Prosjektnummer
901656
Samspill mellom næringsstoff og betydning for laksens helse og kvalitet (ERN-SAMSPILL)
Ny kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen
Samspill sink (Zn), fettnivå og fettsyrene EPA+DHA i fôret til laks i merder i sjø
• Redusert fettnivå og økt EPA +DHA i fôret er begge faktorer som forbedrer Zn-retensjon og Zn status i ulike vev i fisken, noe som er viktig på grunn av øvre grense for tilsetning.
• Redusert fettnivå og økt EPA +DHA i fôret er begge faktorer som forbedrer Zn-retensjon og Zn status i ulike vev i fisken, noe som er viktig på grunn av øvre grense for tilsetning.
o Mekanismene bak dette er fortsatt uklare, da man hovedsakelig ser effekt i langtidsforsøk og ikke i korttidsforsøk fokusert på opptak i tarm. Dette tyder på at effekt av fett og fettsyrer på regulering av Zn homeostase enten skjer på andre nivåer (deponering i vev, ekskresjon), eller at effekt i tarm er svært liten, men akkumulerer over tid.
• Gruppen fôret 11 % EPA+DHA hadde høyere sluttvekt, bedre fìlètkvalitet og tendens til bedre hjertehelse enn gruppene fôret 6,6 % EPA+DHA.
Mettet fett og kolesterol
• Lavt mettet fett (10 % SFA av totale fettsyrer) er utilstrekkelig for optimal vekst hos atlantisk laks ved 12 °C, sammenlignet med 24 % SFA, mens tilsats av kolesterol i noen grad kan kompensere for lavt mettet fett.
• 15 % SFA virker tilstrekkelig for god vekst, men man mangler data for å gi en minimumsanbefaling for filetkvalitet.
• Lavt SFA forårsaker høyt væsketap i fileten etter frysing og tining, mens lavt SFA og lavt kolesterol i kombinasjon reduserer filetens fasthet og farge. Dette indikerer at kolesterol bør tilsettes til basisdietter som har <500 mg/kg.
In vitro forsøk og korttidsforsøk
• Fettsyren DHA fremmet sinkopptak i tarmceller, spesielt ved lavere temperaturer.
• Kombinasjon av høyt sink- og omega-3-nivå akselererte skjellutvikling, økte bentetthet og forbedret sårheling hos lakseparr.
• Sink og DHA sammen økte keratocyttenes migreringspotensiale.
RAS versus gjennomstrømming
• Fisk i RAS hadde lavere tilvekst, økt stress (høyere kortisol og eikosanoider) og endret fosfolipidmetabolisme.
• EPA-tilskudd reduserte stressmarkører i begge systemer.
• RAS-fisk fôret med EPA viste moderat svekket barrierefunksjon i tarm og skinn.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport (summary in English further below)
Forsøk med atlantisk laks avdekket viktige sammenhenger mellom fôrsammensetning og fiskehelse. Langtidsforsøk i sjømerder viste at lavt sinknivå i fôret reduserte sinkkonsentrasjoner i fisken og påvirket mRNA-uttrykk knyttet til sinkopptak. Redusert fettinnhold økte sink- og selen-nivåer i ulike vev, mens høyere EPA og DHA-nivåer (11 %) forbedret vekst, helse og filetkvalitet.
To strategier for økt sinkretensjon ble identifisert: redusert fettinnhold og økt EPA og DHA i fôret. Korttidsstudier avslørte at DHA fremmet sinkopptak i tarmceller, spesielt ved lavere temperaturer. Hos lakseparr akselererte kombinasjonen av høyt sink- og omega-3-nivå skjellutvikling, økte bentetthet og forbedret sårheling. Cellekulturforsøk bekreftet at sink og DHA sammen økte keratocyttenes migreringspotensiale.
Disse funnene understreker viktigheten av en balansert fôrsammensetning for optimal fiskehelse og velferd. Forsøk med post smolt i kar på land viste at 10 % mettede fettsyrer i fôret er utilstrekkelig for optimal vekst og filetkvalitet hos atlantisk laks. Prosjektet har sammenlignet tilvekst og stressrespons hos atlantisk laks (100–440 gram) i resirkuleringssystem (RAS) og gjennomstrømmingsanlegg (FT). Fisk i RAS hadde lavere tilvekst, økt stress (høyere kortisol og eikosanoider) og endret fosfolipidmetabolisme sammenlignet med FT. EPA-tilskudd reduserte stressmarkører i begge systemer, men RAS-fisk viste svekket barrierefunksjon i tarm og skinn. Resultatene understreker behovet for optimalisering av både fôr og systembetingelser for å minimere negative effekter i RAS.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
The research has uncovered critical links between feed composition and fish health in Atlantic salmon, highlighting the impact of specific nutrients on growth, mineral retention, and overall quality. Low zinc (Zn) levels in feed were found to reduce tissue Zn concentrations, while reduced fat content increased Zn and selenium levels. Higher EPA and DHA levels (11 %) significantly enhanced growth performance and fillet quality, with two effective strategies for improving Zn retention identified: reducing fat content and increasing EPA+DHA. Short-term studies revealed that DHA and oleic acid promote Zn uptake in intestinal cells, while high Zn combined with omega-3 accelerated scale regeneration and wound healing in salmon parr. Additionally, low saturated fatty acid (SFA) content inhibited growth and compromised fillet quality. In recirculating aquaculture systems (RAS), fish exhibited lower growth and higher stress markers compared to flow-through systems, though EPA supplementation reduced stress indicators in both environments.
These findings emphasize the importance of precisely balanced feed formulations to optimize fish health, resilience, and production efficiency in aquaculture systems.
Forsøk med atlantisk laks avdekket viktige sammenhenger mellom fôrsammensetning og fiskehelse. Langtidsforsøk i sjømerder viste at lavt sinknivå i fôret reduserte sinkkonsentrasjoner i fisken og påvirket mRNA-uttrykk knyttet til sinkopptak. Redusert fettinnhold økte sink- og selen-nivåer i ulike vev, mens høyere EPA og DHA-nivåer (11 %) forbedret vekst, helse og filetkvalitet.
To strategier for økt sinkretensjon ble identifisert: redusert fettinnhold og økt EPA og DHA i fôret. Korttidsstudier avslørte at DHA fremmet sinkopptak i tarmceller, spesielt ved lavere temperaturer. Hos lakseparr akselererte kombinasjonen av høyt sink- og omega-3-nivå skjellutvikling, økte bentetthet og forbedret sårheling. Cellekulturforsøk bekreftet at sink og DHA sammen økte keratocyttenes migreringspotensiale.
Disse funnene understreker viktigheten av en balansert fôrsammensetning for optimal fiskehelse og velferd. Forsøk med post smolt i kar på land viste at 10 % mettede fettsyrer i fôret er utilstrekkelig for optimal vekst og filetkvalitet hos atlantisk laks. Prosjektet har sammenlignet tilvekst og stressrespons hos atlantisk laks (100–440 gram) i resirkuleringssystem (RAS) og gjennomstrømmingsanlegg (FT). Fisk i RAS hadde lavere tilvekst, økt stress (høyere kortisol og eikosanoider) og endret fosfolipidmetabolisme sammenlignet med FT. EPA-tilskudd reduserte stressmarkører i begge systemer, men RAS-fisk viste svekket barrierefunksjon i tarm og skinn. Resultatene understreker behovet for optimalisering av både fôr og systembetingelser for å minimere negative effekter i RAS.
Results achieved
Summary of results from the project's final report
The research has uncovered critical links between feed composition and fish health in Atlantic salmon, highlighting the impact of specific nutrients on growth, mineral retention, and overall quality. Low zinc (Zn) levels in feed were found to reduce tissue Zn concentrations, while reduced fat content increased Zn and selenium levels. Higher EPA and DHA levels (11 %) significantly enhanced growth performance and fillet quality, with two effective strategies for improving Zn retention identified: reducing fat content and increasing EPA+DHA. Short-term studies revealed that DHA and oleic acid promote Zn uptake in intestinal cells, while high Zn combined with omega-3 accelerated scale regeneration and wound healing in salmon parr. Additionally, low saturated fatty acid (SFA) content inhibited growth and compromised fillet quality. In recirculating aquaculture systems (RAS), fish exhibited lower growth and higher stress markers compared to flow-through systems, though EPA supplementation reduced stress indicators in both environments.
These findings emphasize the importance of precisely balanced feed formulations to optimize fish health, resilience, and production efficiency in aquaculture systems.
Prosjektet har fremskaffet ny kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen og under oppdrett i resirkulerings- versus gjennomstrømmingssystemer. Resultatene er relevante for både fôrprodusenter og oppdrettere for å bidra til en best mulig sammensetning av laksens diett med hensyn på optimalisering av fiskens prestasjon og helse.
-
Norwegian University of Life Sciences (NMBU). Master's Thesis. May 2023. By Kiran Subash
-
Article in Aquaculture, vol 600 (2025), 742250. By HaoHang Fang (Institute of Marine Research), Nini H. Sissener (Institute of Marine Research), Antony J. Prabhu Philip (Nofima), Grethe Rosenlund (Skretting Aquaculture Innovation), Ingunn Stubhaug (Skretting Aquaculture Innovation), and Øystein Sæle (Institute of Marine Research).
-
Article in Aquaculture, no. 600 (2025), 742250, 1–10. By HaoHang Fang (Institue of Marine Research (IMR), Norway/ University of Bergen), Nini H. Sissener (IMR), Antony Jesu Prabhu Philip (Nofima), Grethe Rosenlund (Skretting), Ingunn Stubhaug (Skretting), and Øystein Sæle (IMR).
-
Article in Aquaculture, vol 607 (2025), 742642. By Nini Hedberg Sissener (Nofima), Grethe Rosenlund (Skretting Aquaculture Innovation), Thomas Larsson (Nofima), Øystein Sæle (Institute of Marine Research), Bente Ruyter (Nofima), Antony Jesu Prabhu Philip (Nofima), and Ingunn Stubhaug (Skretting Aquaculture Innovation).
-
Article in Aquaculture, no. 607 (2025) 742642, 1–14. By Nini H. Sissener (Nofima/ Institute of Marine Research (IMR), Bergen), Grethe Rosenlund (Skretting), Thomas Larsson (Nofima), Øystein Sæle (IMR), Bente Ruyter (Nofima), Antony Jesu Prabhu Philip (Nofima), and Ingunn Stubhaug (Skretting).
-
Article in Aquaculture Nutrition, vol 2024, article ID 6173690. By HaoHang Fang (Institue of Marine Research), Nini H. Sissener (Institue of Marine Research), Øystein Sæle (Institue of Marine Research), Trygve Sigholt (Biomar), and Antony J. Prabhu Philip (Nofima).
-
Sluttrapport: Samspill mellom næringsstoff og betydning for laksens helse og kvalitet
Nofima. Rapport 20/2025. 1. mai 2025. Av Bente Ruyter (Nofima), Nini Sissener (Nofima), Elisabeth Ytteborg (Nofima), Marta Bou Mira (Nofima), Lene Sveen (Nofima), Esmail Lutfi Royo (Nofima), Aleksei Krasnov (Nofima), Øystein Sæle (Havforskningsinstituttet (HI)), Gerd Marit Berge (Nofima), Tone Kari Østby (Nofima), Thomas Larsson (Nofima), Trygve Sigholt (Biomar), Ingunn Stubhaug (Skretting), Øystein Evensen (NMBU), Antony Philip (Nofima), Haohang Fang (HI), Grethe Rosenlund (Skretting), Bjørg Kristine Hundal (HI), Tore Seternes (UiT Norges arktiske universitet), Kristina Maria Solvang (UiT) og Gerrit Timmerhaus (Nofima).
Sammensetningen av fôret til laksen er dramatisk endret etter årtusenskiftet, ved at fiskeolje og fiskemel i stor grad har blitt erstattet med vegetabilske oljer og planteprotein. Selv om fôrene optimaliseres etter kjente ernæringsbehov, har endringene medført redusert innhold av komponenter som kan påvirke laksens ytelse og helse. Nedgangen i fiskemel har blant annet ført til lavere nivå av marine fosfolipider, kolesterol, B-vitaminer og vitamin A. Lavere nivå av fiskeolje i fôret har ført til redusert innhold av mettede fettsyrer og de umettede fettsyrene EPA og DHA, og høyere nivå av planteoljefettsyrer. I prosjektene “Samspill fett i for, miljø og fiskehelse (OptiHealth) (FHF-901282)” og “Ernæringens betydning for skinn, tarm- og gjellehelse hos laks (FHF-901265)”, viste resultater at ulike næringsstoff gjensidig påvirker hverandre. Økt nivå av fett og redusert nivå av EPA og DHA i dietten, resulterte f.eks. i redusert opptak og deponering av sink (Zn) i kroppen. Man vet at sink fra dagens fôrkilder er relativt lite tilgjengelig for laksen og at ca. 70 % av sink fra fôret tapes til omgivelsene. Sink akkumuleres dermed i slammet under merdene og forårsaker at slammet fra RAS-anlegg blir uegnet som gjødsel til landbruk. Store mengder Zn er også skadelig for økosystemet rundt merdene, noe som har medført at det nylig ble besluttet en øvre tillatt grense på 180 mg/kg sink i laksefôr.
På den ene siden ønsker man å dekke laksens behov for sink, men på den annen side tilstrebes lavest mulig utslipp av sink til omgivelsene. Det er ikke kjent hvilke sinknivåer i fôret som vil sikre laksens behov og helse ved ulike diettnivå av EPA og DHA i ulike produksjonssystem. Det er også lite kunnskap om betydningen av samspillet mellom disse næringsstoffene. Lave nivå av fiskeolje og fiskemel i fôret har også ført til reduserte nivå av mettede fettsyrer og kolesterol, og økte nivåer av plantefettsyrer, og foreløpige resultater indikerer at samspillet mellom disse næringsstoffene kan påvirke både muskelkvalitet som fettavrenning fra filet, energiomsetning og retensjon av fett og fettsyrer i laksen (jf. FHF-901282). På tross av tilgjengelig kunnskap om ernæringsbehov for de viktigste næringsstoffene isolert sett, har man manglende forståelse av betydningen av samspillseffekter mellom ulike næringsstoff i fôret for laksens helse. Målet med dette prosjektet er å tette dette kunnskapshullet slik at næringen kan forbedre fôrresepter for å styrke tilvekst, fiskehelse og muskelkvalitet.
På den ene siden ønsker man å dekke laksens behov for sink, men på den annen side tilstrebes lavest mulig utslipp av sink til omgivelsene. Det er ikke kjent hvilke sinknivåer i fôret som vil sikre laksens behov og helse ved ulike diettnivå av EPA og DHA i ulike produksjonssystem. Det er også lite kunnskap om betydningen av samspillet mellom disse næringsstoffene. Lave nivå av fiskeolje og fiskemel i fôret har også ført til reduserte nivå av mettede fettsyrer og kolesterol, og økte nivåer av plantefettsyrer, og foreløpige resultater indikerer at samspillet mellom disse næringsstoffene kan påvirke både muskelkvalitet som fettavrenning fra filet, energiomsetning og retensjon av fett og fettsyrer i laksen (jf. FHF-901282). På tross av tilgjengelig kunnskap om ernæringsbehov for de viktigste næringsstoffene isolert sett, har man manglende forståelse av betydningen av samspillseffekter mellom ulike næringsstoff i fôret for laksens helse. Målet med dette prosjektet er å tette dette kunnskapshullet slik at næringen kan forbedre fôrresepter for å styrke tilvekst, fiskehelse og muskelkvalitet.
Hovedmål
Å fremskaffe kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen.
Delmål
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan ulike nivåer av sink og omega-3-fettsyrer i dietten samspiller og påvirker membranlipidsammensetning og funksjon til tarm inkludert opptak og transport av næringsstoff, samt skinn og skjellutvikling og mineralisering av skjell og skjelett (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk i to produksjonssystemer, gjennomstrømming og resirkulering, gir kunnskap om betydningen av EPA og sink for skinnhelse og tarmfunksjon (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i sjøvann gir økt kunnskap om hvordan mettede fettsyrer og kolesterol i fôret påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 2).
• Å opparbeide ny kunnskap om hvordan mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer påvirker fettransport i tarmen og barrierefunksjonen til tarm og skinn (arbeidspakke 1 og 2).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i merder i sjø (fra 1,5 kg til slaktestørrelse på 5 kg) gir økt kunnskap om hvordan fettnivå og sink i fôret samspiller og påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
• Å gjøre korttidsforsøk med tidsserieuttak etter fôring vil gi kunnskap om opptaksmekanismer for sink i tarmen hos laks, og hvordan fettnivå i fôret påvirker dette (arbeidspakke 3).
• Å opparbeide kunnskap om effekten av kommersielt nivå EPA+DHA i fôret (~2 % av fôret), sammenlignet med 3,5 % EPA+DHA på helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
Å fremskaffe kunnskap om hvordan samspill mellom fett og fettsyrer, sink og kolesterol i fôret påvirker fiskens helse og robusthet i ulike deler av produksjonssyklusen.
Delmål
• Å fremskaffe ny kunnskap om hvordan ulike nivåer av sink og omega-3-fettsyrer i dietten samspiller og påvirker membranlipidsammensetning og funksjon til tarm inkludert opptak og transport av næringsstoff, samt skinn og skjellutvikling og mineralisering av skjell og skjelett (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk i to produksjonssystemer, gjennomstrømming og resirkulering, gir kunnskap om betydningen av EPA og sink for skinnhelse og tarmfunksjon (arbeidspakke 1).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i sjøvann gir økt kunnskap om hvordan mettede fettsyrer og kolesterol i fôret påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 2).
• Å opparbeide ny kunnskap om hvordan mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer påvirker fettransport i tarmen og barrierefunksjonen til tarm og skinn (arbeidspakke 1 og 2).
• Å foreta fôringsforsøk med laks i merder i sjø (fra 1,5 kg til slaktestørrelse på 5 kg) gir økt kunnskap om hvordan fettnivå og sink i fôret samspiller og påvirker helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
• Å gjøre korttidsforsøk med tidsserieuttak etter fôring vil gi kunnskap om opptaksmekanismer for sink i tarmen hos laks, og hvordan fettnivå i fôret påvirker dette (arbeidspakke 3).
• Å opparbeide kunnskap om effekten av kommersielt nivå EPA+DHA i fôret (~2 % av fôret), sammenlignet med 3,5 % EPA+DHA på helse, ytelse og kvalitet (arbeidspakke 3).
Prosjektgruppen, representert ved forskningsinstitutt, universitet og industri, vil legge til rette for overføring av kunnskap til aktuelle industriaktører i havbruksnæringen ved fortløpende å informere om resultater i form av delrapporter og muntlige presentasjoner på dialogmøter. Prosjektet vil ikke gi direkte anbefalinger vedrørende innhold av næringsstoff i fôret til næringen, men ny kunnskap fra prosjektet vil hjelpe næringen til å forbedre fôrresepter som igjen vil bidra til å styrke laksens tilvekst, helse og muskelkvalitet.
Prosjektet består av følgende arbeidspakker (AP-er):
AP 1: Samspill mellom omega-3 fettsyrer og sink
AP-leder: Nofima
Task A1.1: Samspillseffekter av fettsyrer og Zn i tarmepitelceller (RTgutGC)
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI) i samarbeid med INRAE
Målsetting: Bidra med ny kunnskap om hvordan mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer påvirker signalveier og opptaksmekanismer for Zn i tarmen.
Task A1.2: In vitro modell for studier av samspillseffekter mellom omega-3 fettsyrer og sink
Ansvarlig: Nofima
Målsetting: Studier av migreringskapasiteten til keratocytter in vitro vil gi ny kunnskap om samspill mellom sink og omega-3-fettsyrer og deres betydning for regenereringsevne og sårhelingskapasitet til skinn.
Task A1.3. Lakseparr som modell for studier av samspill sink og omega-3 i ferskvann
Ansvarlig: Nofima i samarbeid med Gøteborgs universitet (GU) og HI
Målsetting: Ny kunnskap om hvordan ulike nivåer av sink og omega-3-fettsyrer i dietten samspiller og påvirker membranlipidsammensetning og funksjon til tarm inkludert opptak og transport av næringsstoff, samt skinn og skjellutvikling og mineralisering av skjell og skjelett.
Task A1.4. Behov for EPA i RAS vs FT
Ansvarlig: Nofima i samarbeid med GU og HI
Målsetting: Fôringsforsøk i to produksjonssystemer, gjennomstrømming og resirkulering vil gi kunnskap om hvordan produksjonssystem og omega-3-fettsyrer i dietten påvirker barrierefunksjonen og helsen til skinn og tarm, inkludert opptak av sink over tarmen og sårhelingskapasitet til skinn.
AP 2: Mettet fett og samspill med kolesterol
AP-leder: HI
Task 2.1 Fôringsforsøk med mettet fett og kolesterol
Ansvarlig: Skretting i samarbeid med HI
Målsetting: Produsere laks med ulike nivåer av mettet fett og kolesterol i kroppen
Task 2.2 Videreføring av to ekstremgrupper for evaluering av filetkvalitet
AP 1: Samspill mellom omega-3 fettsyrer og sink
AP-leder: Nofima
Task A1.1: Samspillseffekter av fettsyrer og Zn i tarmepitelceller (RTgutGC)
Ansvarlig: Havforskningsinstituttet (HI) i samarbeid med INRAE
Målsetting: Bidra med ny kunnskap om hvordan mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer påvirker signalveier og opptaksmekanismer for Zn i tarmen.
Task A1.2: In vitro modell for studier av samspillseffekter mellom omega-3 fettsyrer og sink
Ansvarlig: Nofima
Målsetting: Studier av migreringskapasiteten til keratocytter in vitro vil gi ny kunnskap om samspill mellom sink og omega-3-fettsyrer og deres betydning for regenereringsevne og sårhelingskapasitet til skinn.
Task A1.3. Lakseparr som modell for studier av samspill sink og omega-3 i ferskvann
Ansvarlig: Nofima i samarbeid med Gøteborgs universitet (GU) og HI
Målsetting: Ny kunnskap om hvordan ulike nivåer av sink og omega-3-fettsyrer i dietten samspiller og påvirker membranlipidsammensetning og funksjon til tarm inkludert opptak og transport av næringsstoff, samt skinn og skjellutvikling og mineralisering av skjell og skjelett.
Task A1.4. Behov for EPA i RAS vs FT
Ansvarlig: Nofima i samarbeid med GU og HI
Målsetting: Fôringsforsøk i to produksjonssystemer, gjennomstrømming og resirkulering vil gi kunnskap om hvordan produksjonssystem og omega-3-fettsyrer i dietten påvirker barrierefunksjonen og helsen til skinn og tarm, inkludert opptak av sink over tarmen og sårhelingskapasitet til skinn.
AP 2: Mettet fett og samspill med kolesterol
AP-leder: HI
Task 2.1 Fôringsforsøk med mettet fett og kolesterol
Ansvarlig: Skretting i samarbeid med HI
Målsetting: Produsere laks med ulike nivåer av mettet fett og kolesterol i kroppen
Task 2.2 Videreføring av to ekstremgrupper for evaluering av filetkvalitet
Ansvarlig: HI i samarbeid med Skretting
Målsetting: To fôringsgrupper videreføres i forsøk opp til ca. 3 kg for å kunne evaluere effekt av mettede fettsyrer i dietten på filetkvalitet.
Task 2.3 Analyser AP2
Målsetting: To fôringsgrupper videreføres i forsøk opp til ca. 3 kg for å kunne evaluere effekt av mettede fettsyrer i dietten på filetkvalitet.
Task 2.3 Analyser AP2
Ansvarlig: HI i samarbeid med Skretting, GU og Nofima)
Målsetting: Fôringsforsøk med laks i sjøvann gir økt kunnskap om hvordan mettede fettsyrer og kolesterol i fôret påvirker helse, ytelse, kvalitet og lipid og mineralsammensetning.
Task 2.4. Hva skjer med mettet, enumettet og flerumettet fett i tarmcellene?
Målsetting: Fôringsforsøk med laks i sjøvann gir økt kunnskap om hvordan mettede fettsyrer og kolesterol i fôret påvirker helse, ytelse, kvalitet og lipid og mineralsammensetning.
Task 2.4. Hva skjer med mettet, enumettet og flerumettet fett i tarmcellene?
Ansvarlig: HI
Målsetting: Vi vil bruke tarmepitelcellelinjen RTgutGC for å undersøke den intracellulære skjebnen til mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer in vitro.
AP 3: Laks i merder i sjø og samspill mellom fett, fettsyrer og Zn og effekter på helse, ytelse og kvalitet.
AP-leder: Nofima
Task 3.1. Forsøk i merder i sjø
Ansvarlig: Nofima i samarbeid med HI og BioMar
Målsetting: Gjennomføre fôringsforsøk med laks i merder i sjø (fra 1,5 kg til slaktestørrelse på 5 kg) med ulike fettnivå, omega-3-nivå og sink i fôrene og registrere tilvekst og overlevelse, samt bidra med prøvemateriale til Task 3.2. og 3.3.
Task 3.2. Analyser av prøver relatert til velferd og muskelkvalitet
Ansvarlig: (Nofima i samarbeid med HI, BioMar, Skretting og NMBU)
Målsetting: Øke kunnskapen om hvordan fettnivå og omega-3-fettsyrer og sink i fôret samspiller og påvirker velferd, helse og muskelkvalitet.
Task 3.3. Analyser av prøver fra sjøforsøket relatert til mineraler, og samspill med fett og fettsyrer
Ansvarlig: HI
Målsetting: Øke kunnskapen om hvordan fettnivå og sink i fôret samspiller og påvirker opptak og deponering av mineraler i kroppen og betydning for laksens helse, ytelse og kvalitet.
Task 3.4. Korttidsforsøk i kar
Ansvarlig: HI
Målsetting: Gjennomføre korttidsforsøk med tidsserieuttak etter fôring for å øke kunnskapen om opptaksmekanismer for sink i tarmen hos laks, og hvordan fettnivå i fôret påvirker dette.
Målsetting: Vi vil bruke tarmepitelcellelinjen RTgutGC for å undersøke den intracellulære skjebnen til mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer in vitro.
AP 3: Laks i merder i sjø og samspill mellom fett, fettsyrer og Zn og effekter på helse, ytelse og kvalitet.
AP-leder: Nofima
Task 3.1. Forsøk i merder i sjø
Ansvarlig: Nofima i samarbeid med HI og BioMar
Målsetting: Gjennomføre fôringsforsøk med laks i merder i sjø (fra 1,5 kg til slaktestørrelse på 5 kg) med ulike fettnivå, omega-3-nivå og sink i fôrene og registrere tilvekst og overlevelse, samt bidra med prøvemateriale til Task 3.2. og 3.3.
Task 3.2. Analyser av prøver relatert til velferd og muskelkvalitet
Ansvarlig: (Nofima i samarbeid med HI, BioMar, Skretting og NMBU)
Målsetting: Øke kunnskapen om hvordan fettnivå og omega-3-fettsyrer og sink i fôret samspiller og påvirker velferd, helse og muskelkvalitet.
Task 3.3. Analyser av prøver fra sjøforsøket relatert til mineraler, og samspill med fett og fettsyrer
Ansvarlig: HI
Målsetting: Øke kunnskapen om hvordan fettnivå og sink i fôret samspiller og påvirker opptak og deponering av mineraler i kroppen og betydning for laksens helse, ytelse og kvalitet.
Task 3.4. Korttidsforsøk i kar
Ansvarlig: HI
Målsetting: Gjennomføre korttidsforsøk med tidsserieuttak etter fôring for å øke kunnskapen om opptaksmekanismer for sink i tarmen hos laks, og hvordan fettnivå i fôret påvirker dette.
Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap over hele verdikjeden. Tidlig i prosjektperioden vil en brosjyre som inneholder generell prosjektinformasjon utformes og distribueres på relevante møter for å stimulere offentlig interesse og for å gi et bredere spekter av interessenter muligheten til å komme i kontakt med prosjektpartnerne. Resultatene fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnere sine egne nettsider. Prosjektgruppen skal nå ut til relevante interessenter, inkludert fiskeoppdretterne og fiskefôrprodusentene i Norge gjennom årlige dialogmøter i samarbeid med FHF og med presentasjoner på Havbrukskonferansen. Formidling av resultater vil også bli gjort gjennom vitenskapelig formidling i ledende internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og arbeidsmøter (workshops) som fokuserer på områder som fiskehelse, kvalitet og generell akvakultur. Det tas sikte på å publisere fem vitenskapelige artikler fra prosjektet.
-
Sluttrapport: Samspill mellom næringsstoff og betydning for laksens helse og kvalitet
Nofima. Rapport 20/2025. 1. mai 2025. Av Bente Ruyter (Nofima), Nini Sissener (Nofima), Elisabeth Ytteborg (Nofima), Marta Bou Mira (Nofima), Lene Sveen (Nofima), Esmail Lutfi Royo (Nofima), Aleksei Krasnov (Nofima), Øystein Sæle (Havforskningsinstituttet (HI)), Gerd Marit Berge (Nofima), Tone Kari Østby (Nofima), Thomas Larsson (Nofima), Trygve Sigholt (Biomar), Ingunn Stubhaug (Skretting), Øystein Evensen (NMBU), Antony Philip (Nofima), Haohang Fang (HI), Grethe Rosenlund (Skretting), Bjørg Kristine Hundal (HI), Tore Seternes (UiT Norges arktiske universitet), Kristina Maria Solvang (UiT) og Gerrit Timmerhaus (Nofima).
-
Article in Aquaculture Nutrition, vol 2024, article ID 6173690. By HaoHang Fang (Institue of Marine Research), Nini H. Sissener (Institue of Marine Research), Øystein Sæle (Institue of Marine Research), Trygve Sigholt (Biomar), and Antony J. Prabhu Philip (Nofima).