og evaluering av peredikksyre som en mulig ny kjemisk behandlingsmetode mot AGD-parasitten og potensielt også andre uønskede mikroorganismer, som et nødvendig kunnskapsgrunnlag for at næringen kan ta dette direkte i bruk. Næringen trenger et bredt repertoar av behandlingsmetoder for å håndtere parasitter som utvikler rask resistens. Med nye lukkede systemer for utslippsfri behandling med kjemiske preparater i sjø, vil PAA være ett av disse som kan gi bedre kontroll med AGD og andre uønskede gjelleagens.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
The results of the study will be made available through print and online communication channels. All peer-reviewed publications will be distributed under Open Access scheme. Popular science articles, both in Norwegian and English, will be published in communication media that are highly relevant to the industry. The dissemination and communication channels of Nofima and of the partner institutions will be maximized.

The results are expected to be presented at national and international conferences/symposia as poster and/or oral presentations. Conferences organised by FHF and the Research Council of Norway (e.g., Havbruk and Frisk Fisk) are excellent opportunities to establish the credential of the project at a national level. At the international scene, conferences with close connection with the industry (i.e., Aquaculture Europe, World Aquaculture) are priorities for result dissemination.

Prosjekt: 901515
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Marta Alarcon
Ansvarlig organisasjon: PHARMAQ Analytiq AS

Start: 01.08.2018
Slutt: 01.07.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å minimere forekomst av gjellesykdom og begrense konsekvenser av nedsatt gjellehelse i laksenæringen. 

Delmål
1) Å identifisere og kartlegge risikofaktorer som bidrar til utvikling av gjellesykdom og redusert gjellefunksjon, registrert ved hjelp av standardisert makroskopisk og mikroskopisk gjellescoring, og identifisere den relative betydningen av de ulike faktorene og samspillet mellom disse gjennom ferskvanns- og sjøvannsfasen. 

2) Å identifisere operative måleindikatorer for gjellehelse og gjellefunksjon som kan brukes på “merdkanten”, for å kunne vurdere behovet for behandling eller tiltak fokusert på bedring av gjellehelsen og/eller for å kunne forutsi fiskens evne til å tolerere stressende håndtering/behandling, dvs.:
a) etablere og validere diagnostiske metoder for gjellehelse som kan brukes på oppdrettsanlegget, for å få hurtig svar på fiskens helsetilstand og kunne iverksette tiltak i tidlig fase av sykdomsutvikling. 
b) etablere og evaluere verdien av monitorering av dyre- og planteplankton på norske oppdrettsanlegg. 
c) validere håndholdte point-of-care (POC)-enheter for klinisk kjemi og blodgassanalyse, for bruk på oppdrettsanlegget for å få hurtig informasjon om sykdom og helsetilstand før man utsetter laksen for stressende behandling eller håndtering. 

3) Å dokumentere eventuelle kort- og langsiktige effekter av notvasking og termiske og mekaniske avlusningsmetoder på gjellehelse. Dokumentere eventuell effekt av redusert gjellehelse på utfallet (dødelighet) av disse operasjonene. 

4) Å utvikle retningslinjer som næringen kan bruke for å forebygge og håndtere gjellesykdom, dvs.:
a) retningslinjer for fullstendig overvåkning av gjellehelse i ferskvann og sjøvann. 
b) retningslinjer for monitorering av dyre- og planteplankton. 
c) retningslinjer for blodprøvetaking og tolkning av blodprøveresultater. 

5) Å bruke resultatene fra statistiske og epidemiologiske analyser til å utvikle en statistisk modell og en prototyp nettbasert kalkulator (applikasjon), der data fra vannmonitorering og helsescreening kan brukes for å kalkulere risiko i forbindelse med belastende håndtering eller behandling av fisken (avlusning, transport etc.).
Forventet nytteverdi
I Fiskehelserapporten for 2017 (Hjeltnes et al., 2017) publisert av Veterinærinstituttet, rangerte 21 av 24 respondenter gjelllesykdommer som viktigste eller nest viktigste problem i settefiskproduksjonen av laks. Amøbegjellesykdom (AGD), kompleks gjellesykdom og avlusning medfører utfordringer for gjellehelsen i sjøvannsfasen som medfører minst 20 % økning i produksjonskostnaden for laks i Norge. Gjellesykdom og gjelleinfeksjoner var også rapportert som nest viktigste årsak til dødelighet (både i antall fisk og tap biomasse) for Marine Harvest i 2017 (Integrated Annual Report, Marine Harvest, 2017).

I dette prosjektet ønsker man å undersøke assosiasjoner mellom forekomst av og eksponering for ulike risikofaktorer for gjellesykdom, med særlig vektlegging på ulike nottyper og notvedlikehold/notvasking. Prosjektet vil gi næringen ny kunnskap om potensielle effekter av nottype og strategier for notvedlikehold på gjellehelse, slik at man også kan ta hensyn til helse når man skal bestemme hvilken strategi som er best. Den planlagte observasjonen av dyre- og planteplankton vil gi en indikasjon på nivåene av slike langs kysten på Vestlandet og hvordan disse varierer i løpet av året på ulike lokaliteter. Resultatet av denne monitorering gir også muligheter for å kunne assosiere planktonnivåer med gjellepatologi. 

Det ønskes videre å identifisere og evaluere nye operative indikatorer for gjellehelse som kan måles på oppdrettsanlegget. Disse har potensiale for å brukes til rask evaluering av gjellehelse og gjellefunksjon før man setter i gang med belastende behandling eller håndtering. Videre kan slike indikatorer potensielt brukes til å påvise effekter av infeksjoner og skadelige miljøpåvirkninger på et tidlig tidspunkt, slik at man får mulighet til å iverksette tiltak for å forhindre eller redusere forekomst av gjellesykdom.

Forbedret dokumentasjon omkring eventuelle effekter av termisk og mekanisk avlusning og notvasking på gjellehelse, og effekter av gjellehelsestatus på utfall som dødelighet etter slik behandling, kan brukes av næringen som grunnlag når det skal tas avgjørelser om hvilken behandling og belastning fisken kan tåle og planlegge deretter. Resultatene vil også danne grunnlaget for arbeidet med å lage retningslinjer for systematisk observasjon av dyre- og planteplankton for blodprøvetaking og tolkning og for overvåking av gjellehelse i ferskvann og saltvann. Den statistiske modellen og prototypen av den nettbaserte kalkulatoren, samt retningslinjene nevnt over, kan benyttes av både fiskehelsepersonnel og næringen til å forhindre og redusere forekomsten og betydningen av gjellesykdom.

I sum vil resultatene fra dette prosjektet være svært relevante for næringen da en ønsker å bidra med oppdaterte råd og retningslinjer for å (a) minimere forekomsten av og (b) begrense betydningen av redusert gjellehelse for næringen og fisken.
Hovedfunn
• Økende vanntemperatur var forbundet med forhøyet dødelighet både i settefiskfasen, i den første perioden opp til 90 og 180 dager etter overføring til sjø, og for hele den marine fasen av produksjonen.
• Døgngrader i settefiskfasen var forbundet med forhøyet dødelighet de første 90 dagene etter overføring til sjø, men ingen av de undersøkte faktorene (i settefiskfasen) var forbundet med gjelle-relatert dødelighet i hverken settefiskfasen eller hele sjøfasen. 
• Total dødelighet i sjøfasen var forbundet med økt vanntemperatur, gross gjellescore og avlusning med badebehandling og/eller håndtering av fisken, mens gjelle-relatert dødelighet kun var forbundet med økt grad av vaskulær skade på gjellevev.
• Alvorlighetsgrad av gjellehistopatologi var forbundet med økende gross gjellescore, tilstedeværelse av amøbe (histologisk), fisk produsert i RAS-anlegg og med minkende nivå av oksygen i vannet.
Desmozoon lepeoptherii og Ca. Branchiomonas cysticola infeksjoner synes å være ubikvitært utbredt i sjøfasen, men disse var ikke forbundet med gjelle-relatert dødelighet eller gjellepatologi i dette studiet. 
• Det ble observert en økning i vaskulær gjelleskade og -hyperplasi etter både termisk og mekaniske avlusing, og økt andel fisk med gjellepatogener (histologisk) og Ca. Branchiomonas cysticola (PCR) etter termisk avlusing.
• Resultatene indikerer en negativ effekt av termisk og mekanisk avlusing og notrengjøring på gjellehelse, men de kliniske implikasjonene av disse skadene gjenstår å stadfeste. 
• iSTAT blodanalyse apparat ble ikke funnet egnet til målinger av blod-analytter (ioner) i Atlantisk laks.

Key project achievements
• Increasing water temperature was associated with increased total mortality in the freshwater phase as well as with mortality for the time-periods up to 90 and 180 days after sea-transfer, and for the whole marine phase of production.
• Degree days in freshwater was associated with increased total mortality for the first 90 days after sea transfer, while none of the examined freshwater factors were associated with gill-related mortality or total mortality for the whole marine phase of production.
• The total mortality at sea was associated with increased water temperature, gross gill score and delousing involving bath treatment and/or handling of the fish.
• Gill-related mortality in the sea phase was only associated with increased severity of vascular lesions in the gill tissue.
• The severity of gill histopathology was associated with increasing gross gill score, observation of amoeba on histology and fish originating from a RAS freshwater site and with decreasing water oxygen levels.
D. lepeophtherii and Ca. B. cysticola infection appeared to be ubiquitous in the sea phase of production in the assessed sites and these pathogens were not associated with gill related mortality or gill pathology in the current study.
• There was an increase in the number of vascular lesions and hyperplasia in the gills after both thermal and mechanical delousing.
• There was an increase in the number of fish with gill pathogens observed on histology and increased amount of genetic material of Ca. B. cysticola in gill tissue after thermal delousing.
• Results suggest a negative effect of thermal and mechanical delousing and net cleaning on gill health, but the clinical impact resulting from these lesions remains to be fully established.
• The iSTAT POC-device was not demonstrated as a reliable tool for measurement of blood ions in Atlantic salmon.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har avdekket risikofaktorer for komplekse gjellelidelser og effekter av avlusning og notrengjøring på gjellehelse basert på utførlige undersøkelser av kommersielle kohorter av oppdrettslaks. Resultatene viser at årsakssammenhengene er komplekse og at den overordnete gjellehelsestatusen synes å være viktigst med hensyn på hvor godt laksen vil tolerere avlusing og notrengjøring.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• minst 3 artikler i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering
• retningslinjer og faktaark
• en statistisk modell og prototype nettbasert kalkulator (nettapplikasjon)
• presentasjoner på internasjonale og nasjonale konferanser og møter
• publisering av resultater i populærvitenskapelige fagtidsskrifter som Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, Intrafish o.l.

Prosjekt: 901449
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Haakon Hansen
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet

Start: 01.09.2017
Slutt: 31.05.2022

Resultatmål
• Å kartlegge utbredelsen til bendelmark i norske oppdrettsanlegg og herunder utbredelsen av resistens mot praziquantel.
• Å gjennomføre genetiske studier for blant annet å se på forskjeller mellom bendelmark i ferskvanns- og saltvannsfasen og mellom forskjellige geografiske isolater. En vil også etablere metodikk for påvisning av bendelmark i tarmen (faeces) hos levende fisk.
• Å fremskaffe kunnskap om hvordan infeksjoner med bendelmark (Eubothrium sp.) påvirker fiskens helse og vekst.
• Å bidra til optimalisering av behandlingsregimer og til hvordan man best evaluerer effekten av behandlinger.
Forventet nytteverdi
Prosjektet har som formål å gi ny kunnskap om en parasitt som er et økende problem i norsk oppdrettsnæring, men som ikke har vært gjenstand for studier på mange år. Det rapporteres stadig om behandlingssvikt ved bruk av praziquantel mot bendelmark, men det er usikkert om dette skyldes utvikling av resistens, ikke-optimal behandlingsstrategi eller en kombinasjon av disse to faktorene. Dette prosjektet vil være et viktig bidrag til å få ny kunnskap om dette.

Det er også lite kunnskap om hvor utbredt parasitten er i norsk oppdrett, hvor utbredt resistens er og om det eksisterer flere arter eller genetiske varianter av Eubothrium i norsk oppdrettsfisk. Resultatene fra prosjektet vil gi ny og detaljert kunnskap om dette.

Prosjektet ønsker også å danne et mer detaljert basisgrunnlag for videre studier blant når det gjelder utvikling av nye behandlingsmetoder og medikamenter mot parasitten.
Hovedfunn
• Genomet til Eubothrium crassum fra laks og ørret har blitt sekvensert og annotert for første gang.
• Eubothrium er én og samme art i både ferskvann og saltvann, nemlig Eubothrium crassum. Arten kan deles inn i to genetiske undergrupper, én knyttet til ferskvann og én marin form.
• Gener som koder for proteinene som danner ione-kanalene som er vist å være mål for praziquantel er identifisert genomet til E. crassum. Denne kunnskapen kan brukes i videre studier og blant annet til utvikle genetiske markører for å studere resistens.
• En ikke-letal metode for å påvise bendelorminfeksjoner fra svaberprøver tatt fra gattet til fisk er utviklet.
Eubothrium crassum er utbredt i norsk sjøoppdrett nord til 65 grader nordlig bredde og synes totalt fraværende fra og med produksjonsområde 8 (PO8).
• Laks som settes ut på våren kan gå en lengre periode (måneder) før de blir smittet av bendelorm, mens fisk satt ut på sensommer og høst blir smittet nesten umiddelbart etter utsett. Dette har sammenheng med tilgjengeligheten av mellomverter (kopepoder).
• Infeksjon skjer hovedsakelig når fisken er under 30 cm. Fisk med middels eller mye bendelorm har signifikant dårligere tilvekst og uinfisert fisk eller fisk med få bendelorm har lavere fôrforbruk enn fisk med middels eller mye bendelorm.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har gjort en bred undersøkelse av bendelmark i norsk lakseoppdrett, og kartlagt utbredelse og prevalens av parasitten, utviklet nye diagnostiske verktøy basert på ikke-invasive svaberprøver, fremskaffet kunnskap om genetiske markører som basis for videre studier på resistens, avdekket effekter av parasitter på laksens helse og tilvekst, samt foreslått behandlingsregimer basert på infeksjonsdynamikk og livssyklus. 
Formidlingsplan

Følgende formidling er planlagt:
• Fremdriftsrapporter (2018, 2019) og sluttrapport til FHF (2019).
• Presentasjon av prosjektresultater på Havbruk 2019/Frisk Fisk 2020 og dialogmøter i regi av FHF.
• Rapport til FHF med forslag til mønsterpraksis (“best practice”) – prosedyrer for behandling og evaluering av behandlinger mot bendelmark Eubothrium sp. (2019).
• 2–3 publikasjoner i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering (2019/2020).

Havbruk og miljø

Prosjekt: 901459
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Øivind Andersen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 24.04.2018
Slutt: 01.05.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å dokumentere hvorvidt dnd-MO-indusert sterilitet påvirker laksens helse, velferd og tilvekst i ferskvann og sjøvann frem til slakting.

Delmål
Å undersøke om laksens toleranse for stress, sykdomspåkjenning og mekanisk lusebehandling i tillegg til grad av luseangrep er den samme i steril fisk og kontrollfisk.
• Å undersøke om tilvekst og slaktekvalitet påvirkes av dnd-MO-indusert sterilitet.
• Å undersøke om steril laks viser forhøyet dødelighet og forekomst av senskader.
Forventet nytteverdi
Bruk av steril oppdrettslaks vil medføre at rømt fisk ikke formerer seg med villaks i norske lakseelver. Dessuten opplever norsk lakseoppdrett fortsatt en nedklassing på ~4 % på grunn av tidlig kjønnsmodning. Dette til tross for at sen kjønnsmodning har vært et av de mest uttrykte avlsmålene i en årrekke samtidig som matfiskselskapene gjør utstrakt bruk av intensiv lysstyring for å hindre tidlig kjønnsmodning. Norge hadde i 2016 en lakseproduksjon på 1,233 millioner tonn, tilsvarende en eksportverdi på 61,4 milliarder norske kroner. Bak disse tallene ligger et utsett av ca. 300 millioner smolt, som stammer fra 580 millioner befruktede rognkorn. Om man kan unngå et utkast på 3 % som følge av kjønnsmodning, representerer det alene en økt salgsinntekt for norske matfiskoppdrettere på 2 milliarder kroner gitt en salgspris på 50 kroner per kilo for rund fisk. Gevinsten som følge av redusert utkast tilsvarer en redusert produksjonskostnad på 1,55 kroner per kg eller 7 kroner per 4,5 kg slaktevekt.

I tillegg kommer andre positive effekter ved steril fisk som:
• Redusert sløyesvinn og høyere fôrfaktor som følge av manglende utvikling av gonader og kjønnsprodukter.
• Redusert bruk av sortering som følge av mer synkron vekst.
• Bedre utnyttelse av de enkelte MTB-er (maksimalt tillatt biomasse)
• Avlsselskaper som ønsker å beskytte genmaterialet de har fremavlet vil være spesielt interessert i steril fisk.
• Metoden vil også være direkte overførbar til andre oppdrettsarter av både nasjonal og internasjonal interesse.
Hovedfunn
• ​Blokkering av kimcellefaktoren Deadend under embryoutviklingen fører til livsvarig tap av kjønnscellene hos både hanner og hunner av atlantisk laks. 
• Sterile hannfisk viser samme pubertale forandringer som fertil fisk med aktivering av kjønnshormoner til tross for manglende kjønnsceller.  
• Steril laks har normal osmoreguleringsevne, immunrespons, sjøvanns- og stress-toleranse. 
• Steril laks viser generelt god helsetilstand og synes å være minst like robust som fertil laks. 
• Steril og fertil laks har samme vekstutvikling i ferskvannsfasen, men det begrensede antall fertile fisk etter sjøutsetting gjør det vanskelig å konkludere i sjøvannsfasen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har bidratt med ny kunnskap om en mulig alternativ metode til triploidisering for å lage steril laks, selv om antall fisk i forsøkene, særlig mot slutten, var for lite til at det er mulig å konkludere sikkert. Fremdeles er metoden for krevende og ineffektiv til at det er mulig med kommersiell anvendelse, men videre arbeid kan kanskje finne løsninger på dette. Det kan føre frem til at steril laks kan tas inn i kommersielt oppdrett en gang i fremtiden.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet i form av rapporter og publikasjoner i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering (for eksempel Aquaculture), gjennom presentasjoner på internasjonale konferanser, på nettsidene til partnerinstitusjonene, og i massemedia (både elektroniske og trykte).
Kvalitet laksefisk

Prosjekt: 901622
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Svein Kristian Stormo
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.06.2020
Slutt: 31.03.2022

Resultatmål
Hovedmål
Å teste ultralav temperatur som metode for å bedøve oppdrettsfisk (laks og ørret) og dokumentere hvorvidt denne metoden ivaretar kravene som stilles til velferd og effektivitet.

Delmål
Å gjøre tilsvarende vurderinger for rensefisk slik at metoden potensielt kan benyttes til både bedøvelse og avliving av mindre fiskearter.    
Forventet nytteverdi
​Hvis metoden fungerer som bedøvelse for stor oppdrettsfisk så vil implementeringen i forkant av avlivning (bløgging) være enkelt sett fra et teknisk ståsted. Moderne kjøleteknologi i kombinasjon med underkjølt væske vil sannsynligvis lett kunne tilfredsstille krav til effektivitet for dagens slaktelinje. I tillegg til å kunne brukes i oppdrettsnæringen (laks/ørret + rensefisk) så burde dette kunne være et alternativ for bedøving av hvitfisk og pelagiske arter. Ved å utvide perioden med ultrakjøling så vil dette føre til avliving, og for små arter vil dette skje raskt. Dette vil kunne være et reelt alternativ for å øke velferden ved avliving av små fisk. Ved å utvide perioden ytterligere så vil det være mulig å slå sammen bedøvelse, avliving og innfrysing i en felles og effektiv prosess. For pelagiske arter kan dette være interessant siden innfrysing av små fisk skjer veldig raskt i et underkjølt medium (nært -20 °C).
Hovedfunn
​• Bedøvelse ved ultralav temperatur er ikke en like rask metode som slag eller el-bedøving, og med dagens tidskrav (<0,5 s) så er denne metoden derfor ikke en kandidat som bedøvelse for slakteklar laks.
• Metoden virker å bedøve/immobilisere små fisk relativt umiddelbart. Selv om fisken klarer å bevege seg (reflekser) etter 30 sekunders eksponering i laken, ble det ikke observert fluktresponser hos noen av fiskene. 
• Bedøvelse ved ultralav temperatur kan bli nyttig for villfanget råstoff og slakteprosess ved at det fungerer som både bedøvelse og avliving i samme prosess. For råstoff som skal fryse inn helt så vil både bedøvelse, avliving og innfrysing kunne slås sammen i én prosess. 
• Reker vil kunne være den første kandidaten man tester ut metoden på. Dette er et råstoff som ikke tilbys bedøvelse ved innfrysing, samtidig som at den kommersielle innfrysingen er en langsom prosess. Basert på antall individer vil man derved kunne bedre velferden for et antall individer som er minst 10 ganger større enn hva oppdrettsindustrien omfatter.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​​Ultralav temperatur kan foreløpig ikke brukes som bedøvelse for slakteklar laks. Men resultater kan ha videre nytte mot villfanget mindre fisk og krepsdyr. 
Formidlingsplan
​For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil man rette kommunikasjonen hovedsakelig mot næringsaktører. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere vil gjøre resultater fra prosjektet kjent via publisering på Nofimas nettside, i fagblad og relevante nettsteder (Norsk fiskerinæring, Fiskeribladet, Kyst og fjord) samt på messer og industrimøter (Havbrukskonferansen, FHF møter, Aqua Nor, Nor-Fishing). Det vil også tas opp videomateriale som presenteres for referansegruppen, og dette vil kunne brukes i annen formidling av prosjektet. Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere fra Nofima gis mulighet til å publisere resultater fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering. 

Felles satsingsområder

Sameksistens

Prosjekt: 901629
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Tor Husjord
Ansvarlig organisasjon: Maritimt Forum Nord SA

Start: 01.07.2018
Slutt: 31.12.2021

Resultatmål
​Poenget med SARex er at prosjektet i større grad kan gi faktabasert kunnskap. Her er det viktig at næringen er engasjert og aktiv i prosjektet. FHFs finansiering sørger for dette.
Forventet nytteverdi
​​Søk og redning ved Svalbard er også viktig forl den aktiviteten fiskerinæringen representerer. D​er er reketrålere på Isfjorden, Flata, Hinlopen og kanten nord for Nordøstlanet i mørketiden. Litt lengre sør og øst er det en ikke ubetydelig snøkrabbeflåte med stort mannskap. Det er derfor viktig for fiskere, både at nødetatene som har ressurser i området blir bedre og at en får bedre kunnskap om eventuelt utstyr og prosedyrer som kan redde  i liv.
Hovedfunn
​SARex Svalbard-prosjektet har:
• fokusert på søk og redning, miljø- og oljevern, samt ulykker og katastrofer
• levert ny kunnskap og kompetanse innen maritime operasjoner i arktisk farvann
• produsert erfaringsbaserte og empiriske data som deltakere og andre fritt kan benytte for å finne nye og innovative løsninger for materiell, utstyr, prosedyrer og metoder
• jobbet med videreutvikling av resultater for å løse viktige problemstillinger innen prosjektets tematikk
• vært en frittstående, objektiv tredjepart som har generert og kommuniserer faglig forankret kunnskap
• tilført deltakende enheter kompetanse, øving og trening
• etablert nettsiden: SARex.no
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Poenget med SARex er at prosjektet i større grad kan gi faktabasert kunnskap. Her er det viktig at næringen er engasjert og aktiv i prosjektet. FHFs finansiering sørger for dette.
Formidlingsplan
​Der er planlagt ulike formidlingstiltak knyttet til de ulike arbeidspakker:

Arbeidspakke 1: Øvelsestokt i arktisk farvann ved Svalbard
Etablere nettverk og dele kunnskap og erfaringer.

Arbeidspakke 2: Løsninger og muligheter, videreutvikling og implementering av resultater
Arrangere årskonferanse med publisering av funn, resultater og problemstillinger.
Avholde møter med virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge og Norges forskningsråd).

Arbeidspakke 3: Nasjonal og internasjonal kunnskapsoverføring og samarbeid
Delta, koordinere deltakelse i og rapportere fra relevante nasjonale og internasjonale samarbeidsøvelser og -tester.
Delta i relevante internasjonale fora.
Etablere et sterkt faglig internasjonalt nettverk.
Publisere funn og resultater og gjøre relevant informasjon tilgjengelig på egnet språk.​

Arbeidspakke 4: Prosjektledelse, koordinering og informasjonsspredning
Kommunikasjon og formidling.
Arrangere møter for styringsgruppen.
Arrangere seminarer og arbeidsmøter.
Etablere og drifte nettside for prosjektet.
keyboard_arrow_up