Til innholdet

Prosjektnummer

900692

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900692
Status: Avsluttet
Startdato: 10.10.2011
Sluttdato: 31.12.2012

Fryseskader på tørrfisk

Enkelte år gir frost i hengeperioden betydelige fryseskader på tørrfisken. Tørrfisken kan bli helt “frystetørket”, såkalt fosfisk eller få ulike grader av feil som gir kvalitetsreduksjon. Hovedmålet med prosjektet var å dokumentere effektene av frost på tørrfiskkvaliteten.
 
Det ble gjennomført tre hengeforsøk: Et i Tromsø høsten 2011 med delvis kunstig frysing, et forsøk på Ballstad våren 2012 og et forsøk i Tromsø våren 2012. I forsøkene fant man to klare tegn til fryseskader på tørrfisken. Ved for stor frostbelastning ble muskelen misfarget gul. Når tørrfisken bløytes og lutes ble utbyttet redusert, sammenlignet med fisk som ikke er utsatt for frost.
 
Fisk som henges direkte ut i frost er betydelig mer utsatt for fryseskader sammenlignet med fisk som først er hengt en uke eller mer frostfritt. Nofima fant bare gulfarge på fisken som var hengt direkte ut i frost.
 
Med utgangspunkt i samme tidsperiode og samme frysetemperatur, så vil tørrfisk som sammenhengende er utsatt for frost i perioden ha større fryseskader enn en fisk som er hengt periodevis i frost og ved temperaturer høyere enn null.
 
Fisk som ble hengt ved -6.2 °C fikk betydelige fryseskader som vistes som gulfarge i muskelen og redusert utbytte under bløyting og luting. Ved -3.8 °C var skadene betydelig mindre, men det var fortsatt skader med betydning for kvalitet. Nofima fant skader på fisk som var hengt i temperaturer helt opp mot -2 °C. Tid, vindhastighet og luftfuktighet spiller også en rolle her, eksempelvis fant Nofima at henging i 2 dager ved -6 til -8 °C ikke ga fryseskader på fisken.
Tørrfisk henger ute og blir derfor påvirket av de vær- og temperaturforhold som forekommer i hengeperioden. Selv om det er kjent at kvaliteten på tørrfisken i stor grad påvirkes av været, så er det en klar holdning fra aktørene i tørrfisknæringen at en skal videreføre tradisjonell utetørking.

På varme soldager blir temperaturen i fisken høy. I prosjektet “Styrt utetørking av tørrfisk”, se FHF-prosjekt 900194, FHF-prosjekt 900438 og FHF-prosjekt 900598, sjekker Nofima om kvaliteten av tørrfisken blir påvirket av denne varmen og om et skyggenett eventuelt vil redusere et slikt kvalitetstap.

De siste årene har en flere sesonger opplevd noe dårligere tørkeforhold i slutten av hengeperioden. I praksis har en derfor ikke hengt noe særlig med fisk i april måned, ettersom kvaliteten oftest blir dårlig grunnet varmen. Det er stor enighet om at mars måned er den sikreste måneden å henge i Lofoten. For å ha et større tidsvindu å henge fisken i, er det derfor flere som henger fisk i februar. Dette gir enkelte år betydelige problem med frostskadet fisk, mens en andre år får god kvalitet på denne fisken. 

Når fisken henger ute i frost vil fisken få frostskader. Etter erfaringer i tidligere forsøk og samtale med noen av aktørene har man samlet noe informasjon knyttet til frostskadet tørrfisk. Frostskader på tørrfisken vises på mange måter alt etter hvor mye, hvor lenge og når i hengeprosessen fisken ble fryst. Skadene på fisken vises generelt ved at fisken som tørrfisk er mer rund i formen der frostskadene er. Muskelen som tørr kan være mer hvit eller gul enn på vanlig tørrfisk, samt at nakken kan være “fos”, dvs. muskelen vil være porøs og ser ut som frysetørket fiskemuskel. Etter bløyting har fryseskadet fisk mer “svampaktig” konsistens og fargen kan bli mer rød/brun. Smak og lukt blir annerledes og oftest mer nøytral. Dersom det produseres lutfisk av et slikt produkt har den lettere for å gå i oppløsning.

Det finnes lite systematisk dokumentasjon om frostskader på tørrfisk. Årsakene til fryseskader på tørrfisk er trolig meget komplekse etter som det er så mange forhold som påvirker hvor i fisken og hvor mye skader fisken får. Etter at fisken er hengt mister den vann rimelig fort i spord og buk, men sent midt i fisken. Trolig er fisken mest utsatt for frostskader i den delen av muskelen som inneholder mest vann. Hvilke tidspunkt etter henging fisken utsettes for frost har derfor trolig innvirkning på hvor og hvor mye skader fisken får. Temperaturen, tiden den er fryst eller tidsperiodene vil også avgjøre hvor stor skade fisken får. Fisken kan fryse flere ganger i ulik grad, ved ulike tidspunkt i hengeprosessen, eller eksempelvis bare en gang over en periode.

Skadene i muskelen kommer av at fisken tørker i fryst tilstand, den frysetørker. Det er derfor sentralt å kunne registrere temperaturen, fuktighet, vindhastighet og tiden i hengeperioden.
Å dokumentere effektene av frost på tørrfiskkvaliteten.

Delmål
• Å dokumentere eventuell sammenheng mellom tiden fra henging til frosten starter, og frostskadene på tørrfisken.
• Å dokumentere effekten av henholdsvis vedvarende frost og skiftende frost / tining.
• Å dokumentere hvilken temperatur som er kritisk for at skader oppstår.
Fos-fisk (frysetørket tørrfisk) er regnet som en kvalitetsfeil og reduserer derfor verdien på fisken som er frostskadet. Det er det mange forhold som virker inn på hvor fryseskadet fisken kan bli. Prosjektet ønsker i første omgang å se nærmere på noen av forholdene som en tørrfiskprodusent i praksis kan ha nytte av. En eventuell sammenheng mellom tiden fra henging (vanninnholdet) til frostperioden og graden av frostskade, vil gi en tørrfiskprodusent større oversikt over risikoen ved henging av fisk når det er fare for frost. Dersom det eksempelvis er slik at fisken allerede etter 7–10 dager tåler mer frost, så kan produsentene ut fra værvarsel velge å henge fisk hvor risikoen for frostskader er redusert. Etter hvert vil det også være viktig å avdekke hvilken temperatur som er kritisk og hvor mange dager med frost som gir skade. Eventuelt om skiftende frysing og tining er mer skadelig enn vedvarende frost.

Denne kunnskapen kan bidra til at omfanget av frostskadet fisk reduseres, og produsentene kan levere jevn kvalitet og slik ha mulighet til økt fortjeneste på produksjonen.
For å kunne belyse problemstillingen og for å kunne dokumentere effektene av frost på tørrfisken, bør det gjennomføres forsøk både kontrollert innendørs og ved vanlig henging. Kombinasjoner av kontrollert tørking og vanlig utetørking kan også bli gjennomført. Omfanget av forsøkene vil være småskalaforsøk.

Prosjektet er planlagt gjennomført med start i oktober 2011 og hovedforsøk i 2012. Dette prosjektet omfatter en begrenset del av den totale problemstillingen rundt fryseskader, og vil i hovedsak avdekke noen grunnleggende forhold rundt fryseskader på tørrfisk. Ut fra resultatene som oppnås i dette prosjektet og nye problemstillinger som eventuelt avdekkes i  prosjektet kan det tenkes naturlige videreføringer fra sesongen 2013 og utover. En videreføring kan være en oppfølging hensyn på utprøving av konkrete tiltak for å redusere fryseskader i kommersiell skala.

Prosjektet gjennomføres av Nofima og skal ledes faglig av Sjurdur Joensen som siden 1995 jevnlig har gjennomført prosjekt knyttet til kvalitet på tørrfisk og tørking av fisk. Noen av forsøkene inkluderer delvis kontrollert tørking. Disse gjennomføres i og ved Nofimas forsøkshall i Tromsø, hvor fryserom og tørkemuligheter utnyttes. I 2012 skal det gjennomføres forsøk med tidlig henging i Lofoten. Det etableres et samarbeid med en tørrfiskprodusent med hjelp fra Faggruppe konvensjonell. Bedriften bistår med råstoff, hjell og personale.

Prosjektet er planlagt i to arbeidspakker. I arbeidspakke 1 vi hovedfokus være rettet mot hvordan graden av fryseskader avhenger av tiden fra henging til fisken utsettes for frost. Disse forsøkene gjøres i småskala med kombinasjoner av naturtørking og kunstig tørking/frysing. Forsøkene gjennomføres ved Nofima i Tromsø. Arbeidspakke 2 vil bestå av både kontrollerte forsøk ved Nofima i Tromsø og logginger av temperaturer på fisk hengt på fire tidspunkt, tidlig i hengesesongen, i Lofoten.
 
Arbeidspakke 1: Betydningen av tiden fra henging til frost inntrer
I 2011, fra oktober til desember, foreslås å gjennomføre innledende forsøk ved Nofima i Tromsø. Forsøkene planlegges gjennomført med en kombinasjon av naturtørking og kontrollert frysing/tørking.

Som en start gjøres en kort litteraturgjennomgang av effekter av frysing og frysetørking på fiskemuskel. Det gjennomføres også samtaler med flere tørrfiskprodusenter om deres erfaringer med frostskader i tørrfisk. Dette kan gi svar på hvilke temperaturer som er kritiske når det gjelder fryseskader. Det legger også grunnlaget for de endelige valgene av temperaturer i forsøkene og endelig hvordan intervallene mellom naturtørking og frysing blir lagt opp.

I de praktiske forsøkene er det naturlig å starte med å etablere en modell for frysing som kan gi typiske fryseskader på tørrfisken. Slik kan en ha en standardisert frysebelastning i forsøk hvor en varierer andre forhold. Dette vil imidlertid være et langvarig og omfattende arbeid som er vanskelig å gjennomføre på 3–4 måneder uten betydelige investeringer i flere fryserom/fryseskap slik at en kan kjøre 4–5 temperaturer parallelt. For å få resultater før neste års hengesegong foreslår det å teste 2 frysetemperaturer i en valgt tid (2 uker), før fisken henges til naturlig tørking videre. For hver av frysetemperaturene legges det opp til å ha tre ulike hengeintervall i frost og som naturtørket. En variant er fryst hele perioden på to uker. Mens en variant eksempelvis kan fryses en dag så henge som normalt en dag, så fryses en dag og så videre. Et endelig oppsett gjøres etter litteraturgjennomgang og samtale med noen tørrfiskprodusenter.

Samtidig som en forsøker avdekke hvilke frysetemperaturer og frysebetingelser som gir mest frostskader vil hovedfokus i det videre arbeidet rettes mot graden av frostskader avhengig av tiden fra henging (vanninnhold) til fisken utsettes for frost. I en slik test utsettes fisken for en standardisert frostbelastning over en standardisert tid, før den tas tilbake til tørking uten frost, eventuelt lagring som tørrfisk. Her må man velge en frysetemperatur og de fryseintervaller en mener kan gi mest frostskader på tørrfisken. Fisken utsettes dermed for frostbelastningen etter vanlig henging i henholdsvis 0, 1, 2, 3 og 4 uker. Vekt og vanninnhold måles. Man vil da se om graden av fryseskader påvirkes i stor grad av tiden den har hengt før en kuldeperiode. Disse forsøkene skal gjøres i tiden oktober til desember i Tromsø, og endringer i værforhold gjør at den “vanlige” hengingen kan bli noe ulik for gruppene. Men dersom det er frost ute i denne perioden vil en henge fisken inne enten i tørke- eller kjølerom. Dersom det i novenber og desember skulle bli langvarig frost vil man prøve å tørke i Nofimas forsøkstørke. Blir det kun kortvarige frostperioder henges fisken i kjølerom.

Evalueringen av om fisken har frostskader gjøres visuelt på åpnet tørrfisk og utvannet fisk.
 
Arbeidspakke 2, henging i Lofoten og kontrollerte forsøk i Tromsø
I 2012, fra januar til desember, foreslås det å gjennomføre både kontrollerte forsøk ved Nofima i Tromsø og forsøk med logginger av temperatur på hjell i Lofoten. Disse forsøkene kan bli påvirket av det man finner i AP1. Et endelig oppsett av forsøkene som skal gjennomføres i AP2 blir satt opp i samråd med styringsgruppen og bedriften der forsøkene skal gjennomføres. Forsøksbeskrivelsen under er derfor et forslag til gjenomføring som kan bli endret dersom funn i AP1 tilsier at andre oppsett er mer relevante.

Forsøkene i Lofoten foreslås gjennomført ved å henge fisk på fire ulike tidspunkt, hvor temperatur og fuktighet registreres. Hovedhensikten med disse forsøkene er å avdekke hvilke forhold som gir fos-fisk under naturlige betingelser. For å få økt sannsynlighet for fryseskader blir denne fisken hengt i Lofoten på en plass hvor frost jevnlig oppstår og med hengetidspunkt først i februar, midt i februar, sist i februar og midt i mars. Noen fisk fra hvert hengeforsøk tas inn etter 1, 2 og 3 uker fra hengetidspunkt. På hvert av disse uttakene veies fisken og det måles vanninnhold i et område på fisken.

Med hjelp fra “Faggruppe konvensjonell” etableres det kontakt med en bedrift i Lofoten. I samråd med bedriften settes det av en hjell eller del av hjell hvor all fisken skal henge. Denne hjellen bør fortrinnsvis være på en plass der det er kjent at frostskader ofte oppstår. Bedriften får ansvar for å følge med fisken og å ta ned fisk og sende til Tromsø for analyse. Fisken som benyttes i alle forsøkene bør være av mest mulig lik kvalitet, størrelse og fanget med samme redskap.

Nofima er tilstede for å starte alle hengeforsøk og plassere loggere på hjell og i fisken. Temperaturloggere plasseres både i loinsdelen av fisken og i sporden av fisken.

Ved forsøkene i Tromsø retter en hovedfokus på hvilken temperatur over hvilken tid som er krittisk for at skader oppstår. Dette er en videreføring av første del i arbeidet på AP1. Her må det velges ut utvalg av temperaturer og tider som testes. Som en del av dette gjennomføres også enkle forsøk med å se på effektene av henholdsvis langvarig frost og skifte mellom frost og tining. Man vil med dette undersøke hva som er mest kritisk for at frostskader oppstår.

Man forventer at med disse to tilnærmingene til kvalitetsproblemet fos-fisk vil en kunne si noe om hvordan tid, temperatur og tørkegrad samvirker når det gjelder fryseskader i tørrfisk.
Resultatene fra prosjektet formidles gjennom en åpen Nofima rapport. En oppsummering av resultatene formidles gjennom nettsidene hos FHF og Nofima. Resultatene formidles også gjennom faktaark og foredrag knyttet til faggruppe konvensjonell.

Dersom resultatene er komplisert og vanskelig å formidle kan det opprettes egne implementeringsprosjekt som eksempelvis går ut på å demonstrere bruken av resultatene i praktisk produksjon hos en utvalgt produsent.
keyboard_arrow_up