Til innholdet

Et flerfaglig prosjekt for å forbedre badebehandling mot lakselus (Topilouse)

Næringsrettede FoU-resultater
Samarbeidspartnerne i prosjektet formidler at de har en betydelig interesse i å formidle kunnskap for å optimalisere lusebekjempelse generelt og å bruke sine produkter så riktig som mulig. Informasjon fra Topilouse-prosjektet har vært svært anvendbart og har vært brukt som en del av kunnskapsformidlingen i mange møter og også i uformelle diskusjoner, både i inn- og utland.

1. januar 2011 ble det innført forbud mot å drive badebehandling mot lus med skjørt som volumbegrensning. Med forsøk i strømningstanken i Hirtshals og CFD (Computational Fluid Dynamics)-simuleringer var Topilouse en viktig bidragsyter i arbeidet med å få innført den nye metoden med bruk av helpresenning også til store merder. Det gjaldt både ved å vise hvordan skjørt førte med seg en betydelig lekkasje av virkestoff, og gjennom metodeforsøk i strømningstanken som gav viktig støtte til innføringen av den praktiske metoden. Dette var særlig gjennom å kunne vise og forklare hva som skjer under vann og peke på viktige momenter ved setting av presenning og vise hvor effektivt duken kan fjernes for å få inn friskt vann.

Kunnskapen som er skapt i prosjektet om strømningsmønster og dynamikk i innblandingen av virkestoffet inne i presenningen er innarbeidet i en ny modell som matematisk beskriver forholdene inne i den avstengte merden. Modellen er laget med tanke på å kunne kjøre simuleringer for ulike nye innløsingsmetoder og operasjonelle tiltak, for bedre kontroll med dose og innblandingseffektivitet.

Teknologibedrifter har videreutviklet sine system for oksygentilsetting basert på resultat og innspill fra prosjektet.

Innføringen av helpresenning som et standardverktøy i til bruk i oppdrettsnæringen utgjør en stor forbedring av tidligere arbeidsprosess og praksis når det gjelder avlusing. Utviklingen har foregått som et tett samarbeid mellom ulike aktører i hele næringen og de toneangivende aktørene i dette har hentet viktig kunnskap og beslutningsgrunnlag direkte som prosjektpartnere i Topilouse. Særlig er det fokuset på setting av presenning mot strømmen for å oppnå et mer forutsigbart volum, grensebetingelser for hvor store avvik fra strømretning som kan tolereres og hvordan det er viktig å få lukket presenningen først på den siden som vender vekk fra strømmen. Dette er kunnskap og arbeidsprosesser som er formidlet gjennom en rekke eksterne foredrag med brukere og i interne prosjektmøter med nøkkelpersonell i næringen. Utslag av dette gjenspeiles blant annet i veilederne referert under:

Resultater fra prosjektet har bidratt til ny forbedret metode for avlusning i helpresenning:
http://lusedata.no/for-na​eringen/veiledere-avlusing-i-merd/

Resultater fra prosjektet har bidratt til forbedret metode ved bruk av pyretroider i brønnbåt, hver brønnbåt bør ha kontroll på oppnådd pyretroidkonsentrasjon i behandlingsvolum:
http://lusedata.no/for-naeringen/veiledere-avlusing-i-bronnbat/
Prosjektet er forankret i FHFs handlingsplan, der det står: FHF har dessuten en langsiktig målsetting om å bidra til at næringen tilfredsstiller samfunnets krav til en økonomisk, miljømessig og biologisk bærekraftig produksjon. Dette medfører blant annet at FHF viderefører lang tids forskning på lakselus, rømming og effekter av utslipp av næringssalter.

I Veterinærinstituttets strategiske mål og planer står det at satsing på forskning på fisk skal økes, og av Veterinærinstituttet skal levere tjenester som bidrar til en bærekraftig næring.
1. Å utvikle matematiske modeller for kreftene som virker på merder under behandling, slik at nye konstruksjoner kan testes ved simulering.
2. Å optimalisere tilsetning av medisin og oksygenering i brønnbåt under avlusning.
3. Å utvikle nye protokoller for telling av lus på behandlet fisk og teste disse i felt.
4. Å bedre sikkerheten for folk og fisk under avlusning i merd og i brønnbåt.
Resultatene fra prosjektet muliggjør utarbeidelse av klare retningslinjer for den beste badebehandling mot lakselus. Dette inkluderer vurdering av situasjoner der slik avlusning er forbundet med fare for rømming, for ødeleggelse av anlegg eller skade på personell. Prosjektets simuleringsverktøy vil gi mulighet for å teste nye løsninger og utstyr uten kostbar utprøving i felt.

Utarbeidede protokoller for avlusning i store moderne enheter vil være kommersialiserbare både i Norge og i utlandet. Slike protokoller vil både gi øket fiskevelferd og redusere muligheten for spredning av lus fra oppdrettsfisk til vill laksefisk. I tillegg vil optimal badeavlusning forlenge livet til avlusningsmidler som brukes på denne måten, og dermed gi flere verktøy for lusekontroll i en tid hvor resistens mot fôrbaserte avlusningsmidler er utbredt.
Prosjektet skal optimalisere behandlinger mot lus på fisk i form av bad. Badebehandlingene skjer enten i merden, som da er helt eller delvis omgitt av tette presenninger, eller i brønnbåt. I begge tilfeller har det vist seg problematisk å få homogen dose medisin i vannet, og sikre anleggets mekaniske komponenter og fiskens velferd.

Det vil bli utviklet matematiske modeller for kreftene som virker på merder under behandling, slik at nye konstruksjoner kan testes ved simulering.

Omfattende forsøk vil videre bli gjort for å optimalisere tilsetning av medisin og oksygenering i brønnbåt under avlusning, og direkte effekt på lakselus.

For å vurdere effekten av lusebehandlingene vil nye metoder for telling av lus på behandlet fisk bli utviklet gjennom statistisk modellering og felt-testing.

Veterinærinstituttet samarbeider med Havforskningsinstituttet og SINTEF på forskersiden, og fra næringen oppdrettsfirmaene Marine Harvest ASA og Salmar Farming, farmasifirmaene PHARMAQ og Novartis Animal Vaccines, utstyrsleverandørene Rantex AS og Storvik Aqua AS, og Brønnbåteiernes forening.

Prosjektet er delt i fire arbeidspakker:

Arbeidspakke 1. Simulering av badebehandling i merder
I denne pakken vil det utvikles ny kunnskap om de fysiske forholdene og kreftene som virker under badebehandling. Eksperimenter med merdsystemer med og uten fisk vil bli kjørt for å se på effekten av fiskens atferd. Testing av utstyr og undersøkelse av hydrodynamikken rundt et anlegg omgitt av skjørt og hel presenning vil bli utført i SINTEFs “Large Scale Flume Tank” i Hirtshals i Danmark. Resultatene vil bli brukt til å lage en simuleringsmodell.

Parallelt vil undersøkelser av fiskeatferd og effekt av oksygennivå og tilsatt medisin bli utført på Havforskningsinstituttets “Cage Environment Laboratory” på Matre i Hordaland. Badebehandlinger vil bli gjort i 12x12x14 m bur med nøtene løftet til 4 m og 6 m dype skjørt eller hel presenning. Grønn farge (Flurozine) vil bli tilsatt sammen med medisinen for å se hvordan denne fordeler seg. Miljøparametre (oksygen, vannstrøm, temperatur, saltholdighet) vil bli fortløpende registrert. Oksygenforbruk under behandling med de forskjellige aktuelle bademidler vil bli undersøkt i arbeidspakke 2. Ekkolodd og undervannskamera vil bli brukt til å undersøke fiskens atferd, svømmedyp etc. 

Simuleringsmodellen fra arbeidspakke 1 vil bli validert (testet) på oppdrettsanlegget til AquaCulture Engineering (ACE). Her vil også fordelingen av medisin i vannet bli undersøkt vha. “DNA-tracer”-teknologi. Pilotstudier har vist at spesielle DNA-biter fordeler seg slik som virkestoffet i Alphamax® (pyrethroid). 

Arbeidspakke 2. Badebehandling i brønnbåt
Fordeling av medisin i forskjellige typer brønnbåt vil bli undersøkt ved hjelp av DNA-tracer. Oksygenforhold og fiskens atferd vil bli observert med undervannskamera med infrarødt lys. Forskjellige måter å tilsette og spre medisinen på vil bli evaluert.  Oksygenforholdene vil bli observert i brønnene og sammenlignet med observasjonene i karforsøk fra Matre.

Arbeidspakke 3. Evaluering av effektivitet av de forskjellige behandlingene
Her vil en utvikle tellemetoder som egner seg for store merder og lave infeksjoner. Først vil man bygge opp en database av luseregistreringer fra forskjellige merdstørrelser og innsamlingsmetoder (orkastnot og storhov dratt på forskjellige måter). Prøver fra brønnbåt vil også bli tatt før og etter avlusning. Dette materialet vil vise variasjonene i lusemengde mellom fisk i samme merd og mellom merdene i anlegg, og vise hvordan disse skal tas hensyn til under telling. Databasen vil så bli brukt som utgangspunkt for testing av nye tellemetoder, særlig prevalensbaserte metoder vil bli undersøkt. Dette er metoder der man registrerer antall fisk med lus, ikke hvor mange lus det er per fisk.

De antatt beste protokollene vil bli prøvd ut under realistiske forhold ved vanlige anlegg først og ACE senere.

Arbeidspakke 4. Sikkerhet
Sikkerhet for fisken under behandling vil bli sett som en funksjon av atferd og oksygen-nivå. Resultatene fra arbeidspakke 1 vil derfor bli brukt til en totalanalyse og til å identifisere kritiske punkter i avlusningen. Arbeidsprosessene under avlusninger i merder vil bli analysert med HMS (helse, miljø og sikkerhet)-verktøy og kritiske situasjoner likeledes identifisert.
Generell rådgivning til industri, forvaltning og andre forskere vil bli gitt gjennom fagmøter, messer og spesielle kurs der slike er nødvendig. 

Resultatene vil bli presentert i vitenskapelige tidsskrift og på vitenskapelige møter.

Informasjon vil også komme til industrien gjennom de mange næringspartnerne i prosjektet, og bli beskrevet i fagblader som Norsk Fiskeoppdrett. Presentasjoner vil bli holdt på møtene under Norges forskningsråd sitt Havbruksprogram.
keyboard_arrow_up