Prosjektnummer
901205
Seleksjon av uønsket bifangst i tråling etter vassild
Sammendrag fra prosjektets faglige sluttrapport
Forsøkene viste at panelet med firkantmasker er effektivt mht. å selektere ut både hyse og kolmule. Imidlertid søkte også vassild i stor grad opp og ut av kvadratmaskene. Video-opptakene viste at vassilda fordeler seg jevnt over tverrsnittet i forlengelsen, at den ikke nødvendigvis søker nedover slik man i utgangspunktet antok, og at den aktivt søker ut av de større firkantmaskene. Tapet av vassild som målart ble derfor for stort til at dette panelet alene eller i sin nåværende form synes å være en aktuell løsning for å redusere bifangsten i vassild-trål.
Forsøkene viste at panelet med firkantmasker er effektivt mht. å selektere ut både hyse og kolmule. Imidlertid søkte også vassild i stor grad opp og ut av kvadratmaskene. Video-opptakene viste at vassilda fordeler seg jevnt over tverrsnittet i forlengelsen, at den ikke nødvendigvis søker nedover slik man i utgangspunktet antok, og at den aktivt søker ut av de større firkantmaskene. Tapet av vassild som målart ble derfor for stort til at dette panelet alene eller i sin nåværende form synes å være en aktuell løsning for å redusere bifangsten i vassild-trål.
Resultatene fra forsøket gir ikke ønsket seleksjon og har således ingen næringsnytte for gjeldende fiskeri. Imidlertid har en gjennom prosjektet opparbeidet ny kunnskap om hvordan de ulike artene oppfører seg. Dette har verdi for et videre FoU-arbeid med tanke på å finne redskapstekniske løsninger for artsseleksjon.
-
Faktaark: Forsøk med kvadratmaskepanel for artsseleksjon i vassild-trål
SINTEF Fiskeri og havbruk. 8. november 2016.
-
Sluttrapport: Forsøk med kvadratmaskepanel for artsseleksjon i vassild-trål
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapport A27661. 27. april 2016. Av Manu Sistiaga (SINTEF Fiskeri og havbruk), Eduardo Grimaldo (SINTEF Fiskeri og havbruk), Olafur Arnar Ingolfsson (Havforskningsinstituttet) og Egil Sørheim (Selvåg Senior).
I det norske fisket etter vassild (Argentina silus) er fartøykvotene relativt små, ca. 500 tonn per år. En lønnsom avvikling av fisket forutsetter at kvantumet tas på kortest mulig tid. Siden fisket er lysavhengig og kun foregår på dagtid, velger mange relativt lange tauinger. En del bifangstarter, særlig hyse som står nært bunnen, er vanskelig å se på ekkoloddet. Dette, kombinert med lange tauinger, skaper risiko for uønsket bifangstinnblanding. I de siste årene har bifangstproblemet vært størst med hyse. Når det gjelder hyse hevdes det at innblandingen var størst fra medio mars og ut i april, da fisken går på beitevandring etter gyting.
Størsteparten av fartøyene som i dag har vassildtillatelse tilhører ringnot og pelagisk trål. Derfor mangler de aller fleste fartøyene arrangement for fortløpende utsortering og bearbeiding av hvitfisk. Det er en målsetning å redusere bifangsten mest mulig. I tillegg til problemstillingen om å redusere bifangst, er det også et spørsmål om å oppnå best mulig kvalitet av bifangsten ved landing.
Både næringen og Fiskeridirektoratet er enig i at innføring av sorteringsrist neppe kan være hensiktsmessig for å få bedre seleksjon. Dette fordi bifangstartene er til dels av samme størrelse som målarten, og i tillegg vil det være vanskelig å ta i bruk skillerist for den eksisterende flåten. Andre seleksjonsalternativer, slik som kvadratmaskepaneler, maskevidde i sekken, høyde og utforming av trålen etc. kan vurderes. Den enkleste løsningen kan være å erstatte en del av diamantmaske-panelene i sekken med kvadratmaske-paneler. I dette fiskeriet er sekkene konstruert i 4 paneler, og det vil være uproblematisk å erstatte en del av det øvre panelet med et kvadratmaske-panel, som gir mer stabil seleksjon enn vanlige diamantmasker. Det er godt dokumentert i litteraturen at hyse har, i motsetning til vassild (som holder seg tett mot underpanelen og holder stabil kurs inn i trålen (Isaksen og Saltsskår, 2010)), en tendens til å holde seg nær det øvre panelet. I tillegg søker hyse aktiv flukt inn i redskapet mens vassild sjeldent gjør noe forsøk for å unnslippe trålen (Isaksen og Saltsskår, 2010). Det kan derfor være interessant å undersøke om forskjellene i adferd kan brukes til å sortere hyse og vassild fra hverandre i sekken. Hvis denne løsningen ikke gir tilfredsstillende resultater må andre nevnte løsninger også vurderes.
Å redusere bifangstmengden i det norske vassildfiskeriet med spesiell fokus på hyse.
Delmål
• Å studere forskjeller i adferd mellom vassild, hyse og eventuelt andre arter slik som torsk og uer. Man vil undersøke den bakerste delen av trålen ved bruk av undervannskamera.
• Å vurdere seleksjonsevnen til kvadratmaskepaneler i forkant av sekken for utsortering av hyse og eventuelt andre arter ved bruk av kamera og eventuelt oppsamlingspose.
Delmål
• Å studere forskjeller i adferd mellom vassild, hyse og eventuelt andre arter slik som torsk og uer. Man vil undersøke den bakerste delen av trålen ved bruk av undervannskamera.
• Å vurdere seleksjonsevnen til kvadratmaskepaneler i forkant av sekken for utsortering av hyse og eventuelt andre arter ved bruk av kamera og eventuelt oppsamlingspose.
Prosjektet skal gjennomføres i samarbeid med næringen og har stor betydning for de norske fartøyene som driver med vassildfisket. Fra næringshold er det stor interesse for et slikt prosjekt. Et mer selektivt fiske etter vassild kan hindre stenging av felt, medvirke til økt tilgang til ellers stengte fiskefelter, mindre sorteringsarbeid ombord og generelt et mer ressursvennlig fiskeri.
Prosjektet består hovedsakelig av to forsøk ombord i kommersielle fiskebåter i perioden februar–april 2016 samt rapportering og formidling av resultater. Resultatene fra prosjektet skal oppsummeres i en prosjektrapport som inkluderer analyser av numeriske data samt en grundig evaluering av undervannsopptakene som gjennomføres under toktet.
Atferdsundersøkelser viser at hyse har en sterk tendens til å søke opp når den blir trengt. Denne fluktresponsen har vært brukt med gode resultater i både snurrevad og bunntrål for å skille torsk og hyse. Erfaringer fra fiskere, samt atferdsobservasjoner på vassild tyder på at den har en tendens til å ligge lavt, følger bunnpanelet og søker ikke på trålveggene.
Basert på disse observasjonene vil en forsøke å få hyse til å svømme ut gjennom en (eller flere) utslippsåpning i toppanel foran sekken.
Atferdsundersøkelser viser at hyse har en sterk tendens til å søke opp når den blir trengt. Denne fluktresponsen har vært brukt med gode resultater i både snurrevad og bunntrål for å skille torsk og hyse. Erfaringer fra fiskere, samt atferdsobservasjoner på vassild tyder på at den har en tendens til å ligge lavt, følger bunnpanelet og søker ikke på trålveggene.
Basert på disse observasjonene vil en forsøke å få hyse til å svømme ut gjennom en (eller flere) utslippsåpning i toppanel foran sekken.
En 15–30 m seksjon med store (>200 mm) kvadratiske masker blir montert i trålen, foran trålsekk. En tunnel / ledepanel av 60–80 mm notlin blir montert over kvadratmaskeseksjonen, utspilt med kites eller fløytkuler. Al fisk som går igjennom kvadratmaskene blir på den måte ledet til en utslippsåpning hvor kamera blir plassert for å identifisere arter som går ut. For å redusere sannsynligheten for å påvirke fiskens atferd med kameralys vil en bruke rødt lys (bølgelengde >620 nm).
Basert på tidligere erfaringer med artsseparasjon forventes det å måtte stimulere hysen sin fluktrespons med å øke trengselen ved fluktåpningen i forlengelsen. Dette kan gjøres med å snevre inn seksjonen med kvadratmaskepanelet, montere ledepanel eller med andre tilsvarende inngrep.
I den grad som det er mulig vil artssammensetning i totalfangstene bli registrert.
Prosjektorganisering
I tillegg til SINTEF Fiskeri og havbruk og Havforskningsinstituttet skal næringsaktører og Fiskeridirektoratet delta i prosjektet. Det skal gjennomføres et møte i styringsgruppen når forsøkene er gjennomført for å diskutere/ evaluere funnene og eventuelt veien videre.
Resultatene skal formidles via SINTEF og Havforskningsinstituttet sine formidlingskanaler og presenteres i minst en nasjonal konferanse som blir nærmere bestemt av FHF.
-
Sluttrapport: Forsøk med kvadratmaskepanel for artsseleksjon i vassild-trål
SINTEF Fiskeri og havbruk. Rapport A27661. 27. april 2016. Av Manu Sistiaga (SINTEF Fiskeri og havbruk), Eduardo Grimaldo (SINTEF Fiskeri og havbruk), Olafur Arnar Ingolfsson (Havforskningsinstituttet) og Egil Sørheim (Selvåg Senior).