Markedsbasert høsting av lodde

Rapporten som foreligger er tredelt: Hoveddelen er en deskriptiv kartlegging av loddefisket i 2009 og 2010. Avsnittene deretter, som kartlegger kostnadene i verdikjeden for lodde forbundet med “start-stopp”-fisket og den totale verdiskapingen, bygger på den kunnskap som genereres i de forutgående avsnittene. Avslutningsvis gis det en redegjørelse vedrørende forvaltningsregelen for lodde og mulige alternativer til denne, helt til slutt følger en beskrivelse av loddefisket hittil i 2011 og mulige utviklingstrekk fremover.

Til grunn for fisket etter lodde ligger en beslutningsregel som tilsier at det kun igangsettes i år der det er 95 prosent sannsynlig at 500 000 tonn lodde får gyte etter at fisket er ferdig. I kun 11 av de siste 25 årene (1986–2010) er loddebestanden blitt estimert som tilstrekkelig stor til at det har vært åpnet for et regulært kommersielt fiske.

Hovedproblemstillingen som forfølges i rapporten er spørsmålet om en endring i høstingsregelen – i retning av et mer kontinuerlig, men volummessig mindre, loddefiske – ville vært til gunst for de næringsaktører som deltar.

 

Etter en stillstandsperiode på fem år ble det i 2009 igjen et norsk loddefiske, innenfor en kvote på 233.000 tonn. Bare en tredjedel av de 171 påmeldte kystfartøyene deltok i fisket, mens alle ringnotfartøyene og 23 av 27 påmeldte trålere deltok. Fisket starter 25. januar og strekker seg til 4. april, med størst trykk fra slutten av februar til midten av mars. Totalkvantumet på 233.000 tonn fordeles med 1/3 til mel/olje og resten til konsum. For ringnot går kun 1/4 til mel/olje, mot 65 prosent av kystflåtens fangst. Samlet førstehåndsverdi ble på kr 382 millioner. Førstehåndsprisen ender på kr 1,64 per kg, der mel/olje-råstoffet betales med kr 1,01 og konsumråstoffet med kr 1,94.

Sju mel/olje-anlegg kjøper lodde i 2009, med Vadsø-fabrikken i en særstilling. 26 kjøper lodde til konsum, hvorav en ombordprodusent og en utenlandsk (russisk). Av et konsumkvantum på 157.000 tonn gikk 7.500 tonn til egenprodusenter. Om lag 105.000 tonn gikk til samfengt (blandet fisk), 30.000 tonn til rognlodde og 15.000 tonn til lodderognproduksjon.

De viktigste markedene for fryst lodde er Russland og Ukraina (samfengt) og Japan og Kina (rognlodde). Til sammen eksporteres 133.000 tonn fryst lodde, med priser rundt kr 3,55 for samfengt, og kr 7,30 for rognlodde i 2009. Sistnevnte viser en fallende tendens over året noe som forklares gjennom at enkeltaktører har solgt mer enn sitt tilmålte avtalte kvantum til Japan. I tillegg selges det kanskje 1.500 tonn lodderogn til kr 42,55 per kg. En klar norsk markedsfordel i 2009 er at Island ikke fisker lodde og at russerne ikke klarer å ta kvoten sin.

I 2010 reduseres ICES sitt kvoteråd med 30.000 tonn, men gjennom et kvotebytte med sild mot Russland (10.000 tonn sild mot 30.000 tonn lodde forbeholdt trål- og ringnot) får norske fiskere 245.000 tonn. Antall påmeldte fartøy i kystgruppen faller betraktelig, men deltakelsen øker. Fisket starter seinere enn i 2009 (12. februar), og varer også i år til 4. april. Med kortere sesong blir fangsttoppene større, og hovedtrykket er fra 1.–20. mars. Totalkvantumet (om lag 245.000 tonn) har en førstehåndsverdi på kr 488 millioner, og fordeles med 20 prosent til mel/olje og 80 prosent til konsum. Mel/olje-prisen er på kr 1,51 (opp 50 %) mens konsum-råstoffet betales med kr 2,11 (opp 15 %).

 

Antall kjøpere stiger kraftig fra 2009 til 2010 til tross for at den viktigste mel/oljeråstoff-mottakeren faller fra. Blant “nykommerne” i 2010 finner man en utenlandsk konsumkjøper, fem nye kjøperfartøy og seks landanlegg. Samtidig faller tre landanlegg fra. Største mottaker i 2010 er North Capelin, når man betrakter enkeltanlegg og ikke konsern. Anvendelsesfordelingen endres også, og en antar at om lag 90.000 tonn gikk til samfengtproduksjon (-15 %), 40.000 tonn til rognlodde (+30 %) og om lag 65.000 tonn til lodderognproduksjon (fire ganger mer enn i 2009). Om lag like mye av Barentshavslodda som føres ut av Norge, tilføres ved landinger fra ringnotflåtens loddefiske ved Island (11.000 tonn).

 

Markedsforholdene utviklet seg i negativ retning fra 2009 til 2010. Selv om russerne heller ikke i 2010 klarte å ta sin loddekvote, så hadde Island et fiske på 115.000 tonn. Prisen på samfengtlodda holdt seg om lag som i 2009 (kr 3,50) mens rognlodda til Japan (og Kina) falt med 30–40 prosent til ca kr 4,70. I tillegg lå prisene som ble oppnådd på lodderogn langt under de fra 2009, med kr 26,25 versus 42,55. Når så førstehåndsprisene øker så vil det måtte bety at marginene i produksjon (og dermed lønnsomheten) reduseres.

 

En analyse av råstoffmottak, produksjon og salgspriser i 2010 viser at de 245.000 tonn som ble fisket til en verdi av kr 488 millioner, kan ha hatt en omsetningsverdi på om lag kr 870 millioner. Videre slår rapporten fast at de største kostnadene forbundet med et “av/på”-fiske slik realiteten har vært de siste 25 årene, bæres av markedsleddet. Også fangst- og produksjonsleddet pådrar seg nok kostnader forbundet med at fisket ikke utøves over årrekker, men den komplementaritet produksjonsutstyret besitter opp mot fiske eller produksjon av andre pelagiske arter, bidrar til å holde disse nede. For markedsleddet derimot innebærer det en stor ulempe at kompetanse og kunnskap opp mot marked som krever kontinuitet (som det japanske) ikke kan vedlikeholdes over år.

 

Videre er det plausibelt å anta at andre leverandørland foretrekkes og prioriteres, til tross for at den norske lodda er den som er størst preferanser for. Også markedsarbeidet innehar en viss komplementaritet opp mot andre pelagiske arter ettersom våre viktigste loddemarked også er viktige for makrell og sild.

 

Et estimat over verdiskapingen i loddefisket i 2009 fastslår at det i fangst- og produksjons-leddet ligger i størrelsesorden kr 284 millioner – en sum som skal dekke arbeidsgodtgjørelse, overskudd, skatter og avgifter samt renter på lån og egenkapital. For 2010 ventes den å øke.

 

Rapporten inneholder også komparativ analyse over førstehåndsverdien fra et “av/på”-fiske etter lodde, på den ene siden, og et jevnt lavt, men årlig, loddefiske på den andre. Her har man tatt utgangspunkt i 1999-sesongen – da norsk loddefangst var på 50.000 tonn til en verdi av kr 172 millioner, forutsatt at tilsvarende kunne vært oppnådd i hele perioden og sett den opp mot den reelle fangsten og fangstverdien i perioden. Under disse forutsetningene ville en slik jevn fangst i perioden 1991–2010 tatt opp av havet 29 prosent av det som reelt ble fisket, til en førstehåndsverdi på 96 prosent av den samlede (nominelle) førstehåndsverdien i perioden.

 

I sluttrapportens kapittel 6 redegjøres det fra et biologisk og bioøkonomisk perspektiv hva som må ligge til grunn for en endring av høstingsregelen for lodda, og det gis eksempler fra arbeidet hittil med denne utfordringen. Videre gis det en realistisk gjennomgang for hva man kan vente oss i så henseende.

 

Avslutningsvis trekkes det frem noen utfordringer som er blitt tydelige ettersom loddesesongen i 2011 er igangsatt. Prisen på lodde til mel/olje er en nøkkelfaktor.