Til innholdet

Prosjektnummer

900838

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900838
Status: Avsluttet
Startdato: 01.12.2012
Sluttdato: 01.10.2014

Selection of resistance of sea lice (Lepeophtheirus salmonis) to organophosphate and pyrethroid by combined treatment methods

Hensikten med studien var å finne ut om det er forskjell mellom ulike avlusingsmetoders effekt på utvikling av resistente lakselus. Det ble også beregnet hvor god behandlingseffekt de ulike metodene hadde, under de aktuelle, eksperimentelle betingelsene. 

Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
Antall genotyper for pyretroid- og azametifos følsomhet som overlevde fra hvert regime ble estimert. Kun resistente (R) genotyper ble funnet i fraksjonen som ble analysert etter behandling med deltametrin. Ingen sensitive (SS) genotyper ble funnet, og kun en liten fraksjon heterozygote (RS) (20 %) ble funnet i den analyserte fraksjonen av lus som hadde overlevd behandling med azametifos. Det ble funnet en høyere frekvens av den resistente genotypen for azametifos (RR) og en lavere frekvens av heterozygote (RS) og sensitive (SS) i lus som hadde overlevd H2O2, sammenlignet med døde/døende lus.

Behandlingseffekt i minskende rekkefølge: Azametifos (80,4 %) > Kombinasjon (76,2 %) > Ecolice (68,4 %) > Deltametrin (32,3 %).

Studien viser at det er viktig å være bevisst på resistens-status for lakselus i anlegget før man velger behandlingsmetode, dersom medikamentell behandling må gjennomføres. Høy total dødelighet av lakselus under behandling kan resultere i lenger intervaller mellom behandlinger, og dermed færre behandlinger, noe som igjen medfører redusert selektiv press mot resistens. Men behandlinger som lar kun få sensitive lus være igjen i populasjonen, kan være en drivende kraft bak utvikling av et høyere nivå av resistens. Disse to kreftene virker i motsatt retning, og balansepunktet har ikke blitt bestemt i denne studien. Rotering av behandlingsmidler med ulike klasser aktive substanser, vil forsinke utviklingen av resistens, og bør derfor alltid være en del av en integrert bekjempelsesstrategi.
Flere varianter av kombinasjonsmetode med Salmosan (azametifos) og pyretroider (AlphaMax – Betamax) benyttes i dag mot lakselus. En metode er søkt patentert av Ecolice. Denne går ut på å forbehandle med lav dose Salmosan (5–10 %) i 15 min, deretter høy dose pyretroid (50–100 %). Andre benytter kombinasjonsmetode med høye doser av Salmosan og pyretroid. I de samme områdene blir det også utviklet resistens mot de samme midlene, og mot begge stoffene samtidig, dvs kryssresistens. Det er usikkerhet om dette skyldes Ecolice-metoden eller andre kombinasjoner. Det er også usikkert om det utvikles de samme resistensmekanismene som for behandling med et enkelt middel, eller om det utvikles en felles resistensmekanisme for begge midlene.
• Å undersøke grad av redusert følsomhet/ resistens mot pyrethroider og azametifos for behandlingsregimene: a) AlphaMax, b) Salmosan, c) Ecolicemetode og d) kombinasjonsmetode, over 4 generasjoner med selektive (subletale) konsentrasjoner.
• Å undersøke type resistens for hvert behandlingsregime ved å bestemme frekvens av genetiske markører for Salmosan og pyretroidresistens.
• Å bestemme hvilke konsentrasjoner som er nødvendige for behandlinger med enkelt midler og kombinasjoner for å oppnå god effekt (> 90 %) på 4. generasjon selekterte lakselus.
• Å lage anbefalinger og retningslinjer for oppdrettsnæringen med sikte på optimalt bruk av Salmosan og pyretroider, både som behandling med enkeltmidler og eventuelt Ecolice- og kombinasjonsmetode.
Nytteverdien er å finne ut om behandlingsregimer der Salmosan (azametifos) og pyretroider (AlphaMax/ Betamax) kombineres medfører kryssresistens, og om det er de samme resistensmekanismene som for behandlinger med kun ett middel. Kryssresistens er uheldig, fordi det ødelegger følsomheten for 2 midler, slik at disse ikke kan benyttes i en rotasjon med behandlingsmidler.

Studien vil gi meget verdifull informasjon til oppdrettsnæringen om kombinasjonsbehandlinger kan anbefales, eller bør utelukkes.

Siden flere varianter av kombinajonsmetoden benyttes vil studien også sammenligne disse for å kunne anbefale eller utelukke en eller begge.
 
Studien vil også undersøke om samme resistensmekanismene utvikles ved kombinerte behandlinger, som ved behandlinger med enkeltmidler (AlphaMax og Salmosan).
Eggstrenger vil bli samlet inn i felten, fra Marine Harvest og/eller Lerøy. Voksne individer vil bli benyttet til å undersøke frekvens av genetiske markører. Eggstrengene vil bli klekket, og fisk vil bli smittet med copepoditter til et antall av ca. 10 lus pr. fisk. Preadulte lakselus vil bli eksponert for selektive (subletale) doser av Salmosan (azametifos), AlphaMax (pyretroid: deltametrin), Ecolice-metode og kombinert metode. Overlevende vil bli kultivert videre til nye eggstrenger er utviklet. Disse vil bli sammlet inn og klekket. Hver generasjon vil bli undersøkt for å finne frekvens av resistensmarkører og følsomhet med bioassay + resultatet av behandling.

Totalt fire laboratorie-produserte generasjoner vil bli undersøkt.

Prosjektorganisering
Prosjektansvarlig vil være Dr. PhD Sigmund Sevatdal (VESO). Selve prosjektet vil bli gjennomført på VESO Vikan i Namsos. Det vil være en forsøksleder på VESO Vikan som vil være ansvarlig for daglig oppfølging av prosjektet i samarbeid med prosjektansvarlig. Frekvens av genetiske markører og resistensmekanismer mot pyretroider vil bli undersøkt av professor Frank Nilsen (Universitetet i i Bergen/Senter for lakselusforskning – SLRC). Frekvens av genetiske markører og resistensmekanismer mot azametifor vil være professor Tor E. Horsberg (Norges veterinærhøgskole).
Partnerne i prosjektet er enige om at all informasjon skal deles. Det vil bli skrevet en rapport når forsøket er avsluttet.
 
Det vil bli skrevet en artikkel i fagtidsskriftet Norsk Fiskeoppdrett, for formidling av resultat og anbefalinger til oppdrettsnæringen. Resultatet vil også bli presentert på fagmøter for å formidle til oppdrettsnæringen og fagmiljøer.
keyboard_arrow_up