Prosjektnummer
900549
Bruk av konsekvensutredninger i norsk havbruksnæring: Praksis og utfordringer for næring og forvaltning
Det konkluderes med at tiltak som pålegges konsekvensutredning får en forholdsvis lang søknadsprosess (3–4 år). Ingen av tiltakene med konsekvensutredning (KU) har hittil endt med positiv klarering. Det er usikkert om dagens praktisering av KU gir en bedre beslutningsstøtte for forvaltningen og nødvendig forutsigbarhet for tiltakshaver. Verktøyet er umodent med behov for nye praktiske veiledere både på tiltaks- og plannivå.
-
Sluttrapport: Konsekvensutredning: Verktøy for mer bærekraftig akvakultur
Nofima-rapport 42/2011. Av Otto Andreassen, Roy Robertsen, Bjørn Hersoug og Petter Holm.
Press på areal og ressurs i kystsonen og økt fokus på økosystembetraktninger har bidratt til at konsekvensutredning (heretter kalt KU) har fått større betydning i kystrelatert forvaltning. Det innebærer at tiltak, som petroleumsutbygginger og gruve- og fabrikkutslipp, som kan tenkes å utgjøre en trussel mot havbruksnæringens produksjon og ressursgrunnlag (i form av velfungerende økosystem, rene vannressurser og velgende lokaliteter) blir gjenstand for konsekvensutredninger og vedtak om tiltak og vilkår som gavner oppdrettsnæringen.
Oppdrettsnæringen har på sin side virkninger på miljø, naturressurser samt andre og innbyrdes næringer og interesser i kystsonen. Følgelig omfattes også havbruksforvaltning og havbruksnæringen av KU-regimet.
KU skal vurderes for “større akvakulturanlegg” når det kan få vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Målsettinger om vekst i oppdrettsnæringen har sammen med skjerpede krav til sykdom, bærekraft, miljø og resipient, tekniske standarder og teknologisk utvikling samt krav til drift og konkurransekraft, medført færre og større oppdrettslokaliteter. Havbruksmyndighetenes definisjon av ”større anlegg” har ikke endret seg samtidig og dermed omfattes stadig flere søknader om etableringer og utvidelser av akvakulturanlegg av KU-bestemmelsene.
I tråd med utfordringene i kystsonen har havbruksforvaltningen økt oppmerksomhet på økosystembetraktninger og ønsket om mer helhetlig forvaltning. Nye system for kartlegging og modellering samt økt kunnskap om det kystnære økosystemet og oppdrettsnæringens virkninger på sykdom og miljø trekkes oftere inn i forvaltningen. Oppdrettsnæringen har også fått avgjørende betydning for mange kystsamfunn. Samtidig er det stadig flere som hevder sine interesser i kystsonen. Dette innebærer utfordringer for havbruksforvaltningen, både når det gjelder tids- og ressursbruk, prosesser, samt kunnskap om virkninger og komplekse økologiske sammenhenger. KU-regimet er ment til å være et hjelpemiddel for å møte disse utfordringene. Samtidig kan også KU-regimet tenkes å være mer krevende for forvaltningen.
For ordinær saksbehandling av oppdrettsøknader kan KU-regimet fremstå noe prosessdetaljert, men med noe større rom for skjønnsutøvelse og tilpassinger til lokale forhold. Samtidig er det relativt mange aktører fra både forvaltning, forskning og utvikling (FoU), interesseorganisasjoner og næringsinteresser som involveres i KU-regimet. Regionalt politisk nivå har også nylig fått et særskilt forvaltningsansvar for havbruksnæringen. Det er dermed en rekke ulike beslutningstakere med ulike posisjoner og interesser som vil forholde seg ulikt til KU-regimet. Dette innebærer potensielle brytninger mellom både horisontalt og vertikalt nivå i forvaltningen. Sammen med tilbakemeldinger fra oppdrettere om uhensiktsmessige prosesser og urimelige utredningskrav er det dermed av interesse å klargjøre hvordan forvaltningen skal forholde seg til KU-regimet for oppdrettsnæringen og hvilke problemstillinger man står overfor på vertikalt og horisontalt forvaltningsnivå.
Bruk av konsekvensutredninger i akvakulturnæringen er relativt nytt og foreløpig er det ikke utført mange konsekvensutredninger, men både potensielle utredningskrav og prosessuelle forhold er i ferd med å få økt betydning for oppdrettsnæringen. Dette kan tenkes å få innvirkning på næringens tilgang til nødvendige næringsareal og den enkelte oppdretteres lokalitetsvalg og lokalitetsbruk, følgelig også næringens samlede lokalitetsstruktur. Gitt den viktigheten optimal lokaliseringsstruktur i oppdrettsnæringen har for både politiske målsettinger om videre vekst og utvikling i havbruksnæringen samt den betydningen næringen har for både kystsamfunn, kystnatur og andre interesser er det ønskelig å klargjøre i hvilken grad og på hvilken måte KU-vertøyet har betydning for oppdrettsnæringen.
Å skaffe økt kunnskap om praktisering av og utfordringer ved bruk av konsekvensutredningsregimet i oppdrettsnæringen.
Prosjektet vil bidra til:
• Helhetlig kunnskap om praktisering av og utfordringer ved bruk av konsekvensutredningsregimet i oppdrettsnæringen.
• Klargjøring av forbedringspunkter i KU-regimet knyttet til forvaltningsprosesser, offentlige krav og undersøkelsesregimer. Dette til nytte for både oppdrettere, forvaltning, oppdrettere og berørte interesser.
• Avklaring av grunnlaget for en mulig etablering av rasjonelle system for kunnskapsoverføringer av etablert og ny kunnskap om oppdrettsnæringens virkninger på miljø, naturressurser og samfunn.
• Økt kunnskap om oppdrettsnæringens muligheter for rasjonelle løsninger og tilpasninger til KU-regimet.
• Klargjøring av forbedringspunkter i KU-regimet knyttet til forvaltningsprosesser, offentlige krav og undersøkelsesregimer. Dette til nytte for både oppdrettere, forvaltning, oppdrettere og berørte interesser.
• Avklaring av grunnlaget for en mulig etablering av rasjonelle system for kunnskapsoverføringer av etablert og ny kunnskap om oppdrettsnæringens virkninger på miljø, naturressurser og samfunn.
• Økt kunnskap om oppdrettsnæringens muligheter for rasjonelle løsninger og tilpasninger til KU-regimet.
Denne prosjektbeskrivelsen utgjør en fase I med sikte på å gi et bredt bilde av problemstillinger knyttet til innføring og bruk av konsekvensutredningsverktøyet i havbruksnæringen og dets betydning for oppdrettsnæring og forvaltning. Det vil vektlegge hvilke typer brytningspunkt som oppstår mellom næring og forvaltning samt internt i forvaltningen, på horisontalt og vertikalt nivå. Brytninger i KU-regimet mellom oppdrettsnæringen og andre interesser vil omhandles. I den grad det avdekkes brytninger internt i oppdrettsnæringen vil det tas med. Omfanget og betydningen av brytningspunktene og utviklingstrekk vil også sees på.
Tilnærmingen omfatter innsamling av data, systematisering og analyser av ulike synspunkt på og erfaringer med KU-regimet for akvakulturnæringen, og eventuelle geografiske variasjoner, herunder:
Tilnærmingen omfatter innsamling av data, systematisering og analyser av ulike synspunkt på og erfaringer med KU-regimet for akvakulturnæringen, og eventuelle geografiske variasjoner, herunder:
• Bruk av konsekvensutredning i oppdrettsnæringen.
• Forvaltningspraksis.
• Eksempel på KU-krav i annen kystrelatert næring.
• Skissere rammer for videre FoU.
• Forvaltningspraksis.
• Eksempel på KU-krav i annen kystrelatert næring.
• Skissere rammer for videre FoU.
I den grad bedrifter har trukket lokalitetssøknader eller valgt andre lokalitetsløsninger så er også dette av interesse.
En videreføring av og konkretisering av innhold i en fase 2 vil avhenge av relevante problemstillinger og funn som avdekkes i fase 1, men det overordnede fokuset er knyttet til mulige forbedringspunkter i forvaltningsregimet. Dette kan foreløpig tenkes å knyttes til element som differensiert innslagspunkt, ulikt undersøkelsesnivå og alternative undersøkelsesregimer, koblinger til arealplanlegging etc. Internt i forvaltningen kan det forventes behov for løsninger knyttet til presisering og kunnskapsheving knyttet til roller, ansvarsfordeling, regelverk og faglig kunnskapsfundament. I denne sammenheng er det også mulig å se for seg system for tilgang til både etablert og ny kunnskap om oppdrettsnæringens betydning for miljø og samfunn, slik at dette kan benyttes for både vurdering av behovet for konsekvensutredninger og i konkrete konsekvensutredninger. Et annet forhold kan være koblingen av relevante undersøkelser og kunnskap om oppdrettsnæringens konsekvenser opp mot kystsoneplanlegging.
Metode
Innsamling av dokumentasjon om krav knyttet til KU-forskriften hos havbruksbedrifter på landsbasis. Dette vil knyttes til gjeldene KU-forskrift med vedlegg og relevante retningslinjer.
En vil kartlegge og dokumentere søknadsprosesser som bedrifter har vært gjennom og der krav om konsekvensutredning har vært aktuelt. Dette innebærer kontakt med både oppdrettere, sektormyndigheter, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmann og andre relevante aktører i kystsonen.
De forvaltningsmessige implikasjoner og utfordringer ved KU-regimet vil kartlegges med intervju av utvalgte personer på ulike forvaltningsnivå og sektorer. Det vil fortrinnsvis være personer med erfaring fra oppdrettsnæringens KU regime, men også personell med mer perifer tilknytning vil intervjues.
Eksempler på utredningsregimer for annen næringsvirksomhet vil innhentes ved gjennomgang av noen utvalgte case med vekt på kystrelaterte problemstillinger.
En vil også undersøke og oppsummere krav til annen næring som har erfaring med konsekvensutredningskrav gjennom utvalgte case.
Innsamling av dokumentasjon om krav knyttet til KU-forskriften hos havbruksbedrifter på landsbasis. Dette vil knyttes til gjeldene KU-forskrift med vedlegg og relevante retningslinjer.
En vil kartlegge og dokumentere søknadsprosesser som bedrifter har vært gjennom og der krav om konsekvensutredning har vært aktuelt. Dette innebærer kontakt med både oppdrettere, sektormyndigheter, kommuner, fylkeskommuner, fylkesmann og andre relevante aktører i kystsonen.
De forvaltningsmessige implikasjoner og utfordringer ved KU-regimet vil kartlegges med intervju av utvalgte personer på ulike forvaltningsnivå og sektorer. Det vil fortrinnsvis være personer med erfaring fra oppdrettsnæringens KU regime, men også personell med mer perifer tilknytning vil intervjues.
Eksempler på utredningsregimer for annen næringsvirksomhet vil innhentes ved gjennomgang av noen utvalgte case med vekt på kystrelaterte problemstillinger.
En vil også undersøke og oppsummere krav til annen næring som har erfaring med konsekvensutredningskrav gjennom utvalgte case.
Prosjekt vil bli formidlet i egen rapport. I tillegg planlegges formidling på bransjemøter i fiskeri- og havbruksnæringen.
-
Sluttrapport: Konsekvensutredning: Verktøy for mer bærekraftig akvakultur
Nofima-rapport 42/2011. Av Otto Andreassen, Roy Robertsen, Bjørn Hersoug og Petter Holm.