Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2025 innen havbruksområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Havbruk
Fiskehelse og fiskevelferd
Ny kunnskap om sammenhengen mellom mikrobiomer i laks og produksjonsmiljø, fiskehelse, biofilterfunksjon og vannkvalitet gjennom smoltifisering og postsmoltfasen i RAS
Prosjekt: 901735
FHF-ansvarlig: Morten Lund
Prosjektleder: Ole-Kristian Hess-Erga
Ansvarlig organisasjon: NIVA (Norsk institutt for vannforskning)
Resultatmål
Hovedmål
Å fremskaffe økt kunnskap om sammenhengen mellom mikrobiomer i laks og produksjonsmiljø, fiskehelse, biofilterfunksjon og vannkvalitet gjennom smoltifisering og postsmoltfasen ved ulike partikkelbelastninger i RAS, samt effekter ved overførsel til sjø, og bruke denne kunnskapen for å optimalisere drift av RAS i disse fasene.
Delmål
1. Å karakterisere effekten av smoltifisering og økende salinitet på laksens feces-, skinn- og gjellemikrobiomer ved høy og lav partikkelbelastning.
2. Å karakterisere hvordan partikkelbelastning i RAS før, under og etter smoltifisering påvirker laksens mikrobiomer, mukosale helse, velferd og prestasjon også etter den første tiden i sjøen.
3. Å karakterisere effekten av partikkelbelastning og endret salinitet; før, under og etter smoltifisering på fysiokjemisk- og mikrobiologisk vannkvalitet, nitrifikasjon og biofilm- og partikkel-assosiert mikrobiota.
4. Å integrere resultatene fra delmål 1–3 for å kunne å illustrere sammenhenger og gi råd om hvordan kunnskapen kan bidra til produksjon av en mer robust fisk som presterer bedre i sjøfasen.
Å fremskaffe økt kunnskap om sammenhengen mellom mikrobiomer i laks og produksjonsmiljø, fiskehelse, biofilterfunksjon og vannkvalitet gjennom smoltifisering og postsmoltfasen ved ulike partikkelbelastninger i RAS, samt effekter ved overførsel til sjø, og bruke denne kunnskapen for å optimalisere drift av RAS i disse fasene.
Delmål
1. Å karakterisere effekten av smoltifisering og økende salinitet på laksens feces-, skinn- og gjellemikrobiomer ved høy og lav partikkelbelastning.
2. Å karakterisere hvordan partikkelbelastning i RAS før, under og etter smoltifisering påvirker laksens mikrobiomer, mukosale helse, velferd og prestasjon også etter den første tiden i sjøen.
3. Å karakterisere effekten av partikkelbelastning og endret salinitet; før, under og etter smoltifisering på fysiokjemisk- og mikrobiologisk vannkvalitet, nitrifikasjon og biofilm- og partikkel-assosiert mikrobiota.
4. Å integrere resultatene fra delmål 1–3 for å kunne å illustrere sammenhenger og gi råd om hvordan kunnskapen kan bidra til produksjon av en mer robust fisk som presterer bedre i sjøfasen.
Forventet nytteverdi
Produksjon av laks i RAS og fordeler i senere livsfaser har ført til stor utbredelse, men det er også avdekket en rekke kunnskapshull og utfordringer. Kunnskap om mikroorganismenes rolle og funksjon i RAS og hvordan disse blir påvirket av vannets saltholdighet og partikkelinnhold, og deretter effekten på fiskens mikrobiota, er spesielt mangelfull. En kartlegging av sammenhengene mellom laksens mikrobiom, fiskehelse/-velferd og vannkvalitet vil kunne avdekke hvilke muligheter som er tilgjengelige for økt prestasjon og overlevelse av laksen. Dette vil gi en kostnadsbesparelse i form av bedre produksjon, lavere dødelighet, og mindre sykdom for enkeltoppdrettere, både i land- og sjøfasen.
Hovedfunn
• Partikkelnivåer som er vanlig å finne i kommersielle RAS kan medføre negative effekter på fiskens prestasjon og kan forsinke smoltifisering. Kompensatorisk vekst i sjøfasen, indikerer at nivåene/forholdene som ble testet, er innenfor fiskens rom for tilpasning og kompensasjon, men dette koster energi. Histologiske undersøkelser viste ingen uttalte negative effekter på gjeller og skinnhelse. Imidlertid, økte genuttrykk av inflammasjonsmarkører hos fisk utsatt for høy partikkelbelastning både i gjelle og skinn, særlig i slutten av RAS fasen. Dette kan være et tidlig tegne på at mer inngående skadelige helseeffekter er under utvikling.
• Nivåer av suspendert stoff rundt 7 mg/l i RAS førte til betydelig redusert sikt i vannet og redusert nitrifikasjon. Det var økt forekomst av heterotrofe bakterier i vann og biofilter i overgangen til brakkvann, noe som både kan utkonkurrere de nitrifiserende bakteriene og ha negative effekter på fiskens helse.
• Fiskeprøvene resulterte i sekvenseringsdata av dårlig kvalitet, både når det gjelder amplikonsekvensering av markørgenet 16S rRNA (for karakterisering av sammensetning av samfunn) og metagenomsekvensering (for kartlegging av de funksjonelle genene). Dette skyldes antakelig en stor andel fiskevev i prøvene.
• Lav partikkelbelastning kan også medføre en rekke praktiske fordeler, som enklere rengjøring og lettere observasjon av fisken, samt bedre effekt av vannbehandlingen (utlufting av CO2, desinfeksjon, nitrifikasjon m.m.) og redusert risiko for bakteriell produksjon av uønskede metabolitter (f.eks. H2S og geosmin).
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
FHF mener at prosjektet har vist at selv moderat forhøyet partikkelbelastning (her illustrert med TSS) kan påvirke fiskens prestasjon og smoltifisering negativt i et RAS-anlegg. De har også vist at et TSS nivå på 7mg/l i RAS førte til redusert nitrifikasjon. Disse funnene vil kunne brukes av beslutningstakere i RAS-anlegg til å beregne kost-nytte av investeringer av teknologi som kan redusere TSS i anlegget. Dette er tiltak som basert på resultatene i dette prosjektet vil kunne bedre fiskens prestasjon, oppnå mer synkron smoltifisering og forbedret nitrifikasjon. Videre viste ikke forsøket gjennomført i prosjektet at TSS nivå på 7mg/l hadde noen effekt på gjelle- eller skinnhelsen til fisken.
Formidlingsplan
Funnene skal kommuniseres på en måte som både viser mulighetene, utfordringene, inspirerer og sikrer en bærekraftig videreutvikling av næringen. Publisering av resultater gjennom populærvitenskapelig artikler (Kyst.no/ Norsk Fiskeoppdrett, Ilaks, forskning.no e.l.), foredrag (FHF-dialogmøter, Aqua Nor-2023), åpent avslutningsmøte og faglig sluttrapport vil sørge for kommunikasjon og formidling av resultater til interessenter i næringen. Vitenskapelige artikler og foredrag på internasjonale møter (NordicRAS-2023) vil formidle resultatene til internasjonale forskningsmiljø innen akvakultur og mikrobiologi.
Utviklet og testet metoder for tidlig varsling, overvåking og registrering av frittsvømmende stadier av lakselus i sanntid før smitte av fisk
Prosjekt: 901871
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Lionel Camus
Ansvarlig organisasjon: Akvaplan-niva AS
Resultatmål
Hovedmål
• Å utvikle og dokumentere metoder for tidlig varsling, overvåking og registrering av frittsvømmende stadier av lakselus i sanntid før smitte av fisk.
• Å oppnå et konseptbevis (“proof-of-concept”) ved bruk av online automatiske behandlede bilder (UVP6-instrument) for deteksjon av frittsvømmende lakselus larver.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å fremskaffe algoritmer ved hjelp av et kontrollert laboratorieoppsett og bruk av kunstig intelligens i bildebehandling for å skille ulike livsstadier av lakselus med UVP6 (AP1).
• Å utvikle, validere og teste algoritmene for automatisk bildedeteksjon, telling og klassifisering av de ulike lusestadiene (AP2).
• Å sette sammen UVP6 på en autonom fortøyning for feltutplassering (AP3).
• Å utvikle et digitalt system for tidlig varsling med datastrømming og dashbord for sluttbrukere (AP4).
• Å optimalisere og validere det overordnede konseptet og teknologien for operasjonell bruk (AP5).
• Å kommunisere med sluttbrukere og formidling (AP6)
• Å utvikle og dokumentere metoder for tidlig varsling, overvåking og registrering av frittsvømmende stadier av lakselus i sanntid før smitte av fisk.
• Å oppnå et konseptbevis (“proof-of-concept”) ved bruk av online automatiske behandlede bilder (UVP6-instrument) for deteksjon av frittsvømmende lakselus larver.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er))
• Å fremskaffe algoritmer ved hjelp av et kontrollert laboratorieoppsett og bruk av kunstig intelligens i bildebehandling for å skille ulike livsstadier av lakselus med UVP6 (AP1).
• Å utvikle, validere og teste algoritmene for automatisk bildedeteksjon, telling og klassifisering av de ulike lusestadiene (AP2).
• Å sette sammen UVP6 på en autonom fortøyning for feltutplassering (AP3).
• Å utvikle et digitalt system for tidlig varsling med datastrømming og dashbord for sluttbrukere (AP4).
• Å optimalisere og validere det overordnede konseptet og teknologien for operasjonell bruk (AP5).
• Å kommunisere med sluttbrukere og formidling (AP6)
Forventet nytteverdi
Direktekostnader, redusert fiskehelse, redusert vekst og dødelighet på grunn av lus i akvakulturindustrien er svært store. Sanntidsovervåking rundt anlegg vil gi mulighet for tiltak for å unngå smitte av fisk.
Dette prosjektet vil ved tidligere varsling av luselarver kunne bidra til å:
1. redusere miljøfotavtrykket på grunn av mindre bruk av avlusingsmidler
2. redusere bruk av ikke-medikamentell avlusning
3. mindre avlusning
1. og 2. vil gi bedre fiskevelferd og
4. redusere produksjonskostnadene.
UVP6 er tilgjengelig på markedet og har derfor mulighet for oppskalering når automatisk digital bildebehandlingsteknologi er på plass. Ambisjonen er over tid å etablere et nettverk av e-lice overvåking på strategiske steder langs norskekysten for å samle inn og dele informasjon om tilstedeværelse og tetthet av lakselus gjennom BarentsWatch-portalen. Prosjektet har derfor stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Tidlig varsling målrettet mot frittsvømmende stadier av lakselus vil øke næringens lønnsomhet og bidra til å bygge et positivt omdømme for norsk oppdrettsnæring.
Dette prosjektet vil ved tidligere varsling av luselarver kunne bidra til å:
1. redusere miljøfotavtrykket på grunn av mindre bruk av avlusingsmidler
2. redusere bruk av ikke-medikamentell avlusning
3. mindre avlusning
1. og 2. vil gi bedre fiskevelferd og
4. redusere produksjonskostnadene.
UVP6 er tilgjengelig på markedet og har derfor mulighet for oppskalering når automatisk digital bildebehandlingsteknologi er på plass. Ambisjonen er over tid å etablere et nettverk av e-lice overvåking på strategiske steder langs norskekysten for å samle inn og dele informasjon om tilstedeværelse og tetthet av lakselus gjennom BarentsWatch-portalen. Prosjektet har derfor stor betydning for oppdrettsnæringen i hele landet. Tidlig varsling målrettet mot frittsvømmende stadier av lakselus vil øke næringens lønnsomhet og bidra til å bygge et positivt omdømme for norsk oppdrettsnæring.
Hovedfunn
Norsk (English further below)
• En banebrytende bildesensor ble utplassert i en profileringsbøye med kunstig intelligens, sanntids datastrømming og visning for å oppdage fritt svømmende lakselus i vannsøylen som et tidlig varslingssystem for potensielle infestasjoner.
• Som konseptbevis fungerte denne teknologiske integrasjonen godt, og det ble demonstrert at frittsvømmende nauplie- og copepodittstadier av lakselus kan oppdages av kamerasystemet (UVP6) og kan gjenkjennes automatisk av KI-algoritmene både in-situ (live data) og ex-situ (validering).
• Trenden med chalimus- og preadult tellinger gjort på oppdrettsanlegget nær UVP6-riggutplasseringen var generelt i samsvar med valideringsdataene, og ga dermed ytterligere bevis på systemets funksjonalitet.
• Til tross for suksessen er det behov for å forbedre og finjustere flere komponenter av den teknologiske integrasjonen av e-Lice.
Main findings
• A cutting-edge imaging sensor was deployed in a profiling buoy with artificial intelligence, live data streaming and dashboarding to detect free-swimming sea lice in the water column as an early-warning system of potential infestations.
• Som konseptbevis fungerte denne teknologiske integrasjonen godt, og det ble demonstrert at frittsvømmende nauplie- og copepodittstadier av lakselus kan oppdages av kamerasystemet (UVP6) og kan gjenkjennes automatisk av KI-algoritmene både in-situ (live data) og ex-situ (validering).
• Trenden med chalimus- og preadult tellinger gjort på oppdrettsanlegget nær UVP6-riggutplasseringen var generelt i samsvar med valideringsdataene, og ga dermed ytterligere bevis på systemets funksjonalitet.
• Til tross for suksessen er det behov for å forbedre og finjustere flere komponenter av den teknologiske integrasjonen av e-Lice.
Main findings
• A cutting-edge imaging sensor was deployed in a profiling buoy with artificial intelligence, live data streaming and dashboarding to detect free-swimming sea lice in the water column as an early-warning system of potential infestations.
• As proof of concept, this technological integration worked well, and it was demonstrated that free-swimming naupliar and copepodite stages of sea lice can be detected by the camera system (UVP6) and can be recognized automatically by the AI algorithms both in-situ (live data) and ex-situ (validation).
• The trend of chalimus and pre-adult counts made at the aquaculture site near the UVP6 rig deployment was in general agreement with the validation data, thus providing further proof of evidence of the functionality of the system.
• Despite the success, there is a need to improve and fine-tune several components of the e-Lice technological integration.
• The trend of chalimus and pre-adult counts made at the aquaculture site near the UVP6 rig deployment was in general agreement with the validation data, thus providing further proof of evidence of the functionality of the system.
• Despite the success, there is a need to improve and fine-tune several components of the e-Lice technological integration.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Foreløpig avgrenset nytte, men hvis slik KI-drevet automatisk overvåking av organsimer i fri vannmasser utvikles videre kan det bli et viktig bidrag for næringens muligheter til forebyggende tiltak hvis skadelige organismer observeres.
Formidlingsplan
For å sikre brukerrelevans og god kommunikasjon med interessegrupper er det opprettet en brukergruppe. Brukergruppen består av Bremnes Seashore, Marø Havbruk og NCE Aquaculture klyngen i tillegg til industripartneren Nova Sea. Feltforsøket vil utføres ved et av Nova Sea sine anlegg i Nordland. Brukergruppen vil være involvert i alle arbeidspakker. Viktige innspill fra denne gruppen inkluderer behovsavklaring, utfordringer, databehandling og design av datautgang. Det vil være jevnlige møter mellom prosjektgruppe, referanse- og brukergrupper for oppdateringer og diskusjoner. Det vil bli arrangert oppstartsmøte (virtuelt), midtveismøte og sluttmøte (fysisk) med referansegruppe, prosjektgruppe, FHF og brukergruppe.
Aktivitetene i og resultatene fra prosjektet vil bli formidlet på relevante konferanser/seminarer og på de ulike partnernes nettsider og sosiale mediekanaler (Facebook®, Twitter®, Instagram® og LinkedIn®). Det vil bli publisert artikler/kronikker i dagspressen (for eksempel Norsk Fiskeoppdrett/ Fiskeribladet/ Tekfisk/ IntraFish/ kyst.no/ iLaks.no/ forskning.no).
Sluttrapporten vil være åpent tilgjengelig på FHF og AP-NIVA sine nettsider.
Aktivitetene i og resultatene fra prosjektet vil bli formidlet på relevante konferanser/seminarer og på de ulike partnernes nettsider og sosiale mediekanaler (Facebook®, Twitter®, Instagram® og LinkedIn®). Det vil bli publisert artikler/kronikker i dagspressen (for eksempel Norsk Fiskeoppdrett/ Fiskeribladet/ Tekfisk/ IntraFish/ kyst.no/ iLaks.no/ forskning.no).
Sluttrapporten vil være åpent tilgjengelig på FHF og AP-NIVA sine nettsider.
Kunnskapsstatus og identifisering av kunnskapshull om gjellelokkforkortelse hos oppdrettet laksefisk
Prosjekt: 901872
FHF-ansvarlig: Morten Lund
Prosjektleder: Liv Østevik
Ansvarlig organisasjon: NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Resultatmål
Hovedmål
Å sammenfatte tilgjengelig kunnskap om gjellelokkforkortelse hos oppdrettet laksefisk og identifisere kunnskapshull. Disse skal danne grunnlaget for nye hypoteser og videre forskning på gjellelokkforkortelse.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å identifisere, kvantifisere og evaluere vitenskapelig publisert kunnskap om årsaker, omfang og betydningen av gjellelokkforkortelse (AP2).
2. Å samle inn erfaringsbasert data om årsaker, systematiske verktøy for oppfølging, betydning og tiltak i settefiskfasen og i sjø (AP3).
3. Å sammenstille litteratur og feltdata samt belyse kunnskapshull (AP3 og AP4).
4. Å formidle funn av både kunnskap og kunnskapshull.
Å sammenfatte tilgjengelig kunnskap om gjellelokkforkortelse hos oppdrettet laksefisk og identifisere kunnskapshull. Disse skal danne grunnlaget for nye hypoteser og videre forskning på gjellelokkforkortelse.
Delmål (med korresponderende arbeidspakker (AP-er)
1. Å identifisere, kvantifisere og evaluere vitenskapelig publisert kunnskap om årsaker, omfang og betydningen av gjellelokkforkortelse (AP2).
2. Å samle inn erfaringsbasert data om årsaker, systematiske verktøy for oppfølging, betydning og tiltak i settefiskfasen og i sjø (AP3).
3. Å sammenstille litteratur og feltdata samt belyse kunnskapshull (AP3 og AP4).
4. Å formidle funn av både kunnskap og kunnskapshull.
Forventet nytteverdi
Gjellelokkforkortelse er en velferdsutfordring i settefiskfasen og tilstanden
forbindes gjerne med nedsatt velferd og redusert tilvekst. Kunnskap om
omfang, årsaker og tiltak kan bidra med å redusere forekomst og dermed
føre til bedre velferd, bedre tilvekst i settefiskfasen og redusert tap av fisk
under utsortering.
Forskning og erfaringer fra felt tilsier at gjellelokkforkortelser er forbundet med gjelleskader. Fisk med gjelleskader i sjø kan ha redusert appetitt og tilvekst, og gjellesvake fiskegrupper kan være vanskelig å håndtere i forbindelse med avlusing, noe som kan føre til økt dødelighet, tidligere utslakting og dårligere prisoppnåelse. I prosjektet vil i tillegg kunnskapshull belyses som kan bidra til videre målrettede prosjekter for å forstå og forebygge gjellelokkforkortelse hos atlantisk oppdrettslaks og annen laksefisk.
Forskning og erfaringer fra felt tilsier at gjellelokkforkortelser er forbundet med gjelleskader. Fisk med gjelleskader i sjø kan ha redusert appetitt og tilvekst, og gjellesvake fiskegrupper kan være vanskelig å håndtere i forbindelse med avlusing, noe som kan føre til økt dødelighet, tidligere utslakting og dårligere prisoppnåelse. I prosjektet vil i tillegg kunnskapshull belyses som kan bidra til videre målrettede prosjekter for å forstå og forebygge gjellelokkforkortelse hos atlantisk oppdrettslaks og annen laksefisk.
Hovedfunn
• Gjellelokkforandringer forbundet med ernæringsbetingede, hormonelle, toksiske eller infeksiøse sykdommer vil oftest være en del av en sykdomsprosess som også angår andre deler av skjelettet og/eller andre organsystemer.
• Fra næringen beskrives det at gjellelokkforandringer vanligvis observeres tidlig i startfôringen, og at aggresjon mellom fisk er en viktig og sannsynlig årsak til problemet.
• Erfaringene fra næringen tilsier at drifts- og produksjonsrutiner, særlig knyttet til fôrtildeling i startfôringsperioden, men også knyttet karutforming, vannmiljø, strøm, fisketetthet og vanntemperatur er viktige risikofaktorer for utvikling av gjellelokkforkortelse hos både laks og ørret.
• Både vitenskapelige studier og erfaringer fra næringen tilsier at gjellelokkforandringer kan avheles over tid, men det er lite kjennskap til hvilke faktorer som påvirker avheling.
• Fra næringen beskrives det at gjellelokkforandringer vanligvis observeres tidlig i startfôringen, og at aggresjon mellom fisk er en viktig og sannsynlig årsak til problemet.
• Erfaringene fra næringen tilsier at drifts- og produksjonsrutiner, særlig knyttet til fôrtildeling i startfôringsperioden, men også knyttet karutforming, vannmiljø, strøm, fisketetthet og vanntemperatur er viktige risikofaktorer for utvikling av gjellelokkforkortelse hos både laks og ørret.
• Både vitenskapelige studier og erfaringer fra næringen tilsier at gjellelokkforandringer kan avheles over tid, men det er lite kjennskap til hvilke faktorer som påvirker avheling.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet gir en god oversikt over dagens kunnskapsstatus om gjellelokkforkortelse hos atlantisk laks og regbueørret basert på en omfattende litteraturgjennomgang og intervju med næringsaktører. Prosjektet gir derfor næringen et godt utgangspunkt for å jobbe med denne problematikken for å redusere omfanget av det ved å primært bedre fôrtildeling under startfôring, sikre et stabilt og godt karmiljø og utsortering av taperfisk. Det fremgår også av prosjektet at det er et behov for en enhetlig måte å score og registrere gjellelokkforkortelse i næringen på slik at det blir lettere å sammenstille data på temaet og identifisere risikofaktorer for gjellelokkforkortelse.
Formidlingsplan
Hovedresultatene i prosjektet skal formidles til oppdrettsnæringen og
andre interesserte parter gjennom muntlige presentasjoner ved relevante
seminarer og konferanser, og gjennom en populærvitenskapelig artikkel i
tidsskrift eller nyhetsmedier som dekker oppdrettsnæringen.
Resultatene i prosjektet vil også bli presentert i ett webinar og gjort tilgjengelig for næringen. En podcast med prosjektdeltakerne vil spilles inn der hovedresultatene fra prosjektet presenteres.
Resultatene vil formidles til det vitenskapelige miljøet i form av en fagfellevurdert oversiktsartikkel på engelsk og den vitenskapelige sluttrapporten som skrives på norsk.
Resultatene i prosjektet vil også bli presentert i ett webinar og gjort tilgjengelig for næringen. En podcast med prosjektdeltakerne vil spilles inn der hovedresultatene fra prosjektet presenteres.
Resultatene vil formidles til det vitenskapelige miljøet i form av en fagfellevurdert oversiktsartikkel på engelsk og den vitenskapelige sluttrapporten som skrives på norsk.
Det er dokumentert at strømgjerder kan være effektive vern mot maneter i oppdrettsanlegg
Prosjekt: 901940
FHF-ansvarlig: Renate Johansen
Prosjektleder: Bjørn Roth
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Å avklare, gjennom en pilotstudie, om elektrisk støt utløser cnitoblaster og derved ufarliggjør maneter.
Forventet nytteverdi
På kort sikt vil et
elektrisk gjerde som “avgifter” maneter kunne redusere dødelighet på utsatte
lokaliteter. På lang sikt vil strømgjerder brukes for å hindre skade fra maneter
generelt.
Hovedfunn
• Elektrisk strøm løser ut ulike typer av nesleceller hos maneter.
• Manetene taper giftighet og derved evne til å skade etter strømeksponering.
• Perlesnormanet går i oppløsning etter strømeksponering.
• Skivemaneter forblir intakte etter eksponering.
• Manetene taper giftighet og derved evne til å skade etter strømeksponering.
• Perlesnormanet går i oppløsning etter strømeksponering.
• Skivemaneter forblir intakte etter eksponering.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Dette var et lite pilotprosjekt som har gitt ekstremt mye resulater for lite penger. Resultatene følges opp videre i JellySafe-prosjektet for å få felterfaring med strømgjerder mot perlesnormaneter. Svært nyttige resultater som åpner for en mulighet til forebygging mot apolemia-skader på oppdrettsfisken.
Formidlingsplan
Det vil bli publisert rapport om funn og resultater.
Havbruksnæringens viktigste årlige felles arena for utvikling av kunnskap og erfaringer i arbeidet med lakselus
Prosjekt: 902024
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Eirik Ruud Sigstadstø
Ansvarlig organisasjon: FHF AS (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS)
Resultatmål
Å gjennomføre en konferanse der resultater fra FoU og erfaringer fra praktisk arbeid innen forebygging og kontroll av lakselus blir presentert.
Forventet nytteverdi
Næringens nytteverdi av konferansen blir å iverksette det man lærer med suksess i sine bedrifter. Med hovedvekt på forebygging og kontroll vil man unngå bruk av kjemisk og andre ikke-medikamentelle metoder som krever behandling av fisk. Dette vil være lønnsomt i tillegg til å gi bedre helse og velferd for laksen.
Hovedfunn
Foredrag er tilgjengelig på Lusekonferansen 2025.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Konferansen førte til god formidling av resultater fra ulike prosjekter og deling av erfaring fra næringen.
Formidlingsplan
Dette er et formidlingsprosjekt per se. Formidling om temaet er vesentlig for å få spredt kunnskap om mulige tiltak knyttet til forebygging og kontroll av lakselus. Nyhetssaker og foredrag samt filmer fra konferansen vil derfor bli lagt ut på FHFs nettside.
Havbruk og miljø
Det er utviklet undervannsdrone for bedre og mer effektiv inspeksjon av not i oppdrettsanlegg
Prosjekt: 901677
FHF-ansvarlig: Eduardo Grimaldo
Prosjektleder: Magnus Rogne Myklebost
Ansvarlig organisasjon: Mohn Technology AS
Resultatmål
• Å utvikle et kamerasystem med tilhørende
maskinsynprogramvare som kan automatisk inspisere
oppdrettsnoten i et anlegg.
• Å utvikle en undervannsdrone med tilhørende styringsprogramvare som nøyaktig og pålitelig kan gjennomføre inspeksjon av noten.
• Å gi næringen kunnskap om denne nye teknologien via artikler, rapporter m.m.
• Å utvikle en undervannsdrone med tilhørende styringsprogramvare som nøyaktig og pålitelig kan gjennomføre inspeksjon av noten.
• Å gi næringen kunnskap om denne nye teknologien via artikler, rapporter m.m.
Forventet nytteverdi
Resultatet av prosjektet vil på sikt bety mindre rømming av
oppdrettslaks om næringen tar produktet i bruk. Man regner med
at produktet kan levere daglige inspeksjoner for lavere pris enn
hva næringen betaler for inspeksjoner etter hver vask. Dette vil
spare næringen direkte, i tillegg til at det vil gi rimeligere
reparasjoner da skadene er mindre, samt at det vil gi mindre sjanse
for dyre rømninger. Prosjektet vil altså direkte kunne spare
næringen for store summer årlig i tillegg til å gi et bedre
resultat og lavere risiko enn dagens løsninger.
Rømning av oppdrettslaks er i tillegg til lus en av de største miljøutfordringene bransjen stå ovenfor, og ved å satse på ny teknologi som dette viser bransjen at de tar ansvar.
For Mohn Technology vil prosjektet gi et viktig produkt i porteføljen og øke kompetansen på autonomi og maskinsyn. Dette vil medføre at man kan satse videre på ny og revolusjonerende teknologi for fiskeri- og havbruksnæringen.
Rømning av oppdrettslaks er i tillegg til lus en av de største miljøutfordringene bransjen stå ovenfor, og ved å satse på ny teknologi som dette viser bransjen at de tar ansvar.
For Mohn Technology vil prosjektet gi et viktig produkt i porteføljen og øke kompetansen på autonomi og maskinsyn. Dette vil medføre at man kan satse videre på ny og revolusjonerende teknologi for fiskeri- og havbruksnæringen.
Hovedfunn
• Det er utviklet en konvensjonell maskinsynalgoritme og en KI-algoritme som automatisk oppdager hull under inspeksjoner.
• En drone med selvstyrte funksjoner er utviklet og produsert.
• Et realistisk trenings- og utviklingsmiljø er bygget opp i en simulator, som gjør det mulig å teste løsninger og trene operatører trygt og effektivt.
• Et brukervennlig system som samler og viser både inspeksjonsdata og funn på en oversiktlig måte, gjør det enklere å gjennomføre og forstå inspeksjonene.
• En drone med selvstyrte funksjoner er utviklet og produsert.
• Et realistisk trenings- og utviklingsmiljø er bygget opp i en simulator, som gjør det mulig å teste løsninger og trene operatører trygt og effektivt.
• Et brukervennlig system som samler og viser både inspeksjonsdata og funn på en oversiktlig måte, gjør det enklere å gjennomføre og forstå inspeksjonene.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Inspeksjon av not og deteksjon av skader kan gjøres raskere, billigere og sikrere, noe som på sikt kan bety mindre rømming av oppdrettslaks.
Formidlingsplan
Prosjektet vil formidles fortløpende via artikler på Mohn Technology sine nettsider, i fagtidsskrifter og innlegg i sosiale medier. Man vil fremheve gjennombrudd i
prosjektet, gjerne i sammenheng med milepæler som nåes. I tillegg vil det informeres om utviklingen på ulike havbruksmesser hvor Mohn Technology har stand. Produktet vil vises fram på AqKva- eller
Aqua Nor-konferansen etter at prosjektet er avsluttet.
Sluttrapporten, som vil være åpent tilgjengelig, vil forklare systemets funksjon og effektivitet.
Mohn Technology har vitenskapelig samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), der det legges opp til flere samarbeidsoppgaver/prosjekter med studenter. Mohn Technology vil forsøke å knytte master- og/eller bacheloroppgaver innen relevante spesialiseringer opp mot dette prosjektet. I tillegg er Mohn Technology med på praksisordningen for havteknologi-masterutdanningen, og disse studentene vil være med på testing av utstyr. På den måten vil også prosjektet formidles i disse miljøene og gi studenter innblikk i interessante arbeidsoppgaver i teknologiutvikling knyttet til havbruksnæring. Det er viktig å sørge for at studenter vet om muligheter og potensiale til høyteknologiske lokale arbeidsplasser knyttet til denne næringen.
Sluttrapporten, som vil være åpent tilgjengelig, vil forklare systemets funksjon og effektivitet.
Mohn Technology har vitenskapelig samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL), der det legges opp til flere samarbeidsoppgaver/prosjekter med studenter. Mohn Technology vil forsøke å knytte master- og/eller bacheloroppgaver innen relevante spesialiseringer opp mot dette prosjektet. I tillegg er Mohn Technology med på praksisordningen for havteknologi-masterutdanningen, og disse studentene vil være med på testing av utstyr. På den måten vil også prosjektet formidles i disse miljøene og gi studenter innblikk i interessante arbeidsoppgaver i teknologiutvikling knyttet til havbruksnæring. Det er viktig å sørge for at studenter vet om muligheter og potensiale til høyteknologiske lokale arbeidsplasser knyttet til denne næringen.
Ny kunnskap i arbeidet mot en lakselusvaksine
Prosjekt: 901760
FHF-ansvarlig: Kjell Maroni
Prosjektleder: Aina-Cathrine Øvergård
Ansvarlig organisasjon: Universitetet i Bergen (UiB)
Resultatmål
• Å undersøke om man kan utnytte proteiner som er viktig i samspillet mellom lakselus og laks (parasitt-vert-interaksjonen) inn i en lakselusvaksine, ved å forsøke å avklare om laks har en iboende resistensmekanisme som er dempet av bestanddeler i lakselusens sekreter, og om det lar seg gjøre å inhibere denne slik at laksen selv aktiverer nødvendige immunresponser mot lakselusen.
• Å se mer generelt på mulighetene for å øke mukosale nivåer av antistoffer ved bruk av DNA-vaksiner, der man kan nyttiggjøre seg av forskjellige plasmiddesign, molekylære adjuvanser og administrasjonsmetoder for å oppnå dette.
• Å se mer generelt på mulighetene for å øke mukosale nivåer av antistoffer ved bruk av DNA-vaksiner, der man kan nyttiggjøre seg av forskjellige plasmiddesign, molekylære adjuvanser og administrasjonsmetoder for å oppnå dette.
Forventet nytteverdi
Prosjektet vil gi økt kunnskap om samspillet mellom laks og lakselus (vert-parasitt-interaksjonen), og svare på om denne kunnskapen kan bli brukt inn i utvikling av vaksiner som en effektiv bekjempelsesmetode mot lakselus. En slik vaksine har dermed et potensiale til å bedre de store fiskehelse- og velferdsutfordringene knyttet til dagens metoder for lusebekjempelse. Men prosjektet vil ikke bare kunne frembringe nye, lovende vaksinekandidater for lakselus, men også ny vaksineteknologi som kan anvendes mot andre hudsykdommer i tillegg til lakselus. Prosjektet har derfor et stort potensial til å påvirke dagens laksenæring positivt, som i sum tapte anslagsvis over 5,5 milliarder kr i 2020 på grunn av lakselus.
Hovedfunn
• Konstrukt som hadde sekvenser som koder for peptider som skal gi sekresjon av antigenet etter produksjon i muskelcellene så ut til å gi flere individ med økte antistoffresponser.
• En metode for elektroporering av injeksjonsstedet i lakseparr har blitt utviklet.
• Fire spyttkjertelproteiner er funnet å være gode vaksinekandidater.
• Disse kan formuleres i en polyvalent vaksine uten uttalte bivirkninger der tre er fusjonert til adjuvans.
• Spesifikke mukosale antistoffer ble detektert etter DNA-vaksinering, og vaksineteknologien kan optimaliseres for bruk mot mukosale patogener.
• En metode for elektroporering av injeksjonsstedet i lakseparr har blitt utviklet.
• Fire spyttkjertelproteiner er funnet å være gode vaksinekandidater.
• Disse kan formuleres i en polyvalent vaksine uten uttalte bivirkninger der tre er fusjonert til adjuvans.
• Spesifikke mukosale antistoffer ble detektert etter DNA-vaksinering, og vaksineteknologien kan optimaliseres for bruk mot mukosale patogener.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Interessante funn som avdekker at det er mange interaksjoner mellom lakselus og laksen, og at en del av disse, som tidligere ikke er utforsket, kan være en utradisjonell vei frem mot en lakselusvaksine. Den vil neppe ha 100 % effekt, men kan være et godt bidrag for lusekontroll. Det er også nyttig at vaksinetildelingsmetoden med elektroporering av skinnet viser seg gjennomførbar på laks, og kan bli en mer effektiv metode særlig for tildeling av DNA-baserte vaksiner, og sannsynligvis andre.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
Faglige presentasjoner
Resultater vil bli formidlet på nasjonale og internasjonale fiskehelsekonferanser og møter med industriell deltagelse.
Populærformidling
Resultater med spesiell næringsnytte vil bli publisert i populærvitenskapelige artikler i bransjetidsskrifter for å gjøre disse tilgjengelig for oppdrettere og fiskevaksineindustrien.
Vitenskapelige artikler
Generell kunnskap om lakselusens vert-parasitt-interaksjon samt mukosal immunologi og vaksineutvikling vil bli publisert som vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. Alle artikler bli publisert i tidsskrift med åpen tilgang (open access).
Industrielt samarbeid
Hvis prosjektet lykkes i å identifisere en potensiell lakselusvaksine vil dette bli formidlet videre til selskap som jobber med fiskevaksiner for et videre samarbeid mot et kommersielt produkt
Faglige presentasjoner
Resultater vil bli formidlet på nasjonale og internasjonale fiskehelsekonferanser og møter med industriell deltagelse.
Populærformidling
Resultater med spesiell næringsnytte vil bli publisert i populærvitenskapelige artikler i bransjetidsskrifter for å gjøre disse tilgjengelig for oppdrettere og fiskevaksineindustrien.
Vitenskapelige artikler
Generell kunnskap om lakselusens vert-parasitt-interaksjon samt mukosal immunologi og vaksineutvikling vil bli publisert som vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. Alle artikler bli publisert i tidsskrift med åpen tilgang (open access).
Industrielt samarbeid
Hvis prosjektet lykkes i å identifisere en potensiell lakselusvaksine vil dette bli formidlet videre til selskap som jobber med fiskevaksiner for et videre samarbeid mot et kommersielt produkt
Viktig arena med resultater fra energiprosjekter for å fremme overgang til fornybar energi for næringen
Prosjekt: 902025
FHF-ansvarlig: Øyvind Hilmarsen
Prosjektleder: Hans Tobias Slette
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Hovedmål
Å arrangere et energiseminar for sjømatnæringen der en formidler resultater fra energiprosjekter for å fremme overgang til fornybar energi for næringen.
Delmål
1. Å lage et program som dekker kunnskapsstatus for energi i sjømatnæringen.
2. Å gjennomføre praktisk forberedelse for organisering og tilrettelegging.
3. Å markedsføre arrangementet til flest mulig relevante interessenter.
4. Å gjennomføre seminar.
Å arrangere et energiseminar for sjømatnæringen der en formidler resultater fra energiprosjekter for å fremme overgang til fornybar energi for næringen.
Delmål
1. Å lage et program som dekker kunnskapsstatus for energi i sjømatnæringen.
2. Å gjennomføre praktisk forberedelse for organisering og tilrettelegging.
3. Å markedsføre arrangementet til flest mulig relevante interessenter.
4. Å gjennomføre seminar.
Forventet nytteverdi
Seminaret vil bidra til økt kunnskapsgrunnlag og forståelse for
energisituasjonen i sjømatnæringen. Seminaret vil også løfte fram hvilke
muligheter som finnes for overgangen til fornybarsamfunnet. Dette vil
være nyttig for bedrifter og bidra til at flere i næringen vil kunne ta i bruk
løsninger som kan føre til direkte og indirekte virkninger på kort sikt (1–5
år), og større nærings- og samfunnseffekter på lang sikt (5–15 år), blant
annet gjennom oppmerksomhet fra beslutningstakere.
Seminaret vil bidra til økt bærekraft i sjømatnæringen ved å fremme overgangen til fornybar energi. Selv om seminaret ikke vil utvikle nye løsninger, så forventes det at formidlingen av eksisterende kunnskap og løsninger vil bidra til økt bærekraft ved at aktører får en større forståelse for energisituasjonen og at de blir oppmerksomme på løsninger som for dem er nye.
Seminaret vil bidra til økt bærekraft i sjømatnæringen ved å fremme overgangen til fornybar energi. Selv om seminaret ikke vil utvikle nye løsninger, så forventes det at formidlingen av eksisterende kunnskap og løsninger vil bidra til økt bærekraft ved at aktører får en større forståelse for energisituasjonen og at de blir oppmerksomme på løsninger som for dem er nye.
Hovedfunn
• Energiomstilling og kutt i klimagassutslipp går for sakte – man vil ikke nå nasjonale målsetninger med
dagens tempo.
• Store forbedringer kan gjøres uten betydelig FoU – mye handler om økonomiske prioriteringer.
• Det er også store FoU-behov – dagens kunnskapsgrunnlag og løsninger er ikke gode nok.
• Store forbedringer kan gjøres uten betydelig FoU – mye handler om økonomiske prioriteringer.
• Det er også store FoU-behov – dagens kunnskapsgrunnlag og løsninger er ikke gode nok.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Målsettingen for prosjektet ble oppnådd. Det var god deltakelse. Programmet var faglig godt og presentasjonene er tilgjengeliggjort for ettertiden på fhf.no.
Energiomstilling er avgjørende for en bærekraftig utvikling av sjømatnæringen og seminaret satte fokus på hva som skal til for å nå de nasjonale målene for reduksjon av klimagasser.
Energiomstilling er avgjørende for en bærekraftig utvikling av sjømatnæringen og seminaret satte fokus på hva som skal til for å nå de nasjonale målene for reduksjon av klimagasser.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• seminaret har formidling og kommunikasjon som hensikt
• strømming av seminaret
• tilgjengeliggjøring av presentasjoner for ettertiden
• publisere populærvitenskapelig sak som oppsummerer seminaret
• seminaret har formidling og kommunikasjon som hensikt
• strømming av seminaret
• tilgjengeliggjøring av presentasjoner for ettertiden
• publisere populærvitenskapelig sak som oppsummerer seminaret
Kvalitet laksefisk
Ny kunnskap om hvordan fôr og stress påvirker god og sikker pigmentering i laks
Prosjekt: 901623
FHF-ansvarlig: Sven Martin Jørgensen
Prosjektleder: Trine Ytrestøyl
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å bidra med ny kunnskap i å utvikle et fôr som sikrer god og sikker pigmentering, gjennom økt forståelse av astaxanthin-metabolismen i laks og hvordan denne påvirkes av ulike komponenter i fôret, og videre om stress påvirker utnyttelsen av astaxanthin
Delmål
1. Å måle effekter av retinoidinnhold i laksefôr på utnyttelse av astaxanthin fra fôret til muskelinnfarging.
2. Å måle effekter av gjentatt hypoxi på muskelpigmentering og stressresponser hos laks med ulik vitamin A og astaxanthin-status.
3. Å undersøke hvordan ulike fosfolipider og mengder av disse påvirker opptak, transport, metabolisme og astaxanthin-avleiring i muskel hos laks.
4. Å gjøre modellstudier ved hjelp av cellemodeller og genredigering (CRISPR) for å avdekke sentrale mekanismer for metabolisme av astaxanthin i laks.
Å bidra med ny kunnskap i å utvikle et fôr som sikrer god og sikker pigmentering, gjennom økt forståelse av astaxanthin-metabolismen i laks og hvordan denne påvirkes av ulike komponenter i fôret, og videre om stress påvirker utnyttelsen av astaxanthin
Delmål
1. Å måle effekter av retinoidinnhold i laksefôr på utnyttelse av astaxanthin fra fôret til muskelinnfarging.
2. Å måle effekter av gjentatt hypoxi på muskelpigmentering og stressresponser hos laks med ulik vitamin A og astaxanthin-status.
3. Å undersøke hvordan ulike fosfolipider og mengder av disse påvirker opptak, transport, metabolisme og astaxanthin-avleiring i muskel hos laks.
4. Å gjøre modellstudier ved hjelp av cellemodeller og genredigering (CRISPR) for å avdekke sentrale mekanismer for metabolisme av astaxanthin i laks.
Forventet nytteverdi
Dette
prosjektet vil gi kunnskap som er nødvendig for at laksenæringen i fremtiden
trygt skal kunne produsere laks ved bruk av moderne ingredienser i fôr uten at
det går ut over pigmentering av filet og fiskehelse. Dette gjøres ved å
generere ny kunnskap om hvordan ulike nivåer av retinol og ulike
fosfolipidkilder i fôret påvirker opptak, transport, metabolisme og innfarging
av laksemuskel. Dette prosjektet vil dermed bidra med ny kunnskap om en
sammensetning av dietten som sikrer god innfarging av filet.
Gjennomsnittlig forbruk av astaxanthin i fôr har økt med 43 % de siste ti årene. Med dagens pris på astaxanthin vil dette utgjøre i overkant av 200 mill. kr i ekstra årlig kostnad for næringen, basert på en årlig produksjon av 1,7 millioner tonn laksefôr i Norge. I tillegg kommer nedklassifisering og redusert omdømme som følge av dårlig innfarging, noe som er vanskeligere å tallfeste nøyaktig, men klart uheldig for norsk laksenæring. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap ved å forstå samspillseffekter mellom fôrråvarer og fysiologiske mekanismer i laksen. Samspillseffekter har vært lite studert tidligere og kunnskapen på dette området er mangelfull. Samtidig er dette kunnskap som er lett å anvende og implementere i videre studier, fôrdesign og til å fremme helsen til fisken. Gjennom økt kunnskap om balansert sammensetning av næringsstoffer i fôret vil man bedre kunne møte fiskens behov for næringsstoffer som fører til stabil pigmentering av laksemuskel.
Gjennomsnittlig forbruk av astaxanthin i fôr har økt med 43 % de siste ti årene. Med dagens pris på astaxanthin vil dette utgjøre i overkant av 200 mill. kr i ekstra årlig kostnad for næringen, basert på en årlig produksjon av 1,7 millioner tonn laksefôr i Norge. I tillegg kommer nedklassifisering og redusert omdømme som følge av dårlig innfarging, noe som er vanskeligere å tallfeste nøyaktig, men klart uheldig for norsk laksenæring. Prosjektet vil bidra med ny kunnskap ved å forstå samspillseffekter mellom fôrråvarer og fysiologiske mekanismer i laksen. Samspillseffekter har vært lite studert tidligere og kunnskapen på dette området er mangelfull. Samtidig er dette kunnskap som er lett å anvende og implementere i videre studier, fôrdesign og til å fremme helsen til fisken. Gjennom økt kunnskap om balansert sammensetning av næringsstoffer i fôret vil man bedre kunne møte fiskens behov for næringsstoffer som fører til stabil pigmentering av laksemuskel.
Hovedfunn
• Høye nivå av retinol (vitamin A) i dietten (ca. 100 000 IU) ga redusert innfarging og retensjon av astaxanthin i muskel. Middels nivå (ca. 35 000 IU) ga best farge og høyest retensjon av astaxantin.
• Gjentagende stress i form av trenging og hypoksi ga redusert retensjon av astaxanthin i muskel, unntatt i fisk fôret med en diett med høye nivåer av retinol og astaxanthin.
• Fosfolipid-kilde (marin, soya og raps) og nivå i fôr hadde ikke en signifikant effekt på astaxanthin-konsentrasjonen i muskel. Marint fosfolipid i dietten resulterte i høyere innhold av astaxanthin metabolitten idoxanthin i muskel og lever.
• Astaxanthin metaboliseres til idoxanthin, β-caroten, retinol og retinal i lever og tarmceller. I tarmceller var det mest astaxanthin, retinol og retinal, og lavest idoxanthin i fisk fôret et middels nivå av retinol i fôret (ca. 35 000 IU). I levercellene var det mest radioaktivt astaxanthin i leverceller fra fisk som hadde fått høyest nivå av retinol i fôret, mens det var mest retinol i celler fra fisk som hadde fått lavt nivå av retinol i fôret (ca. 6 500 IU).
• CRISPR-studier av genene arf4 og bco2-l ga en genredigeringseffektivitet på henholdsvis 43 % og 20,1 % ved pit-tagging, og av disse hadde 7,5 % (arf4) og 9,4 % (bco2-l) en knockout score på over 20 %. Genuttrykk ved 5 gram indikerte kompensatorisk effekt av relaterte gener som spalter astaxanthin (bco1 og bco2-l). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i innhold av astaxanthin i muskel når fisken var henholdsvis 100 og 1100 gram.
• Gjentagende stress i form av trenging og hypoksi ga redusert retensjon av astaxanthin i muskel, unntatt i fisk fôret med en diett med høye nivåer av retinol og astaxanthin.
• Fosfolipid-kilde (marin, soya og raps) og nivå i fôr hadde ikke en signifikant effekt på astaxanthin-konsentrasjonen i muskel. Marint fosfolipid i dietten resulterte i høyere innhold av astaxanthin metabolitten idoxanthin i muskel og lever.
• Astaxanthin metaboliseres til idoxanthin, β-caroten, retinol og retinal i lever og tarmceller. I tarmceller var det mest astaxanthin, retinol og retinal, og lavest idoxanthin i fisk fôret et middels nivå av retinol i fôret (ca. 35 000 IU). I levercellene var det mest radioaktivt astaxanthin i leverceller fra fisk som hadde fått høyest nivå av retinol i fôret, mens det var mest retinol i celler fra fisk som hadde fått lavt nivå av retinol i fôret (ca. 6 500 IU).
• CRISPR-studier av genene arf4 og bco2-l ga en genredigeringseffektivitet på henholdsvis 43 % og 20,1 % ved pit-tagging, og av disse hadde 7,5 % (arf4) og 9,4 % (bco2-l) en knockout score på over 20 %. Genuttrykk ved 5 gram indikerte kompensatorisk effekt av relaterte gener som spalter astaxanthin (bco1 og bco2-l). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i innhold av astaxanthin i muskel når fisken var henholdsvis 100 og 1100 gram.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap om hvordan diettfaktorer som vitamin A og fosfolipider påvirker opptak, metabolisme og retensjon av pigment (astaxanthin) i atlantisk laks, og videre hvordan stress påvirker astaxanthin-retensjon og omsetning. Resultatene vil kunne benyttes av fôrselskap og oppdrettere for å tilpasse diettene slik at laksens behov for vitaminer og antioksidanter dekkes når den blir utsatt for et stressende miljø, som også påvirker konsentrasjonen av antioksidanten astaxanthin i fileten.
Formidlingsplan
Prosjektgruppen vil legge til rette for overføring av kunnskap på tvers av verdikjeden. De deltakende forskere vil presentere forskningsresultater på konferanser og arbeidsmøter (workshops) og publisere i populære og tidsskrifter med fagfellevurdering.
Tidlig i prosjektperioden, vil en brosjyre som inneholder generell prosjektinformasjon bli utformet og distribuert på relevante møter for å stimulere offentlig interesse og for å gi et bredere spekter av aktører innen havbruksnæringen mulighet til å komme i kontakt med prosjektpartnerne.
Resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til aktuelle interessenter, inkludert de viktigste oppdrettere og fiskefôrprodusenter i Norge gjennom de årlige dialogmøtene arrangert i samarbeid med FHF.
Resultater vil også bli presentert på Forskningsrådet sin Havbrukskonferanse. Formidling av resultater vil også bli gjort gjennom vitenskapelig formidling i ledende internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og arbeidsmøter (workshops) som innenfor fiskehelse, kvalitet og generell akvakultur.
Tidlig i prosjektperioden, vil en brosjyre som inneholder generell prosjektinformasjon bli utformet og distribuert på relevante møter for å stimulere offentlig interesse og for å gi et bredere spekter av aktører innen havbruksnæringen mulighet til å komme i kontakt med prosjektpartnerne.
Resultater fra prosjektet vil også bli publisert gjennom partnernes egne nettsider. Prosjektgruppen vil nå ut til aktuelle interessenter, inkludert de viktigste oppdrettere og fiskefôrprodusenter i Norge gjennom de årlige dialogmøtene arrangert i samarbeid med FHF.
Resultater vil også bli presentert på Forskningsrådet sin Havbrukskonferanse. Formidling av resultater vil også bli gjort gjennom vitenskapelig formidling i ledende internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt gjennom nasjonale og internasjonale konferanser og arbeidsmøter (workshops) som innenfor fiskehelse, kvalitet og generell akvakultur.
Det er gjort kartlegging av forekomst av kveis i oppdrettstorsk
Prosjekt: 901814
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Arne Levsen
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Hovedmål
Å skaffe oppdatert kunnskap om forekomst av kveis i slakteklar oppdrettstorsk som vil kunne ha betydning for Mattilsynets vurdering av et mulig unntak fra forordningen om innfrysing før rått konsum.
Delmål
Delmål
1. Å kartlegge forekomst av kveis i representative prøver av slakteklar oppdrettstorsk gjennom sesonger med stor og liten biologisk produksjon i sjøen.
2. Å formidle resultatene til næringsaktører og forvaltning, som dokumentasjon for vurderinger rundt et mulig fritak for oppdrettstorsk fra frysekravet.
2. Å formidle resultatene til næringsaktører og forvaltning, som dokumentasjon for vurderinger rundt et mulig fritak for oppdrettstorsk fra frysekravet.
Forventet nytteverdi
Resultatene fra prosjektet kan gi grunnlag for søknader overfor Mattilsynet om unntak fra frysekravet for oppdrettstorsk. Et unntak vil gi oppdrettstorsk lettere adgang i markedene dersom resultatene viser at kveis ikke utgjør et problem. Bedre markedstilgang vil gi en reetablert næring sterkere fotfeste og bedre økonomisk lønnsomhet. Dersom resultatene tilsier at fersk oppdrettstorsk kan godkjennes til bruk i sushi uten frysing eller varmebehandling, åpner det for nye standarder og prosedyrer for håndtering av råstoffet som ivaretar kvaliteten på fisken.
Prosjektet vil dessuten etablere nettverk mellom næringsaktørene og fagmiljøene hos Havforskningsinstituttet som vil kunne bidra med nyttig informasjon og rådgivning til næringen også utover selve prosjektperioden.
Prosjektet vil dessuten etablere nettverk mellom næringsaktørene og fagmiljøene hos Havforskningsinstituttet som vil kunne bidra med nyttig informasjon og rådgivning til næringen også utover selve prosjektperioden.
Hovedfunn
• Totalt 20 intakte larver av den zoonotiske kveisarten Anisakis simplex (s. s.) ble påvist i 19 av 748 konsumfisk, som tilsvarer 2,5 % prevalens.
• Det forekom 2 A. simplex (s. s.)-larver i 117 undersøkte taperfisk, som tilsvarer 1,7 % prevalens.
• En innkapslet A. simplex (s. s.)-larve ble påvist i fileten hos en konsumfisk fra en kystlokalitet i Nord-Norge.
• Det var statistisk signifikant høyere forekomst av Anisakis i torsk fra kystlokaliteter enn i fjordlokaliteter.
• Funn av voksne Hysterothylacium, i tillegg til rester av frittlevende organismer i mage/tarm hos flere konsumfisk, viser at opportunistisk beiting forekommer og at dette utgjør den primære smitteveien for Anisakis hos oppdrettstorsk.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt nyttig kunnskap rundt kartlegging av temaet om hvorvidt det finnes kveis i oppdrettstorsk. Resultatet har bidratt til at et oppfølgingsprosjekt er under etablering. Det tar sikte på å øke oppløsningen på resultatene ved å fokusere utelukkende på muskelaturen til oppdrettstorsk. Her vil det bli gjort en betydelig økning av prøvestørrelsen og et mer dekkende statistisk grunnlag for best mulig kunnskap om tematikken. Næringsnytten er derfor betydelig økt kunnskap om hvorvidt det vil forekomme kveis i oppdrettet torsk.
Formidlingsplan
Faglig sluttrapport danner grunnlaget for formidling til myndigheter, forvaltning og andre interessenter. Resultatene vil også bli presentert for partnerskapet i Cod Cluster og det nasjonale Torskenettverket, i tillegg til øvrige næringsaktører. Formidling vil skje til forvaltning, næringsaktører og
andre interessenter gjennom seminarer, kronikker/artikler,
nyhetsbrev, sosiale medier og på relevante konferanser, som FHFs hvitfiskkonferanse, Torskefiskkonferansen og Aqua Nor.
Det vil også være tilgjengeliggjøring av resultatene for oppdrettsprodusentenes salgs- og markedsapparat, slik at de kan trygge kundene og konsumentene, vil være avgjørende for at de lykkes med oppdrettstorsk som råvare til sushi.
Det er utarbeidet en anbefaling for bekjempelse av Listeria monocytogenes i sjømatnæringen basert på beste nåværende praksis og nye muligheter
Prosjekt: 901821
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Solveig Langsrud
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utarbeide en anbefaling for bekjempelse av Listeria monocytogenes i sjømatnæringen gjennom vask og desinfeksjon basert på beste nåværende praksis og nye muligheter.Delmål
• Å skaffe oversikt over listeria-forebyggende tiltak nasjonalt og internasjonalt med fokus på renhold.
• Å skaffe vitenskapelig basert dokumentasjon av effekt.
• Å utarbeide beste praksis veileder for renhold i sjømatnæringen.
• Å spre faktabasert ny kunnskap til sjømatnæringen.
• Å skaffe oversikt over listeria-forebyggende tiltak nasjonalt og internasjonalt med fokus på renhold.
• Å skaffe vitenskapelig basert dokumentasjon av effekt.
• Å utarbeide beste praksis veileder for renhold i sjømatnæringen.
• Å spre faktabasert ny kunnskap til sjømatnæringen.
Forventet nytteverdi
Dette prosjektet vil:
• gi norsk sjømatnæring en total oversikt over renholdsbaserte listeria-forebyggende tiltak som benyttes i relevante matnæringer i Norge og utlandet
• etablere en åpen kunnskapsbase med informasjon og dokumentasjon om listeria-forebyggende tiltak som anvendes i nasjonal og internasjonal matproduksjon
• identifisere og informere om teknologier eller renholdsstrategier som er nye eller anvendt i annen bransje som kan gi økt listeria-kontroll og være egnet for bruk i norsk sjømatnæring
• gi grunnlag for å teste ut og validere lovende, nye renholdsteknologier rettet mot listeria
• utforme en “beste praksis”-veileder basert på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og erfaringer
Dette vil kunne gi betydelig næringsnytte i form av bedre produkshygiene med reduserte nivåer av listeria på norsk laks og lakseprodukter og dermed bidra til økt konkurranse- og bærekraft, færre tilbakekallinger og forbedret markedsadgang for norsk laksenæring. Prosjektet vil bidra til økt mattrygghet og mindre risiko for uønskede hendelser som listeria-utbrudd knyttet til norsk sjømatnæring. Prosjektet kan på sikt gi et grunnlag for mer kostnadseffektive og bærekraftige listeria-forebyggende tiltak i norsk matindustri.
• gi norsk sjømatnæring en total oversikt over renholdsbaserte listeria-forebyggende tiltak som benyttes i relevante matnæringer i Norge og utlandet
• etablere en åpen kunnskapsbase med informasjon og dokumentasjon om listeria-forebyggende tiltak som anvendes i nasjonal og internasjonal matproduksjon
• identifisere og informere om teknologier eller renholdsstrategier som er nye eller anvendt i annen bransje som kan gi økt listeria-kontroll og være egnet for bruk i norsk sjømatnæring
• gi grunnlag for å teste ut og validere lovende, nye renholdsteknologier rettet mot listeria
• utforme en “beste praksis”-veileder basert på tilgjengelig kunnskapsgrunnlag og erfaringer
Dette vil kunne gi betydelig næringsnytte i form av bedre produkshygiene med reduserte nivåer av listeria på norsk laks og lakseprodukter og dermed bidra til økt konkurranse- og bærekraft, færre tilbakekallinger og forbedret markedsadgang for norsk laksenæring. Prosjektet vil bidra til økt mattrygghet og mindre risiko for uønskede hendelser som listeria-utbrudd knyttet til norsk sjømatnæring. Prosjektet kan på sikt gi et grunnlag for mer kostnadseffektive og bærekraftige listeria-forebyggende tiltak i norsk matindustri.
Hovedfunn
• Mer enn halvparten av matprodusenter finner Listeria monocytogenes i produksjonsmiljøet. 13 %
av 130 matprodusenter internasjonalt hadde hatt gjentakende funn av bakteriene i samme
prøvepunkt over 3 måneder.
• De samme virkestoffene i renholdsmidlene brukes verden over, men med mer bruk av pereddiksyre i Norge enn i en del andre deler av verden. De som har problemer med Listeria monocytogenes bruker samme type midler som de som ikke har det.
• Listeria forebygges ved å ha tilrettelagt for et godt renhold (hygienisk design av maskiner og lokaler, effektive renholdsmidler), gode renholdsplaner og praksis samt overvåking av listeria-situasjonen for raskt å sette inn tiltak.
• Ved listeriaproblemer i sluk anbefales hyppigere renhold, skrubbing, og å øke konsentrasjon og virketid av renholdsmidler. For problemmaskiner anbefales å bytte ut deler eller hele maskinen for å fjerne reservoar og unngå re-etablering. Varmebehandling i vannbad ved 60 °C eliminerer listeria.
• Vask med kloralkali og desinfeksjon med pereddiksyre anbefales mot Listeria monocytogenes dersom det ikke er grunner som tilsier noe annet. Det anbefales å bruke sure vaskemidler av og til. Følg leverandørenes anbefalinger.
• De samme virkestoffene i renholdsmidlene brukes verden over, men med mer bruk av pereddiksyre i Norge enn i en del andre deler av verden. De som har problemer med Listeria monocytogenes bruker samme type midler som de som ikke har det.
• Listeria forebygges ved å ha tilrettelagt for et godt renhold (hygienisk design av maskiner og lokaler, effektive renholdsmidler), gode renholdsplaner og praksis samt overvåking av listeria-situasjonen for raskt å sette inn tiltak.
• Ved listeriaproblemer i sluk anbefales hyppigere renhold, skrubbing, og å øke konsentrasjon og virketid av renholdsmidler. For problemmaskiner anbefales å bytte ut deler eller hele maskinen for å fjerne reservoar og unngå re-etablering. Varmebehandling i vannbad ved 60 °C eliminerer listeria.
• Vask med kloralkali og desinfeksjon med pereddiksyre anbefales mot Listeria monocytogenes dersom det ikke er grunner som tilsier noe annet. Det anbefales å bruke sure vaskemidler av og til. Følg leverandørenes anbefalinger.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Kampen mot listeria er vanskelig. Prosjektet har bidratt til å øke innsikt og forståelse for hvordan listeria kan forebygges gjennom renhold. Det har også vist at bruk av pereddiksyre er mer utbredt i Norge enn i en del andre deler av verden. Prosjektet har med noen forslag til forebyggende vask og desinfeksjon av produksjonsanlegg.
Formidlingsplan
Følgende formidling er planlagt:
• fagrapporter legges ut på FHFs nettside
• “beste praksis” og andre resultater spres på bransjemøter og gjennom populærvitenskapelig publisering (velger hvor i samråd med referansegruppen)
• webinar, hvor resultater og konklusjoner presenteres, også med utenlandske partnere
• “beste praksis” gjøres kjent gjennom oppslag på Nofimas nettside/sosiale medier
• fagrapporter legges ut på FHFs nettside
• “beste praksis” og andre resultater spres på bransjemøter og gjennom populærvitenskapelig publisering (velger hvor i samråd med referansegruppen)
• webinar, hvor resultater og konklusjoner presenteres, også med utenlandske partnere
• “beste praksis” gjøres kjent gjennom oppslag på Nofimas nettside/sosiale medier
Felles satsingsområder
Marked og samfunn
Sysselsettingseffekt i EU som følge av norsk sjømatimport er dokumentert
Prosjekt: 901971
FHF-ansvarlig: Hans Petter Næs
Prosjektleder: Magnus Stoud Myhre
Ansvarlig organisasjon: SINTEF Ocean AS
Resultatmål
Prosjektet har betydelig nytte, både for næringen og myndighetene, for det er den eneste dokumentasjonen av positive effekter internt i EU som følge av norsk sjømateksport.
Forventet nytteverdi
Dokumentasjonen er både etterspurt og forutsettes å ha betydelig nytte for både næringsorganisasjoner, myndigheter og enkeltaktører.
Hovedfunn
• 19 000 årsverk innen fiskeforedling i EU estimeres til å være direkte knyttet til import av norske råvarer, en økning fra 13 000 ved siste analyse (2025).
• Hovedgrunnene er økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU og nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon.
• Legger man til ringvirkninger fra foredlingsindustrien i EU har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for ca. nesten 34 000 årsverk i EU.
• Hovedgrunnene er økt markedsandel for norsk sjømat i den totale importen av sjømat til EU og nedgang i EUs egenfangst/selvproduksjon.
• Legger man til ringvirkninger fra foredlingsindustrien i EU har man en forventet tilleggseffekt på 14 800 årsverk til øvrig industri i EU.
• I sum kan man derfor si at norsk fiskeråstoff i 2022 stod for ca. nesten 34 000 årsverk i EU.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har betydelig nytte, både for næringen og myndighetene, for det er den eneste dokumentasjonen av positive effekter internt i EU som følge av norsk sjømateksport.
Formidlingsplan
Formidling forekommer via fagrapport, sammendrag i som Powerpoint®-presentasjon, samt populærvitenskapelig artikkel. Det kan
diskuteres med FHF hvorvidt det er ønskelig at resultatene presenteres i relevante forum i tiden etter
publisering.
Sameksistens
Ny kunnskap om hvordan oppdrettsanlegg påvirker kysttorsk i fjorder
Prosjekt: 901473
FHF-ansvarlig: Eirik Ruud Sigstadstø
Prosjektleder: Pål Arne Bjørn
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Prosjektet har gitt ny kunnskap og innsikt i hvordan oppdrettsanlegg påvirker kysttorsk i fjorder.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
Altogether, this will merge into improved advice to government, industry and population about how to secure aquaculture growth concurrent with preservation of wild fish and sustainable fisheries.
Altogether, this will merge into improved advice to government, industry and population about how to secure aquaculture growth concurrent with preservation of wild fish and sustainable fisheries.
Hovedfunn
• Omfattende datainnsamling: Rundt 750 torsk ble merket med akustiske sendere og over 5000 ungtorsk ble fanget, prøvetatt og gjenutsatt i tre fjorder, for å kartlegge adferd, tetthet og vandringsmønstre.
• Effekter av oppdrett dokumentert: Analyser viser at lakseoppdrett påvirker både adferd og fysiologi hos torsk, og at dette kan øke dødeligheten i sårbare livsstadier.
• Sammenlignende fjordstudier: Frakkfjorden (uten oppdrett) og Langfjorden (med oppdrett) ble sammenlignet for å avdekke hvordan oppdrett påvirker ville torskebestander.
• Kosthold og habitatvalg: Diettstudier viste at 70 % av torsken fanget nær oppdrettsanlegg hadde spor av laksefôr og bunndyr som trives i forurensede miljø, og at kysttorsk foretrekker stein- og grusbunn under oppvekst.
• Nye innsikter om torskens vandring: Skrei og kysttorsk har mer overlappende vandringsmønstre enn tidligere antatt, med noen skrei som blir i fjorden etter gyting og noen kysttorsk som forlater den.
• Langsiktig betydning: Prosjektet har lagt grunnlag for nye risikoråd og nasjonale overvåkningsprogrammer, som vil styrke arealforvaltningen og beskyttelsen av sårbar natur langs norskekysten.
• Supplerende informasjon på Forskningsrådets nettside: “Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (Salcod)” (Forskningsrådets prosjektnr. 294631)
• Effekter av oppdrett dokumentert: Analyser viser at lakseoppdrett påvirker både adferd og fysiologi hos torsk, og at dette kan øke dødeligheten i sårbare livsstadier.
• Sammenlignende fjordstudier: Frakkfjorden (uten oppdrett) og Langfjorden (med oppdrett) ble sammenlignet for å avdekke hvordan oppdrett påvirker ville torskebestander.
• Kosthold og habitatvalg: Diettstudier viste at 70 % av torsken fanget nær oppdrettsanlegg hadde spor av laksefôr og bunndyr som trives i forurensede miljø, og at kysttorsk foretrekker stein- og grusbunn under oppvekst.
• Nye innsikter om torskens vandring: Skrei og kysttorsk har mer overlappende vandringsmønstre enn tidligere antatt, med noen skrei som blir i fjorden etter gyting og noen kysttorsk som forlater den.
• Langsiktig betydning: Prosjektet har lagt grunnlag for nye risikoråd og nasjonale overvåkningsprogrammer, som vil styrke arealforvaltningen og beskyttelsen av sårbar natur langs norskekysten.
• Supplerende informasjon på Forskningsrådets nettside: “Impacts of salmon farming on Atlantic cod stocks (Salcod)” (Forskningsrådets prosjektnr. 294631)
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har gitt ny kunnskap og innsikt i hvordan oppdrettsanlegg påvirker kysttorsk i fjorder.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Prosjektet er et Forskningsrådsprosjekt som har vært delfinansiert fra FHF. Forskningsrådet har hatt ansvaret for å påse at prosjektet er faglig kvalitetssikret.
Formidlingsplan
Se også prosjektets nettside hos Forskningsrådet
(Forskningsrådets prosjektnr. 294631) for supplerende informasjon og publikasjoner.
Kunnskap og erfaringer om konsekvenser for fiskeriene, samt kunnskapshull, om skyting med seismikk
Prosjekt: 901917
FHF-ansvarlig: Rita Naustvik
Prosjektleder: Lise Doksæter Sivle
Ansvarlig organisasjon: Havforskningsinstituttet
Resultatmål
Prosjektet har bidratt til å synliggjøre kunnskapshull og behov for gjensidig informasjon i tidlig fase av av planlegging av seismisk aktivitet.
Forventet nytteverdi
Tvister mellom fiskere og seismikkundersøkelser er ofte basert på ord mot ord uten at det ligger forskningsbaserte bevis bak påstandene. Dette prosjektet vil sammenstille kunnskapsgrunnlaget om effekter av seismikk på fiskeri. I tillegg skal det gjennomføres kvantitative analyser av effekter av seismikk på fangstrater og dermed identifisere hvilke fiskerier og områder som er mest utsatt. Sammen med kartlegging av lydutbredelse fra seismikkundersøkelser vil denne kunnskapen gi et bedre grunnlag for faktabaserte diskusjoner om sameksistens mellom fiskeri og seismikk.
I tillegg vil man kunne identifisere kunnskapshull som vil hjelpe til å prioritere videre forskning og se på muligheter for forbedring. Prosjektet forventes også å produsere konkrete og praktiske løsningsforslag for å redusere konsekvenser for fiskeri uten at det går på bekostning av de seismiske undersøkelsene.
Måloppnåelsen vil ha nytteverdi for fiskere både på kort, mellomlang og lang sikt:
Kort sikt (1–2 år): Konkrete tiltak og anbefalinger vil bli inkludert i HI og Fiskeridirektoratet sin rådgivning om seismikkundersøkelser.
Mellomlang sikt (innen 5 år): Forskningsspørsmål som fremkommer vil bli utgangspunkt for å søke om nye forskningsprosjekter hvorav resultater vil videreutvikle og forbedre råd ytterligere.
Lang sikt (3–10 år): Ny teknologi som kan gi mindre negativ påvirkning kan tas i bruk. Hvorvidt slik teknologi faktisk er en forbedring, og hvordan den bør brukes, er en tematikk som vil bli diskutert i AP5 som kan resultere i konkrete anbefalinger.
I tillegg vil man kunne identifisere kunnskapshull som vil hjelpe til å prioritere videre forskning og se på muligheter for forbedring. Prosjektet forventes også å produsere konkrete og praktiske løsningsforslag for å redusere konsekvenser for fiskeri uten at det går på bekostning av de seismiske undersøkelsene.
Måloppnåelsen vil ha nytteverdi for fiskere både på kort, mellomlang og lang sikt:
Kort sikt (1–2 år): Konkrete tiltak og anbefalinger vil bli inkludert i HI og Fiskeridirektoratet sin rådgivning om seismikkundersøkelser.
Mellomlang sikt (innen 5 år): Forskningsspørsmål som fremkommer vil bli utgangspunkt for å søke om nye forskningsprosjekter hvorav resultater vil videreutvikle og forbedre råd ytterligere.
Lang sikt (3–10 år): Ny teknologi som kan gi mindre negativ påvirkning kan tas i bruk. Hvorvidt slik teknologi faktisk er en forbedring, og hvordan den bør brukes, er en tematikk som vil bli diskutert i AP5 som kan resultere i konkrete anbefalinger.
Hovedfunn
• Seismikkundersøkelser skaper arealbeslag/konflikt – selv om de ikke alltid er synlig på feltet. En del fiskere forteller at de lar være å dra til fiskefeltet dersom er en innmeldt eller pågående undersøkelse der.
• Av de tiltakene for å redusere påvirkning vi har i dag, har erstatningsordningen rom for forbedring, særlig for å bedre tilpasses det pelagiske fiskeriet. • Bruk av fiskerikyndig person (FLO) om bord på seismikkfartøy ser ut til å fungere for å få i gang dialog og komme til enighet i de fleste tilfeller der det oppstår en konflikt, men kan virke som mye av problemene skjer før fartøyene kommer så nært at det er nødvendig med dialog.
• Akustisk modellering viser at lyden fra seismikk brer seg ulikt avhengig av hovedsakelig bunndyp, men også fysiske parametere som temperatur, salt og bunntype.
• Hovedvekt av studier både på adferd og fangst har fokusert på bunnfisk, men det som fremkommer i dette prosjektet er at det i de fleste sammenhenger er i det pelagiske fiskeriet de største utfordringene ligger. Derfor bør pelagiske fiskerier være i fokus i fremtidige studier.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har bidratt til å synliggjøre kunnskapshull og behov for gjensidig informasjon i tidlig fase av av planlegging av seismisk aktivitet.
Formidlingsplan
Prosjektet vil bearbeide alle resultater for publisering i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, samt i en sluttrapport med resultater, og en spesifikk rapport med klare anbefalinger om tiltak fra AP5.
Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Ved prosjektstart vil en etablere en prosjekt-nettside hvor aktivitet, resultater og rapporter legges ut fortløpende. I tillegg vil det digitale verktøyet, utviklet i AP5, publiseres via lenke på nettsiden. Dette vil skape en intuitiv oversikt over prosjektet samt tillate en interaktiv visualisering av prosjektresultater og tilgjengeliggjøring til et bredt publikum.
Videre vil man holde tett kontakt med fiskerinæringen gjennom referansegruppen. Ved prosjektstart vil en etablere en prosjekt-nettside hvor aktivitet, resultater og rapporter legges ut fortløpende. I tillegg vil det digitale verktøyet, utviklet i AP5, publiseres via lenke på nettsiden. Dette vil skape en intuitiv oversikt over prosjektet samt tillate en interaktiv visualisering av prosjektresultater og tilgjengeliggjøring til et bredt publikum.