Integrated Coastal Area Management: Working out a framework / iKyst: Integrert arealforvaltning i kystsonen

Det faglige arbeidet var delt i 4 områder pluss en integrerende del.

Det sosiale system
Hovedmålet med aktivitetene var å beskrive sosioøkonomiske og sosiokulturelle forhold relevant for kystsoneutvikling. De sentrale partnere var: Norges fiskerihøgskole, Senter for Bygdeforskning, NTNU Samfunnsforskning, NORUT – Northern Research Institute og NIBR – Norsk institutt for by- og regionforskning. En har spesielt studert konflikter mellom ulike interessenter, risiko og suksessfaktorer i akvakultur samt beslutningsstøttesystemene innen kystsoneforvaltning og planlegging. Resultatene av disse studiene er oppsummert under avsnittet “Det integrerte system”. Noen sentrale aktiviteter innen det sosiale system er omtalt her.

Forvaltningsreformens betydning
For å belyse noen viktige sider ved kystsoneforvaltning og fylkeskommunenes handlingsrom for politisk påvirkning av utviklingen i kystsonen, har en studert mulige endringer i maktforholdet innenfor planlegging og forvaltning i kystsonen, og mulige effekter av den nye forvaltningsreformen, spesielt med vekt på havbruk og miljø. Hovedkonklusjonen er at forvaltningsreformen for havbruksfeltet representerer en begrenset oppgaveoverføring til fylkeskommunen. Det tas et forbehold om at reformen er fersk, men store effekter av reformen kan ikke forventes. Imidlertid er det et potensial for at fylkeskommunen i større grad kan samordne for en bedre planlegging. Studien er basert på kvalitative intervju med nøkkelinformanter samt dokumentanalyse.

Interessekonflikter, f.eks. turistfiske
En har spesielt studert betydningen av fisketurisme og mulige konflikter mellom havbruk og tradisjonelt fiske. Det er gjennomført en rekke intervju og brukerundersøkelser i Lofoten.

Havbruksbedriftenes rolle
Gjennom intervjuer med ledere for oppdrettsbedrifter i to regioner, har prosjektet belyst næringens egen oppfatning av hvordan de forholder seg til omverdenens oppfatninger og forventninger. Intervjuene belyser at oppdretterne ser det som en vanskelig, men viktig balansegang å være både suksessrik næringsvirksomhet og en politisk og samfunnsmessig kraft i lokalsamfunnet.

Beslutningsstøtte
Forholdene i Kristiansand og på Hitra er studert ved at en rekke kommunale plandokumenter er gjennomgått. Intervjuer er blitt gjennomført med nøkkelpersonell i kommunene og med tilstøtende offentlige etater. En viktig observasjon er at planlegging og forvaltning i strandsonen er politisk og administrativt komplisert. Videre viser studien at mangfoldet av lover og forvaltningsinstitusjoner er en utfordring for det kommunale nivået.

Interkommunalt samarbeid
Det interkommunale plansamarbeidet “Kysten er klar” er et samarbeidsprosjekt mellom de 11 kystkommunene i Sør-Trøndelag. Prosjektet har undersøkt fremdrift og vurdert realismen, troverdigheten og innsatsen i dette arbeidet og funnet at dette på alle måter er lovende.

Kunnskapssystemet
Hovedmålet med aktivitetene var å beskrive ulike kunnskapssystemer som er i bruk i kystsonen, og etablere et felles system for oversettelse og anvendelse av kunnskap fra ulike systemer for kystsoneforvaltning. De sentrale partnere var: SINTEF Fiskeri og havbruk, Norges fiskerihøgskole, NORUT og NIBR. En har spesielt studert hvordan brukerkunnskap kan settes sammen med kunnskap om sosiale og økologiske forhold for bruk innen kystsoneforvaltning og planlegging.

Brukerkunnskap
Brukerkunnskap som er innhentet gjennom spesifikke intervju med forvaltnings- og næringsaktører og brukermøter har bidratt til den foreslåtte arkitekturen for kystsoneutvikling og det helhetssynet som er beskrevet i avsnittet “Det integrerte system”.
 
Arkitektur
Arkitekturen er en ovenfra-ned beskrivelse av elementer, aktiviteter og relasjoner mellom aktører i kystsonen. Den skal gi alle en forståelse av helheten og være en kunnskapsbase som beskriver rammene for hva som er lovlig og mulig å gjøre, og det dynamiske samspillet og relasjoner mellom aktører, aktiviteter og ressurser. Den representerer en tverrsektoriell plattform for formidling av tverrfaglig kunnskap.

Verdisystemet
Hovedmålet med aktivitetene var å beskrive hvordan ulike industrier bidrar til verdiskaping. De sentrale partnere var: NOFIMA og NORUT. En har spesielt kartlagt de maritime næringene i Alta og Lofoten. For Alta var fokus på fiske og oppdrett, mens for de to dominerende marine næringene i Altafjorden og Lofoten ble kartleggingen konsentrert rundt fiskeindustrien.

Fordeling av verdiskaping
Endret eierskapsstruktur og produksjonsorganisering i fiskeoppdrett har ført til en skjevere fordeling av verdiskapingen. Et økende antall kommuner synes de får for lite igjen for oppdrett i sine områder. Dilemmaet mellom næring og myndigheters mål om økt oppdrettsproduksjon, og kommunenes tilbakeholdenhet for økt tilrettelegging, er grundig belyst i prosjektets arbeid.

Det økologiske system
De sentrale partnere var: Havforskningsinstituttet, NTNU, NINA, SINTEF Fiskeri og havbruk og Norges geologiske undersøkelse (NGU). Temaene som ble studert: Forvaltning av kysttorsk, tredimensjonal hydrodynamisk og biologisk modellering, kartlegging av bunn- og strømforhold, virkningen av utslipp av næringssalt og interaksjon mellom villaks og oppdrettslaks.

Kysttorsk
Hovedmål for bidragene har vært å kartlegge utbredelse og vandring av kysttorsk med fokus på Porsanger, Altafjorden og Lofoten, for å sikre en effektiv forvaltning av kysttorsk og øke forståelsen for mekanismene bak differensieringen av ulike bestandskomponenter av torsk.

Modeller
Hydrodynamiske modellering av strømforhold og biologisk simulering av fortynning og spredning av næringssalt, torskeegg og lakselus er utført for å forbedre eksisterende økosystem-modeller.

Bunn- og strømforhold
I et område ved Froan ble det tatt bunnprøver og gjort seismiske undersøkelser og et kart over bunntopografi og bunnsedimentene ble utarbeidet. Bunnkartene er benyttet ved strømmodellering og er avgjørende informasjon ved lokalisering av havbruksanlegg.

Utslipp av næringssalt
Det ble utført seks forskningstokt langs Trøndelagskysten for å studere horisontal og vertikal spredning av næringssalter ved oppdrettsanlegg. Det er indikasjoner på at de høye utslippene av ammonium og nitrat fra oppdrett blir effektivt assimilert i planktonnæringsnettet, men dette varierer mye fra tokt til tokt.

Samspill mellom villfisk og oppdrettsfisk
Det er utført 6 tokt med forskningsfartøy i hel eller delvis regi av iKyst og samlet inn vevsprøver, otolitter og biologiske data av torsk. Det er gjennomført hovtrekk ved oppdrettsanlegget ved Ytterøya for å spore torskeegg fra gyting i merd, samt genetiske analyser og merking av oppdrettstorsk i simulerte rømningsforsøk for å kartlegge vandringsadferden til “rømlinger”. De store rømningsepisodene, og den massive merd-gytingen, indikerer at den genetiske påvirkningen av villtorsk kan medfører en genetisk “puls” som vil være påvisbar i nye generasjoner av torsk i området.