Til innholdet

Prosjektnummer

900338

Prosjektinformasjon

Prosjektnummer: 900338
Status: Avsluttet
Startdato: 15.09.2009
Sluttdato: 30.09.2010

Optimalt fôr som gir fast filet av oppdrettslaks

Formålet med studien var å undersøke om fôr tilsatt aminosyrene arginin eller glutamat kan forbedre teksturen av oppdrettslaks. I tillegg ønsket man å undersøke om bløt filet kan knyttes til nedsatt leverfunksjon eller andre avvik, og om økt innhold av aminosyrene ville ha en positiv effekt på fiskens helsetilstand.

Forsøket ble gjennomført ved Nofimas sjøanlegg på Averøy. Laksen fikk forsøksfôret fra mai 2009 (100 grams smolt) til den hadde passert 3 kilo året etter.

Teksturanalyser i september og desember viste at laksen som fikk forsøksfôret hadde fastere tekstur enn laksen som fikk standardfôr. I mai hadde laksen som fikk glutamatfôr fastest tekstur, men man fant ikke forskjell i teksturen mellom kontroll- og arginingruppen. Det var ikke forskjell i tilvekst mellom fôrgruppende. Laksen som fikk standardfôr hadde størst lever med høyest fettinnhold, mens laksen som fikk argininfôret hadde den minste og magreste leveren. Fettinnholdet i muskel varierte lite mellom fôrgruppene.

I september ble laksens evne til å takle trenging i forbindelse med slakting undersøkt. Resultatene viste at trenging fremskyndet rigorforløpet og pH-reduksjon ved lagring. Laksen som fikk glutamatfôr bevarte det høyeste pH-nivået i muskelen og filetteksturen var fastere for begge forsøksgruppene etter 48 timers lagring.

Blodanalyser ved slakt viste at laksen som fikk forsøksfôr hadde mindre nedbryting av muskel, og en registrerte mindre sammenvoksninger av organer. Laksen som fikk økt nivå av glutamat i fôret hadde minst vevsskader og bedre cellulær balanse (høyest bufferkapasitet, lavest oksidativt stress og friskere lever).

Konklusjon
• Fôret synes å spille en viktigere rolle for teksturen i laksefilet enn tidligere antatt.
• Det er mulig å forbedre teksturen i laksefilet ved å justere aminosyreprofilen i fôret.
• Aminosyrene glutamat og arginin ga helsemessige gevinster, og disse sammenfalt med fastere tekstur.
• Ekstra tilsetning av aminosyrene glutamat og arginin forbedret laksens evne til å takle stress i forbindelse med slakteprosessen.
• Gevinst ved tilskudd av aminosyrer kan variere gjennom året og optimalt nivå, varighet og alternative fôrkilder bør vurderes.

Resultatene fra denne studien har bidratt med ny kunnskap som kan benyttes i arbeidet med å forbedre filétkvaliteten så vel som helsestatus hos oppdrettslaks. Funnene gir dessuten grunnlag for å se nærmere på etablerte behovstall for innsatsfaktorer i fôr til dagens oppdrettslaks.
Fasthet og fravær av filetspalting er viktige kvalitetskriterier for oppdrettslaks. Derfor er det avgjørende å ha god kunnskap om faktorer som bidrar til at laksen har optimal tekstur, slik at en unngår nedklassifisering på grunn av bløt filet og filetspalting. Viktige forhold som påvirker teksturen i laks er fysiologisk og helsemessig tilstand, veksthastighet og størrelsen på fisken, årstidsvariasjoner, fôringsregime og slaktemetode.
 
Nye forskningsresultater fra FHF-finansierte forsøk (2008), FHF-prosjekt 900086 og FHF-prosjekt 900109, har også vist at fôr som er tilsatt en blanding av aminosyrene glutamin og arginin gir fastere filet. Resultater fra forsøket tyder også på at bløt tekstur kan sammenfalle med andre avvik, slik som forstørret lever. Fôringsforsøket ble gjennomført i forsøksmerder ved forskningsstasjonen til Nofima Marin, på Averøy.
 
En videreføring av forsøket gir mulighet til å overta et unikt fiskemateriale med dokumentert bakgrunn fra sjøutsett, og man vil ha mulighet til avdekke om det er aminosyren arginin eller glutamat som påvirker teksturen i positiv retning -  eventuelt om det er kombinasjonen av begge aminosyrene som er utslagsgivende.
Å bidra til forbedret filetkvalitet av norsk oppdrettslaks ved å tilsette fôret spesifikke komponenter som gir økt fasthet av filet og redusert filetspalting.
 
Delmål
1. Å undersøke om aminosyrene glutamin og arginin gir fastere filet og redusert filetspalting.
2. Å identifisere årsakssammenhenger for bløt filet og filetspalting ved å undersøke samvariasjon med fysiologiske, helsemessige, morfologiske (kjennetegn ved kroppsbygningen) og biokjemiske parametere.
Prosjektet vil ha stor betydning for næringen, da det fremdeles er store kostnader knyttet til nedgradering av filet med lav tekstur og filetspalting. Stabil produksjon av laksefilet med god tekstur som en del av optimal kvalitet vil bidra til å sikre omdømmet til oppdrettslaks som et kvalitetsprodukt og vil videre bidra til sikre en mer forutsigbar økonomi for næringen.
Forsøket gjennomføres frem til april 2010 da fisken forventes å ha nådd slaktestørrelse (3–4 kg). Man vil benytte de samme fôrformuleringene og samme type fôringsregime og fôroppsamling. Fisken vil bli fulgt opp med kontinuerlig overvåking av fôrforbruk og tilvekst. Det vil bli tatt ut fisk til analyse i desember og i april. Omfanget av analyser vil være begrenset i desember mens uttaket i april vil være mer omfattende og involvere alle partnerne i prosjektet: Nofima (Marin og Mat), Nifes, Sintef Fiskeri og havbruk og Norges veterinærhøgskole (NVH).
 
Videreføringen vil bygge på kompetansen og samarbeidet som er oppnådd i det FHF-finansierte teksturprosjektet mellom Nofima, Nifes, Sintef Fiskeri og havbruk, NVH, Marine Harvest og andre industriaktører, FHF-prosjekt 900086 og oppfølgingsprosjektet FHF-prosjekt 900109. Fisk fra noen merder i forsøket har fått diagnosen muskelbetennelse (trolig hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB)). En videreføring av fôringsforsøket vil derfor også gi kunnskap om hvorvidt muskelbetennelse etterfølges av teksturavvik og filetspalting, som er informasjon som næringen etterspør. 
 
En vil også få mulighet for en helhetlig tilnærming til problemet bløt tekstur. Dvs. at man kan undersøke om avvikende tekstur kan relateres til andre fysiologiske eller morfologiske avvik som det kun er mulig å undersøke under kontrollerte betingelser. For eksempel: betennelsestilstander, avvikende sammensetning, organstørrelse og markører for funksjon/ metabolske (energiomsetnings-) tilstander, enzymaktivitet og mikrostruktur. I perioden fra september til jul forventes laksen vokse fra 1 kg til ca. 2.5 kg. Fram til april forventes vekten å øke til ca. 4 kg.
Resultatene fra prosjektet vil bli formidlet på møter i regi av FHF (Filetforum laks). Skriftlig formidling vil være i form av faktaark, informasjon på FHF sine nettsider og eventuelt også via andre nettbaserte kanaler. Avslutningsvis vil resultatene oppsummeres i en sluttrapport og i en populærvitenskapelig artikkel i Norsk Fiskeoppdrett. 
keyboard_arrow_up