Til innholdet

Prosjektnummer

901255

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 901255
Status: Avsluttet
Startdato: 15.05.2016
Sluttdato: 30.09.2018

Bærekraftindikatorer i norsk havbruk

​Utviklet bærekraftportal for dokumentasjon av både økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig bærekraft basert på åpent tilgjengelige datakilder, som vil være et betydelig bidrag til dokumentasjon av bærekraft i havbruksnæringen
• I prosjektet er det utviklet en portal​ som inkluderer temaer og indikatorer for både miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft i norsk havbruk.
• Erfaringen fra prosjektet viser at det kan være utfordrende å finne gode indikatorer for å måle spesifikke bærekrafttemaer. Det kan være at temaet er av interesse, men at datagrunnlaget er mangelfullt eller ikke er fra en pålitelig kilde.
• I portalen gis det ikke én helhetlig vurdering av om bærekraft i norsk havbruk er oppnådd eller om utviklingen er entydig bærekraftig. Bærekraftportalen feller altså ingen “dom” over hvordan havbruk påvirker miljømessige, økonomiske og samfunnsmessig forhold. Portalen vekter heller ikke ulike temaer og indikatorer mot hverandre. Denne avveiningen må eventuelt gjøres av andre i samfunnet.
• Funnene fra spørreundersøkelsen viser at informantene er mest opptatt av temaer innenfor miljømessig og samfunnsmessig bærekraft i norsk havbruk. De er særlig opptatt av trygg mat – fremmedstoffer i oppdrettsfisk.
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I dette prosjektet er det utviklet en bærekraftportal som inkluderer temaer og indikatorer innen miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Dette er i samsvar med anbefalingen til FAO (1999), som mener at det må benyttes flere indikatorer for å vurdere bærekraftig utvikling.

Bærekraftig utvikling inkluderer mange temaer og indikatorer, og disse påvirker hverandre. Det er derfor ikke mulig å sette opp absolutte mål for når man har oppnådd en bærekraftig utvikling for havbruk. Bærekraftportalen feller derfor ingen dom over hvordan havbruk påvirker miljømessige, økonomiske og samfunnsmessig forhold – og følgelig konkluderer heller ikke bærekraftportalen for om næringen samlet er bærekraftig. 

I forprosjektet ble det påpekt av Andreassen et al. (2016) at utvelgelse av temaer og indikatorer vil være sentralt i hovedprosjektet. I dette prosjektet er det tilstrebet å finne gode indikatorer for de utvalgte temaene. Som påpekt av Bossel (1999) kan prosessen med å definere indikatorene være vanskelig. Noe som ble erfart i dette prosjektet.

Valg av temaer og indikatorer er basert på innspill fra forprosjektet (Andreassen et al., 2016), en kvalitetssikringsgruppe, en styringsgruppe og en faglig vurdering av prosjektgruppen. I tillegg er det utført en spørreundersøkelse for å kartlegge hvilke av temaene som er viktigst når det gjelder bærekraft i havbruk. Dette er gjennomført i et forsøk på å imøtekomme ønsker om temaer for ulike ​interessegrupper. Det er lagt opp til at portalen kan videreutvikles basert på behovene til ulike brukere. I portalen er det laget en Gi tilbakemelding-knapp, der brukerne kan gi innspill til forbedring.

I følge FAO (1999) bør valg av indikatorer baseres på gjennomførbarhet, datatilgjengelighet, kostnadseffektivitet, robusthet, presisjon, vitenskapelig gyldighet og interessegruppers aksept. I dette prosjektet er det tilstrebet å imøtekomme disse punktene.

Innsamling av data var det mest krevende i arbeidet med portalen. For noen indikatorer var datagrunnlaget enkelt tilgjengelig, for andre indikatorer var det mer krevende å innhente data. Et annet forhold som også knytter seg til gjennomførbarhet, er automatisk overføring av data. Dette er særlig viktig når indikatorene skal oppdateres med nye datasett. I prosjektet ble det erfart at manuell registrering av data kan resultere i feilregistrering. For flere indikatorer blir tall og figurer automatisk oppdatert månedlig, mens for noen indikatorer kommer oppdateringer med ujevne mellomrom. Det skyldes at noen data er basert på overvåkningsprogrammer og andre er basert blant annet på forskningsprosjekter.

Tilgang på data har vært veldig sentralt i prosjektet. Alle indikatorene baserer seg på offentlig tilgjengelige data fra myndigheter eller forskning. I portalen gis en beskrivelse om datasettene og lenker til mer informasjon for de brukerne som ønsker det. Dette for å øke gjennomsiktigheten av data. I prosjektet har det også vært jobbet med å få data automatisk overført til portalen der det er mulig, for å redusere kostnadene ved drift av portalen.
​I dette prosjektet er ulike fakta om norsk havbruk samlet inn og sammenstilt i en bærekraftportal, slik at det er mulig å synliggjøre trender og utvikling innenfor miljømessig, økonomisk og samfunnsmessig bærekraft.

Målet er at alle som er interessert i fakta om havbruksnæringen skal finne den informasjonen de søker etter i portalen. Dette skal bidra til åpenhet om hvordan havbruksnæringen påvirker miljøet, om økonomiske forhold i næringen samt om de samfunnsmessige ringvirkninger næringen gir.
Det er både gjennom eksisterende reguleringer og føringer for utvikling av næringen forutsatt at havbruksnæringen skal være bærekraftig før videre vekst tillates (Meld. St. 16 (2014–2015)).
 
Bærekraft skal i henhold til internasjonale og nasjonale føringer baseres på tre pilarer: Økonomisk, miljømessig og sosial bærekraft. For å vurdere om en næring utvikler seg bærekraftig er det nødvendig å overvåke utviklingen i indikatorer for både miljømessig-, sosial og økonomisk bærekraft. Det er også vesentlig å kunne synliggjøre hvordan havbruksnæringens bærekraft utvikler seg over tid, og det har derfor vært lansert ønsker fra næringen om å utvikle et årlig presentasjon av status for bærekraftindikatorer i norsk havbruk.

I prosjektet “Bærekraftbarometer for norsk havbruksnæring: Forprosjekt” (FHF-901139) og tilhørende Nofima-rapport 13/2016, fremkommer det at bærekraft relatert til havbruksnæringen i stor grad retter oppmerksomhet mot miljømessig bærekraft, men en status for bærekraftindikatorer for norsk havbruk må også vektlegge andre dimensjoner av bærekraft.
Å presentere en status på bærekraftindikatorer for norsk havbruk, som inkluderer miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft.
 
Delmål
• Å videreutvikle og ferdigstille kravspesifikasjon.
• Å velge hvilke kriterier og indikatorer som skal brukes.
• Å etablere plattform for opprettelse, drift og utvikling.
• Å innføre og presentere status på bærekraftindikatorer for norsk havbruk.
• Å foreta en evaluering av fremstillingen av bærekraftindikatorene.
• Å avgjøre behov for justeringer for videre drift.
Forventet nytteverdi er å:
• Gi helhetlig kunnskap om hvordan havbruksnæringen påvirker miljø og samfunn.
• Gi balansert kunnskap og vekting av havbruksnæringens samfunnsmessige og økonomiske effekter i politikkutforming, forvaltning (for eksempel vekstvilkår, regelverksutforming og -praktisering og arealtilgang).
• Synliggjøre utviklingstrekk og gi et tidlig varsel om tendenser og eventuelt gi grunnlag for å framskrive utvikling.
• Gi et godt grunnlag for å utarbeide helhetlige bærekraftrapporter, fastsettelse av bærekraftmål og eventuelle produksjonsjusteringer for å sikre en bærekraftig utvikling.
• Bidra til å finne gode løsninger på næringens bærekraftutfordringer og –muligheter.
• Styrke dialogen mellom næringen og samfunn, herunder beslutningstagere innen politikk og forvaltning.
• Gjøre næringen mer transparent.
• Gi grunnlag for bedre utviklingsrammer og forvaltningsregimer.
Oppdraget vil gjennomføres ved å ta utgangspunkt i mål om en helhetlig bærekraft, som inkluderer både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.
 
Følgende aktiviteter gjennomføres i prosjektet:
• Videreutvikle og ferdigstille kravspesifikasjon.
 
• Velge hvilke kriterier og indikatorer som skal brukes.

• Etablere plattform for opprettelse, drift og utvikling:
a. Valg av samarbeidspartnere.
b. Klargjøre verktøy for innhenting og lagring av grunnlagsdata.
c. Valg av presentasjons- og nettløsning.
d. Velge metode for bearbeiding av data.
e. Avklare utredningsbehov.

• Innføre og presentere bærekraftindikatorene:
a. Innhente og bearbeide data.
b. Innlegging av data for å få til en god innhenting og tilrettelegging av data.
c. Test og eventuelle justeringer.
d. Kommunikasjonsaktiviteter.

• Midtveisevaluering.

• Identifisere sentrale elementer for videre drift:
a. Evaluere utviklingen samt identifisere faglige utfordringer og eventuelle utviklings- og utredningsbehov.
c. Identifisere sentrale elementer for en utviklingsplan for videre drift og utvikling.
Det utarbeides en egen kommunikasjonsplan for prosjektet.
 
Resultater skal publiseres bl.a. i form av:
• Visuelle presentasjoner av status for bærekraftindikatorer for norsk havbruk.
• Nyhetssaker og kvartalsvise nyhetsbrev.
• Populærvitenskapelige artikler i bransjetidsskrift.
• Årlige bærekraftrapporter.
• Faglig sluttrapportering.
keyboard_arrow_up