Prosjektnummer
900891
Ny teknologi for kystfiske: Runddorging etter sei, hyse, torsk og makrell (forprosjekt 2)
Formålet med dette prosjektet har vært å bidra til å utvikle runddorg til et nytt og effektivt fiskeredskap for kystflåten, f.eks. som et alternativ til et kostnadskrevende kystlinefiske. Konseptet, som opprinnelig ble utviklet av Sunnvald Brinchmann på 1990-tallet, er gjennom forprosjektet testet og videreutviklet med fokus på teknisk funksjonalitet, håndtering om bord i fartøy, oppførsel og geometri i sjøen m.m.
Det ble gjennomført 3 tester i fullskala på sjøen samt forsøk i modellskala i prøvetank. Fullskalaforsøkene viste at under gitte forhold fangster runddorgen på høyde med juksa. Modellforsøkene i prøvetanken ga ny og verdifull informasjon om geometri og oppførsel, blant annet at en lengere dorg gir finere bukt og bedre geometri (et dybde/ lengdeforhold på 1/5 anbefales fremfor opprinnelig brukte 1/3), og at runddorga tåler vesentlig høyere fartøyhastighet/ strøm enn opprinnelig antatt.
Videre arbeid vil være å utvikle grunnlaget for optimal setting og operasjon (dyp, lengde, fart, m.m.), og å dokumentere fangsteffektivitet og faktiske kostnader under ulike fiskerier og forhold sammenlignet med redskap som bl.a. juksa og kystline.
En film som informerer om prosjektet er produsert av SINTEF/SINTEFweb.
Resultatene gir grunn til å tro at en skal få til konseptet med runddorg. Det vil gi kunne næringen et alternativ til både juksa, line og garn innen torskefiskeriene (sei, hyse og torsk), noe som kan bidra til bedre kvalitet, økt effektivitet, kostnadsbesparelser m.h.t agn og egning, samt bedre HMS.
-
Populærformidling: Populærvitenskapelig sammendrag av prosjekt om runddorg
SINTEF Fiskeri og havbruk. Sammendrag av prosjektet Ny teknologi for kystfiske: Runddorging etter sei, hyse, torsk og makrell (forprosjekt 2). Januar 2015. Av Jørgen Vollstad.
-
Sluttrapport: Ny teknologi for kystfiske: Runddorging etter sei, hyse, torsk og makrell
SINTEF Fiskeri- og havbruk AS. Rapportnr. A24108. 30.10.2014. Av Jørgen Vollstad.
SINTEF Fiskeri og havbruk har tidligere gjennomført FHF-prosjektet Ny teknologi for kystfiske: Runddorging etter sei, hyse, torsk og makrell (forprosjekt 1) (FHF-900863). Dette tidligere forprosjektet innebar at SINTEF skulle se på alternativer til den tradisjonelle runddorga. Deretter ble det samlet en faggruppe av fiskere som skulle vurdere og finne frem til en eller flere runddorgvarianter som de ønsket å få videreutviklet.
Det ble avholdt et arbeidsseminar (workshop) i Tromsø 12.01.2013. Tilstede var 5 aktive linefiskere og 4 forskere fra SINTEF/Norges Fiskerihøgskole (NFH). Etter endt møte var det full enighet om at runddorga til Sunvald Brinchmann i Vardø (heretter kalt Vardødorga) var det rette å satse på. Faggruppen ønsket at SINTEF/NFH skulle prøve det tekniske/ redskapshåndtering før den eventuelt skulle bli tatt om bord i fiskebåter.
Brinchmann står bak flere oppfinnelser som brukes i dag (f.eks. fjærende spillskiver og agnskjærmaskiner). I perioden 1998–2002 prøvde Sunvald Brinchmann i Vardø en ny type runddorg som kunne opereres på dyp som tidligere ikke var mulig med den vanlige runddorga. For å få dette til laget han en gjennomføring med en brems som han fikk patent på. Imidlertid ble ikke de årlige patentrettighetene betalt slik at patentet ikke er aktivt. Brinchmann har imidlertid stilt patentpapirene til disposisjon for prosjektet slik at hans teknologi kan inngå og danne basisen for et helhetlig konsept.
Slik situasjonen er i dag er det få fiskere som ønsker å ta Vardødorga om bord og kanskje bruke uker av den beste sesongen for å få den til å fungere. Det var derfor ønsket fra styringsgruppen at SINTEF/NFH kunne gjøre dette. Dersom det blir gitt støtte til et nytt prosjekt vil dette bli gjort på F/F “Hyas” til Universitetet i Tromsø. Det er allerede en student fra NFH som ønsker å skrive hovedfag på Vardødorga, dermed blir fartøyleien på “Hyas” lav og prosjektet mindre kostnadskrevende.
Etter et eventuelt oppfølgingsprosjekt er intensjonen at Vardødorga skal kunne brukes blant fiskerne selv om mye testing gjenstår.
Slik situasjonen er i dag er det få fiskere som ønsker å ta Vardødorga om bord og kanskje bruke uker av den beste sesongen for å få den til å fungere. Det var derfor ønsket fra styringsgruppen at SINTEF/NFH kunne gjøre dette. Dersom det blir gitt støtte til et nytt prosjekt vil dette bli gjort på F/F “Hyas” til Universitetet i Tromsø. Det er allerede en student fra NFH som ønsker å skrive hovedfag på Vardødorga, dermed blir fartøyleien på “Hyas” lav og prosjektet mindre kostnadskrevende.
Etter et eventuelt oppfølgingsprosjekt er intensjonen at Vardødorga skal kunne brukes blant fiskerne selv om mye testing gjenstår.
Å teste Vardødorga på F/F “Hyas” for å se på tekniske og håndteringsmessige sidene ved den og for å se på hvordan dorga fungerer når det er fisk.
Nytteverdien for næringen vil være å gå over fra kostbar linedrift til en enklere og mer driftsøkonomisk utnyttelse av fiskeressursene hvor det bør være mulig å fiske de viktigste fiskeslag basert på fiske med runddorg.
Det vil også være enklere for fiskerne å flytte seg etter hvor fisket er best da runddorg ikke krever noe apparat på land slik det er i linefisket.
Det vil også være enklere for fiskerne å flytte seg etter hvor fisket er best da runddorg ikke krever noe apparat på land slik det er i linefisket.
Flåteledd: For dem som i dag er avhengig av landegnet line påløper det i dag en kostnad på om lag en krone for å få egnet en krok. Fangstrate på 0,20–0,5 kg per krok er normalt, og en kilopris på rundt 10 kroner i snitt kan også anses som normalt. Det vil igjen si at tradisjonelt linefiske medfører en kostnad på 20–40 % av brutto omsetning bare i rigging av redskap. For en flåtegruppe som omsetter for 200 millioner kr per år blir dette 40–80 millioner kr per årlig som kan spares inn med en teknologi som skissert i dette prosjektet. Tilbakebetalingstid til fisker er estimert til 3 til 5 år.
Følgende momenter vil bli vektlagt for å nå målet:
Under vann
• Hvordan gjennomføringen står i vannet, dvs. at gjennomføringen står tilnærmet vannrett i havet slik den ifølge Brinchmann skal gjøre (dette vil bli filmet).
• At parten går i sporet og at det ikke oppstår gnag på parten nede ved gjennomføringen (filmes).
• Vurdere ut fra film om geometrien til gjennomføringen er rett eller om den bør forbedres, særlig med tanke på om fisk rives av når den går gjennom gjennomføring/brems.
Over vann
• Se på hvordan uttak og inntak av lodd/rigg gjøres på en enkel og sikker måte.
• Hvor lodd og gjennomføring bør settes ut/tas inn (baugen, babord eller styrbord?).
• Hvordan skal loddet konstrueres (tyngde, 1, 2 eller 3 lodd, hydrodynamiske finner).
• Teste ulike hastigheter på ulike dybder og hvordan vinkelen på parten er med og uten fisk.
• Hvor tykk parten bør være.
• Enkel dekksrigging hvor helse, miljø og sikkerhet (HMS) vil bli vektlagt.
• Vinkel på wiren som går ned til gjennomføring/lodd under ulik fremsig, loddtyngde og dybde.
• Vurdere vinkelen på wiren når det er fisk på dorga.
• Beregne hvor tykk parten bør være ut fra lengde på dorga og fiskeslag.
Rigging og utprøving er satt av til uke 12 og 14, eventuelt uke 15 og 16. i 2013. I uke 12 vil “Hyas” bli rigget samt at dorga vil bli testet uten fisk. I denne uken vil det tekniske og brukerhåndteringen bli vektlagt. Under vann vil det bli filmet og gjennomføringen vil bli prioritert. Over vann vil den bruksmessige delen og HMS bli prioritert. Uke 14 vil bli satt av til fiske etter torsk utenfor Kvaløya/Senja. Det vil bli vektlagt hvordan fisk går gjennom gjennomføringen (dokumenteres ved undervannskamera), vurdere tykkelsen på parten, og hvordan Vardødorga går i havet når det er fisk på dorga.
• Hvordan gjennomføringen står i vannet, dvs. at gjennomføringen står tilnærmet vannrett i havet slik den ifølge Brinchmann skal gjøre (dette vil bli filmet).
• At parten går i sporet og at det ikke oppstår gnag på parten nede ved gjennomføringen (filmes).
• Vurdere ut fra film om geometrien til gjennomføringen er rett eller om den bør forbedres, særlig med tanke på om fisk rives av når den går gjennom gjennomføring/brems.
Over vann
• Se på hvordan uttak og inntak av lodd/rigg gjøres på en enkel og sikker måte.
• Hvor lodd og gjennomføring bør settes ut/tas inn (baugen, babord eller styrbord?).
• Hvordan skal loddet konstrueres (tyngde, 1, 2 eller 3 lodd, hydrodynamiske finner).
• Teste ulike hastigheter på ulike dybder og hvordan vinkelen på parten er med og uten fisk.
• Hvor tykk parten bør være.
• Enkel dekksrigging hvor helse, miljø og sikkerhet (HMS) vil bli vektlagt.
• Vinkel på wiren som går ned til gjennomføring/lodd under ulik fremsig, loddtyngde og dybde.
• Vurdere vinkelen på wiren når det er fisk på dorga.
• Beregne hvor tykk parten bør være ut fra lengde på dorga og fiskeslag.
Rigging og utprøving er satt av til uke 12 og 14, eventuelt uke 15 og 16. i 2013. I uke 12 vil “Hyas” bli rigget samt at dorga vil bli testet uten fisk. I denne uken vil det tekniske og brukerhåndteringen bli vektlagt. Under vann vil det bli filmet og gjennomføringen vil bli prioritert. Over vann vil den bruksmessige delen og HMS bli prioritert. Uke 14 vil bli satt av til fiske etter torsk utenfor Kvaløya/Senja. Det vil bli vektlagt hvordan fisk går gjennom gjennomføringen (dokumenteres ved undervannskamera), vurdere tykkelsen på parten, og hvordan Vardødorga går i havet når det er fisk på dorga.
Etter at den praktiske biten er gjennomført vil Styringsgruppen og prosjektgruppen bli innkalt til en nytt arbeidsseminar (workshop) i Tromsø, resultatene vil bli publisert og styringsgruppe vil komme med føringer for hvordan man går videre for å få til et helhetlig runddorgkonsept.
Rapporteringen gjøres slik at den blir grunnlag for et hovedprosjekt. Ulike finansieringskilder vurderes.
Et åpent arbeidsseminar med inviterte fiskere vil bli gjennomført. Det utarbeides sluttrapport og skisse til hovedprosjekt.
-
Sluttrapport: Ny teknologi for kystfiske: Runddorging etter sei, hyse, torsk og makrell
SINTEF Fiskeri- og havbruk AS. Rapportnr. A24108. 30.10.2014. Av Jørgen Vollstad.