Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2023 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Industri, fersk/fryst torskefisk
Utviklet teknologi for automatisk påvisning av synlig kveis i filet, flekket fisk og saltfisk/klippfisk av fryst/tint og fersk hvitfisk
Prosjekt: 901614
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Nils Petter Farstad
Ansvarlig organisasjon: Maritech Systems AS
Resultatmål
Hovedmål
Å videreutvikle hyperspektral avbildning og fluorescens for automatisk påvisning av synlig kveis i filet, flekket fisk og saltfisk/klippfisk av fryst/tint og fersk hvitfisk.
Delmål
Å videreutvikle hyperspektral avbildning og fluorescens for automatisk påvisning av synlig kveis i filet, flekket fisk og saltfisk/klippfisk av fryst/tint og fersk hvitfisk.
Delmål
• Å utarbeide en omforent kravspesifikasjon. Hva skal defineres som en synlig kveis som skal påvises med utviklet teknologi?
• Å optimalisere fluorescensavbildning for påvisning av kveis. Dvs. å finne den optimale eksitasjonsbølgelengden for å skille kveis fra fiskekjøtt.
• Å utvikle algoritmer for deteksjon av synlig kveis basert på HSI.
• Å kombinere HSI og fluorescens for økt deteksjonsrate og lavest mulig falskt positiv-rate.
• Å lage en kommersiell prototype for måling, kveisanalyse og styring av grader.
• Å optimalisere fluorescensavbildning for påvisning av kveis. Dvs. å finne den optimale eksitasjonsbølgelengden for å skille kveis fra fiskekjøtt.
• Å utvikle algoritmer for deteksjon av synlig kveis basert på HSI.
• Å kombinere HSI og fluorescens for økt deteksjonsrate og lavest mulig falskt positiv-rate.
• Å lage en kommersiell prototype for måling, kveisanalyse og styring av grader.
Forventet nytteverdi
For produsentene er det svært nyttig å kunne sikre at produkter er kveis-/nematode-frie. Bransjen ser et behov for å detektere slike på en måte som medfører mulighet for maskinell fjerning. Det er en ikke ubetydelig kostnad forbundet med kveis/nematoder med bakgrunn i reklamasjonskostnader og dårligere effektivitet.
Hvorvidt kunder er villig til å betale ekstra for et eventuelt garantert kveisfritt produkt, vites ikke, men bransjen vil definitivt kunne gjenopprette en del av tillitten til noen av markedene som nærmest er “allergisk” overfor dette. Økt effektivitet vil også være en fordel ved sikker deteksjon. Det er helt avgjørende med en slik deteksjon som overfører data – for å kunne nyttiggjøre automatisk/maskinell fjerning av slikt.
Kveis/nematoder er i utgangspunktet en visuell motbydelig skapning som medfører en aversjon mot å innta fiskeproduktet, i tillegg kan den være helseskadelig om den ikke varme-/frysebehandles tilstrekkelig. Man kan altså ikke konsumere rå produkter med fare for kveis/nematoder.
Fremtiden er automatisering i industrien, og skal dette lykkes trenger man sikker deteksjon og avbildning med trimming/maskinell fjerning. Fjerning og leting etter kveis medfører en ekstra belastning i produksjon, man må ofte håndtere kniven i andre posisjoner enn det man normalt gjør, når man skal fjerne kveis/nematoder som ligger inne i fileten. All unormal håndtering og arbeid med kniv medfører større fare for uhell med kniv i et hektisk miljø. Skader oppstår heldigvis sjelden.
Ved at konsumenten mottar et produkt som er tiltalende vil den i større grad nyttiggjøre seg hele produktet, men en større fortjeneste er at bransjen gjennom sikker deteksjon kan fjerne et mindre område av fileten når denne fjernes manuelt. Om vi får til maskinell fjerning vil kun en meget begrenset del av fileten følge kveis/nematode ved fjerning. Det bidrar til lavere svinn, som er bra for miljøet.
Mengden av kveis, og spesielt synlig kveis, i fiskeprodukter er en viktig faktor i bedømmelse av kvalitet. I henhold til regelverk vil produkter med synlig kveis ikke kunne selges for humant konsum, og dette får store konsekvenser for eksport av fisk og fiskefileter fra Norge. Store eksportører av sjømat får stadige reklamasjoner på grunn av kveis/nematoder funnet i varepartier. Dette har en ikke ubetydelig kostnad. Næringsaktører opplever at det detekteres kveis/nematoder stadig oftere.
Dette medfører et behov for å kunne dokumentere kveisinnholdet i hvitfiskprodukter. Fisk med dokumentert fravær av synlig kveis vil da uproblematisk kunne selges som filet, klippfisk og lignende, mens fisk med noe synlig kveis kan gå videre til trimming, og de verste tilfellene kan benyttes til andre typer produkter. En slik sortering vil bidra til økt produksjonseffektivitet og større lønnsomhet i og med at man har god kontroll på råstoffet når det kommer inn i produksjonen, noe som er et godt utgangpunkt for å kunne utnytte det på best mulig måte. Dette vil også ha en positiv miljøeffekt gjennom mindre svinn i produksjonsprosessen.
Hovedfunn
• Modell for kveisdeteksjon i torskefileter (bukstykker og spord) er utviklet og testet i sanntid/industriell hastighet på et kommersielt produkt – Maritech Eye.
• Industriell integrasjon / automatisk sortering er tilgjengelig for et bredt spekter av utstyr som industrien anvender i dag (grader/droppbånd etc.)
• Det forventes å være høy biologisk variasjon av kveis i villfanget torsk fremover, og ved å scanne store mengder filetdata som kombineres med fangstdata vil dette kunne utløse muligheter for ny innsikt om fenomenet.
• For videre anvendelse på helfilet og eventuelt andre fiskeslag bør flere strukturerte referanseanalyser gjennomføres.
• Automatisk/maskinell fjerning av kveis fremstår som en krevende utviklingsoppgave som eventuelt må adresseres i egne fremtidige prosjekt. Industriell effekt ved automatisk trimming og kostnadsbesparelse for å eliminere inspeksjonsbehovet fremstår imidlertid som et attraktivt verdiforslag.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Teknologien som er utviklet kan detektere synlig kveis i torskefilet, og kan integreres med automatisk sortering. Dermed kan industrien garantere produkter uten synlig kveis, mens fileter med noe synlig kveis kan gå videre til trimming. Løsningen kan bidra til økt produksjonseffektivitet og gi positive HMS-bidrag.
Det er et ønske fra hvitfisknæringen om å utvikle teknologi for automatisk fjerning av kveis, og utvikling av en nøyaktig metode for detektering av kveis er et viktig grunnlag for en slik løsning. FHF har utlyst inntil 4 millioner kr for å utvikle løsninger for automatisk fjerning av synlig kveis i torskefilet med søknadsfrist 20.06.2023. Automatisk fjerning av kveis er teknologisk utfordrende, og målet er å teste ulike konsepter før man eventuelt går videre med et prosjekt for utvikling av kommersielle løsninger.
Formidlingsplan
Første formidling vil skje under Nor-Fishing 2020 i forbindelse med lansering av KVASS-produktet. Videre vil resultater formidles på Torskefiskkonferansen 2020 i Tromsø, gjennom populærvitenskapelig artikkel i et næringsrelevant tidsskrift (2021), via deltakernes nettsider/sosiale medier, og på andre FHF-arrangement/samlinger.
Kartlegging og dokumentasjon av potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon
Prosjekt: 901728
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Tom Ståle Nordtvedt
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon.
Å kartlegge potensialet for å benytte fersk brosme fra lineflåten som råstoff til filetproduksjon.
Delmål
1. Å kartlegge markeder for filet av brosme.
2. Å kartlegge teknologi for filetering og skinning av brosme.
3. Å gjennomføre produksjonsforsøk som dokumenterer bl.a.:
a. filetutbytte fra H/G
b. utbytte etter skinning
c. loinsutbytte fra filet
d. kvalitet på råstoff og holdbarhet på ferdig filetprodukt, inkl. om kveisinnhold kan være en begrensende faktor.
4. Å gjennomføre en uttesting av brosmefilet hos 2–3 potensielle kunder.
5. Å utarbeide en kost-nytte-analyse i en verdikjedeproduksjon.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi verdifull kunnskap og erfaring om teknologi for maskinell skinning og filetering av linefanget brosme. Det vil videre gi kunnskap om de vanligste kvalitetsfeil og utbytte ved produksjon av filet fra brosme.
Prosjektet kan skape merverdi gjennom utvikling av nye produkter som vil kunne gi økte markedsandeler for de deltakende bedriftene. Prosjektet kan også bidra til at produksjonsbedriftene og aktuelle fiskefartøy får flere bein å stå på, noe som gir en økt mulighet for å tilby helårs arbeidsplasser.
Gjennom prosjektet vil markedet for fersk brosme kartlegges, og det vil kunne utvikles nye produkter. Sett i større perspektiv kan en ny og lønnsom utnyttelse av bifangst også inspirere til et større fokus på ressursutnyttelse og matsvinn, som er avgjørende for en bærekraftig matproduksjon.
Hovedfunn
• Ved kartlegging og uttesting i markedet ble det funnet at sammenlignet med mer kommersielle hvitfiskarter er det en vesentlig lavere konsum av brosme i det norske markedet. Aktører fra dagligvare og HoReCa-markedet har fremhevet forutsigbarhet og volum som nøkkelfaktorer for å ta inn brosme og andre mindre kommersielle arter i butikk/restaurant.
• Fra teknologikartleggingen ble det funnet at Baader, Curio og Velfag oppgir brosme spesifikt som en art deres produkt kan benyttes for. For alle tre leverandørene er brosme kun oppgitt for fileteringsmaskiner.
• Fra forsøkene ble det funnet et utbytte på 60 % for fileter, 24 % for loins og 33 % for restfilet med utgangspunkt i vektmålinger av sløyd og hodekappet (HG-fisk).
• Lagringsstudien og tinetestene viste at ved å benytte etablert tinemetode er en holdbarhetstid på 12 dager oppnåelig. Riktig håndtering av råvarene; optimal og hygienisk prosessering, med rask innfrysing etter pakking; optimale prosedyrer for innfrysing og tining; og riktig håndtering og lagring etter opptining, kan gi en helårsproduksjon av brosme.
• En forbrukertest av varmebehandlet produkt med semitrent panel gav en total rangering på 3,9 (av totalt 5,0), en høy score som indikerer at dampet brosme hadde god smak, lukt, utseende, appetittlighet og konsistens.
• Kost-nytte-analysen viste at med rett kvalitet og riktig størrelse vil det sannsynligvis være mulig å oppnå akseptable priser gjennom god markedsføring og distribusjon av filetprodukter av brosme.
• En video om sensorisk analyse av brosme er tilgjengelig på YouTube® her.
• Fra teknologikartleggingen ble det funnet at Baader, Curio og Velfag oppgir brosme spesifikt som en art deres produkt kan benyttes for. For alle tre leverandørene er brosme kun oppgitt for fileteringsmaskiner.
• Fra forsøkene ble det funnet et utbytte på 60 % for fileter, 24 % for loins og 33 % for restfilet med utgangspunkt i vektmålinger av sløyd og hodekappet (HG-fisk).
• Lagringsstudien og tinetestene viste at ved å benytte etablert tinemetode er en holdbarhetstid på 12 dager oppnåelig. Riktig håndtering av råvarene; optimal og hygienisk prosessering, med rask innfrysing etter pakking; optimale prosedyrer for innfrysing og tining; og riktig håndtering og lagring etter opptining, kan gi en helårsproduksjon av brosme.
• En forbrukertest av varmebehandlet produkt med semitrent panel gav en total rangering på 3,9 (av totalt 5,0), en høy score som indikerer at dampet brosme hadde god smak, lukt, utseende, appetittlighet og konsistens.
• Kost-nytte-analysen viste at med rett kvalitet og riktig størrelse vil det sannsynligvis være mulig å oppnå akseptable priser gjennom god markedsføring og distribusjon av filetprodukter av brosme.
• En video om sensorisk analyse av brosme er tilgjengelig på YouTube® her.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at fersk linefanget brosme har potensiale som filetprodukt. Resultatene kan bidra til at fersk brosme i større grad brukes til filetproduksjon som utgangspunkt for økt verdiskapningen i næringen.
Formidlingsplan
Aktivitetene i denne delen av prosjektet vil omfatte både resultatspredning og ledelse av prosjektet. Det vil bli holdt referansegruppemøter og jevnlige prosjektgruppemøter med forskergruppen.
Aktuelle formidlingsaktiviteter i løpet av prosjektperioden
2021:
• Opprette egen nettside for prosjektet på SINTEF sine nettsider.
2022:
• Nyhetssak om prosjektet som legges ut SINTEF og FHF sine nettsider. Nyhetssaken sendes også til relevante fagtidsskrifter.
• Presentasjon av resultater på relevant seminar i regi av FHF i løpet av høsten/vinteren.
2023:
• Faktaark med populærvitenskapelig sammenstilling av resultatene fra arbeidspakke 2 i prosjektet.
Industri, pelagisk
Det er utviklet en prosess for kostnadseffektiv ekstraksjon av fosfolipider basert på etanolekstraksjon av spraytørket umoden silderogn
Prosjekt: 901504
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Åge Oterhals
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Å utvikle en prosess for ekstraksjon av fosfolipider fra restråstoff av makrell og sild
Delmål
1. Å kartlegge fosfolipidnivå i grakse fra makrell og sild, silderogn, grakse, limvann og råolje.
2. Å utvikle prosessoppskrift for kostnadseffektiv ekstraksjon av fosfolipider.
3. Å beregne utbytte for produksjon av fosfolipider.
4. Å stabilisere fosfolipider i ren form.
2. Å utvikle prosessoppskrift for kostnadseffektiv ekstraksjon av fosfolipider.
3. Å beregne utbytte for produksjon av fosfolipider.
4. Å stabilisere fosfolipider i ren form.
5. Å reintrodusere fosfolipider i råolje og omega 3-oppkonsentrert makrellolje og lage prøver av dette.
6. Å kartlegge farge og oksidasjonstall i fosfolipider, samt undersøke nivå av aktuelle uønskede stoffer.
6. Å kartlegge farge og oksidasjonstall i fosfolipider, samt undersøke nivå av aktuelle uønskede stoffer.
Forventet nytteverdi
Norsk pelagisk og fiskemelindustri er en viktig global aktør innen produksjon av fiskemel og fiskeolje til anvendelser innen fiskefôr, men har foreløpig i liten grad lykkes med å finne anvendelser inn mot høyere betalende markeder innen kosttilskudd og helsekostmarkedet. Fiskeolje (triglyserider) fremstilt basert på pelagiske art i våre havområder har et lavere omega-3-innhold sammenlignet med søramerikansk olje og sistnevnte har derfor vært prioritert som råstoff av raffineringsindustrien. Variasjonen i omega-3-fettsyrer mellom fiskearter er betydelig mindre for fosfolipidfraksjonen sammenlignet med triglyseridfraksjonen. Rapporterte nivå av omega-3-fettsyrer i fosfolipider ekstrahert fra nord-atlantiske arter (sild og lodde) er f.eks. høyere enn i sør/nord-amerikanske (anchoveta og menhaden); henholdsvis 44–46 % og 25–32 %. Til sammenligning er omega-3-nivået i et ekstrahert fosfolipid fra krill målt til 32 %. De høye nivåene i norsk pelagisk råstoff vil være et gunstig utgangspunkt for ekstraksjon av marine fosfolipider med potensielle anvendelser innen helsekost og kosttilskudd markedet. Dette vil kunne gi norsk industri en konkurransefordel og muligheter for å introdusere nye produkter innen omega-3-markedet. Makrellgrakse er ett av flere råstoff som kan anvendes til slik produksjon. Fiskemelindustrien vil i tillegg ha tilgang på presskake/grakse fra sild, kolmule, tobis og hvitfisk som kan være interessante alternativ. Teknologi utviklet i dette prosjektet vil ha en direkte overførbarhet til annet pelagisk råstoff. |
Hovedfunn
• Grakse fra prosessering av makrellavskjær inneholder lave nivå fosfolipider og er mindre egnet for
produksjon av fosfolipider sammenlignet med restråstoff fra sild og spesielt umoden silderogn.
• Optimalt nivå vann i etanolfasen under ekstraksjon av spraytørket umoden silderogn er funnet å være 11,3 %. Temperatur i området 20–60 °C har ingen innflytelse på utbytte av fosfolipider. Den anvendte fremgangsmåte gir et lipidekstrakt med >65 % fosfolipider, 31 % n-3 PUFA, og et lavt oksidasjonsnivå (peroksidtall 4 m.ekv./kg).
• Ekstraksjon av umoden silderogn ved optimale betingelser gir et utbytte fosfolipider på 83,6 %. Dette kan økes ytterligere ved bruk av høyere andel løsemiddel eller vasking av filterkaken. Direkte etanolekstraksjon av våt rogn ved de samme betingelser gir 25 % lavere utbytte av fosfolipider.
• Etanolekstraksjon gir økende co-ekstraksjon av salt og protein med økende nivå vann i etanolfasen. Dette påvirker i liten grad farge, men i noen grad produktets fysiske egenskaper (granulat til pulverform). Ved tilsetting av 35 % raffinert makrellolje før fjerning av etanol i ekstraktet kan det lages et homogent flytende produkt med akseptabel viskositet for videre håndtering.
• Lipidekstrakt basert på silderogn inneholder lave nivå organiske miljøgifter (POPs) og tungmetaller godt under gjeldende grenseverdier.
• Optimalt nivå vann i etanolfasen under ekstraksjon av spraytørket umoden silderogn er funnet å være 11,3 %. Temperatur i området 20–60 °C har ingen innflytelse på utbytte av fosfolipider. Den anvendte fremgangsmåte gir et lipidekstrakt med >65 % fosfolipider, 31 % n-3 PUFA, og et lavt oksidasjonsnivå (peroksidtall 4 m.ekv./kg).
• Ekstraksjon av umoden silderogn ved optimale betingelser gir et utbytte fosfolipider på 83,6 %. Dette kan økes ytterligere ved bruk av høyere andel løsemiddel eller vasking av filterkaken. Direkte etanolekstraksjon av våt rogn ved de samme betingelser gir 25 % lavere utbytte av fosfolipider.
• Etanolekstraksjon gir økende co-ekstraksjon av salt og protein med økende nivå vann i etanolfasen. Dette påvirker i liten grad farge, men i noen grad produktets fysiske egenskaper (granulat til pulverform). Ved tilsetting av 35 % raffinert makrellolje før fjerning av etanol i ekstraktet kan det lages et homogent flytende produkt med akseptabel viskositet for videre håndtering.
• Lipidekstrakt basert på silderogn inneholder lave nivå organiske miljøgifter (POPs) og tungmetaller godt under gjeldende grenseverdier.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Det ble tidlig i prosjektet avdekket at restråstoff fra filetering av makrell ikke var egnet som råstoff for ekstraksjon av fosfolipider. Prosjektet avdekket samtidig at silderogn kunne være et mer attraktivt råstoff. Derfor endret prosjektet kurs til å se nærmere på ekstraksjon av fosfolipider fra silderogn.
Prosjektet har utviklet en prosessoppsrift for kostnadseffektiv ekstraksjon av fosfolipider basert på etanolekstraksjon av spraytørket umoden silderogn. Dette kan være til nytte for norsk sjømatnæring som ønsker å gå videre med utvikling av industriell produksjon av fosfolipider fra pelagisk råstoff generelt og fra silderogn spesielt.
Prosjektet har utviklet en prosessoppsrift for kostnadseffektiv ekstraksjon av fosfolipider basert på etanolekstraksjon av spraytørket umoden silderogn. Dette kan være til nytte for norsk sjømatnæring som ønsker å gå videre med utvikling av industriell produksjon av fosfolipider fra pelagisk råstoff generelt og fra silderogn spesielt.
Formidlingsplan
Forskningsresultater vil bli formidlet gjennom fag- og sluttrapporter, møter med referansegruppen, foredrag i møte med næringen og gjennom FHF sin prosjektnettside.
Felles satsingsområder
Sjømat og helse
Dokumentasjon av helseeffekter ved inntak av hydrolysat fra fiskeprotein
Prosjekt: 901419
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Rolf Kristian Berge
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)
Resultatmål
Prosjektet har avdekket at daglig inntak av 18 g protein hydrolisat av torskehoder i friske mennesker ikke gir effekter på relevante markører som er relatert til metabolsk syndrom, mens det i prekliniske studier i dyr har tydelige mulige helsefremmende effekter.
Forventet nytteverdi
Utfordringen i fiskeindustrien er å øke verdiskapingen ved å utvikle nye og mer bearbeidete produkter, og da i særlig grad fra restråstoffer som i dag er underutnyttet. Dette prosjektet er rettet mot denne utfordringen ved å utforske hvordan proteiner fra restråstoff kan bli utviklet til produkter med høyere økonomisk verdi og som kan bidra til forebygging av dagens livsstilsrelaterte sykdommer. Befolkingsbaserte diettendringer vil være en viktig strategi rettet mot denne utfordringen, og nye proteinbaserte produkter kan være fordelaktig for spesifikke befolkningsgrupper med slike helseproblemer. Fôrindustrien står ovenfor tilsvarende utfordringer innenfor husdyrbruk og kjæledyr. Fôringredienser til et helsefremmende fôr vil bli høyt verdsatt av mange kjæledyreiere. Muligheten for å anvende fiskepeptider i flere markeder er en åpenbar fordel med denne tilnærmingen.
Dette prosjektet vil fremskaffe basiskunnskaper om hvordan marine produkter kan påvirke viktige stoffskifteveier av betydning for en helsefremmende livsstil. Med en rimelig grad av suksess vil prosjektet resultere i nye muligheter for anvendelser av marine ressurser.
Dette prosjektet vil fremskaffe basiskunnskaper om hvordan marine produkter kan påvirke viktige stoffskifteveier av betydning for en helsefremmende livsstil. Med en rimelig grad av suksess vil prosjektet resultere i nye muligheter for anvendelser av marine ressurser.
Hovedfunn
• Det kan produseres fiskeproteinhydrolysat (FPH) som potensielt gir helseeffekter basert på forsøk i gnagere.
• FPH fra sild, makrell og torsk har vist en positiv effekt i prekliniske studier (gnagere) ved å forhindre utvikling av overvekt og redusere risikofaktorer for overvektrelatert sykdom:
a. Vektøkning og fettlager rundt indre organer ble redusert. Plasmaverdier av kolesterol ble redusert i mus mens HDL-/LDL-kolesterol-ratio økte. Diettinduserte endringer i fettsyresammensetning gav reduksjon av fettsyrebaserte indikatorer på inflammasjon.
b. I et minkvalpeforsøk med FPH fra makrell, hvor en så på tilvekst, smakelighet og tarmmikrobiota, ble plasmakolesterol og LDL-kolesterol redusert sammenlignet med uhydrolysert fiskeprotein, mens HDL-/LDL-kolesterolratio økte. Mikrobiotafunn fra innhold i tykktarm viste noen forskjeller mellom fiskemel og FPH fra makrell, men ingen signifikante funn.
c. I et fôringsforsøk med slaktekylling, hvor en erstattet vegetabilsk proteinkilde med FPH (20 %) kunne en ikke avdekke effekter av ulike FPH på verken helseparametere eller produksjonsresultater.
• 12 ukers daglig inntak av 18 g FPH fra reststoff av torskehoder i friske 20–80 åringer gav ingen effekt på plasmamarkører knyttet til fedme, BMI, glukosetoleranse, serumlipider, fettsyreklasser (n-3, n-6, metta eller umettede fettsyrer), enkeltfettsyrer, ketoner, blodtrykk eller sikkerhetsparametere, sammenlignet med placebo som var 18 g myse.
• Det ble ikke observert større endringer i tarmfloraens sammensetning etter inntak av FPH.
• Analyser av kostholdet (basert på repeterte 3-dagers kostregistreringer) viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i inntaket av total energi, karbohydrater, fett eller proteiner.
• FPH fra sild, makrell og torsk har vist en positiv effekt i prekliniske studier (gnagere) ved å forhindre utvikling av overvekt og redusere risikofaktorer for overvektrelatert sykdom:
a. Vektøkning og fettlager rundt indre organer ble redusert. Plasmaverdier av kolesterol ble redusert i mus mens HDL-/LDL-kolesterol-ratio økte. Diettinduserte endringer i fettsyresammensetning gav reduksjon av fettsyrebaserte indikatorer på inflammasjon.
b. I et minkvalpeforsøk med FPH fra makrell, hvor en så på tilvekst, smakelighet og tarmmikrobiota, ble plasmakolesterol og LDL-kolesterol redusert sammenlignet med uhydrolysert fiskeprotein, mens HDL-/LDL-kolesterolratio økte. Mikrobiotafunn fra innhold i tykktarm viste noen forskjeller mellom fiskemel og FPH fra makrell, men ingen signifikante funn.
c. I et fôringsforsøk med slaktekylling, hvor en erstattet vegetabilsk proteinkilde med FPH (20 %) kunne en ikke avdekke effekter av ulike FPH på verken helseparametere eller produksjonsresultater.
• 12 ukers daglig inntak av 18 g FPH fra reststoff av torskehoder i friske 20–80 åringer gav ingen effekt på plasmamarkører knyttet til fedme, BMI, glukosetoleranse, serumlipider, fettsyreklasser (n-3, n-6, metta eller umettede fettsyrer), enkeltfettsyrer, ketoner, blodtrykk eller sikkerhetsparametere, sammenlignet med placebo som var 18 g myse.
• Det ble ikke observert større endringer i tarmfloraens sammensetning etter inntak av FPH.
• Analyser av kostholdet (basert på repeterte 3-dagers kostregistreringer) viste ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i inntaket av total energi, karbohydrater, fett eller proteiner.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har avdekket at daglig inntak av 18 g protein hydrolisat av torskehoder i friske mennesker ikke gir effekter på relevante markører som er relatert til metabolsk syndrom, mens det i prekliniske studier i dyr har tydelige mulige helsefremmende effekter.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil bli publisert i tidsskrift som har fagfellevurdering og høy innflytelsesfaktor for siteringer for det vitenskapelige miljø.
Resultatene vil også bli presentert på internasjonale møter relatert til ernæring, funksjonell mat, bioaktive forbindelser, husdyr og kjæledyr.
For det allmenne publikum vil relevante resultater bli formidlet gjennom kontakt med lokale og nasjonale media. Formidling vil også bli gjort gjennom vitenskapsbaserte nettsider slik som forskning.no. Universitetets nettsider vil bli oppdaterte regelmessig. Hensikten er å rekke ut til et bredt publikum både innenfor det vitenskapelige miljø og et allment publikum.
Resultatene vil også bli presentert på internasjonale møter relatert til ernæring, funksjonell mat, bioaktive forbindelser, husdyr og kjæledyr.
For det allmenne publikum vil relevante resultater bli formidlet gjennom kontakt med lokale og nasjonale media. Formidling vil også bli gjort gjennom vitenskapsbaserte nettsider slik som forskning.no. Universitetets nettsider vil bli oppdaterte regelmessig. Hensikten er å rekke ut til et bredt publikum både innenfor det vitenskapelige miljø og et allment publikum.
Formidlingen vil også bli rettet mot sluttbrukere innenfor fiskerinæringen og bedrifter innen ernæring.
Tiltak for å redusere smeltevann under transport samt modell for å beregne smeltevann for enkeltaktører
Prosjekt: 901778
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Bjørn Tore Rotabakk
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Prosjektet peker på viktige tiltak for næringsaktørene som kan bidra til å redusere avrenning fra vogntok med fisketransport. Videre vurderes den nettbaserte modellen der man selv kan estimere mengden avrenning å være et godt verktøy både for sjømatnæringen og transportnæringen.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi svar på hvilket temperaturregime som minimerer avrenningen, og næringsnytten vil være avhengig av hvor godt fiskeri- og havbruksnæringen klarer å implementere resultatene fra prosjektet. På kort sikt vil prosjektet gi økt fokus på hvordan dette kan løses, og på lengere sikt vil det kunne føre til at problemet med avrenning fra fisketransporter forsvinner. Dette vil føre til et mye bedre omdømme for fiskeri- og havbruksnæringen.
Hovedfunn
• Det viktigste tiltaket for å redusere avrenning fra vogntog som transporterer fisk er å kjøle fisken tilstrekkelig før den lastes på bil (<1 °C)
• Tiltak som tette kasser og oppsamlingssystemer er mulig å gjennomføre, men det eksisterer ingen løsninger som er gode nok per i dag som en rask løsning på problemet.
• En kombinasjon av bedre kjøling, og tette kasser/oppsamling vil være et godt alternativ.
• Det er laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur i fisken inni kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen.
• Tiltak som tette kasser og oppsamlingssystemer er mulig å gjennomføre, men det eksisterer ingen løsninger som er gode nok per i dag som en rask løsning på problemet.
• En kombinasjon av bedre kjøling, og tette kasser/oppsamling vil være et godt alternativ.
• Det er laget en modell som er tilgjengelig på avrenning.no der man selv kan estimere mengden avrenning som produseres basert på temperatur i fisken inni kassen, og omgivelsestemperaturen til kassen.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet peker på viktige tiltak for næringsaktørene som kan bidra til å redusere avrenning fra vogntok med fisketransport. Videre vurderes den nettbaserte modellen der man selv kan estimere mengden avrenning å være et godt verktøy både for sjømatnæringen og transportnæringen.
Formidlingsplan
For å sikre at kunnskapen fra prosjektet når de som har mest nytte av resultatene, vil Nofima rette sin kommunikasjon primært mot næringsaktører. Resultater fra prosjektet vil bli presentert i fagblad og på relevante messer og industrimøter, og i eget webinar. Resultater fra prosjektet vil også bli gjort kjent i Nofima sine kommunikasjonskanaler (nettsted, nyhetsbrev og sosiale medier). Prosjektrapporter fra prosjektet gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter). Forskere i prosjektet gis mulighet til å publisere resultat fra prosjektet i vitenskapelige tidsskrift med fagfellevurdering.