Til innholdet

Prosjektnummer

900289

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900289
Status: Avsluttet
Startdato: 17.08.2009
Sluttdato: 22.01.2010
Fagfelt: Villfisk; Marine ressurser

Maneter: Fra problem til ressurs

Gjennom prosjektet ble det avdekket at kunnskapen om geografisk utbredelse, forekomst, biomasse og økosystemeffekter av de vanlig forekommende arter maneter i Norge, (brennmanetene Cyanea capillata, Cyanea lamarckii og glassmaneten Aurelia aurita) var mangelfull. Det ble derfor valgt å fokusere innsatsen på kronemaneten Periphylla periphylla som har hatt en eksplosiv vekst i en rekke norske fjorder, blant annet i Beistadfjorden, Verrasundet og Verrabotn i Nord-Trøndelag.
 
Aktivitetene som er gjennomført i prosjektet kan deles inn i to hovedområder; der det på den ene siden har vært lagt vekt på å etablere en kunnskapsoversikt og på den andre siden det å vurdere maneter som en verdiskapningsressurs.
 
Maneter som problem
Manetoppblomstring og manetinvasjoner har alvorlige konsekvenser for miljø og samfunnsøkonomi. Store mengder maneter langs norskekysten kan ha flere årsaker. En kan ikke utelukke at naturlige variasjoner også spiller en rolle, men det er blant annet pekt på klimapåvirkning som fører til økte temperaturer i de store havene. Sørlige arter trekker mot nordlige farvann der det tidligere var for kaldt for dem. Endringer i økosystemene som følge av overfiske, overgjødsling (eutrofiering) og generell endring i havenes sammensetning på grunn av utslipp fra industri og septikk er også sannsynlige forklaringer på senere års ekstreme oppblomstringer av maneter.
 
Maneter som ressurs
I Østen og Asia er maneten en skattet ressurs. Maneter nytes som helsemat og skal som ”folkemedisin” etter sigende kunne redusere blodtrykk, beskytte mot hjertelidelser, øke lungefunksjonen og redusere risiko for kreft. Selv om alle disse påstandene ikke nødvendigvis er vitenskapelig dokumentert, er manetenes gode omdømme og høye status som råvare et verdifullt aktivum for salg.
 
Et potensial for kommersiell utnyttelse av maneter i Norge knyttes først og fremst til eksport. Imidlertid er også hjemmemarkedet interessant, særlig med tanke på fôrproduksjon for akvakulturnæringen, som farmasøytisk råvare, og som mulig ”functional food” i markeder som etterspør spesialtilpasset mat.
 
Sammensetning
Maneter har høyt vanninnhold - og følgelig lavt tørrstoffinnhold. Cirka 5% av maneten er tørrstoff, hvorav ca 3.5% er vanlig koksalt (Doyle et al., 2006) Resten (1-2 %) har en interessant ernæringsmessig og farmasøytisk sammensetning (Demuchi and Chuch, 2009; Zhuang et al., 2009). Maneter inneholder også mye kollagen eller proteinfiber som utvinnes i stor skala i kosmetikkindustri og i medisin for behandling av hud. En eventuell utnyttelse av manet i fiskefôr vil sannsynligvis være som en ”marin proteinkilde” som kan forbedre fordøyelighet og utnyttelse av landbaserte råvarekilder, eller som spesialfôr til startforing av marine fiskelarver eller juvenile reker. Maneter har middels til lite marint fett. Det vesentlige er knyttet til gonader (egg) og tarminnhold (Doyle et al. 2007).

Kollagen fra Periphylla periphylla
Kollagen er bindevev som finnes i alle dyr. I ekstrahert, renset og tørket form kalles produktet gelatin. Kollagen lages i dag hovedsakelig av skinn og bein fra gris og drøvtyggere, totalt ca 300.000 tonn gelatin pr. år hvorav ca 2.000 tonn fra fiskeskinn. Kollagen har mange bruksområder som spiselig gelatin, industriell gelatin, medisin, geografisk film, lim, helsekost og kosmetikk.
 
Det ble i prosjektet gjennomført laboratorietester med sikte på å ekstrahere kollagen fra Periphylla periphylla. Laboratorietestene viser at det er mulige anvendelsesområder for kollagenet. Dersom det viser seg at kineserne har rett med henblikk på helseeffekter kan produktet ha en meget høy verdi. Det forhold at under 1–1.5 % kollagen klarer å lage en relativt fast gel i sjøvann indikerer at dette er et spesielt molekyl som muligens kan ha en rekke anvendelsesområder.

I forhold til en rekke andre råstoffarter for marin ingrediensindustri vil maneter med sine spesielle egenskaper kunne slå i gjennom i markedet for ulike anvendelser og produkter. Som eksempel kan en vise til produktet Prevagen® (http://www.prevagen.com/). Dette er et kalsium-bindende protein (apoaquorein) som hevdes å ha beskyttende effekt for cellene i sentralnervesystemet. Aquoreiner og luciferiner fra maneter anvendes også som et følsomt assay for in-situ målinger av kalsium.
 
P. periphylla har liknende typer molekyler som en del av sin biolumeniscens (Shimomura og Flood, 1998). Dessuten ser luciferin-luciferase systemet i P.periphylla ut til å ha uvanlig høy varmetoleranse (Shimomura og Flood, op cit).
 
Som del av prosjektet COJECT er det gjennomført markedsundersøkelser i Asia. 
 
Konklusjonen fra prosjektet
Konklusjonen tar utgangspunkt i at maneter både er et problem og en ressurs – og at det bør kunne utnyttes i et ”vinn – vinn” perspektiv. Selv om problemene som manetinvasjonene medfører i første rekke er lokale, er likevel ansvaret nasjonalt. Prosjektet viser i tillegg at maneter er ressurser som har potensial for utnyttelse i en kommersiell sammenheng.

Forprosjektet tilrår derfor at det igangsettes et langsiktig nasjonalt program med sikte på å etablere en nasjonal strategi for maneter i Norge.
Det er påvist en økende mengde maneter - både langs norskekysten og i andre havområder. Maneter kan være både konsumenter og konkurrenter til fiskelarver og fiskeyngel, og kan da bidra til å redusere fiskebestander og skape problemer for havbruksnæringen. Maneter kan også skape problemer for annen virksomhet som turisme, båttrafikk og industri som benytter sjøvann som kjølevann. Samtidig finnes det et ikke ubetydelig market for maneter til konsum. Maneter inneholder kollagen som er en godt betalt råvare for bl.a. farmasi og næringsmiddelindustri.
 
I regi av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ved LUR-programmet ble det derfor i oktober 2009 gjennomført et arbeidsseminar (workshop) om maneter i Trondheim. Forskning, næring og forvaltning deltok med representanter fra Havforskningsinstituttet, SINTEF, NTNU, Fiskarlaget Midt-Norge, Trøndersk Kystkompetanse, gründerfirmaet COJECT, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fiskeridirektoratet region Trøndelag.
 
Hensikten med seminaret var å avdekke problemer, muligheter og utfordringer knyttet til økt konsentrasjon av maneter langs deler av kysten, samt å samle relevante aktører fra hele verdikjeden med den hensikt å involvere og eventuelt skape eierskap til gjennomføring av et utviklingsprosjekt.
 
Under seminaret ble det nedsatt en arbeidsgruppe som består av Anders Jelmert fra Havforskningsinstituttet, Jarle Mork fra NTNU, Aslak Kristiansen fra Norges Fiskarlag og Alf Albrigtsen fra FHF/LUR og Fiskeridirektoratet region Trøndelag. Det er denne arbeidsgruppen som står bak prosjektforslaget. Dokumentet er ført i pennen av Arnt-Ivar Kverndal fra SINTEF Teknologi og samfunn.
 
Maneter er en dyregruppe som globalt og i vår del av verden kan være et problem. Men i Østen er maneten også en skattet ressurs. Maneter nytes som helsemat og skal som “folkemedisin” etter sigende kunne redusere blodtrykk, beskytte mot hjertelidelser, øke lungefunksjonen og redusere risiko for kreft.
 
Et potensial for kommersiell utnyttelse av maneter i Norge knyttes først og fremst til eksport. Men også hjemmemarkedet er interessant, særlig med tanke på fôrproduksjon for akvakulturnæringen, som farmasøytisk råvare, og som mulig ”functional food” i markeder som etterspør spesialtilpasset mat.
Å kartlegge om det er grunnlag for å utnytte maneter som verdiskapingsressurs.
 
Prosjektet har følgende delmål:
1. Kartlegging av arter, utbredelse og volum.
2. Kommersielle muligheter for utnyttelse av maneter i Norge.
3. Fangsting og fangstteknologi.
 
Gjennom prosjektet skal det avklares om det er grunnlag for å gå videre i et hovedprosjekt.
Nytteverdien for næringa ligger i å få kartlagt om en potensiell problemart som maneter kan gi grunnlag for kommersiell utnyttelse, og dermed bli en verdiskapingsressurs.
Aktivitetene i prosjektet er todelt:
• Del 1 omhandler oppstart og etablering av prosjektorganisasjonen, samt en startsamling sammen med prosjekteierne og referansegruppens medlemmer. Denne delen inneholder også sammenstilling av eksisterende kunnskap og systematisering av det siste og beste av kunnskap på området.
• Del 2 omhandler oppsummeringer sammen med referansegruppen, rapportering og beslutningsgrunnlag for eventuell utarbeidelse av forslag til hovedprosjekt.
 
Del 1: Oppstart og kunnskapsstatus
HA1. Utvikle prosjektplan sammen med eierne – etablere prosjektorganisasjonen
Endelig prosjektplan utvikles sammen med eierne av prosjektet. I dette inngår også å etablere en prosjektorganisasjon for prosjektet.  Beskrivelser av prosess og organisering i dette dokumentet er derfor å forstå som et utkast eller forslag.
 
HA2. Startsamling (kick-off) sammen med referansegruppen: sammenstilling av kunnskap
Tidlig i prosessen gjennomføres det en startsamling sammen med referansegruppen. Den har til hensikt å forankre prosessen og måten den skal gjennomføres på. Her vil aktiviteter, prioriteringsområder, tilnærming og metoder bli både presentert og diskutert. I tillegg vil en i denne delen av prosjektet etablere en systematisk sammenstilling av eksisterende kunnskap om maneter i Norge. Det vil i et forprosjekt som dette være begrensede muligheter for nye feltarbeider, slik at kunnskapsinnhenting gjennom litteratursøk, intervjuer og samtaler med ulike miljøer vil være en viktig del av denne aktiviteten. 
 
Del 2: Faglige utredninger og anbefalinger
HA3. Kartlegging av arter, utbredelse og volum 
Dette vil i første rekke dreie som en litteraturstudie – med hovedvekt på situasjonen i Norge. Referanseområdene i Beistadfjorden og Lurefjorden vil bli mer inngående beskrevet. I tillegg vil det blir gjort en grov analyse som viser hvilke andre fjordsystemer i Norge som har tilsvarende forhold. En vil dessuten kunne beskrive hvordan referanseområdene kan utnyttes i et eventuelt hovedprosjekt.
 
HA4. Fangsting, behandling og fangstteknologi
Hvordan kan fangsting på maneter gjennomføres, hvem kan gjøre det og hvilken behandling må manetene underlegges. Det siste gjelder ikke minst om manetene skal brukes i fôrproduksjon, om de skal til konsum eller om det er næringstoffer som skal ekstraheres. Dette arbeidet vil omhandle vurderinger av ulike fangstmetoder basert på kjent kunnskap og erfaring. I tillegg vil det være aktuelt med et mindre tokt for å skaffe ressurser til prøveproduksjon både til fôr og for utnyttelse av kollagen. 
 
HA5. Kommersielle muligheter for utnyttelse av maneter
Denne delen av prosjektet vil som et grunnlag inneholde en beskrivelse av manetenes næringsmessige sammensetning og de kommersielle mulighetene. Dette vil derfor utgjøre en betydelig del av innsats og ressursbruk i forprosjektet. 
 
Når det gjelder mulighetene for kommersiell utnyttelse er det særlig tre områder som vil bli nærmere vurdert:
• Maneter som tilsetning i forproduksjon
• Kollagen som ekstrakt fra maneter
• Maneter som konsumprodukt
 
Vurderingene av mulighetspotensialet vil inneholde møter med ulike typer av produsenter og næringsinteresser. Flaskehalser knyttet til produktutvikling, marked og kobling av industrielle partnere må beskrives. Det samme må eventuelle teknologiutfordringer. Det vil i tillegg være aktuelt å gjennomføre laboratorietester og forsøk gjennom uttesting av mulige utnytteleseområder for maneter i Norge; dvs hvordan tørking og ekstrahering av ulike bestanddeler fra manetene kan gjøres. Konkret vil det legges vekt på hvordan en kan oppkonsentrere tørrstoffet i maneter, hva saltnivået blir, hva proteinnivået blir og hvilke type proteiner det er snakk om. Her er det altså en blanding av mulige prosesstekniske løsninger (alt fra sentrifugering til ammoniumfelling) og en ren biokjemisk karakterisering av proteinet.
 
HA 5 omfatter derfor en slags oversikt av mulige prosesstekniske løsninger for å kvitte seg med salt og vann, samt karakterisering av proteinfraksjonen. Det vil i tillegg være aktuelt å gjennomføre mulige laboratorieskala-forsøk for å teste den eller de to mest lovende metodene.
 
Et eventuelt hovedprosjekt må inneholde mulighet for å gjøre forsøk i stor skala. Forprosjektet bør gi beskrivelser eller eksempler på denne type forsøk. I tillegg må en kunne peke på teknologiutfordringene – og hvordan en kan ta tak i disse. Vurderingene i HA5 skal derfor beskrive hvordan et eventuelt hovedprosjekt kan spisses og rettes mot de kommersielle mulighetene som er til stede.
 
HA6. Fagseminar sammen med referansegruppen
Når hovedaktivitetene 3–5 er gjennomført, og de faglige vurderingene er på plass, innkalles referansegruppen til en ny fellessamling. Resultater og vurderinger presenteres som grunnlag for en refleksjon og diskusjon med gruppen. Innspill, tanker og idèer fra seminaret vil bli tatt inn i sluttrapporten – ikke minst med tanke på å kunne beskrive innholdet i et eventuelt hovedprosjekt.
 
HA7. Sluttrapport
Sluttrapporten vil inneholde følgende:
• Kunnskaps- og situasjonsanalyser av prioriteringsområdene i prosjektet
• Vurderinger av maneter som verdiskapningsressurs i Norge
• Anbefalinger av gjennomføring av et hovedprosjekt
• En eventuell beskrivelse av et hovedprosjekt; hensikt, innhold, aktiviteter, mv.
Det vil bli utarbeidet en rapport fra prosjektet som spres til aktuelle aktører. Videre vil resultatene fra prosjektet bli formidlet gjennom FHF sin hjemmeside.

Relaterte FHF-prosjekter

Perspektivstudie av kråkeboller Prosjektnummer: 900292
Administrasjon av LUR-programmet og styringsgruppe 2009 Prosjektnummer: 900202
Administrasjon av LUR-programmet og styringsgruppe 2008 Prosjektnummer: 900200
Workshops maneter og kråkeboller Prosjektnummer: 900072