Standardisering av AGD-gjellescore: Unison gjellescoring basert på data fra eksperimentelle forsøk og felt

Amøbisk gjellesykdom (AGD) har etablert seg som en alvorlig sykdom i norsk fiskeoppdrett. AGD forårsakes av amøben Paramoeba perurans og patologiske funn begrenser seg hovedsakelig til gjellene der man kan se makroskopiske forandringer som forhøyede, hvite, slimete områder på gjelleoverflaten. I histologiske gjellesnitt kan epitelcelleproliferasjon og sammenvoksing av gjellefilamenter ses for denne sykdommen. Et makroskopisk AGD-scoringssystem utviklet av Taylor m.fl. (2009) brukes som grunnlag for å bestemme grad og utvikling av AGD på merdkanten, og flere aktører har laget sine egne prosedyrer og anbefalinger basert på dette systemet. Det er ønskelig med et entydig scoresystem der gjellescoreverdier er sammenlignbare, uavhengig av hvilke aktører som utfører scoringen. I dette prosjektet er data fra laboratorieforsøk, sammen med erfaringer og resultater fra gjellescoring i tre oppdrettsanlegg, benyttet som grunnlag for vurderingen av AGD-gjellescoresystemet. Rapporten lanserer den fremgangsmåten for gjellescoring som er vurdert som best egnet i norske oppdrettsanlegg. Her undersøkes begge sider av alle gjellebuer for lesjoner, det vil si 16 gjelleflater, og den gjelleflaten med høyest scoreverdi angis som fisken gjellescoreverdi. Denne fremgangsmåten er lett å tilegne seg samtidig som den er praktisk gjennomførbar, entydig og med god repeterbarhet.

Hos norsk oppdrettslaks er gjelleskader med multifaktorielle årsaker vanlig. Det er derfor nødvendig med et gjellescoresystem som kan skille AGD fra andre gjellelesjoner. Et todelt gjellescoresystem utviklet av FoMAS (Fiskehelse og Miljø AS), der “aktiv AGD-score” skilles fra total gjellescore, har vist seg som godt egnet under norske forhold.

I laboratorieforsøk er det viktig med et scoresystem som gir et detaljert bilde av sykdomsutviklingen slik at selv små forskjeller mellom forsøksgrupper kan fanges opp. Det anbefales at “laboratoriescoremetoden” brukes i smitteforsøk der AGD-gjellescore studeres. Denne detaljerte gjellescoringsmetoden har blitt benyttet i en rekke AGD-smitteforsøk utført ved Industrilaboratoriet (ILAB) og har vist seg å være godt egnet for å fange opp forskjeller mellom forsøksgrupper. Scoreverdi for alle 16 gjelleflater hos hver fisk noteres, og verdiene for alle fisker innenfor en forsøksgruppe betegnes som en gjellematrise. Matrisen gir mulighet til å beregne gjellescore på flere måter og flere aspekter ved sykdommen kan studeres. 

I smitteforsøket i denne studien ble det observert flest lesjoner på områder dorsalt og ventralt, samt inn mot brusken på gjelleflatene. Lesjoner ble også påvist tidligere på gjellebue 2 enn på de andre gjellebuene. De nevnte områdene var også mere affisert enn områdene midt på gjelleflaten og ytterst på de frie gjellefilamentene gjennom sykdomsutviklingen. Det er sannsynlig at høyest vanngjennomstrømning i gjellespalten mellom bue 2 og 3 forklarer denne observasjonen, men her trengs det mer forskning for å kunne konkludere.

Vitenskapelig publisering

En vitenskapelig publikasjon er under arbeid ultimo 2018 og vil publiseres her når akseptert. Publikasjonen har arbeidstittelen: “Standardised AGD gill scoring - protocols generated from experimental studies and gill scoring of farmed Atlantic salmon (Salmo salar) in three Norwegian fish farms”.

​Summary of results from the project's final report

Amoebic gill disease (AGD), caused by the amoeba Paramoeba perurans, has become a significant disease to farmed Atlantic salmon in Norway. AGD manifests as white, mucoid lesions or patches on the gill surfaces. Histopathologically, epithelial hyperplasia and lamellar fusion may be seen associated with these patches on the gills. In order to monitor and manage AGD, the different salmon producers have developed gross AGD gill scoring protocols using a scoring system described by Taylor et al. (2009) as a guideline. However, due to variations in these protocols, gill score is calculated differently throughout the Atlantic salmon farming industry, making comparisons between farms and producers difficult. This study has evaluated the gross AGD gill scoring system, using data from five laboratory experiments and experience from gill scoring in three different Norwegian salmon farms. The aim of the project is to improve and unify the existing gill scoring system.

Multifactorial gill lesions are commonly seen in Norwegian farmed salmon, and for this reason, a gill scoring system where AGD lesions can be separated from other gill lesions is required. We recommend a scoring system developed by the fish health service FoMAS in Norway, where ‘active’ AGD score and ‘total’ gill score are registered separately. Both scores are generated by examination of all 16 gill surfaces and the single gill arch with the highest score determines the overall gill score of the individual fish. This method gives a precise description of AGD status, AGD development and general gill health of the fish. The procedure is considered mild to the salmon, and quick and easy to learn for the examinator.

In experimental AGD studies, a detailed gross gill scoring system is necessary to separate differences in AGD development between experimental fish groups. Here, we recommend the ‘Laboratory score protocol’​, a method which has been successfully used by ILAB (Industrilaboratoriet, Bergen, Norway) in several AGD challenge trials. With this method, scores from all 16 gill surfaces for each fish are recorded, and the gill scores from all fish in an experimental group of 10 fish, 160 values, are referred to as a gill matrix. This gill matrix provides the opportunity to calculate the gill score in various manners and to study detailed aspects of the gross pathology between fish groups.

During the infection trials in this project, patches were observed most frequently in the ventral and dorsal areas of the gill surface, as well as towards the basis of the gill arches. In addition, patches were observed earlier on the second gill arch compared to the other gill arches. Analyses of data from the previous AGD trials show that the second and third gill arch accumulate higher gill scores compared to gill arch number one and four. Higher water flow in the gill slit between the second and third gill arch may explain this observation, but more research is needed to conclude.