Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 1. kvartal 2024 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Ny kunnskap om årsaker til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk over 8 kg
Prosjekt: 901659
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Torbjørn Tobiassen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å finne årsakene til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk 8+ kg.
Delmål
• Å utarbeide kunnskapsstatus basert på tidligere forskning som gjelder kvalitet i snurrevadfisk, spesielt stor torsk over 8 kg, inkludert fangst og håndteringsmetodikk ved levendefangst.
• Å utføre systematisk variasjon av fangst- og håndteringsparametere, for å avdekke hva som er god og dårlig praksis hos fartøy og fiskemottak, gjennom fullskalaforsøk.
• Å foreslå, iverksette og dokumentere tiltak som gjennom forsøk har vist seg å virke.
Å finne årsakene til skader og mye blod i fiskekjøttet for stor snurrevadtorsk 8+ kg.
Delmål
• Å utarbeide kunnskapsstatus basert på tidligere forskning som gjelder kvalitet i snurrevadfisk, spesielt stor torsk over 8 kg, inkludert fangst og håndteringsmetodikk ved levendefangst.
• Å utføre systematisk variasjon av fangst- og håndteringsparametere, for å avdekke hva som er god og dårlig praksis hos fartøy og fiskemottak, gjennom fullskalaforsøk.
• Å foreslå, iverksette og dokumentere tiltak som gjennom forsøk har vist seg å virke.
Forventet nytteverdi
Gjennom
kunnskap som blir opparbeidet i dette prosjektet vil man finne løsning på
utfordringer som hvitfisknæringen står ovenfor med hensyn til skader på stor
torsk fanget ved snurrevad. Mer spesifikt vil økt forståelse av hvordan
utforming av utstyr om bord samt mottaksapparat på land er rigget, gjøre det
mulig å forebygge kvalitetsutfordringer på stor torsk. Understøttet av
dokumentasjon for ulike tekniske løsninger, vil denne kunnskapen gi industrien
håndfaste indikasjoner på hvordan fartøy og mottaksanlegg skal rigges for fisk
fanget ved snurrevad, også levende. Ut fra forprosjektet har en estimert en merpris på ca. 7 kr per kilo for 8 kg + (H&G) for fisk av bra
kvalitet sammenlignet med den dårligste.
Hovedfunn
• Video (blogg.forskning.no på Geir Sogn-Grundvåg sin videoblogg om sjømatkvalitet): Ekstra belastning for stor torsk under snurrevadfiske.
• Stor snurrevadfisk (>8 kg) har mer skader enn mindre fisk, jo større den store fisken er, jo større er sannsynligheten for nedklassing som saltfisk.
• Utforming og diameter på rørene som benyttes til pumping er viktig. 12 toms rør kan knekke ryggen på torsk over 8 kilo, og kan medføre blødninger og skader på muskelen hvis fisken er i live. Er fisken død når den pumpes kan ryggen knekkes uten at det oppstår blødninger, men ryggknekk kan medføre feil skjæring i flekkemaskin og dermed manuelt etterarbeid.
• Sprenging av svømmeblæren, kan gi blødninger i muskelen og nedgradering som saltfisk. Hos torsk er det følgende andel av fisken som har blødninger knyttet til sprenging av svømmeblæren avhengig av størrelse. Dette er andel fisk som har fått karakter 1 eller 2 på svømmeblære bedømt på flekket fisk.
• Torsk over 8 kilo har ca. 60 % skader.
• Torsk mellom 6–8 kilo har ca. 25 % skader.
• Torsk mellom 4–6 kilo har ca.10 % skader
• Redusert hivehastighet på snurrevaden har gitt positive indikasjoner i form av å kunne øke andelen primeira på torsk over 8 kilo sløyd vekt. Resultatene er usikre og nye forsøk bør gjøres for å få et sikrere tallmateriale.
• Ved nybygging av fartøy som skal pumpe fisk er det veldig viktig å ta hensyn til den største torsken. Utforming og konstruksjon av pumpesystemet bør ta høyde for at stor fisk skal kunne gå uskadd gjennom systemet
• Stor snurrevadfisk (>8 kg) har mer skader enn mindre fisk, jo større den store fisken er, jo større er sannsynligheten for nedklassing som saltfisk.
• Utforming og diameter på rørene som benyttes til pumping er viktig. 12 toms rør kan knekke ryggen på torsk over 8 kilo, og kan medføre blødninger og skader på muskelen hvis fisken er i live. Er fisken død når den pumpes kan ryggen knekkes uten at det oppstår blødninger, men ryggknekk kan medføre feil skjæring i flekkemaskin og dermed manuelt etterarbeid.
• Sprenging av svømmeblæren, kan gi blødninger i muskelen og nedgradering som saltfisk. Hos torsk er det følgende andel av fisken som har blødninger knyttet til sprenging av svømmeblæren avhengig av størrelse. Dette er andel fisk som har fått karakter 1 eller 2 på svømmeblære bedømt på flekket fisk.
• Torsk over 8 kilo har ca. 60 % skader.
• Torsk mellom 6–8 kilo har ca. 25 % skader.
• Torsk mellom 4–6 kilo har ca.10 % skader
• Redusert hivehastighet på snurrevaden har gitt positive indikasjoner i form av å kunne øke andelen primeira på torsk over 8 kilo sløyd vekt. Resultatene er usikre og nye forsøk bør gjøres for å få et sikrere tallmateriale.
• Ved nybygging av fartøy som skal pumpe fisk er det veldig viktig å ta hensyn til den største torsken. Utforming og konstruksjon av pumpesystemet bør ta høyde for at stor fisk skal kunne gå uskadd gjennom systemet
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Skader på stor snurrevadtorsk har ført til store verditap for mottak de siste årene. Etter at årsak og tiltak har blitt gjort kjent har det blitt mindre skader gjennom ombygging av pumpesystemer og ved redusert hastighet på hiving av snurrevad. Det er fortsatt et stort potensiale til forbedringer og resultatene fra prosjektet bør fortsatt formidles til eiere av snurrevadfartøyer og fiskebruk samt til utviklere av pumpeutstyr.
Formidlingsplan
Resultatene formidles i ulike informasjonskanaler, som:
• presentasjoner på FHFs hvitfiskseminar, Nor-Fishing eller Torskefiskkonferansen
• medieoppslag og sosiale media-oppdateringer
• videoblogg
• presentasjoner på FHFs hvitfiskseminar, Nor-Fishing eller Torskefiskkonferansen
• medieoppslag og sosiale media-oppdateringer
• videoblogg
Det er utarbeidet kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang (2050) sikt
Prosjekt: 901773
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Anders Valland
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utarbeide kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang (2050) sikt.
Delmål
1. Å kvantifisere mulig/sannsynlig reduksjon i CO₂-utslipp fra ulike teknologiske tiltak ved fornying og oppgradering av flåten, inkludert teknologi som kompenserer eller erstatter valg av større installert motoreffekt enn i fartøy som skal skiftes ut. Kvantifisert og prioritert liste etter kost-nytte.
2. Å dokumentere sannsynlig tilgjengelighet og prisnivå på bærekraftig biodrivstoff på kort sikt fra 2022 til 2030 og på lengre sikt fra 2030–2050. Dokumentere eventuelle kostnader ved konvertering fra diesel til biodrivstoff på eksisterende motorer.
3. Å lage et grovt scenario for utvikling (grønt skifte) i fiskeflåten frem mot 2030. Utrede krav til infrastruktur i utvalgte fiskerihavner i forhold til forventet utvikling. Dette dreier seg om tilgang og kapasitet på landstrøm, LNG, biodrivstoff, hydrogen og ammoniakk (dersom behov før 2030).
4. Å utvikle og etablere modell for måling/registrering/utregning av CO₂-utslipp i fiskeflåten der ilandføring av restråstoff blir kreditert (kg olje/kg ilandført råstoff).
5. Dokumentere effekt på CO₂-utslipp ved ulike myndighetskrav, samt foreslå hvordan krav og rammer kan endres for reduksjon av utslipp.
Å utarbeide kunnskapsgrunnlag for reduksjon av CO₂-utslipp fra fiskeflåten på kort (2030) og lang (2050) sikt.
Delmål
1. Å kvantifisere mulig/sannsynlig reduksjon i CO₂-utslipp fra ulike teknologiske tiltak ved fornying og oppgradering av flåten, inkludert teknologi som kompenserer eller erstatter valg av større installert motoreffekt enn i fartøy som skal skiftes ut. Kvantifisert og prioritert liste etter kost-nytte.
2. Å dokumentere sannsynlig tilgjengelighet og prisnivå på bærekraftig biodrivstoff på kort sikt fra 2022 til 2030 og på lengre sikt fra 2030–2050. Dokumentere eventuelle kostnader ved konvertering fra diesel til biodrivstoff på eksisterende motorer.
3. Å lage et grovt scenario for utvikling (grønt skifte) i fiskeflåten frem mot 2030. Utrede krav til infrastruktur i utvalgte fiskerihavner i forhold til forventet utvikling. Dette dreier seg om tilgang og kapasitet på landstrøm, LNG, biodrivstoff, hydrogen og ammoniakk (dersom behov før 2030).
4. Å utvikle og etablere modell for måling/registrering/utregning av CO₂-utslipp i fiskeflåten der ilandføring av restråstoff blir kreditert (kg olje/kg ilandført råstoff).
5. Dokumentere effekt på CO₂-utslipp ved ulike myndighetskrav, samt foreslå hvordan krav og rammer kan endres for reduksjon av utslipp.
Forventet nytteverdi
Energiforbruk og tilhørende utslipp fra norsk fiskeflåte er et område som i stadig økende grad vil bli gjenstand for regulering av myndighetene. Status i 2022 er at det fremdeles hersker usikkerhet knyttet til det faktiske forbruket av energi i fiskeflåten. Denne rapporten vil gi næringen mulighet til å velge strategier for å møte fremtidige reguleringer knyttet til energi- og drivstoffbruk. Den vil videre gi et incitament for å få på plass en gjennomsiktig rapportering av drivstoffbruk og tilhørende utslipp. Modellen som skal utvikles for å beskrive utslipp av CO₂ og andre klimagasser som funksjon av utført arbeid, inkludert levering av restråstoff, vil bidra til en bedre forståelse av utslippene fra fartøyene.
Rapporten vil også være et nyttig verktøy for å endre lovgiving og reguleringer slik at disse åpner for mer effektiv og lønnsom bruk av energi- og utslippsreduserende tiltak om bord.
Rapporten vil også være et nyttig verktøy for å endre lovgiving og reguleringer slik at disse åpner for mer effektiv og lønnsom bruk av energi- og utslippsreduserende tiltak om bord.
Hovedfunn
Video
YouTube®: Om resultater i prosjektet: Hvordan redusere CO2-utslipp fra fiskeflåten på kort og lang sikt.
YouTube®: Om resultater i prosjektet: Hvordan redusere CO2-utslipp fra fiskeflåten på kort og lang sikt.
AP1: Teknologier for CO2-reduksjon i fiskeflåten
• Mulige energibesparende og utslippsreduserende tiltak er tett knyttet til fartøyets driftsprofil. Det finnes ingen gylden løsning som passer overalt.
• Hybrid drift kan gi vesentlig reduksjon av drivstoff-forbruk. Veldig mange fartøy har installert stor hovedmotor for å ha nok reserve for ekstreme værsituasjoner. Optimalisering av hovedmotorstørrelse i kombinasjon med batterier kan gi mulighet for lavere totalt forbruk.
• Lengdebegrensninger på skrog, typisk for fartøy under 21 meter, er ikke forenlig med energieffektivisering og utslippsreduksjon fra fiskeflåten. Det er viktig at regelverk endres for å komme i takt med behovet for utslippsreduksjoner slik at man kan utforme effektive skrog- og propulsjonsløsninger.
• Alternative drivstoff kan gi betydelige utslippskutt, gitt at de er fremstilt med lav- eller nullutslippsenergi. Biodrivstoff kan i mange tilfeller benyttes direkte i eksisterende maskineri, men foreløpig krever dette en avklaring med motorleverandør for å sikre at garanti opprettholdes.
• LNG er et kjent drivstoff i skipsfarten generelt, men har foreløpig liten utbredelse blant fiskefartøyer. Hovedårsaken er at løsningen krever mer plass om bord enn konvensjonelt maskineri med diesel. LNG vil gi utslippskutt i forhold til diesel, og kan på sikt erstattes med flytende biometan.
• Tiltak som mottar støtte via offentlige programmer må pålegges å rapportere faktiske utslippsreduksjoner og faktisk energibesparelse.
AP2: Bærekraftig biodrivstoff til fiskeflåten
• I dag finnes to typer biodrivstoff i markedet: FAME – Fatty Acid Methyl Ester som er fremstilt fra vegetabilske oljer, og hydrogenbehandlet vegetabilsk olje (HVO) som også er basert på vegetabilske oljer, men med en prosess som øker hydrogeninnholdet.
• Biodrivstoff er blant de enkleste tiltak som kan tas i bruk for fiskeflåten. Drivstoffene kan i stor grad tas i bruk i eksisterende tanker, drivstoff-system og maskineri. Det må imidlertid avklares med leverandør for å sikre at garantier opprettholdes.
• Ammoniakk og hydrogen er mulige fremtidige drivstoffer, men disse har betydelige sikkerhetsutfordringer og for hydrogen tilkommer også utfordringer knyttet til plassbehov om bord.
• Biodrivstoff må fremstilles på riktig måte for å gi reelle bidrag til utslippskutt av klimagasser. Tilgang på råstoffer er foreløpig begrensende faktorer, men framskrivinger viser at tilgang på avanserte biodrivstoff vil vokse raskt mellom 2030 og 2050.
• Markedet for biodrivstoff er i stor utvikling. EU har vedtatt konkrete innblandingskrav for luftfarten og krav til utslippsreduksjoner for maritim transport. Endringer i transportsektoren vil påvirke etterspørsel etter avanserte biodrivstoff og dermed prisen på drivstoff. Det er ikke mulig å spå utviklingen, men det antas at avanserte biodrivstoff vil være en knapphetsressurs i lang tid, noe som vil gi høy markedspris.
• Det er svært viktig at man etablerer presise virkemidler for reduksjon av utslipp fra norsk fiskeflåte. Per i dag finnes ingen kommersielle markedsmessige insentiver for en fiskebåtreder til å velge klimavennlige løsninger. Markedet for flåten er internasjonalt og dermed svært påvirket av klimapolitikken som føres i landene rundt oss. Det er viktig at man unngår store forskjeller i krav og virkemidler som gir ensidig negativ markedseffekt for norsk fiskeri.
AP3: Grønne scenarier for fiskeflåten
• Det er utarbeidet et optimeringsbasert analyseverktøy kalt FiSceMod – Fiskerinæringens ScenarioModell. Verktøyet kan analysere tiltak for fiskerinæringen basert på scenarier for fremtidig utvikling. I dette prosjektet er verktøyet benyttet for analyse av mulige tiltak for å redusere CO2-utslipp på kort (2030) og lang sikt (2050). Verktøyet ser både på omstilling av selve fiskeflåten og på utvikling av infrastruktur for å støtte omstillingen.
• Det er utviklet fire scenarier for fremtidig utvikling, i tråd med Norges forpliktelser mot Paris-avtalen, avtalen mot EUs Fit-for-55 samt ambisjonene uttrykt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO). To av scenariene bygger på en gitt profil for prosentvise utslippsreduksjoner, mens to scenarier tar utgangspunkt i mulig utvikling av CO2-avgifter.
• Moderat drivstoffbeskatning vil i liten grad gi insentiver for endring i fiskeflåten. Overgang til alternative drivstoff er antatt å primært gjelde metanol, syntetisk diesel eller biodiesel. Opptak av alternative drivstoff er også sterkt påvirket av den lange levetiden til fiskefartøy.
• I de mest ambisiøse scenariene vil 114 av 1760 fartøy i 2050 benytte alternative drivstoff. I det minst ambisiøse scenariet er det 26 fartøyer som benytter alternative drivstoff i 2050.
• Det er stor usikkerhet knyttet til prisutvikling for alternative drivstoff og energibesparende tiltak. Dette gjør at analyseresultatene som foreligger nå ikke kan tolkes som konkrete svar på den fremtidige utviklingen av norsk fiskeriflåte. Verktøyet er imidlertid godt egnet for å analysere fremtidig utvikling når det oppdateres med ny informasjon.
• Behovet for utvikling av landbasert infrastruktur for alternative drivstoff er begrenset innenfor rammene av den forventede utviklingen i klima- og miljøkrav til fiskerisektoren.
AP4: Utvikle og etablere modell for måling/registrering/utregning av CO2-utslipp i fiskeflåten der ilandføring av restråstoff blir kreditert
• Det finnes fire offentlige kilder til informasjon som kan knyttes til klimagassutslipp fra fiskeflåten i Norge. Kildene er imidlertid laget med fokus på andre ting enn klimagassutslipp og energieffektivitet, og kan således kun benyttes for å estimere utslipp av klimagasser.
• Det eksisterer ikke en helhetlig og konsekvent innsamling av data om drivstoff-forbruk i norsk fiskeriflåte.
• Ivaretakelse av restråstoff krever nødvendig infrastruktur installert om bord på havgående fartøy hvor potensialet for økt utnyttelse og mulig verdiskaping er størst. Verdien av restråstoffet er i dag ikke stor nok til at det gir insentiver til bygging av nye fartøy tilpasset utnyttelse av dette råstoffet.
• Flåtesegmentene innen torsketrål og krabbefiske er de som har størst potensiale for utnyttelse av restråstoff. Analyser viser at drivstoffbruksintensiteten for disse segmentene kan reduseres med inntil 38 %
• Økning i bruk av restråstoff oppnås gjennom økt bearbeiding i Norge, samt fortsatt fokus på forskning for å øke potensialet i utnyttelse av restråstoff. Ved bygging av nye fartøy bør det insentiver på plass for å sikre at nødvendig infrastruktur for ivaretakelse av restråstoff sikre.
AP5: Effekt på utslipp av CO2 og andre klimagasser ved ulike myndighetskrav
• Friere redskapsvalg kan øke fangsteffektiviteten og redusere forbruket av drivstoff. Fiske med pelagisk trål gir også redusert bifangst, bedre kvalitet på fisk, mindre bunnkontakt og slitasje på trålbruk, spesielt for trålerflåten som fisker torsk, hyse og sei mv. osv.
• Et mere fleksibelt kvoteregime for kortsiktige transaksjoner (utveksling) av kvoter mellom fartøy, kan rasjonalisere fisket og redusere forbruket av drivstoff.
• Kystflåten er regulert etter strenge lengdegrenser. Regulering etter lasteromsvolum gir grunnlag for optimal fartøyutforming og bedre vilkår for å ta i bruk mere plasskrevende grønne teknologier som batteripakker, elektromotorer osv.
• Strukturelle effekter av et mere liberalt kvoteregime bør vurderes nærmere, spesielt for kystflåten.
• Fiskeriforvaltningen bør gjennomgås for å sikre at regelverk tar hensyn til behovet for energieffektive løsninger og reduksjon av klimagassutslipp.
• Den lave utskiftingstakten i fiskeflåten gjør at effekten av ny teknologi og tiltak vil komme nærmere 2050, og vil fortsette etter dette tidspunktet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har fem delrapporter som beskriver ulike problemstillinger og
mulige tiltak for å redusere CO2-utslipp på kort (2030) og lang slikt (2050). Rapportene bør bidra til å dra i
gang diskusjoner og beslutninger som kan øke hastigheten mot det grønne skiftet. Diesel vil fortsatt være det viktigste drivstoffet for flåten
på kort sikt, men biodrivstoff vil gradvis blandes inn i større og større grad.
Formidlingsplan
Formidling håndteres i arbeidspakke 6. Det er utarbeidet en formidlingsplan for prosjektet. For å sikre størst mulig næringsnytte av forskningsprosjektet må resultatene formidles på en måte som gjør at de kan brukes som beslutningsstøtte i et rederi, som bakgrunn for en interesseorganisasjon eller som beslutningsunderlag for offentlig myndigheter. Formidlingsplanen skal sikre at man kommuniserer godt, og har tre hovedspor:
1. nå ut til sentrale aktørene i bransjen
2. gjøre resultatene lett tilgjengelige og forståelige
3. løfte problemstillingen, prosjektets mål og prosjektets hovedfunn
Rapporten skal som vanlig for FHF-leveranser suppleres med en kortere versjon og en presentasjon, og populærvitenskaplige kronikker/innlegg i media.
Det er viktig at funnene og tematikken er lett forståelig uavhengig av leserens akademiske bakgrunn. Derfor vil det legges stor vekt på å lage et kortfattet og godt forklart sammendrag av rapporten. Rapporten kan suppleres med infografisk materiell, som også kan skreddersys mot viktige interessenter som f.eks. redere eller kystkommuner.
1. nå ut til sentrale aktørene i bransjen
2. gjøre resultatene lett tilgjengelige og forståelige
3. løfte problemstillingen, prosjektets mål og prosjektets hovedfunn
Rapporten skal som vanlig for FHF-leveranser suppleres med en kortere versjon og en presentasjon, og populærvitenskaplige kronikker/innlegg i media.
Det er viktig at funnene og tematikken er lett forståelig uavhengig av leserens akademiske bakgrunn. Derfor vil det legges stor vekt på å lage et kortfattet og godt forklart sammendrag av rapporten. Rapporten kan suppleres med infografisk materiell, som også kan skreddersys mot viktige interessenter som f.eks. redere eller kystkommuner.
Dokumentasjon av fangstmetoder, foredlings- og prosesseringsmuligheter for lønnsom og bærekraftig utnyttelse av pukkellaks
Prosjekt: 901753
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Wenche Emblem Larssen
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking AS
Resultatmål
Hovedmål
• Å utvikle kunnskap som kan bidra til å utvikle et kommersielt og bærekraftig fiskeri for pukkellaks. Lykkes en med å utvikle et økonomisk attraktivt fiske etter pukkellaks, vil dette både redusere belastningen på elvemiljøet og på den atlantiske villaksbestanden. Det forutsetter skånsomme og selektive redskaper som kan minimere fangsten av og sortere ut levende atlantisk laks, sjøørret og sjørøye. Målet er å identifisere hvor og hvordan et slikt fiske kan utvikles med hensyn til praktisk gjennomføring, effektivitet, volum og miljø.
• Å kartlegge foredlings- og prosesseringsmuligheter, bruksområder og overordene markedsstrategier i et verdikjedeperspektiv.
• Å utvikle kunnskap som kan bidra til å utvikle et kommersielt og bærekraftig fiskeri for pukkellaks. Lykkes en med å utvikle et økonomisk attraktivt fiske etter pukkellaks, vil dette både redusere belastningen på elvemiljøet og på den atlantiske villaksbestanden. Det forutsetter skånsomme og selektive redskaper som kan minimere fangsten av og sortere ut levende atlantisk laks, sjøørret og sjørøye. Målet er å identifisere hvor og hvordan et slikt fiske kan utvikles med hensyn til praktisk gjennomføring, effektivitet, volum og miljø.
• Å kartlegge foredlings- og prosesseringsmuligheter, bruksområder og overordene markedsstrategier i et verdikjedeperspektiv.
Delmål
1. Å utrede hvilke fangstmetoder, basert på nasjonal og internasjonal kunnskap, som egner seg best til fisket med hensyn til kvalitet og mulighet for skånsom utsortering av atlantisk laks.
2. Å avklare begrensninger og muligheter for fiske etter pukkellaks i sjø.
3. Å fremskaffe kunnskap for å bevare kvaliteten på pukkellaks etter fangst.
Forventet nytteverdi
Etablering av et fiskeri på denne nye arten kan redusere miljøbelastning i elv og risikoen for spredning av sykdom i lakseoppdrett. Ved fangst tidlig i sesongen kan pukkellaks utnyttes som matfisk. I tillegg blir rogn fra pukkellaks sett på som en delikatesse og øvrig restråstoff kan være en kilde til fiskemel og fiskeolje. Fisk som ikke egner seg som matfisk kan brukes som dyrefôr og agn til fangst av mellom annet skalldyr.
Et etablert fiske av pukkellaks kan ha ringvirkninger på flere områder av norsk næringsliv, gjennom etablering av et kommersielt fiskeri og fisketurisme. Videre vil lokal foredlingsindustri har stor nytte av et nytt råstoff i en periode med lav aktivitet ellers. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for best mulig utnyttelse, vil kunne optimalisere pris og inntjening.
Et etablert fiske av pukkellaks kan ha ringvirkninger på flere områder av norsk næringsliv, gjennom etablering av et kommersielt fiskeri og fisketurisme. Videre vil lokal foredlingsindustri har stor nytte av et nytt råstoff i en periode med lav aktivitet ellers. Utvikling av ny kunnskap om bearbeiding og kvalitet på råvarene for best mulig utnyttelse, vil kunne optimalisere pris og inntjening.
Et kommersielt og bærekraftig fiske på pukkellaks vil kunne bidra til positive miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter i samfunnet, spesielt ved å redusere omfanget av pukkellaks som gyter og dør i norske elver.
Kunnskap fra dette prosjektet vil legge et solid grunnlag for videre forskning og utvikling på pukkellaks i Norge.
Hovedfunn
• Kilenot i sitt ordinære format er ikke egnet for fangst av pukkellaks, da det resulterer i opp mot 100 % dødelighet under røkting innenfor de intervallene som det opereres med i det tradisjonelle kilenotfisket.
• Maskestørrelsen i tradisjonelle kilenøter er for store og påfører pukkellaksen store, kvalitetsnedsettende skader.
• Pukkellaks som fanges levende har høyere filetkvalitet sammenlignet med pukkellaks fanget død. Pukkellaks som sløyes pre rigor har en høyere kvalitet sammenlignet med fisk som fileteres post rigor.
• Pukkellaks som fryses sløyd har en høyere kvalitet sammenlignet med pukkellaks som fryses og lagres rund.
• Fangstmetoder som legger til rette for ombordtaking av levende fangst eller levendelagring er interessante spor det må jobbes videre med, jf. prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865).
• Vakuumpakket pukkellaksfilet opprettholder restaurantkvalitet etter 4 måneders fryselagring.
• Pukkellaks har et høyere proteininnhold enn oppdrettet- og villfanget atlantisk laks.
• Norsk pukkellaks har et høyere protein og fettinnhold sammenlignet med kanadisk pukkellaks.
• Standardisering av fangstbehandling og videre prosessering av pukkellaks vil være avgjørende for å sikre god introduksjon av arten til markedet.
• Det finnes stor interesse blant fiskere, mottaksstrukturer og marked for økt ressursutnyttelse av pukkellaks.
• Maskestørrelsen i tradisjonelle kilenøter er for store og påfører pukkellaksen store, kvalitetsnedsettende skader.
• Pukkellaks som fanges levende har høyere filetkvalitet sammenlignet med pukkellaks fanget død. Pukkellaks som sløyes pre rigor har en høyere kvalitet sammenlignet med fisk som fileteres post rigor.
• Pukkellaks som fryses sløyd har en høyere kvalitet sammenlignet med pukkellaks som fryses og lagres rund.
• Fangstmetoder som legger til rette for ombordtaking av levende fangst eller levendelagring er interessante spor det må jobbes videre med, jf. prosjektet “Ny kunnskap og teknologi for bærekraftig fangst av pukkellaks (Stillehavslaks 2.0)” (FHF-901865).
• Vakuumpakket pukkellaksfilet opprettholder restaurantkvalitet etter 4 måneders fryselagring.
• Pukkellaks har et høyere proteininnhold enn oppdrettet- og villfanget atlantisk laks.
• Norsk pukkellaks har et høyere protein og fettinnhold sammenlignet med kanadisk pukkellaks.
• Standardisering av fangstbehandling og videre prosessering av pukkellaks vil være avgjørende for å sikre god introduksjon av arten til markedet.
• Det finnes stor interesse blant fiskere, mottaksstrukturer og marked for økt ressursutnyttelse av pukkellaks.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt med god innsikt i potensialet for ressursen og etablert et grunnlag for videre utvikling av pukkellaks som ressurs.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
1. markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmesider og Facebook®-sider
1. markedsføring av prosjektet på prosjektpartnernes hjemmesider og Facebook®-sider
2. populærvitenskapelig artikkel om prosjektet i f.eks. Fiskeribladet . Artikkel om prosjektet legges også ut på nettsidene til FHF og Møreforsking med lenker til de øvrige prosjektpartnernes nettsider
3. presentasjon av resultater på relevant konferanse
4. animasjonsfilm – til bruk i sosiale medier, tilgjengeliggjøres til relevante visningssentre, akvarier, museer osv. i regionen (Polaria, Alta museum, Norkappmuseet m.v.)
5. Facebook®-gruppe, av modell tilsvarende “Teinefiske etter reker”
Industri, fersk/fryst torskefisk
System for innmating til produksjonsmaskiner i hvitfiskindustrien er testet
Prosjekt: 901699
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Andrés Ögmundsson
Ansvarlig organisasjon: Valka AS
Resultatmål
Objectives
Main objective
To receive whole fish in bulk and deliver each fish one-by-one at the correct rate, e.g. 30 fishes/minute, and with the correct orientation where that is needed, to a machine. Originally the plan is a feeding system for graders and gutting machines.
Sub-objectives
Based on a conceptual design for a salmon system that Valka is working on developing, the following objectives are defined:
To receive whole fish in bulk and deliver each fish one-by-one at the correct rate, e.g. 30 fishes/minute, and with the correct orientation where that is needed, to a machine. Originally the plan is a feeding system for graders and gutting machines.
Sub-objectives
Based on a conceptual design for a salmon system that Valka is working on developing, the following objectives are defined:
• To receive fish in bulk and transfer it into a single stream:
◦ Modifications in the conceptual design to handle whitefish.
◦ Build a prototype.
◦ Test and error correct the sub-system prototype.
• To regulate the infeed stream:
◦ Modifications in the conceptual design to handle whitefish.
◦ Build a prototype.
◦ Test and error correct the sub-system prototype.
• To find a solution for an unnaturally shaped post-rigour whitefish:
◦ Automated quality evaluation from a vision system.
• To build a prototype for the complete system:
◦ Test and error correct the prototype of complete system.
• To test and error correction of the complete system in a processing line.
◦ Build a prototype.
◦ Test and error correct the sub-system prototype.
• To regulate the infeed stream:
◦ Modifications in the conceptual design to handle whitefish.
◦ Build a prototype.
◦ Test and error correct the sub-system prototype.
• To find a solution for an unnaturally shaped post-rigour whitefish:
◦ Automated quality evaluation from a vision system.
• To build a prototype for the complete system:
◦ Test and error correct the prototype of complete system.
• To test and error correction of the complete system in a processing line.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
The following impact is expected:
1. To make the process of receiving whole fish in bulk and deliver it as a single stream to a grader or a gutting machine.
1. To make the process of receiving whole fish in bulk and deliver it as a single stream to a grader or a gutting machine.
2. The flow of whole fish would become steadier as it would be a part of an automated processing line. Several benefits are gained with the increased automation:
a. Less human handle of each fish: Higher quality.
b. Less accumulation of whole fish in a pile in front of the gutting machine: Higher quality.
c. More steady flow resulting in less time spent in the fish processing factory atmosphere, i.e., outside of iced water or cold stores: Higher quality.
d. The specialized in-feed workers could be replaced by the automated system: Lower salary cost.
e. Less risk of accidents: Decreased insurance.
3. The solution will increase automation in the whitefish industry. Increased automation is highly beneficial as it will limit the human handling of the raw material and thus ensure the high quality. Additionally, the increased automation will save labour cost. As a result, the solution is well worth the budget spent in this project.
a. Less human handle of each fish: Higher quality.
b. Less accumulation of whole fish in a pile in front of the gutting machine: Higher quality.
c. More steady flow resulting in less time spent in the fish processing factory atmosphere, i.e., outside of iced water or cold stores: Higher quality.
d. The specialized in-feed workers could be replaced by the automated system: Lower salary cost.
e. Less risk of accidents: Decreased insurance.
3. The solution will increase automation in the whitefish industry. Increased automation is highly beneficial as it will limit the human handling of the raw material and thus ensure the high quality. Additionally, the increased automation will save labour cost. As a result, the solution is well worth the budget spent in this project.
Hovedfunn
• Det er mulig å singulerer fisk.
• Hovedutfordringen er å minimere fotavtrykket til løsningen.
• Kamera kan erstatte optiske sensorer.
• Fisk med avvikende form (“bananfisk”) forblir en utfordring.
• Hovedutfordringen er å minimere fotavtrykket til løsningen.
• Kamera kan erstatte optiske sensorer.
• Fisk med avvikende form (“bananfisk”) forblir en utfordring.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Selv om prosjektet ble stoppet før alle delaktivitetene var gjennomført, ble det vist at det er mulig med automatisk singulering av hvitfisk. FHF har videre finansiert prosjektet “Utvikling av teknologi for singulering og mating for forbedring av logistikken av fiskeråstoff i fiskefartøy” (FHF-901713), der resultater foreligger medio 2024. Med bakgrunn i resultatene fra disse prosjektene vil FHF i samarbeid med næringen vurdere om det er behov for å avsette mer ressurser for å utvikle kommersiell teknologi for automatisk singulering og mating av produksjonsmaskiner.
Formidlingsplan
The results from this project will be communicated with Valka’s old and new customers, and on FHF’s internet homepage.
Industri, konvensjonell
Det er utviklet en prototype av håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk
Prosjekt: 901668
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Jens Petter Wold
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og teste et håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk.
Delmål
1) Å evaluere og sammenligne ulike teknologialternativer for måling av vanninnhold i klippfisk.
2) Å videreutvikle og kalibrere den mest egnede metoden.
3) Å verifisere bruk og nøyaktighet under industrielle forhold.
Å utvikle og teste et håndholdt instrument for måling av vanninnhold i klippfisk.
Delmål
1) Å evaluere og sammenligne ulike teknologialternativer for måling av vanninnhold i klippfisk.
2) Å videreutvikle og kalibrere den mest egnede metoden.
3) Å verifisere bruk og nøyaktighet under industrielle forhold.
Forventet nytteverdi
Metoden kan brukes til rask og ikke-destruktiv måling av vanninnhold som muliggjør:
• Prosesstyring: fisk som ikke er tørr nok kan tørkes mer. Man kan effektivt lære mer om optimale tørkeprosesser.
• Kvalitetssortering: Man kan sørge for optimal sortering av produkter til ulike kunder og markeder i henhold til de ulike krav og spesifikasjoner som finnes. Dette kan gjøres mer effektivt og nøyaktig enn det som er mulig i dag.
• Kvalitetskontroll: Vanninnhold kan kontrolleres før eksport slik at man unngår reklamasjoner og straffetoll.
Både en industriell skanner som effektivt kan måle store kvanta med tilhørende automatisk sortering og et håndholdt instrument for stikkprøver og målinger rundt i prosess kan være nyttige og muligens også utfylle hverandre i brukernytte.
• Prosesstyring: fisk som ikke er tørr nok kan tørkes mer. Man kan effektivt lære mer om optimale tørkeprosesser.
• Kvalitetssortering: Man kan sørge for optimal sortering av produkter til ulike kunder og markeder i henhold til de ulike krav og spesifikasjoner som finnes. Dette kan gjøres mer effektivt og nøyaktig enn det som er mulig i dag.
• Kvalitetskontroll: Vanninnhold kan kontrolleres før eksport slik at man unngår reklamasjoner og straffetoll.
Både en industriell skanner som effektivt kan måle store kvanta med tilhørende automatisk sortering og et håndholdt instrument for stikkprøver og målinger rundt i prosess kan være nyttige og muligens også utfylle hverandre i brukernytte.
Hovedfunn
• Video (YouTube®): Norsk tekst: (208) Utvikling av hurtigmetode for måling av vanninnhold i klipp- og saltfisk.
• Video (YouTube®): Engelsk tekst: (172) Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk.
• Video (YouTube®): Engelsk tekst: (172) Utvikling, kalibrering og verifisering av håndholdt vannmåler for klippfisk og saltfisk.
• Det er dokumentert at punktmålinger med nær-infrarød spektroskopi (NIRS) egner seg til å måle vanninnhold i klippfisk.
• Det er viktig å måle dypt inn i fisken og på flere punkter for å få et godt estimat på gjennomsnittlig vanninnhold. En nøyaktighet på ca. ±1,1 %-poeng er mulig med NIRS når Codex brukes som referansemetode.
• Det er utviklet en fungerende prototype, med komponenter som er egnet til et håndholdt NIRS-instrument til måling av vanninnhold i klippfisk. Instrumentet er demonstrert for næringen, men er ennå ikke et kommersielt produkt.
• Det er utviklet en fungerende prototype, med komponenter som er egnet til et håndholdt NIRS-instrument til måling av vanninnhold i klippfisk. Instrumentet er demonstrert for næringen, men er ennå ikke et kommersielt produkt.
• Instrumentet kan brukes til å måle gjennomsnittlig vanninnhold i fisken (Codex) og også vanninnholdet i de enkelte målepunktene. Brukerne må på sikt finne ut hvordan et slikt instrument kan brukes på den mest hensiktsmessige måten i daglig arbeid.
• Nofima og SINTEF Digital har fått innvilget et kommersialiseringsprosjekt av Norges forskningsråd. I dette prosjektet vil instrumentet videreutvikles til et håndholdt instrument som kan testes ut i industri. Dette skal gjøres i tett dialog med næringen. Det skal også gjøres markedsanalyser og forhåpentligvis vil prosjektet føre til en form for kommersialisering av instrumentet slik at det blir tilgjengelig for klippfiskindustrien.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Dersom et håndholdt instrument kan utvikles gir det mer fleksibilitet da vanninnholdet kan måles gjennom flere steg i produksjon. Det kan gi en betydelig kostnadsbesparelse siden man raskt og effektivt kan måle vanninnholdet under produksjon uten å destruere fisk. Videre kan et håndholdt instrument gi lavere investeringskostnader.
Formidlingsplan
Formidling av resultatene vil skje i bransjefora bl.a. i FHFs sine hvitfisk -og klippfiskseminarer. Formidling skal spres ut i relevante media, i form av faktaark og som populærvitenskapelig artikkel.
Industri, skalldyr
Prototype for pålitelig, enkel og sikker merking og sporing av levende kongekrabbe er utviklet
Prosjekt: 901791
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Oddvar Husby
Ansvarlig organisasjon: Maritech Systems AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle og evaluere en komplett og konfigurerbar ende-til-ende prototype for pålitelig, enkel og sikker merking og sporing av kongekrabbe fra den (1) høstes, (2) leveres landingsanlegg, (3) oppbevares og/eller foredles og (4) transporteres til mottaker/kjøper.
Delmål
1. Å evaluere merke- og sporingsteknologi.
2. Å datahåndtere sporingsinformasjon.
3. Å utvikle programvareløsning for ende-til-ende sporing
Forventet nytteverdi
Nytteverdien for dette prosjektet er på kort sikt utviklingen av et mer pålitelig og sikkert system for ressurskontroll i kongekrabbedomenet. Lønnsomhet vil man primært måle i samfunnsnytten av et mer korrekt og sikkert ressursmonitorering og kontrollsystem.
Dokumentert produktkvalitet er vesentlig for et premiumprodukt som kongekrabbe. Pålitelig sporingsdata tilgjengeliggjort for mottaks- og konsumentleddet vil derfor være en fordel for kunder opptatt av bærekraft, etikk og dokumenterbar kvalitet.
Mariteck AS sitt mål er å få et mest mulig effektivt og enkelt merkings- og sporingssystem. Dette vil påvirke produksjonskapasiteten ved at denne type tiltak ikke kompliserer eller legger beslag på for mye menneskelige ressurser under fangst, mottak og distribusjon. Industrien vil dermed få en lavere administrativ byrde i form av rapportering. Miljøeffekten som følge av et vellykket resultat fra dette prosjektet vil også kunne være betydelig. I konteksten av FN sine bærekraftmål er spesielt nr 14 bærekraftig ressursutnyttelse av havet, og nr 2 styrket matsikkerhet, relevante.
Hovedfunn
• Merking med t-bars er betydelig mindre ressurskrevende enn andre kjente merkemetoder.
• For lagring av sporingsdata vil en samordnet relasjonsdatabase være en mer kostnadseffektiv løsning enn en privat blokkjede.
• Prosjektet mener at det er mest hensiktsmessig å merke alle krabber (også hunn-krabber) etter initiell sortering.
• For å sikre god sporing av levende krabber må hver krabbe som et minimum kobles til en sluttseddel og en salgsordre.
• For sporing av clusters er en mulig løsning at alle krabber merkes ved landing og skannes inn på en produksjon, som gir mulighet for sporing på batchnivå.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har oppnådd målsetningene, og resultatene vil kunne bidra til at det utvikles og impementeres et mer sikkert og effektivt system for ressurskontroll for kongekrabbe.
Formidlingsplan
Konsortiet har allerede en sterk formidlingskultur som inkluderer alt fra utadrettet internasjonal salgsvirksomhet i fiskeribransjen til vitenskapelige foredrag i internasjonale akademiske fora. Konsortiet har et sterkt ønske om og engasjement for å bidra til en mer bærekraftig global fiskerikontroll. De vil derfor formidle erfaringer fra denne pilotstudien på følgende vis:
• avisintervju og debattinnlegg
• deltakelse i tverrfaglige møter med forvaltningsorgan, relevante politikere og departement samt direktorat for å diskutere, samordne, modifisere eller bidra til nye relevante regulatoriske rammeverk
• produsere vitenskapelige artikler og foredrag
• bidra på internasjonale konferanser som Arctic Frontiers 2023
• synligjøre resultater som del av produktplassering på sjømatmesser o.l.
• delta på nasjonale fagsamlinger
• bruke erfaringer fra prototypen i relevant undervisningsøyemed på universitetsnivå
Rammebetingelser (villfisk)
Dokumentasjon av viktige faktorer for rekruttering til fiskeflåten
Prosjekt: 901824
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Jahn Petter Johnsen
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Tromsø (UiT) / Norges fiskerihøgskole (NFH)
Resultatmål
Å gjennomføre telefonintervjuer med 1500 fiskere (fra desember 2022 til april 2023) samt gjøre tre fullstendige datasett om rekruttering tilgjengelig for forskning.
Forventet nytteverdi
Følgende nytteverdi forventes:
• bidra til tidsserie for rekrutteringen til fiskeflåten gjennom 15 år
• ny kunnskap om hvordan fiskere rekrutteres
• ny kunnskap om kompetansebehov i fiskeflåten
• ny kunnskap om rekruttering av kvinner til fiskeflåten
• ny kunnskap om hvordan fiskere ser på framtiden
• ny kunnskap om fiskeres holdninger til tapte fiskeredskaper
• kunnskap som vil bidra til informerte diskusjoner og beslutninger om rekruttering, kompetanse og tapte redskaper
• resultater fra undersøkelsen som vil kunne spilles inn til arbeidet med ny kvotemelding
• bidra til tidsserie for rekrutteringen til fiskeflåten gjennom 15 år
• ny kunnskap om hvordan fiskere rekrutteres
• ny kunnskap om kompetansebehov i fiskeflåten
• ny kunnskap om rekruttering av kvinner til fiskeflåten
• ny kunnskap om hvordan fiskere ser på framtiden
• ny kunnskap om fiskeres holdninger til tapte fiskeredskaper
• kunnskap som vil bidra til informerte diskusjoner og beslutninger om rekruttering, kompetanse og tapte redskaper
• resultater fra undersøkelsen som vil kunne spilles inn til arbeidet med ny kvotemelding
Hovedfunn
• Antallet unge fiskere under 30 år registrert i fiskermanntallet har økt fra 1673 i 2015 til 2147 i 2022.
• Antallet kvinner registrert på fiskermanntallets blad B har i samme periode økt fra 260 til 436.
• Antallet kvinner under 30 har har økt fra 62 i 2015 til 132 i 2022.
• Fiskerne har gode inntekter i de fleste flåtegrupper.
• Ingen flåtegrupper opplever store rekrutteringsproblemer.
• Undersøkelsen i 2023 viser også at det fortsatt er optimisme i fiskeflåten og at de som er inne vil anbefale yrket til andre.
• Antallet kvinner registrert på fiskermanntallets blad B har i samme periode økt fra 260 til 436.
• Antallet kvinner under 30 har har økt fra 62 i 2015 til 132 i 2022.
• Fiskerne har gode inntekter i de fleste flåtegrupper.
• Ingen flåtegrupper opplever store rekrutteringsproblemer.
• Undersøkelsen i 2023 viser også at det fortsatt er optimisme i fiskeflåten og at de som er inne vil anbefale yrket til andre.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene viser at det er god rekruttering til yrket gjennom attraktive arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette gir grunnlag for en svært god utvikling av fiskerinæringen. Prosjektresultatene viser også at fiskeflåten har svært godt grunnlag for rekruttering av kompetente fiskere i fremtiden.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• rapport som kan legges ut på FHF sine sider. Rapporten vil ha samme form som de tidligere rapportene:
◦ rapport nr 1 https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/148d0fbc36eca8-1.pdf
◦ rapport nr 2: https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/158c68a083e6f2.pdf
• foredrag for næringsorganisasjonene, løpende ved behov
• to artikler/kronikker i fagtidsskrift
• datamaterialet vil også bli brukt til vitenskapelig publisering etter prosjektavslutning
• masteroppgave om rekruttering og likestilling som bruker deler av datasettet
• vitenskapelig foredrag på Mare-konferansen i juli 2023
• rapport som kan legges ut på FHF sine sider. Rapporten vil ha samme form som de tidligere rapportene:
◦ rapport nr 1 https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/148d0fbc36eca8-1.pdf
◦ rapport nr 2: https://ruralis.no/wp-content/uploads/2017/05/158c68a083e6f2.pdf
• foredrag for næringsorganisasjonene, løpende ved behov
• to artikler/kronikker i fagtidsskrift
• datamaterialet vil også bli brukt til vitenskapelig publisering etter prosjektavslutning
• masteroppgave om rekruttering og likestilling som bruker deler av datasettet
• vitenskapelig foredrag på Mare-konferansen i juli 2023
Felles satsingsområder
Marint restråstoff
Dokumentasjon og forbedret prosesskunnskap vedrørende produksjon av hvitfiskmel inkludert en veileder for prosesshygiene i produksjonen
Prosjekt: 901619
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Åge Oterhals
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
I prosjektet er det fremkommet kunnskap av stor betydning for økt utnyttelse av restråstoff gjennom kvalitetssikret mel- og oljeproduksjon ombord i hvitfisktrålere. Resultatene kan bidra til at trålere og stor kystflåte i større grad utnytter alt restråstoffet.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil bidra til bedre råstoffutnyttelse om bord på hvitfisktrålere. Optimal utnyttelse av et råstoff innebærer ikke bare bruk av råstoffet, men også at det oppnår høyest mulig verdi. Dette kan man gjøre ved å sikre best mulig kvalitet og at produktene plassers inn i riktige markeder. Prosjektet fokuserer på å identifisere og implementere de utviklede prosessene for å sikre kvalitet og reproduserbarhet på en bærekraftig måte. Ombordprodusert mel er en viktig del av sirkulærøkonomien og kan være med på å sikre lønnsomhet i næringen. De viktigste utfordringene for totalutnyttelse er lav pris, varierende kvalitet samt variasjon i infrastruktur, noe som prosjektet tar sikte på å løse. Løsninger som etableres i prosjektet vil bli søkt tilpasset flest mulig av de prosessanlegg som i dag anvendes i næringen.
Mulige markeder for hvitfiskemel er hovedsakelig ingredienser inn mot humankonsum, petfood (hund eller katt) eller fiskefôr, hvor ulike markeder har ulike preferanser. Standardisering og kvalitetssikring av hvitfiskmel inn mot høyere betalende markeder vil gi økt inntjening og være et insentiv for økt anvendelse av restråstoff ombord på hvitfisktrålerne. Mel til petfood eller det asiatiske fôrmarkedet med protein >67 % vil kunne oppnå en merpris på kr 5000 per tonn. Omregnet til dagens produksjonsvolum for presskakemel (ca. 4000 tonn) tilsvarer dette 20 millioner kr. Dersom dagens ikke-utnyttede restråstoff (122 000 tonn) anvendes, vil dette tilsvare en økt produksjon av presskakemel på ca. 23 000 tonn og en verdiskapning på >275 millioner kr. Inkludering av limvannfraksjonen vil kunne øke dette med ytterligere 20–25 %.
Mulige markeder for hvitfiskemel er hovedsakelig ingredienser inn mot humankonsum, petfood (hund eller katt) eller fiskefôr, hvor ulike markeder har ulike preferanser. Standardisering og kvalitetssikring av hvitfiskmel inn mot høyere betalende markeder vil gi økt inntjening og være et insentiv for økt anvendelse av restråstoff ombord på hvitfisktrålerne. Mel til petfood eller det asiatiske fôrmarkedet med protein >67 % vil kunne oppnå en merpris på kr 5000 per tonn. Omregnet til dagens produksjonsvolum for presskakemel (ca. 4000 tonn) tilsvarer dette 20 millioner kr. Dersom dagens ikke-utnyttede restråstoff (122 000 tonn) anvendes, vil dette tilsvare en økt produksjon av presskakemel på ca. 23 000 tonn og en verdiskapning på >275 millioner kr. Inkludering av limvannfraksjonen vil kunne øke dette med ytterligere 20–25 %.
Hovedfunn
• Kartleggingen av protein, aminosyrer, fettsyrer, vitaminer og mineraler i presskake og limvann har dokumenter høy næringsverdi i begge mellomprodukter.
• Proteinnivå på fettfritt ts-basis viser en systematisk lavere nivå i HG- sammenlignet med filet-basert restråstoff. Basert på eksperimentelle prøver, er det gjennomsnittlig registrert 73,5 % protein på fettfritt ts-basis i presskake og 85,4 % i limvann.
• Limvannfraksjonen utgjør i gjennomsnitt 22 % av fettfritt tørrstoff, 26 % av proteinet, 68 % av vannløselig protein og 18 % av asken i restråstoffet. Inkludering av limvannet vil gi 25 % økt melutbytte sammenlignet med produksjon av presskakemel.
• Restråstoff fra hvitfisk inneholder lave nivå av tungmetaller og organiske miljøgifter og resulterer i mel med nivå godt innenfor gjeldende grenseverdier. Et unntak er innhold av dioksiner og dioksinlignende PCB i fiskeolje som i enkelte partier kan forventes å ligge noe over og kreve bruk av renseteknologi basert på aktivt kull-adsorpsjon.
• Tilsetting av 350 ppm naturlige tokoferoler gir god beskyttelse mot oksidasjon i presskakemel. Tilsetting av limvann eller hydrolysert limvann ga ingen antioksidativ effekt.
• Mikrobiologiske undersøkelser indikerer at smittmekanismer i fabrikk på båt er de samme som på ordinære landbaserte fiskemelfabrikker.
• Det er utviklet en veileder for prosesshygiene i fiskemelindustrien.
• Risikoanalyse for dannelse av kondens på innside av sekker for lagring av hvitfiskmel om bord i trålerne har avdekket at dette kan skje ved en kombinasjon av dårlig kjøling av melet før sekking og høyt vanninnhold i melet.
• Innhold av vann, fett og protein i hvitfiskmel kan bestemmes med nøyaktigheter på henholdsvis ±0,27, ±0,34 og ±1,05 %-enheter basert på nær-infrarød (NIR)-analyser. Dette muliggjør etablering av in-line måling om bord i trålerne for overvåkning av prosess og produktkvalitet.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
I prosjektet er det fremkommet kunnskap av stor betydning for økt utnyttelse av restråstoff gjennom kvalitetssikret mel- og oljeproduksjon ombord i hvitfisktrålere. Resultatene kan bidra til at trålere og stor kystflåte i større grad utnytter alt restråstoffet.
Formidlingsplan
Forskningsresultater vil bli formidlet gjennom fag- og sluttrapporter, møter med referansegruppen, foredrag i møte med næringen og gjennom FHF sin prosjektnettside.
Nofima har tidligere vært med på å utarbeide undervisningsmateriell for opplæring av prosessoperatører i fiskemelindustrien. I tillegg har Nofima utviklet kurs og opplæringsmateriale til mange ulike grupper innen matproduksjon i Norge. Gjennom mangeårig kontakt med industrien har det vært uttrykt ønske om å utvikle et kurshefte med tilknyttet undervisningsmateriell for bedre skolering av prosessoperatører innen fiskemelindustrien med hensyn på forståelse av og kvalitetssikring av prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet på sluttproduktet. Det vil i prosjektet bli utarbeidet et kurshefte tilpasset behov for utvikling av kompetanse hos prosessoperatører i næringen. Nofima har i flere år gjennomført korte kurs innen prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet til landbasert fiskemelindustri og vil kunne tilby tilsvarende rettet undervisning mot operatører i hvitfisksektoren.
Nofima har tidligere vært med på å utarbeide undervisningsmateriell for opplæring av prosessoperatører i fiskemelindustrien. I tillegg har Nofima utviklet kurs og opplæringsmateriale til mange ulike grupper innen matproduksjon i Norge. Gjennom mangeårig kontakt med industrien har det vært uttrykt ønske om å utvikle et kurshefte med tilknyttet undervisningsmateriell for bedre skolering av prosessoperatører innen fiskemelindustrien med hensyn på forståelse av og kvalitetssikring av prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet på sluttproduktet. Det vil i prosjektet bli utarbeidet et kurshefte tilpasset behov for utvikling av kompetanse hos prosessoperatører i næringen. Nofima har i flere år gjennomført korte kurs innen prosesshygiene og mikrobiologisk kvalitet til landbasert fiskemelindustri og vil kunne tilby tilsvarende rettet undervisning mot operatører i hvitfisksektoren.
Øvrige (fellesområder)
Dokumentasjon av utslippsreduksjon ved bruk av bioplast i snurrevadtau og trålmatter
Prosjekt: 901669
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Anja Alvestad
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Resultatene fra prosjektet gir godt grunnlag for utvikling og testing av snurrevadtau og trålmatter produsert av bioplast. Snurrevadtau bidrar med mest forurensning av mikroplast i havet. Endret materialvalg i produksjon av snurrevadtau og trålmatter vil således minimere utslipp av mikroplast fra fiskeflåten på kort og lang sikt.
Forventet nytteverdi
For fiskerinæringen er det et mål å redusere plastforsøpling og forurensing av det marine miljøet. Næringen, i fellesskap med forskningsinstitusjoner, vil i dette prosjektet utvikle og dokumentere effekten av alternative materialer og løsninger til plast, særlig for slitematter og snurrevadtau. Man vil dessuten foreslå tiltak og løsninger som kan iverksettes raskt.
Hovedfunn
• Nylon- og polyestertau utmerket seg ved minimal styrkereduksjon etter slitasjetesting i lab. I kontrast viste trefibertau betydelig lavere motstand mot slitasje. Biologisk nedbrytbar plast demonstrerte relativt god motstand mot slitasje, mens sisal viste en slitasjemotstand på nivå med konvensjonelle materialer som Danline og PE/PP/PET labbetuss.
• Kuskinn viste seg svært slitesterk som beskyttelse for sabben under snurrevadfiske.
• Treplanker brukt som slitematter i snurrevad viste seg å fungere som de var tiltenkt, den viste seg derimot svært vanskelig å håndtere om bord, spesielt ved utsetting. Treklossabb kombinert med kjettingskjørt fungerte ikke som tiltenkt. Til tross for dette, kan man konkludere med at helt naturlig, rent, ubearbeidedet trevirke har potensiale for bruk i noen slitekomponenter i fiskeredskaper, hvor en ellers ville anvendt plastmateriale.
• Forsøk på snurrevad viste at alle fire materialer brukt i forsøket utviste relativ lavt tap av materiale, med spesielt tydelig mindre slitasje på autoline. Testmaterialene viste også svært ulik evne til å absorbere sediment.
• Resultatene fra forsøket på labbetuss indikerer at både Senbis biopolyester og polyester linerigg kan potensielt bidra til å redusere mengden mikroplast som tilføres havet under fiske, sammenlignet med standard PE/PP/PET labbetuss. Utfordringer med innfestningen av biopolyester gjør det derimot vanskelig å trekke noen endelige konklusjoner. Dette må utbedres om materialet skal tas i bruk.
• Ser man på vektreduksjon på standard PE/PET/PP labbetuss etter forsøk i november og februar ser man jevnt lave verdier på rundt 1 %. Dette kan tyde på at forsøkets varighet ikke er tilstrekkelig lengde for å kunne gjøre en god vurdering på slitasje etter bruk. Til fremtidige forsøk kan det være hensiktsmessig å planlegge for lengre forsøk i felt.
• Kuskinn viste seg svært slitesterk som beskyttelse for sabben under snurrevadfiske.
• Treplanker brukt som slitematter i snurrevad viste seg å fungere som de var tiltenkt, den viste seg derimot svært vanskelig å håndtere om bord, spesielt ved utsetting. Treklossabb kombinert med kjettingskjørt fungerte ikke som tiltenkt. Til tross for dette, kan man konkludere med at helt naturlig, rent, ubearbeidedet trevirke har potensiale for bruk i noen slitekomponenter i fiskeredskaper, hvor en ellers ville anvendt plastmateriale.
• Forsøk på snurrevad viste at alle fire materialer brukt i forsøket utviste relativ lavt tap av materiale, med spesielt tydelig mindre slitasje på autoline. Testmaterialene viste også svært ulik evne til å absorbere sediment.
• Resultatene fra forsøket på labbetuss indikerer at både Senbis biopolyester og polyester linerigg kan potensielt bidra til å redusere mengden mikroplast som tilføres havet under fiske, sammenlignet med standard PE/PP/PET labbetuss. Utfordringer med innfestningen av biopolyester gjør det derimot vanskelig å trekke noen endelige konklusjoner. Dette må utbedres om materialet skal tas i bruk.
• Ser man på vektreduksjon på standard PE/PET/PP labbetuss etter forsøk i november og februar ser man jevnt lave verdier på rundt 1 %. Dette kan tyde på at forsøkets varighet ikke er tilstrekkelig lengde for å kunne gjøre en god vurdering på slitasje etter bruk. Til fremtidige forsøk kan det være hensiktsmessig å planlegge for lengre forsøk i felt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Resultatene fra prosjektet gir godt grunnlag for utvikling og testing av snurrevadtau og trålmatter produsert av bioplast. Snurrevadtau bidrar med mest forurensning av mikroplast i havet. Endret materialvalg i produksjon av snurrevadtau og trålmatter vil således minimere utslipp av mikroplast fra fiskeflåten på kort og lang sikt.
Formidlingsplan
Resultatene vil bli formidlet forløpende på FHF, SINTEF, UiT og
SALT sine nettsider. I tillegg vil det holdes presentasjoner på aktuelle
møter/ konferanser. Toktrapporter vil bli utarbeidet etter hvert tokt og
formidlet til referansegruppen. Faktaark om resultatene vil bli
utarbeidet og formidlet til næringen.