Til innholdet

Resultater 3. kvartal havbruk 2021

Et prosjekt har dokumentert effekter av variabler som påvirker smoltens robusthet og er derfor et bidrag til bedret fiskehelse og redusert dødelighet, mens et annet gir et bidrag til bedret kontroll med lakselus gjennom​ evaluering av metodikk for deteksjon av luselarver.

​Dokumentasjon av effekter ved bruk av salterstattere i røkelaks er et viktig bidrag til redusert salt i laksen og i kostholdet.

Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 3. kvartal 2021 innen havbruksområdet.

Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.

Havbruk

Fiskehelse og fiskevelferd

Prosjekt: 901432
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Even Jørgensen
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Tromsø (UiT)

Start: 01.01.2018
Slutt: 31.05.2021

Resultatmål
Hovedmål
Å bidra med kunnskap om laksens behov og en produksjonspraksis i havbruksnæringen som sikrer produksjon av en frisk og robust fisk med god velferd.

Delmål
1. Å sammenligne smoltutvikling og robusthet og velferd etter sjøsetting av 0+ og 1+ laks, hvor smoltifisering er lys- og salt-indusert.
2. Å etablere mer kunnskap om de prosesser i mage-tarm-systemet som utvikles gjennom en fullverdig smoltifisering og som gjør fisken i stand til å prosessere store mengder saltvann etter sjøsetting.
3. Å etablere kunnskap om de tilpasninger mage-tarm-systemet gjennomgår i løpet av smoltifiseringen i forhold til fôropptak og appetittregulering.
4. Å utvikle en gjellechips som viser smoltstatus og predikerer post-smoltens prestasjon i tidlig sjøfase.
Forventet nytteverdi
Måloppnåelse vil bety at næringen får et bedre grunnlag for å etablere en produksjonsstrategi som vil gi en fullverdig smolt, med lav dødelighet og god vekst og velferd etter sjøsetting.

Et billig og pålitelig redskap for å bestemme smoltstatus er ennå ikke utviklet, og en suksessfull utvikling av en gjellechip ville kunne bli et uvurderlig hjelpemiddel for å fastslå om smolten er klar for overføring til sjøvann. Prosjektet forventes derfor å resultere i betydelig næringsnytte.
Hovedfunn
​• Både lys- og diettstimulering ble i to forsøk funnet å stimulere preparatoriske endringer som er adaptive for et liv i sjøen.
• Kombinasjonen av lys- og diettstimulering gav den beste appetitt og vekstprestasjon etter overføring til sjø, noe som antyder separate lys- og diettstimulerte mekanismer med additiv effekt.
• Lys- og diettstimulering medførte ingen forskjell i motstandsdyktighet overfor ILA (infeksiøs lakseanemi) etter overføring til sjø, men kan skyldes bruk av for kraftig virusdose og følgelig høy dødelighet i smitteforsøket.
• Lik temporær endring i plasmanivå av veksthormon og kortisol ble funnet hos lys- og diettstimulert fisk under smoltifiseringen. Forskjeller relatert til separate lys- og diettstimulerte mekanismer er foreløpig ikke funnet.
• Tarmpermeabilitet ble i liten grad påvirket av diett samtidig som det var en tilsynelatende positiv effekt av dietten på fiskens evne til å hypo-osmoregulere. Foreløpige resultater fra transkriptomikk analyser tyder på store endringer i tarm-transkriptomet i ferskvann i lysstimulert laks. Overføring til sjøvann fører til en tydelig omforming av tarm-transkriptomet.
• Det var markante endringer i sammensetning av tarmmikrobiota over tid med størst endringer sett etter overføring til sjøen. Om og hvordan tarm mikrobiota påvirker endringene i tarm-transkriptomet og vice versa er et forskningsområde som burde utvikles videre i fremtidig forskning.
• Det ble funnet genmarkører i gjelle som predikerer god prestasjon etter overføring til sjø som videreføres i prosjektet “Produksjonsprotokoller og avlsstrategier for synkronisert smoltifisering (Synchrosmolt)“ (FHF-901589).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Prosjektet har evaluert og fremskaffet viktige resultater knyttet til smoltifisering av laks ved bruk av ulike metoder/praksiser som benyttes i næringen i dag, samt avdekket mulige fysiologiske mekanismer og effekter for de respektive praksisene. Hovedfunnene vil sammen med øvrig innsats på feltet bidra til at næringen kan forbedre produksjonen for å styrke laksesmoltens robusthet og prestasjon i sjø.
Formidlingsplan
Resultater skal formidles gjennom vitenskapelig publisering, gjennom deltagelse på internasjonale, vitenskapelige kongresser, samt gjennom de kanaler som oppdrettsnæringen har etablert (møter og magasiner).
Havbruk og miljø

Prosjekt: 901508
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Rasmus Skern
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet

Start: 01.06.2018
Slutt: 29.06.2021

Resultatmål
Å karakterisere luselarvers fluorescens og generere protokoller for å kunne bruke fluorescensprofilen for raskere opparbeiding av planktonprøver.​
Forventet nytteverdi
Raskere og sikrere kvantifisering av luselarver i fri vannmasser vil kunne bidra til overvåking og varsling av risiko for lakselusinfestasjon, gi informasjon som grunnlag for å vurdere hvilke forebyggende tiltak som er best egnet, og vil kunne brukes direkte for validering av matematiske lusespredningsmodeller.​
Hovedfunn
​• Prosjektet har etablert fluorescensmikroskopibasert metodikk som øker antall planktonprøver som kan analyseres for luselarver med en faktor på 10 sammenlignet med tradisjonell metodikk.
• Metodikken forutsetter at prøvene er formalinfikserte og at mikroskopet som anvendes har jevn belysning og den korrekte filtersammensetning. 
• Videreutvikling av tilnærmingen bør omfatte utvikling av prøvetakingsutstyr og med fordel også algoritmebasert prøveanalyse.

Main findings
• The Fluorolice project has established a microscopy based methodology that increase the number of samples that can be analyzed for salmon louse larvae by a factor of 10 compared to traditional microscopy.
• The developed protocols require formalin-fixation of samples and access to fluorescence microscopes with very even stage illumination as well as the appropriate filters.
• Future development of the methodology should include automated and standardized sampling equipment and optionally methodology or automated sample analysis.​​
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​Muligheten for å tidoble hastigheten ved registrering av luselarver i planktonprøver er spennende og kan bli viktig som verktøy for validering av spredningsmodeller for lakselus, og kanskje også bidra til mulig sporing av hvor luselarver kommer fra. Treffsikre modeller og kunnskap om hvordan luselarver spres i sjøen er viktig kunnskap for næringen når strategier for kontroll med lakselus utarbeides og tas i bruk. Metoden kan også være mulig å benytte for å kartlegge forekomst av luselarver på nye lokaliteter før de eventuelt tas i bruk.​
Formidlingsplan
Resultatene vil formidles gjennom 2 vitenskapelige artikler og 2 populærvitenskapelige artikler fra WP1 og WP2.​
Kvalitet laksefisk

Prosjekt: 901583
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Even Heir
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS

Start: 01.01.2020
Slutt: 30.06.2021

Resultatmål
Å framskaffe kunnskap og dokumentasjon om bruk av salterstattere som grunnlag for at laksenæringen skal kunne produsere røkt laks med redusert innhold av natrium innenfor internasjonale krav og anbefalinger samtidig som kravet til mattrygghet, smak og kvalitet opprettholdes.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi næringen et forbedret grunnlag for å produsere røkte lakseprodukter med lavere saltnivåer i henhold til anbefalinger, regelverk og kundekrav som samtidig ivaretar krav til smak, holdbarhet og mattrygghet. Dersom prosjektet lykkes, vil dette gi grunnlag for økt forbrukeraksept og redusere risikoen for matbårne utbrudd og tilhørende negativt omdømme for næringen. Dermed vil økt konkurranseevne oppnås.
Hovedfunn
​• Salterstatterne og hemmesaltene som ble testet påvirker i liten grad smaksprofilen og tekstur hos røkt laks som inneholder disse.
• De små forskjellene som ble funnet sensorisk, vil mest sannsynlig ikke bli lagt merke til av forbrukere.
• Hemmesalter (acetat som virkestoff) kan bidra til økt mikrobiologisk kvalitet og hemme vekst av Listeria.
• Salterstatterne som ble testet kan gi redusert inntak av Na+ ved spising av røkelaks.​
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
​​På tross av tekniske problemer under pandemien, har Nofima klart å produsere hos bedriften røkelaks med hemmesalter og salterstatterne og gi næringen kunnskapsgrunnlag for å produsere røkte lakseprodukter med saltnivåer i tråd med nasjonale og internasjonale reningslinjer, avklaring rundt holdbarhet og trygghet. I dette prosjektet har det blir lagt stor vekt på formidling av resultatene gjennom ulike kanaler (webinar helsedirektoratet, fagdag, vitenskapelig artikkel og foredrag på FHFs møter).
Formidlingsplan
​Resultater fra prosjektet vil bli presentert i fagmøte eller tilsvarende ca. ved prosjektslutt. Det tas også sikte på publisering av resultater i bransjeblad og som én artikkel i vitenskapelig tidsskrift. Prosjektet vil også presenteres i sosiale medier og på Nofimas nettsider. 
keyboard_arrow_up