Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Utviklet metoder for bedret fangstregulering i fisket etter kolmule, inkludert beste praksis
Prosjekt: 901542
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Shale Rosen
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule, samt lage et utløsersystem slik at en synkesekk hurtig kan kobles fra pumpe for å redusere faren for skade på mannskap og/eller utstyr.
Delmål
• Å utvikle systemer for fangstbegrensning - fanstregulering som sikrer at at en kan begrense fangsten til ønsket kvantum og at potensiell overskuddsfisk slippes på samme dyp som fisken fanges. Teknologien vil også bidra til redusert risiko for spregning av sekk.
• Å evaluere overlevelse ved bruk av teknologi for fangstregulering.
• Å finne frem til beste praksis for oppstigning av sekk.
• Å utvikle et system for effektivt å løse pumpe fra kolmulesekk.
Å utvikle effektive og sikre metoder for fangstregulering i fisket etter kolmule, samt lage et utløsersystem slik at en synkesekk hurtig kan kobles fra pumpe for å redusere faren for skade på mannskap og/eller utstyr.
Delmål
• Å utvikle systemer for fangstbegrensning - fanstregulering som sikrer at at en kan begrense fangsten til ønsket kvantum og at potensiell overskuddsfisk slippes på samme dyp som fisken fanges. Teknologien vil også bidra til redusert risiko for spregning av sekk.
• Å evaluere overlevelse ved bruk av teknologi for fangstregulering.
• Å finne frem til beste praksis for oppstigning av sekk.
• Å utvikle et system for effektivt å løse pumpe fra kolmulesekk.
Prosjektutvidelse januar 2023
Hovedmål
Å videreutvikle fangstsbegrensningssystemet og dokumentere funksjonaliteten ved feltuttesting på kommersielle fartøy i 2023- og 2024-sesongen.
Å videreutvikle fangstsbegrensningssystemet og dokumentere funksjonaliteten ved feltuttesting på kommersielle fartøy i 2023- og 2024-sesongen.
Delmål
• Å utvikle en funksjonell fiskelås som hindrer fisketap fra sekk i overflate.
• Å få til en driftssikker sekkeutløsing som løser ut på riktig dyp.
• Å etablere en relasjon mellom plassering av strupetauet på sekken og sekkens fangstkapasitet.
• Å utfordre fangstebegrensningssystemet under ekstreme forhold meds hensyn til fangstrater og værforhold.
Forventet nytteverdi
Det forventes økt lønnsomhet (mindre utgift for ødelagte sekker, færre tapte fangster) og bedre miljøprofil for kolmulefiske (mindre slipping og utilsiktet dødelighet).
Hovedfunn
• Oppstigningshastigheten øker kraftig nær overflaten og kan overstige 5–6 m/s.
• Trålsekken akselererer kraftig i de øvre delene av vannsøylen, og sprengning skjer når sekken når overflaten.
• Risiko for sprengning kan ikke vurderes utelukkende basert på fangststørrelse, men må ses i sammenheng med sekkgeometri, orientering og oppstigningsforløp.
• Vertikal sekkorientering gir svært høye belastninger og økt sprengningsfare.
• Moderate fangster kan være like risikofylte som svært store fangster på grunn av ugunstig sekkgeometri.
• Tidlig opphiving av tråldører gir tap av kontroll over sekkens oppstigning.
• Redusert innhivingshastighet og hivestopp kan redusere risiko, men har operative begrensninger.
• Fangstbegrensningssystemer kan effektivt redusere fangstmengde før innhiving og dermed redusere risiko i de mest kritiske fasene.
• Belastninger på sekk og utløsermekanismer øker kraftig i sluttfasen og krever robust design. Problematikken skyldes samspill mellom fiskebiologi, trål-/sekkgeometri og operasjonelle forhold.
• Fiskelås er en kritisk flaskehals i systemet og må videreutvikles for å gi stabil og forutsigbar funksjon under innhiving.
• Utløsermekanismer for kontrollert frigjøring av fangst er teknisk gjennomførbare, men stiller høye krav til pålitelighet, vedlikehold og samspill med fangstovervåking.
• Operasjonelle tiltak som redusert vinsjhastighet og hivestopp har begrenset effekt alene, men kan være viktige supplementer når de brukes tidlig og i kombinasjon med tekniske løsninger.
• Trålsekken akselererer kraftig i de øvre delene av vannsøylen, og sprengning skjer når sekken når overflaten.
• Risiko for sprengning kan ikke vurderes utelukkende basert på fangststørrelse, men må ses i sammenheng med sekkgeometri, orientering og oppstigningsforløp.
• Vertikal sekkorientering gir svært høye belastninger og økt sprengningsfare.
• Moderate fangster kan være like risikofylte som svært store fangster på grunn av ugunstig sekkgeometri.
• Tidlig opphiving av tråldører gir tap av kontroll over sekkens oppstigning.
• Redusert innhivingshastighet og hivestopp kan redusere risiko, men har operative begrensninger.
• Fangstbegrensningssystemer kan effektivt redusere fangstmengde før innhiving og dermed redusere risiko i de mest kritiske fasene.
• Belastninger på sekk og utløsermekanismer øker kraftig i sluttfasen og krever robust design. Problematikken skyldes samspill mellom fiskebiologi, trål-/sekkgeometri og operasjonelle forhold.
• Fiskelås er en kritisk flaskehals i systemet og må videreutvikles for å gi stabil og forutsigbar funksjon under innhiving.
• Utløsermekanismer for kontrollert frigjøring av fangst er teknisk gjennomførbare, men stiller høye krav til pålitelighet, vedlikehold og samspill med fangstovervåking.
• Operasjonelle tiltak som redusert vinsjhastighet og hivestopp har begrenset effekt alene, men kan være viktige supplementer når de brukes tidlig og i kombinasjon med tekniske løsninger.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektresultatene er relevante og viktige. Beste praksis kan implementeres fra kommende sesong. Her vil organisasjonene og Fiskeridirektoratet ha en rolle. Det er behov for videre utvikling av fangstbegrensningssystemet.
Formidlingsplan
I regi av prosjektet vil det utarbeides en prosjektrapport i Havforskningsinstituttet (HI)s rapportserie som blir tilgjengelig på nettsidene til HI, FHF og Fiskebåt. Toktrapporter vil inngå i den årlige rapporteringen og presenteres for referansegruppen. For å nå ut til næringen vil prosjektresultater også presenteres på relevante seminarer og konferanser. Resultatene fra forsøket vil også bli innsendt for publisering i vitenskapelige tidsskrifter med fagfellevurdering. Det vil også utarbeides en animasjon og faktaark, samt nyhetssaker underveis.
Ny kunnskap som vil bidra til et mer effektivt og bærekraftig system for sjøbasert uttak av pukkellaks
Prosjekt: 901865
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Thomas Hagby Dahl
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle ny kunnskap og teknologi som kan bidra til å utnytte pukkellaks som en ressurs.
Delmål
Å utvikle ny kunnskap og teknologi som kan bidra til å utnytte pukkellaks som en ressurs.
Delmål
• Å vurdere egnethet av modifisert kilenot-tilfangsteffektivitet av pukkellaks, bifangst og kvalitet.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av bifangst, av annen laksefisk fanget med kilnot.
• Å vurdere egnethet av snurpenot til fangst av pukkellaks i norske farvann når det gjelder håndtering, effektivitet, bifangst og kvalitet.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av annen laksefisk fangstet med snurpenot.
• Å utarbeide beste praksis for fangsthåndtering, slakting og transport av pukkellaks til humant konsum.
• Å utarbeide beste praksis for gjenutsetting av uønsket bifangst.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av bifangst, av annen laksefisk fanget med kilnot.
• Å vurdere egnethet av snurpenot til fangst av pukkellaks i norske farvann når det gjelder håndtering, effektivitet, bifangst og kvalitet.
• Å utarbeide og beskrive metode for skånsom sortering og gjenutsetting av annen laksefisk fangstet med snurpenot.
• Å utarbeide beste praksis for fangsthåndtering, slakting og transport av pukkellaks til humant konsum.
• Å utarbeide beste praksis for gjenutsetting av uønsket bifangst.
Forventet nytteverdi
Miljødirektoratet har utarbeidet en handlingsplan mot pukkellaks med et mål om å fjerne så mye pukkellaks som mulig fra norske elver. Økt kunnskap om pukkellaksens adferd, kartlegging av innblanding i stim av andre arter og dokumentasjon av råstoffkvalitet vil være avgjørende for å kunne etablere et bærekraftig fiskeri. Lykkes man med dette kan et sjøfiskeri på arten redusere miljøbelastning i elv og samtidig gi økt verdiskapning for kystflåten.
Råstoffet vil fangstes i en periode der det normalt er liten fiskeriaktivitet. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for best mulig utnyttelse vil kunne optimalisere pris og inntjening. Det er antatt at 2023 vil være et nytt rekordår for landinger av pukkellaks og et anslag på en tidobling fra 2021 der 260 tonn ble landet. Dersom en oppnår en fortjeneste på 10 kr/kg ved omsetting, vil dette gi en potensiell merinntekt for landindustrien på over 25 millioner kr. I tillegg vil førstehåndsverdien av en fangst på 2600 tonn og et forsiktig prisanslag på 30 kr/kg gi inntekter på 78 millioner kr.
Et kommersielt og bærekraftig fiske etter pukkellaks vil kunne gi positive miljømessige, økonomiske og sosiale ringvirkninger for flere deler av samfunnet, bl.a. yrkes- og fritidsfiskere, utstyr- og redskapsleverandører, turisme, foredling og matproduksjon.
Hovedfunn
• Søk etter pukkellaks (ringnot):
o Observasjon av aktivitet fra fugl; Intens og koordinert dykking av terner på små overflater viste seg å være en pålitelig indikator på pukkellaks som presset åte til overflaten (sju av åtte vellykkede kast).
o Søk etter aktive pukkellaks i vannskorpa var kun mulig når en hadde optimale søkeforhold uten vind og bølger.
• Sonarbruk (ringnot): Sonaren var et effektivt virkemiddel for å følge stimer og posisjonere båten før kasting.
• Bifangst (ringnot): Fire av åtte kast hadde bifangst. All bifangst hadde høy vitalitet og ble skånsomt returnert til sjøen. Totalt utgjorde bifangsten 1% av den totale fangsten av laksefisk, og bestod av: 1 atlantisk laks og 9 sjøørret .
• Total fangst (ringnot): 908 pukkellaks fanget, estimert til 1,36 tonn.
• Fangstlokaliteter (ringnot): Fangst av pukkellaks ble gjort i Lerresfjorden, Store Korsnes, Korsfjorden, Stjernøya, Sørøya og Seiland. Ingen fangst i Repparfjorden.
• Fangstskader (ringnot): Ingen fangstskader av betydning med hensyn til kvaliteten på råstoffet. Unntaksvis noe skjelltap.
• Dispensasjon (ringnot/kilenot): Større frihet i forhold til fiskeområde er essensielt for økt lønnsomhet og best bruk av ressurser.
• Skalering (ringnot/kilenot): Uttesting av hvordan alternative ombordtakingsmetoder (pumping/maskinell håving), ved fangst av større pukkellaksstimer, påvirker kvaliteten på pukkellaksen og vitaliteten til bifangsten må undersøkes.
• Redskap (kilenot):
o Småmasket, tradisjonell kilenot kan fange fisk levende med svært lav risiko for redskapsrelaterte skader.
o Fungerer godt som levendefangstsystem, men hyppig røkting er nødvendig.
o Vurderer som svært godt egnet til fremtidig målrettet fangst av pukkellaks.
• Bifangst (kilenot): Svært gode forutsetninger for å sortere ut uønsket bifangst på en skånsom måte.
• Predatorer (kilenot): Tilstedeværelse av sel var problematisk ettersom den skadet og tok liv av både pukkellaks og atlantisk laks. Selskremmer eller andre alternative innretninger for å fordrive predatorer vil være viktig for å sikre all fangst.
• Marked:
o Høy kvalitet på pukkellaks fanget med ringnot, med gode tilbakemelding fra salgsaktører.
o Modnende marked og påbegynnende etterspørsel etter kvalitetsprodukter fra pukkellaks.
• Næringsaktører: Etterlyser forutsigbarhet i forhold til lovverk og tillatelser for fiske.
o Observasjon av aktivitet fra fugl; Intens og koordinert dykking av terner på små overflater viste seg å være en pålitelig indikator på pukkellaks som presset åte til overflaten (sju av åtte vellykkede kast).
o Søk etter aktive pukkellaks i vannskorpa var kun mulig når en hadde optimale søkeforhold uten vind og bølger.
• Sonarbruk (ringnot): Sonaren var et effektivt virkemiddel for å følge stimer og posisjonere båten før kasting.
• Bifangst (ringnot): Fire av åtte kast hadde bifangst. All bifangst hadde høy vitalitet og ble skånsomt returnert til sjøen. Totalt utgjorde bifangsten 1% av den totale fangsten av laksefisk, og bestod av: 1 atlantisk laks og 9 sjøørret .
• Total fangst (ringnot): 908 pukkellaks fanget, estimert til 1,36 tonn.
• Fangstlokaliteter (ringnot): Fangst av pukkellaks ble gjort i Lerresfjorden, Store Korsnes, Korsfjorden, Stjernøya, Sørøya og Seiland. Ingen fangst i Repparfjorden.
• Fangstskader (ringnot): Ingen fangstskader av betydning med hensyn til kvaliteten på råstoffet. Unntaksvis noe skjelltap.
• Dispensasjon (ringnot/kilenot): Større frihet i forhold til fiskeområde er essensielt for økt lønnsomhet og best bruk av ressurser.
• Skalering (ringnot/kilenot): Uttesting av hvordan alternative ombordtakingsmetoder (pumping/maskinell håving), ved fangst av større pukkellaksstimer, påvirker kvaliteten på pukkellaksen og vitaliteten til bifangsten må undersøkes.
• Redskap (kilenot):
o Småmasket, tradisjonell kilenot kan fange fisk levende med svært lav risiko for redskapsrelaterte skader.
o Fungerer godt som levendefangstsystem, men hyppig røkting er nødvendig.
o Vurderer som svært godt egnet til fremtidig målrettet fangst av pukkellaks.
• Bifangst (kilenot): Svært gode forutsetninger for å sortere ut uønsket bifangst på en skånsom måte.
• Predatorer (kilenot): Tilstedeværelse av sel var problematisk ettersom den skadet og tok liv av både pukkellaks og atlantisk laks. Selskremmer eller andre alternative innretninger for å fordrive predatorer vil være viktig for å sikre all fangst.
• Marked:
o Høy kvalitet på pukkellaks fanget med ringnot, med gode tilbakemelding fra salgsaktører.
o Modnende marked og påbegynnende etterspørsel etter kvalitetsprodukter fra pukkellaks.
• Næringsaktører: Etterlyser forutsigbarhet i forhold til lovverk og tillatelser for fiske.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt stor næringsnytte gjennom et betydelig kunnskapsløft vedrørende bærekraftig fangst og produksjon av pukkellaks.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettsider og Facebook®-sider.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF (fhf.no) Havforskingsinstituttet (imr.no) Nofima (nomfima.no) og Møreforsking (moreforsk.no) med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på relevant konferanse.
• Aktiv formidling og informasjonsutveksling gjennom Facebook®-gruppen sjøfiske etter pukkellaks opprettet i prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753).
• Publikasjon fra arbeid i vitenskapelig tidsskrift i etterkant av prosjektperioden.
• Markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes nettsider og Facebook®-sider.
• Populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet. Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF (fhf.no) Havforskingsinstituttet (imr.no) Nofima (nomfima.no) og Møreforsking (moreforsk.no) med lenke til de øvrige prosjektpartnernes nettsider.
• Presentasjon av resultater på relevant konferanse.
• Aktiv formidling og informasjonsutveksling gjennom Facebook®-gruppen sjøfiske etter pukkellaks opprettet i prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst og foredling av pukkellaks” (FHF-901753).
• Publikasjon fra arbeid i vitenskapelig tidsskrift i etterkant av prosjektperioden.
Testing av PingMe som løsning for å finne igjen tapt faststående redskap
Prosjekt: 901887
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Nils-Roar Hareide
Ansvarlig organisasjon: Runde Forsking AS
Resultatmål
Hovudmål
Teste og dokumentere PingMe som ei mogleg løysing for å finne igjen fastståande reiskap som har kome på avveie.
Delmål
1. Å utarbeide ein kravspesifikasjon til ei transponderløysing – kva må teknologien prestere for at den skal bli tatt i bruk?
2. Å funksjonsteste PingMe under kontrollerte forsøk i ulike djup og under ulike straumforhold.
3. Å vidareutvikle, dokumentere og implementere PingMe som gir moglegheit for gjenfinning av tapt, fastståande reiskap.
4. Å gjera ei vurdering av næringsnytte og korleis resultata kan utnyttast.
Forventet nytteverdi
Tap av fiskereiskap er negativt både for økonomien til fiskarane og for miljøet i havet og det er difor utelukkande positivt å gjere det enklare å finne igjen utstyr som har blitt tapt. Resultata frå dette prosjektet vil vere med på vidareutviklinga av PingMe-systemet, som igjen i framtida kan føre til ein reduksjon i fiskeutstyr som ikkje blir gjenfunne. Fiskenæringa er den næringa som blir skulda for å vere den største kjelda til marin forsøpling i Noreg, og resultata i dette prosjektet kan bidra til å redusere denne mengda samt til å betre omdømme for næringa. Reduksjon av marin forsøpling vil vidare føre til redusert spøkelsesfiske. Spøkelsesfiske er uynskt av omsyn til dyrevelferda, det er ei skjult beskatning av fiskeressursane og det er både økologisk og økonomisk ugunstig. PingMe-systemet vil og bidra til ei effektivisering av fiskeoperasjonar både ved å spare tid på sokning etter tapt utstyr og ved å gi fiskaren verdifull informasjon om straum og temperatur for setninga si.
Hovedfunn
• Systemet fungerer i kommersielt aktivt fiske, men det har gjennom prosjektperioda blitt identifisert ein del potensiale for forbetring som må bli tatt omsyn til.
• Fiskarane som har testa systemet har funne det nyttig som ei støtte i fiskeriet deira å få posisjon og djup der fiskeutstyret landar på havbotnen samt botntemperatur, og med vidareutvikling og integrasjon av fleire sensorar kan det gi endå betre nytte.
• Det er store individuelle forskjellar blant båtane i kor godt systemet har ytt, blant anna på grunn av forskjellar i storleik, støy, skrogmateriale, fiskedjup og ekkoloddbruk.
• Dagens versjon av PingMe-systemet oppfyller nokre av krava som skal til for at eit slikt system skal bli tatt i bruk av næringa, som kor godt tilleggssensorane fungerer og at systemet fungerer i bølgjehøgde, botnstraum og brukstemperatur som er vanleg å kome ut for i kommersielt fiske. Men det er framleis ein del krav som er delvis- eller ikkje oppnådd.
• Sjølv om systemet kan bidra til å redusere leitetida drastisk og hindre reiskapstap, samt bidra til eit meir effektivt fiske med overvaking av miljøparameter er ikkje dette nødvendigvis noko fiskarane trur vil lette arbeidet deira på dette tidspunktet.
• Det er store individuelle forskjellar blant båtane i kor godt systemet har ytt, blant anna på grunn av forskjellar i storleik, støy, skrogmateriale, fiskedjup og ekkoloddbruk.
• Dagens versjon av PingMe-systemet oppfyller nokre av krava som skal til for at eit slikt system skal bli tatt i bruk av næringa, som kor godt tilleggssensorane fungerer og at systemet fungerer i bølgjehøgde, botnstraum og brukstemperatur som er vanleg å kome ut for i kommersielt fiske. Men det er framleis ein del krav som er delvis- eller ikkje oppnådd.
• Sjølv om systemet kan bidra til å redusere leitetida drastisk og hindre reiskapstap, samt bidra til eit meir effektivt fiske med overvaking av miljøparameter er ikkje dette nødvendigvis noko fiskarane trur vil lette arbeidet deira på dette tidspunktet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har vist at det er mulig å utvikle funksjonell teknologi for gjenfangst og kontroll over eksakt posisjon på fiskeredskap. Selv om det gjenstår en del utvikling før en har et optimalt produkt, så kan det synes som at deler av flåten har tro på en modifisert teknologisk løsning. En vurderer derfor næringsnytten til å være god.
Formidlingsplan
Runde Forsking og HI skal samarbeide om kommunikasjon. Det vil gjennom heile prosjektet bli tatt video og bilete både om bord i fartøy og under vatn. Dette materialet vil både bli brukt vitskapeleg og i formidling. Det vil og bli holdt presentasjonar av resultat på relevante seminar/webinar.
Industri, konvensjonell
Krav og egenskaper til økt utnyttelse av restråstoff fra tørrfiskproduksjon er kartlagt
Prosjekt: 901854
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Jannicke Fugledal Remme
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Nordvest AS
Resultatmål
Hovedmål
Å øke utnyttelsen og verdiskapingen av restråstoff fra tørrfisk- og klippfiskindustrien.
Delmål
1. Å utvikle ny kunnskap knyttet til produksjon, verdikjeder og inntjeningspotensial for rygger av sei, brosme og lange til bruk i gjødsel, petfood eller fôr.
2. Å kartlegge produktegenskaper og kjemisk sammensetning av skinn fra utvannet tørrfisk og klippfisk og screene teknologiske løsninger som gir ett eller flere høyverdige produkter som kollagen, gelatin og marine proteiner.
3. Å kartlegge produktegenskaper og krav til tørrfiskprodukter som kan benyttes som smakskomponenter, og gjennomføre produkttester hos mulige kunder.
4. Å beregne inntjeningspotensial ved foredling av råstoffet med definerte forutsetninger.
Å øke utnyttelsen og verdiskapingen av restråstoff fra tørrfisk- og klippfiskindustrien.
Delmål
1. Å utvikle ny kunnskap knyttet til produksjon, verdikjeder og inntjeningspotensial for rygger av sei, brosme og lange til bruk i gjødsel, petfood eller fôr.
2. Å kartlegge produktegenskaper og kjemisk sammensetning av skinn fra utvannet tørrfisk og klippfisk og screene teknologiske løsninger som gir ett eller flere høyverdige produkter som kollagen, gelatin og marine proteiner.
3. Å kartlegge produktegenskaper og krav til tørrfiskprodukter som kan benyttes som smakskomponenter, og gjennomføre produkttester hos mulige kunder.
4. Å beregne inntjeningspotensial ved foredling av råstoffet med definerte forutsetninger.
Forventet nytteverdi
Både klippfisk- og tørrfiskprodusentene ønsker større forutsigbarhet i verdiskapingen knyttet til utnyttelse av restråstoff, og er opptatt av å utnytte hele fisken ut fra økonomisk, miljømessig og etisk perspektiv. Kundene blir mer bevisst på dette, og det vil derfor også være viktig for omdømmet til bedriftene. Ved å produsere marine ingredienser som protein, kollagen, smakskomponenter og mineralpulver, kan råstoffet brukes i flere ulike markedssegmenter, som gjødsel, fôr, petfood og til humant konsum. På denne måten kan prosjektet skape merverdi gjennom utvikling av nye produkter som vil kunne gi økte markedsandeler for de deltakende bedriftene. Det er svært ressurs- og kostnadskrevende å utvikle nye produkter og prosesser for nye råstoff, f.eks. har seirygger tidligere blitt forsøkt som både agn og som råstoff til hydrolyse og proteinproduksjon, uten at dette er videre kommersialisert. VOLUM-prosjektet bygger aktivitet og satsing på kunnskap fra tidligere og pågående prosjekter.
Bedrifter må fremover belage seg på å rapportere i henhold til FNs bærekraftsmål, og VOLUM-prosjektets sentrale bærekraftsmål er å bidra til å (2) utrydde sult ved å oppnå bedre matsikkerhet gjennom et bærekraftig landbruk og økt utnyttelse av marine ressurser. Prosjektet bidrar også til bærekraftsmålene (8) anstendig arbeid og økonomisk vekst, ved å bedre ressursutnyttelsen (delmål 8.4) og (9) industri, innovasjon og infrastruktur ved å utvikle innovative løsninger til en bærekraftig utnyttelse av matproduksjon. Målet (12) ansvarlig forbruk og produksjon er en naturlig del av prosjektet som sikter seg inn på bærekraftig prosessering og logistikk. Målene (13) stopp klimaendringene, (14) livet under vann og sist, men ikke minst, (15) livet på land, er sentrale i prosjektet. Ved å utnytte eksisterende ressurser, reduseres klimaavtrykket til forbruker, fiskeindustri og landbruksindustri. Om vi skal fortsette å leve godt av havet, må ressursene forvaltes og utnyttes på en god måte.
Bedrifter må fremover belage seg på å rapportere i henhold til FNs bærekraftsmål, og VOLUM-prosjektets sentrale bærekraftsmål er å bidra til å (2) utrydde sult ved å oppnå bedre matsikkerhet gjennom et bærekraftig landbruk og økt utnyttelse av marine ressurser. Prosjektet bidrar også til bærekraftsmålene (8) anstendig arbeid og økonomisk vekst, ved å bedre ressursutnyttelsen (delmål 8.4) og (9) industri, innovasjon og infrastruktur ved å utvikle innovative løsninger til en bærekraftig utnyttelse av matproduksjon. Målet (12) ansvarlig forbruk og produksjon er en naturlig del av prosjektet som sikter seg inn på bærekraftig prosessering og logistikk. Målene (13) stopp klimaendringene, (14) livet under vann og sist, men ikke minst, (15) livet på land, er sentrale i prosjektet. Ved å utnytte eksisterende ressurser, reduseres klimaavtrykket til forbruker, fiskeindustri og landbruksindustri. Om vi skal fortsette å leve godt av havet, må ressursene forvaltes og utnyttes på en god måte.
Hovedfunn
• Klippfiskrygg er egnet til gjødsel.
• Produksjon av gjødsel, via tørking, bidrar til for høy produksjonskost i forhold til betalingsvilje i markedet.
• Mekanisk separasjon klippfiskryggene kan gi høyverdig og lønnsom restråstoffutnyttelse.
• Fermentert fiskesaus fra tørrfiskavskjær har kommersielt potensial.
• Klippfiskskinn gir betydelig høyere gelatinutbytte enn tørrfiskrestråstoff.
•Tradisjonell ekstraksjonsteknologi gir bedre kvalitet på gelatin.
• Gjennom arrangerte arbeidsmøter og samtaler med næringen kan ønskene rundt en løsning for klippfiskrygger av sei, brosme og lange oppsummeres slik:
o næringen ønsker en felles løsning sentralisert på Sunnmøre
o løsningen bør helst være rask (ikke mange år med utvikling) og ha lav teknologiterskel for å iverksette (helst eksisterende teknologi)
o nye produkter som resulterer av løsningen, bør kunne selges til eksisterende markeder
o lønnsomhet må ivaretas
• Produksjon av gjødsel, via tørking, bidrar til for høy produksjonskost i forhold til betalingsvilje i markedet.
• Mekanisk separasjon klippfiskryggene kan gi høyverdig og lønnsom restråstoffutnyttelse.
• Fermentert fiskesaus fra tørrfiskavskjær har kommersielt potensial.
• Klippfiskskinn gir betydelig høyere gelatinutbytte enn tørrfiskrestråstoff.
•Tradisjonell ekstraksjonsteknologi gir bedre kvalitet på gelatin.
• Gjennom arrangerte arbeidsmøter og samtaler med næringen kan ønskene rundt en løsning for klippfiskrygger av sei, brosme og lange oppsummeres slik:
o næringen ønsker en felles løsning sentralisert på Sunnmøre
o løsningen bør helst være rask (ikke mange år med utvikling) og ha lav teknologiterskel for å iverksette (helst eksisterende teknologi)
o nye produkter som resulterer av løsningen, bør kunne selges til eksisterende markeder
o lønnsomhet må ivaretas
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Dette prosjektet har blitt fulgt opp av flere spin-off-prosjekter. Konklusjonen fra bedrifter om sentralisering av restråstoffbehandling på Sunnmøre har blitt fulgt opp med prosjektet “Mekanisk separasjon av klippfiskrygger (HØYTRYKK)” (FHF-910137) samt prosjektet “Automatisering og effektivisering av separasjonsprosessen av fiskerygger i konvensjonell produksjon (ScrewIt)” (FHF-910588), der Br. Sperre har tatt imot seirygger fra klippfiskbedriftene i regionen. Samarbeid for å få til en løsning var noe VOLUM-prosjektet jobbet med og som etablerte verdikjeder for farse og beinfraksjonene.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
2023
• Opprette hjemmeside for prosjektet på sintef.no
• Arbeidsmøte (workshop)
• Presentasjon av prosjektet i Fiskeribladet og andre relevante medier
2024
• Populærvitenskapelig artikkel: Kronikk og/eller innlegg på gemini.no/forskning.no
• Midtveispresentasjon av oppnådde resultater. Resultatene presenteres i et lett og inspirerende format (film, presentasjon, podkast) som er relevant for næringen. Presentasjonsmåte avtales i prosjektgruppen.
2025
• Alle resultater oppsummeres på en åpen fagdag, eller på et arbeidsmøte (workshop), der det ved gode resultater, serveres småretter basert på restråstoffet i prosjektet. Presse inviteres, og man vil forsøke å få nyhetsoppslag.
• Populærvitenskapelig artikkel
• Ved vellykket gjødsel vil man gjøre et forsøk på å få en uttalelse/et samarbeid fra relevante hageinfluensere, som f.eks. @detgrønneskafferi, @brekkestøhage, @spiselighage og/eller @spishagendin
• SMART-forklart, populær SINTEF-podkast
2023
• Opprette hjemmeside for prosjektet på sintef.no
• Arbeidsmøte (workshop)
• Presentasjon av prosjektet i Fiskeribladet og andre relevante medier
2024
• Populærvitenskapelig artikkel: Kronikk og/eller innlegg på gemini.no/forskning.no
• Midtveispresentasjon av oppnådde resultater. Resultatene presenteres i et lett og inspirerende format (film, presentasjon, podkast) som er relevant for næringen. Presentasjonsmåte avtales i prosjektgruppen.
2025
• Alle resultater oppsummeres på en åpen fagdag, eller på et arbeidsmøte (workshop), der det ved gode resultater, serveres småretter basert på restråstoffet i prosjektet. Presse inviteres, og man vil forsøke å få nyhetsoppslag.
• Populærvitenskapelig artikkel
• Ved vellykket gjødsel vil man gjøre et forsøk på å få en uttalelse/et samarbeid fra relevante hageinfluensere, som f.eks. @detgrønneskafferi, @brekkestøhage, @spiselighage og/eller @spishagendin
• SMART-forklart, populær SINTEF-podkast
Dokumentasjon om saltbehandling kan hindre frostskader hos tørrfisk
Prosjekt: 901928
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Svein Kristian Stormo
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe dokumentasjon om saltbehandling av hel fisk og filet kan hindre frostskader.
Delmål
Å fremskaffe dokumentasjon om saltbehandling av hel fisk og filet kan hindre frostskader.
Delmål
For å kunne oppnå hovedmålet i prosjektet skal det kartlegges hvilken effekt saltbehandling har for ulike kvalitetsfeil (fosdannelse, makk) både for rund fisk og råskjær/filet. Saltbehandlingen skal utføres tidlig i hengesesongen (frost) og sent i hengesesongen. Prosjektet tar sikte å dokumentere beste praksis for metoden og gi veiledende retningslinjer for implementering av metoden, samt kost/nytte-analyse.
Dette skal gjøres gjennom følgende delmål:
1. Å undersøke hvilken effekt ulike konsentrasjoner av saltlake påvirker tørketid og kvalitetsfeil.
Dette skal gjøres gjennom følgende delmål:
1. Å undersøke hvilken effekt ulike konsentrasjoner av saltlake påvirker tørketid og kvalitetsfeil.
2. Å dokumentere om det er samme effekt på filet, jf. råskjær og rundfisk.
3. Å dokumentere om saltbehandling kan ha effekt på å hindre fluer/makk og derved kan utvide tørkesesong.
Forventet nytteverdi
Det er i overkant av 30 tørrfiskprodusenter i Norge, hvor de aller fleste er lokalisert i regionene Lofoten og Vesterålen i Nordland. Tørrfisken har lange tradisjoner i Nord-Norge og er viktig for flere lokalsamfunn langs kysten, både direkte og gjennom ringvirkningene den gir. Det ble i 2022 eksportert tørrfisk for 730 millioner kr (3500 tonn). Dette gir en direkte sysselsetting for ca. 400 personer. I tillegg til den direkte sysselsettingen og verdiskapingen skaper næringene også ringvirkninger gjennom sin aktivitet. Gjennom kjøp av råstoff fra fiskeflåten sysselsetter tørrfisknæringen over 1000 fiskerårsverk (1459 i 2018), og innkjøp av varer og tjenester fra andre næringer kommer på toppen av dette.
Lønnsomheten, som i stor grad bestemmes av råstoffpris og eksportpris, vil kunne styrkes betraktelig ved å unngå kuldeskader og påfølgende nedgradering av kvalitet. Ved å være mindre avhengig av værforhold, vil fisken i større grad kunne henges samtidig som den er tilgjengelig i høysesong for fiskeri. Det vil også være mulig å starte sesongen tidligere på året, noe som kan ha stor betydning for å redusere utfordringer som typisk kommer senere i sesongen. Desto tørrere fisken er desto mer robust er den til å motstå skader fra varme og fluer. Klimatiske forhold er bestemmende for hvor tørrfisk produseres i dag, men om fisken tåler mer kulde så vil det geografiske området for produksjon av tørrfisk kunne utvides, hovedsaklig nordover. Dette kan være med å styrke både tørrfiskbransjen, samtidig som det gir større fleksibilitet for fiskerisamfunnene i nord.
Lønnsomheten, som i stor grad bestemmes av råstoffpris og eksportpris, vil kunne styrkes betraktelig ved å unngå kuldeskader og påfølgende nedgradering av kvalitet. Ved å være mindre avhengig av værforhold, vil fisken i større grad kunne henges samtidig som den er tilgjengelig i høysesong for fiskeri. Det vil også være mulig å starte sesongen tidligere på året, noe som kan ha stor betydning for å redusere utfordringer som typisk kommer senere i sesongen. Desto tørrere fisken er desto mer robust er den til å motstå skader fra varme og fluer. Klimatiske forhold er bestemmende for hvor tørrfisk produseres i dag, men om fisken tåler mer kulde så vil det geografiske området for produksjon av tørrfisk kunne utvides, hovedsaklig nordover. Dette kan være med å styrke både tørrfiskbransjen, samtidig som det gir større fleksibilitet for fiskerisamfunnene i nord.
Hovedfunn
• Saltbehandling reduserer kuldeskader for filet, spesielt om behandlingen skjer i kuldeperioden.
• Saltbehandling gir liten beskyttelse for rund fisk hvis kuldeperioden er langvarig og med særlig lav temperatur.
• Saltbehandlingen gjennomføres like før fisken henges på hjell, og kan lett tilpasses til den normale praksis som gjøres i dag ved henging.
• Nivået av salt som påføres fisken kan justeres ved å overmette saltlaken, men krever en pumpe som sørger for omrøring i saltbeholderen (tønne).
• Saltbehandling ser ut til å begrense spaltinger og sleipa for utvannet filet. Hvis det tilføres veldig mye salt, så kan dette medføre lavere utbytte etter utvanning. Derfor kan saltmengden justeres ned hvis kuldebelastningen er lav.
• Saltbehandling kan redusere utfordringen med fluer (på rund fisk) om saltnivået er tilstrekkelig og flueaktiviteten er begrenset.
• Saltbehandling gir liten beskyttelse for rund fisk hvis kuldeperioden er langvarig og med særlig lav temperatur.
• Saltbehandlingen gjennomføres like før fisken henges på hjell, og kan lett tilpasses til den normale praksis som gjøres i dag ved henging.
• Nivået av salt som påføres fisken kan justeres ved å overmette saltlaken, men krever en pumpe som sørger for omrøring i saltbeholderen (tønne).
• Saltbehandling ser ut til å begrense spaltinger og sleipa for utvannet filet. Hvis det tilføres veldig mye salt, så kan dette medføre lavere utbytte etter utvanning. Derfor kan saltmengden justeres ned hvis kuldebelastningen er lav.
• Saltbehandling kan redusere utfordringen med fluer (på rund fisk) om saltnivået er tilstrekkelig og flueaktiviteten er begrenset.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet fant at saltbehandlingen fungerte for filet, men mindre effektivt for rund tørrfisk. Derfor det ble satt i gang et nytt forsøk for å få en del svar når det gjaldt rund fisk. Dette følges opp videre i et “spin-off”-prosjekt i regi av Norges forskningsråd: “IPN-Innovasjon i Norges eldste ekportvare – framtidens tørrfiskproduksjon”. Tanken er å bygge videre på tidligere FHF-prosjekter og implementere det i dagens produksjon på filet.
Formidlingsplan
Nofima ønsker å formidle resultatene bredt ut til hele næringen via presentasjoner, nyhetssaker, fagrapport og populærframstilling. Nofimas kommunikasjonsavdeling vil samarbeide nært med prosjektleder og deltagende forskere. Man ønsker å gjøre resultater fra prosjektet kjent via publisering på Nofima sin nettside, i fagblad og relevante nettsteder (eksempelvis Norsk Fiskerinæring, Fiskeribladet, Kyst og fjord eller Norsk Sjømat) samt på messer og industrimøter (FHF-møter, Ombordfrystkonferansen, Nor-Fishing, Torskefiskkonferansen). Om forsøkene viser interessante funn allerede etter første sesong, så vil det være aktuelt å kommunisere resultater fra prosjektet allerede på dette tidspunktet. Prosjektrapporter fra Nofima gjøres offentlig tilgjengelige (åpne rapporter).
Industri, skalldyr
Utviklet automatisk rekestapper som vil øke lønnsomhet, gi bedre kvalitet og bidra til bedret HMS
Prosjekt: 901863
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Erik Juelsen
Ansvarlig organisasjon: Carsoe Norge AS (tidl. Holmek Automation AS)
Resultatmål
Hovedmål
Å designe og produsere en automatisk rekestapper som skal bli et kommersielt produkt og tilbys sammen med V16-vertikalfryser.
Delmål
1. Å øke produksjonshastigheten og gi fabrikken en større kapasitet med den automatiske rekestapperen.
2. Å gjøre arbeidet lettere og bidra til mindre slitasje på fabrikkoperatørene med den automatiske rekestapperen.
3. Å bidra til et ensartet produkt, dvs. at alle blokkene vil ha samme konsistens og vekt med den automatiske rekestapperen.
4. Å gjøre det mulig med automatisk tømming av vertikale frysere selv med lite vanninnhold i blokkene. Dette forutsetter at blokkene er stappet på den rette måten. Dette gir solide blokker som henger sammen under tømme- og pakkeprosessen.
5. Å oppnå at rekene får et naturlig vanninnhold på 2-3 prosent. Når rekeblokkene blir stappet, så fjernes mye av vannet som har blitt tilført under den foregående prosesseringen. Man vil da ha totalt under 5 % vanninnhold i blokkene, noe som er viktig mht. enkelte regelverk.
Å designe og produsere en automatisk rekestapper som skal bli et kommersielt produkt og tilbys sammen med V16-vertikalfryser.
Delmål
1. Å øke produksjonshastigheten og gi fabrikken en større kapasitet med den automatiske rekestapperen.
2. Å gjøre arbeidet lettere og bidra til mindre slitasje på fabrikkoperatørene med den automatiske rekestapperen.
3. Å bidra til et ensartet produkt, dvs. at alle blokkene vil ha samme konsistens og vekt med den automatiske rekestapperen.
4. Å gjøre det mulig med automatisk tømming av vertikale frysere selv med lite vanninnhold i blokkene. Dette forutsetter at blokkene er stappet på den rette måten. Dette gir solide blokker som henger sammen under tømme- og pakkeprosessen.
5. Å oppnå at rekene får et naturlig vanninnhold på 2-3 prosent. Når rekeblokkene blir stappet, så fjernes mye av vannet som har blitt tilført under den foregående prosesseringen. Man vil da ha totalt under 5 % vanninnhold i blokkene, noe som er viktig mht. enkelte regelverk.
Forventet nytteverdi
En rekestapper vil ha et stort potensial og mange vil se nytten av å få ettermontert et slikt system. Det vil gi en ytterligere effektivisering av fabrikken samt at man vil forbedre fabrikkoperatørenes arbeidsplass. Andre effekter er at man vil få en ensartet produksjon, lik vekt på alle blokkene samt redusere brekkasje og svinn til et minimum.
Det å ha tilrettelagte og automatiserte fabrikker gir stabilt og fast mannskap noe som har vært et problem tidligere. Et stabilt og drillet mannskap gir høyere trivsel og høyere produksjon.
En automatisk rekestapper vil gi lite vanninnhold, konstant vekt på blokkene, lite vanntrekk ved levering, samt lite svinn. Et annet viktig poeng er at med mindre vanninnhold i blokkene, så vil de som kjøper rekene bruke mindre energi i tineprosessen før de prosesserer rekene. Med dagens energipriser vil dette være viktig for kjøperne samt være et argument når salgsprisen mellom kjøper og selger fastsettes. Blokkenes vanninnhold vil kunne dokumenteres, da det alltid taes vannprøver når man leverer rekene til produsenter. Om man skal eksportere rekene, så vil det tilkomme fraktkostnader, men det du får betalt for er antall kilo levert reke. Om vanninnholdet er stort vil dette gi økte fraktkostnader som belastes selger og hans inntjening. Et avvik på små prosenter vil da gi betydelig kostnadsøkning i fraktkostnadene.
Hovedfunn
• De tyngste arbeidsoppgavene i industrirekeproduksjon er nå automatisert vekk.
• Dette frigjør en operatør når fryseren skal fylles, denne operatøren kan da benyttes til andre oppgaver.
• Blokkene blir i henhold til fangstrapport relativt like med hensyn til vekt.
• Blokkene har også mindre vanninnhold enn rekeblokker som er produsert uten rekestapperen.
• Stor HMS-gevinst når det gjelder slitasjeskader på fabrikkoperatørene.
• En rekestapper vil kunne øke produksjonen ombord da man nå kan benytte fabrikkoperatørene mer effektivt.
• Det er mindre knekte blokker noe som gjør at den automatiske tømme/pakke-linjen fungerer bedre enn før.
• Det blir mindre svinn der reker detter av blokkene og detter ned i lensebrønnene som igjen er en funksjon av god rekepressing.
• Et ensartet produkt gir store fordeler for kjøperne i prosessen med videreforedling.
• Dette frigjør en operatør når fryseren skal fylles, denne operatøren kan da benyttes til andre oppgaver.
• Blokkene blir i henhold til fangstrapport relativt like med hensyn til vekt.
• Blokkene har også mindre vanninnhold enn rekeblokker som er produsert uten rekestapperen.
• Stor HMS-gevinst når det gjelder slitasjeskader på fabrikkoperatørene.
• En rekestapper vil kunne øke produksjonen ombord da man nå kan benytte fabrikkoperatørene mer effektivt.
• Det er mindre knekte blokker noe som gjør at den automatiske tømme/pakke-linjen fungerer bedre enn før.
• Det blir mindre svinn der reker detter av blokkene og detter ned i lensebrønnene som igjen er en funksjon av god rekepressing.
• Et ensartet produkt gir store fordeler for kjøperne i prosessen med videreforedling.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Rekestapperen vil bidra til å effektivisere og lette arbeidet med å fylle platefrysere under fiske. Likt trykk på hver blokk bidrar også med mer stabilt vanninnhold samt vekt på hver blokk. I tillegg kan det være flere anvendelser der bruken av rekestapperen vil kunne gjøre en forskjell, f.eks. ved innfrysing av ensilasje.
Formidlingsplan
Resultatene
vil formidles via skriftlige rapporter, film, bilder samt uttalelse fra pilotkunden.
Rammebetingelser (villfisk)
Utredning av konsekvenser ved andre reguleringsformer enn lengdegrenser i kystgruppene (0–20,9 meter)
Prosjekt: 902011
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Dag Stenersen
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utrede konsekvenser dersom lasteromsvolum (eller andre størrelsesparameter, eller kombinasjon av dem) erstatter regulering etter lengdegrenser i kystgruppene (0–20,9 meter).
Delmål
1. Å undersøke fordeler og ulemper med regulering av kystflåten <21 meter etter faste lengdegrenser, jf. dagens praksis.
2. Å undersøke om lasteromsvolum (eller andre størrelsesparametere eller en kombinasjon) som reguleringsparameter legger bedre til rette for grønn omstilling og en fremtidsrettet kystflåte.
3. Å identifisere alternative parameter som kan erstatte dagens lengderenser (<11 m, <15 m og <21 m) og sikre en variert flåtestruktur i en fremtidsrettet kystflåte.
4. Å vurdere hvilke effekter endrede størrelsesparameter kan ha på utforming av kystfartøy, energiforbruk og kvalitet på fangst til landbasert foredling.
5. Å utrede hvilke konsekvenser en erstatning av lengdegrenser med regulering etter foreslåtte størrelsesparametere kan ha på flåtestrukturen i kystflåten.
6. Å utrede om regulering etter nye størrelsesparametere kan påvirke adferd (fangstmengde og landingsmønster) for flåten under 21 meter.
7. Å vurdere hvordan man kan opprettholde balansen mellom ulike bærekraftmål for flåten under 21 meter.
2. Å undersøke om lasteromsvolum (eller andre størrelsesparametere eller en kombinasjon) som reguleringsparameter legger bedre til rette for grønn omstilling og en fremtidsrettet kystflåte.
3. Å identifisere alternative parameter som kan erstatte dagens lengderenser (<11 m, <15 m og <21 m) og sikre en variert flåtestruktur i en fremtidsrettet kystflåte.
4. Å vurdere hvilke effekter endrede størrelsesparameter kan ha på utforming av kystfartøy, energiforbruk og kvalitet på fangst til landbasert foredling.
5. Å utrede hvilke konsekvenser en erstatning av lengdegrenser med regulering etter foreslåtte størrelsesparametere kan ha på flåtestrukturen i kystflåten.
6. Å utrede om regulering etter nye størrelsesparametere kan påvirke adferd (fangstmengde og landingsmønster) for flåten under 21 meter.
7. Å vurdere hvordan man kan opprettholde balansen mellom ulike bærekraftmål for flåten under 21 meter.
Forventet nytteverdi
Utredningen vil gi faglig begrunnelse for alternative reguleringsparametere for fiskefartøy <21 m og eventuelle effekter dette kan ha på energiforbruk. Prosjektet undersøker mulighet til å ta i bruk “grønne” teknologier som krever større plass i fartøyene enn konvensjonelle teknologier. Samtidig utredes mulige konsekvenser som følge av nytt reguleringsregime kan ha på flåtestruktur og adferd for flåten når det gjelder fangstmengde og landingsmønster. Optimal fartøydesign har potensial til betydelig lavere drivstofforbruk og dermed reduserte kostnader for reder. Muligheter for grønne teknologier kan bidra til myndighetenes overordnede målsetning om lavere utslipp fra fiskerisektoren.
Hovedfunn
• Fri fartøyutforming kan bidra til å redusere energiforbruk med opptil 50 %.
• Sannsynligvis det mest kostnadseffektive klimatiltak som kan gjennomføres.
• Gir betydelig bedre sjøegenskaper og dermed bedre sikkerhet, arbeidsforhold og komfort for mannskap om bord.
• Nødvendig for å ta i bruk eller forberede plass til grønne teknologier for ytterligere reduksjoner av klimagasser.
• Kan gjennomføres umiddelbart, dvs. ingen teknologiske hindringer som hindrer gjennomføring av en slik endring.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet gir et solid kunnskapsgrunnlag for å utvikle mer energieffektive kystfiskefartøy <21 m. Resultatene peker på betydelig potensial for redusert energiforbruk, og forslaget om regulering basert på lasteromsvolum vurderes som særlig relevant for videre forvaltning og næringsutvikling.
Formidlingsplan
Utforming av fiskeripolitiske vedtak, bygger i stor grad på forhandlinger mellom stat, næring og organisasjoner. Dette fordrer gode faglige innspill som grunnlag for vedtak. Målgruppe for prosjektet vil være Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og Fiskeridirektoratet, Norges Fiskarlag og Norges Kystfiskarlag. Prosjektet vil utarbeide delrapporter for de ulike arbeidspakkene (AP1–AP4) samt en helhetlig rapport, inkludert sammendrag for prosjektet som helhet.
Faglige funn formidles i form av artikler i fiskeripressen samt relevante konferanser og andre fora, f.eks. i landsstyremøter og årsmøter til fiskerorganisasjonene. Prosjektet vil også arrangere et åpent webinar, der prosjektet som helhet presenteres. Bl.a. har prosjektgruppen erfaring for at åpne webinar i samarbeide med Fiskeribladet, kan nå ut til store målgrupper som er relevant for prosjektet.
Faglige funn formidles i form av artikler i fiskeripressen samt relevante konferanser og andre fora, f.eks. i landsstyremøter og årsmøter til fiskerorganisasjonene. Prosjektet vil også arrangere et åpent webinar, der prosjektet som helhet presenteres. Bl.a. har prosjektgruppen erfaring for at åpne webinar i samarbeide med Fiskeribladet, kan nå ut til store målgrupper som er relevant for prosjektet.
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Konsekvenser av manglende MSC-sertifisering for NVG-sild, torsk og hyse er kartlagt
Prosjekt: 901764
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Geir Sogn-Grundvåg
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Resultetene har vist at det er stor variasjon mellom ulike produkter og prispremier for MSC-sertifisering. MSC har f.eks. liten eller ingen påvirkning på prisdannelsen for NVG-sild. Det samme er tilfelle for betydelige kvantum av ulike hvitfiskarter til Øst-Europa. For torsk til Vest-Europa er bildet noe helt annet. Det er nyttig informasjon for næringen å ta med seg i sitt videre markedsarbeid av ulike produkter til ulike marked.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi informasjon om konsekvensene
av bortfall av MSC-sertifikater for tre sentrale artene i sjømatnæringen. Det
forventes at resultatene vil gi næringsnyttig kunnskap om hvordan bortfallet
for disse (og andre arter som makrell og kolmule som også har mistet sin
sertifisering) påvirker næringen og hva som eventuelt kan gjøres for å motvirke
eventuelle negative konsekvenser. For alle artene vil prosjektets fokus på å
undersøke variasjon i etterspørsel og prispremier mellom produktformer og
markeder gi viktig kunnskap som kan benyttes til strategisk planlegging av
produksjon og valg av markeder for produkter med og uten MSC. Fokus på faktorer
som bidrar til at prispremier ikke flyttes oppover i verdikjeden vil gi
kunnskap som kan være med på å øke inntektene i både produksjon og fiske. Resultatene
vil også gi innblikk i om MSC-sertifisering har vært en lønnsom investering for
norsk fiskerinæring.
Hovedfunn
• Prispremien for MSC-sertifisert torsk varierer mellom markedsregioner med 17 % i Vest-Europa, 10 % i Nord-Europa, 8 % i Sør-Europa, 4 % i det norske markedet og ingen premie i Øst-Europa.
• Prispremien for MSC-sertifisering varierer betydelig mellom ulike produkter. Hyseloins med MSC-sertifisering oppnår en 14 % prispremie sammenlignet med loins uten slik sertifisering.
• MSC-bortfallet hadde ingen påvirkning på prisdannelsen for NVG-sild.
• For betydelige kvantum fisk (all NVG-sild, filetprodukter av hyse (utenom loins), hel sløyd hyse med og uten hode, og torsk til Øst-Europa) finner prosjektet ingen prispremie for MSC-sertifisering i eksportmarkedet.
• De to undersøkte eksportørbedriftene deler prispremien for MSC-sertifisert torsk oppstrøms med fiskekjøpere/produsenter, men med unntak av kjøpere med fokus på filetproduksjon, så deles ikke denne premien videre med fangstleddet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultetene har vist at det er stor variasjon mellom ulike produkter og prispremier for MSC-sertifisering. MSC har f.eks. liten eller ingen påvirkning på prisdannelsen for NVG-sild. Det samme er tilfelle for betydelige kvantum av ulike hvitfiskarter til Øst-Europa. For torsk til Vest-Europa er bildet noe helt annet. Det er nyttig informasjon for næringen å ta med seg i sitt videre markedsarbeid av ulike produkter til ulike marked.
Formidlingsplan
En viktig form for formidling vil være kontakten
med referansegruppen som kan spre informasjon og resultater fra prosjektet
gjennom sine organisasjoner og nettverk. Presentasjoner på referansegruppemøter
inngår som leveranser og kan legges ut på FHF sine prosjektsider. Resultater
vil bli presentert i populærvitenskapelig form i norske fiskeriaviser som
Fiskeribladet og Kyst og Fjord, på nettsidene til FHF samt nyhetssaker på
Nofima sine nettsider og sosiale medier.
Prosjektgruppen har betydelig erfaring med å få adgang til å presentere arbeider på næringskonferanser. Aktuelle konferanser “Torskefisk” og “Pelagisk Arena”. Det vil også bli laget to videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), nofima.no og som spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Videobloggene kan også deles gjennom FHF sine kanaler. Publisering i vitenskapelige journaler og deltagelse på internasjonale fagkonferanser bidrar til kvalitetssikring og kunnskapsspredning til aktuelle forskningsmiljøer.
Prosjektgruppen har betydelig erfaring med å få adgang til å presentere arbeider på næringskonferanser. Aktuelle konferanser “Torskefisk” og “Pelagisk Arena”. Det vil også bli laget to videoblogger fra prosjektet. Disse vil bli formidlet gjennom “Geirs videoblogg om sjømatkvalitet” på forskning.no (https://blogg.forskning.no/geirs-videoblogg-om-sjomatkvalitet), nofima.no og som spres gjennom Nofima sine kanaler på sosiale medier. Videobloggene kan også deles gjennom FHF sine kanaler. Publisering i vitenskapelige journaler og deltagelse på internasjonale fagkonferanser bidrar til kvalitetssikring og kunnskapsspredning til aktuelle forskningsmiljøer.
Sameksistens
Dokumentasjon av status og smitterisiko knyttet til torskeoppdrett, med anbefalinger av tiltak
Prosjekt: 901832
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Simon Weli
Ansvarlig organisasjon: Veterinærinstituttet
Resultatmål
Resultatene viser at torskeoppdrett i dag har god helsestatus, dette gir et godt grunnlag for videre utvikling. Samtidig identifiseres både konkrete utfordringer og potensielle smitterisikoer som må tas på alvor. Næringsnytten er stor fordi funnene peker på tiltak som kan gi nytte og gir et verktøy som kan bedre biosikkerhetsarbeidet. Det pekes og på forskningsbehov som må løses videre.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
The project will employ new methods for detection of various cod pathogens from water, to provide new knowledge on different pathogens that exist in land and sea-based cod farms. Such analysis (also named e-DNA or e-RNA methods) will be beneficial for the cod industry, as to avoid handling and killing of individual fish for sampling. This new knowledge that will be obtained on pathogen distribution, will then be used to assess risk of pathogen transmission between farms, which are important information to farmers as well as competent authorities when establishing new farms, transporting fish etc.
The project will employ new methods for detection of various cod pathogens from water, to provide new knowledge on different pathogens that exist in land and sea-based cod farms. Such analysis (also named e-DNA or e-RNA methods) will be beneficial for the cod industry, as to avoid handling and killing of individual fish for sampling. This new knowledge that will be obtained on pathogen distribution, will then be used to assess risk of pathogen transmission between farms, which are important information to farmers as well as competent authorities when establishing new farms, transporting fish etc.
Hovedfunn
Hovedfunn fra rapporten oversatt fra engelsk:
• Det ble ikke påvist noen meldepliktige eller høyvirulente infeksjonssykdommer i de undersøkte torskepopulasjonene, noe som bekrefter den gode helsestatusen i norsk torskeoppdrett i dag.
• Likevel er opportunistiske bakterieinfeksjoner, tarmslyng og sirkulasjonsforstyrrelser fortsatt de viktigste tilbakevendende helseutfordringene.
• Torsk kan bære og overføre patogener som IPNV til andre arter under eksperimentelle forhold, noe som bekrefter potensialet for artskryssende smitte i blandede akvakultursystemer.
• Risikoevalueringsrammeverket gir en verdifull modell for å vurdere sykdomsoverføring og identifisere biosikkerhetsprioriteringer.
• Vedvarende kunnskapshull knyttet til patogenøkologi, miljømessig persistens og interaksjoner mellom arter må adresseres for å sikre en bærekraftig videreutvikling av torskeoppdrett.
• Likevel er opportunistiske bakterieinfeksjoner, tarmslyng og sirkulasjonsforstyrrelser fortsatt de viktigste tilbakevendende helseutfordringene.
• Torsk kan bære og overføre patogener som IPNV til andre arter under eksperimentelle forhold, noe som bekrefter potensialet for artskryssende smitte i blandede akvakultursystemer.
• Risikoevalueringsrammeverket gir en verdifull modell for å vurdere sykdomsoverføring og identifisere biosikkerhetsprioriteringer.
• Vedvarende kunnskapshull knyttet til patogenøkologi, miljømessig persistens og interaksjoner mellom arter må adresseres for å sikre en bærekraftig videreutvikling av torskeoppdrett.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene viser at torskeoppdrett i dag har god helsestatus, dette gir et godt grunnlag for videre utvikling. Samtidig identifiseres både konkrete utfordringer og potensielle smitterisikoer som må tas på alvor. Næringsnytten er stor fordi funnene peker på tiltak som kan gi nytte og gir et verktøy som kan bedre biosikkerhetsarbeidet. Det pekes og på forskningsbehov som må løses videre.
Formidlingsplan
Dissemination of project results
Scientific results and breakthroughs will continuously be communicated to the scientific community through research presentations and publications in international journals with peer-review. A total of three journal publications are planned, and will be co-publications with the collaboration partners. Scientific presentations will be given at the biannually alternating conferences ‘Frisk fisk’ and ‘Havbrukskonferansen’. Dissemination of project information, aims and results will also be targeted to parties in the fish farming industry by publishing in national papers such as Norsk Fiskeoppdrett or similar. In the last year, a workshop or webinar will be organized either in connection with our industrial partners where the results are will be presented and discussed at other meetings with regulatory bodies (the Food Safety Authority), fish health professionals and aquaculture industry.
Kunnskapsoppsummering om støy og påvirkning på fiskebestander fra rakettoppskytning og annen aktivitet knyttet til Andøya Spaceport
Prosjekt: 902000
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Karen de Jong
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Resultatene gir en indikasjon på at støy ikke har videre implikasjoner på økosystemet. Utskytingene påvirker imidlertid utøvelsen av fisket i området i betydelig grad.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil beskrive støy fra rakettoppskytinger fra Andøya Spaceport og bidra med en samlet oversikt over eksisterende kunnskap om effekter av støy, på fisk og fiskeri, med hovedvekt på artene som er viktige fiskeressurser i området rundt Andøya (skrei/norsk-arktisk torsk, blåkveite, sild og sei). Videre vil prosjektet peke på viktige kunnskapshull som kan stimulere videre forskning.
Kunnskap fra dette prosjektet vil også direkte kunne inngå i kunnskapsgrunnlag og vurdering i forbindelse med HI og FFI sitt arbeid med rådgivning på støy i havet.
Kunnskap fra dette prosjektet vil også direkte kunne inngå i kunnskapsgrunnlag og vurdering i forbindelse med HI og FFI sitt arbeid med rådgivning på støy i havet.
Hovedfunn
• Støynivået i vann fra oppskytingen på Andøya Spaceport er lavt og kortvarig. Selve oppskytingslokasjonen har en spesielt gunstig naturlig støydemping på grunn av mange holmer og skjær rundt området.
• Støynivået (SEL pr 10 sekunder på 113 dB re 1 uPa2s ) ligger under kjente terskel for respons for de viktigste fiskebestandene i nærheten.
• Det forventes derfor ikke at lyden fra Andøya Spaceport har en effekt på adferd til fisk i området.
• Steinkobbe kan bli påvirket av lyden i luft, og man har observert at en hval sluttet å vokalisere rundt oppskytingstidspunktet. Effekter hos marine pattedyr bør derfor utredes nærmere.
• Dette studiet tar ikke hensyn til andre påvirkninger enn støy fra rakettoppskytinger fra Andøys Spaceport, for eksempel kan arealbeslag som følge av aktiviteten til Andøya Spaceport ha negative konsekvenser for lokalt fiskeri.
• Det forventes derfor ikke at lyden fra Andøya Spaceport har en effekt på adferd til fisk i området.
• Steinkobbe kan bli påvirket av lyden i luft, og man har observert at en hval sluttet å vokalisere rundt oppskytingstidspunktet. Effekter hos marine pattedyr bør derfor utredes nærmere.
• Dette studiet tar ikke hensyn til andre påvirkninger enn støy fra rakettoppskytinger fra Andøys Spaceport, for eksempel kan arealbeslag som følge av aktiviteten til Andøya Spaceport ha negative konsekvenser for lokalt fiskeri.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene gir en indikasjon på at støy ikke har videre implikasjoner på økosystemet. Utskytingene påvirker imidlertid utøvelsen av fisket i området i betydelig grad.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i en sluttrapport med resultater, spesifikk med klare anbefalinger om tiltak fra AP3. Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Prosjektresultater vil også formidles gjennom presentasjoner i aktuelle fora og gjennom oppslag på nettsidene til Havforskningsinstituttet (HI) og FFI.