Til innholdet

Forebygging og kontroll av lakse- og skottelus

FHF lyser ut forskningsmidler rettet mot tiltak for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.

Utlysning avsluttet

Søkere vil få tilbakemelding direkte.

Prosjekter som får finansiering, vil legges åpent ut på fhf.no når de etableres.

Problemstilling 

Lakselus er en vesentlig faktor for havbruksnæringens utvikling. FHF legger til grunn at det meste av produksjonen av slaktefisk vil benytte dagens teknologi med åpne merder på kort og mellomlang sikt, men at ulike teknologier der lakselus ikke kommer i kontakt med laksen, også vil benyttes i økende grad.   

Forebygging og kontroll av lakselus er krevende. Forebyggende tiltak som bidrar til at lusa ikke finner eller utvikler seg på laksen er mest ønskelig, men det er lite sannsynlig at slike tiltak helt vil eliminere behovet for behandling. Tidligere ensidig bruk av kun medikamentell behandling førte til at lusa utviklet resistens mot disse midlene, i tillegg til at de kan ha uheldige miljøeffekter. Det har derfor vært en overgang til bruk av ulike ikke-medikamentelle metoder, men flere av disse krever at laksen håndteres, noe som kan påvirke fiskevelferden negativt. Nye medikamentelle metoder vil neppe bli aktuelle uten at det kan dokumenteres at de ikke har uakseptable miljøeffekter. Næringen benytter i dag mange ulike tiltak, både for å unngå at lakselusen utvikler resistens eller tilpasser seg ulike behandlingsmetoder, og for å ivareta miljø og fiskevelferd. Tiltak for kontroll med lakselus er en sterk kostnadsdriver, og håndtering av laksen i forbindelse med avlusing kan være belastende for fisken og er trolig den største velferdsutfordringen og tapsårsaken for laks.  Det er derfor behov for nye skånsomme, effektive og miljøvennlige metoder for forebygging og kontroll av lakse- og skottelus.

FHF har investert betydelig kunnskap om produksjon og bruk av rensefisk, men det er fremdeles ukjent hvorfor rensefisk spiser lus. Mange erfarer også at bare en liten del av rensefisken har lus i magen, mens noen har mange hundre. FHF vil prioritere å fremskaffe mer kunnskap om dette. Hvis det er mulig å finne ut hvorfor, vil det sannsynligvis også være mulig å optimalisere bruk.

Flere prosjekter er gjennomført og pågår fremdeles med målsetting om å samle opp mest mulig av lus som faller av under trengeoperasjoner. Likevel er det så vidt FHF kjenner til ikke utviklet teknologi med en tilfredsstillende oppsamlingseffektivitet og kapasitet. Ettersom det er ukjent i hvor stor utstrekning lus som faller av under avlusning sprer seg i sjøen, og evt. kan infestere anlegg rundt eller re-infestere det samme anlegget, er det en føre-var holdning at lusa bør samles opp. Ytterligere forskningsinnsats for å finne løsninger for god oppsamling er følgelig sterkt ønsket. Prosjekter rettet mot dette er også svært relevante i forhold til fiskevelferd, både fordi oppsamling kan bidra til færre avlusinger, men også fordi det er sannsynlig at slik oppsamling kan kombineres med utvikling av teknologi for skånsom trenging av fisken. 

Målsetting 

Utlysningen retter seg mot 4 konkrete målsettinger:

  1. Dokumentere avlusningseffekt og fiskevelferd av nye kontrolltiltak mot lakse- og skottelus.
  2. Fremskaffe kunnskap om hvilke betingelser som gjør rensefisken til en effektiv lusespiser.
  3. Finne ut i hvor stor grad og under hvilke forhold ulike stadier av lakse- og skottelus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging kan infestere laks på nytt på samme lokalitet og over større avstander.
  4. Utvikle teknologi for oppsamling av lus som faller av i forbindelse med håndtering og trenging, herunder:

a. Dokumentere nødvendige krav til filter, oppsamlingsduk eller tilsvarende for å sikre effektiv oppsamling av ulike stadier av lakse- og skottelus

b. Gjennomføre demonstrasjonsforsøk i full skala med utviklet teknologi for dokumentasjon av effektivitet av oppsamling, kapasitet og fiskevelferd

keyboard_arrow_up