Prosjektnummer
901070
Sporing av laks gjennom “fingerprint” av sjeldne jordelementer i skjell
Sammendrag av resultater fra prosjektets faglige sluttrapport
I prosjektet er det naturlige innholdet av utvalgte sjeldne jordelementer i skjell fra laks studert. Det er vist at mengden av disse elementene i skjell hos smolt i ferskvann varierer, både innen og mellom anlegg, og at dette ser ut til å avhenge av innholdet av disse elementene i ferskvannet. Forholdet mellom de enkelte elementene (“fingerprint”) ser ut til å være ganske stabilt innen anlegg, men betydelig forskjellig mellom anlegg, noe som gjør det mulig å skille mellom smolt fra forskjellige anlegg.
I prosjektet er det naturlige innholdet av utvalgte sjeldne jordelementer i skjell fra laks studert. Det er vist at mengden av disse elementene i skjell hos smolt i ferskvann varierer, både innen og mellom anlegg, og at dette ser ut til å avhenge av innholdet av disse elementene i ferskvannet. Forholdet mellom de enkelte elementene (“fingerprint”) ser ut til å være ganske stabilt innen anlegg, men betydelig forskjellig mellom anlegg, noe som gjør det mulig å skille mellom smolt fra forskjellige anlegg.
Det er også vist at det finnes lite av de aktuelle sjeldne jordelementene i sjøvann, så innholdet av disse elementene synker etter utsett i sjø siden skjellene vokser. Forholdene mellom de enkelte elementene forblir likevel det samme. Dette medfører at det kan være mulig å spore laksen tilbake til smoltanlegget den kommer fra, lenge etter utsett i sjø.
Prosjektet har direkte bidratt til å verifisere at det kan være mulig å skille mellom smolt fra ulike settefiskanlegg ved å analysere innholdet av grunnstoffer i skjellene. Dette er direkte nyttig i forbindelse med det større prosjektet som Veterinærinstituttet gjennomfører på oppdrag fra næringen og Sjømat Norge, både som verifisering av at dette er mulig, men også fordi enkelte av de elementene NMBU har studert i dette prosjektet kan være verdifulle tilleggsanalyser for sikrere resultater ved sporing. Sammen med resultater fra Veterinærinstitutt-prosjektet “Sporing av laks med geoelementer” (FHF-901016) og genetisk baserte metoder kan resultatene fra dette lille prosjektet bidra til at det kan bli mulig med sporing tilbake til eier av laks som har rømt.
-
Sluttrapport: Sporing av laks gjennom “fingerprint” av sjeldne jordelementer i skjell
NMBU. Rapport. Mai 2016. Av Magny S. Thommassen.
I et avsluttet FHF-prosjekt, “Sporing av laks med sjeldne grunnstoffer” (FHF-900709), ble det vist at det er mulig å merke oppdrettslaks ved å tilsette små mengder av sjeldne jordelementer (REE: Rear earth elements) til fôret i en kort periode etter utsett i sjø.
Men, samtidig viste analysene at bakgunnsinnholdet av disse elementene varierte mellom smolt samlet inn fra flere anlegg langs kysten, og at forholdet mellom disse elementene kunne skille de enkelte smoltgruppene sikkert fra hverandre.
Det ble videre funnet at flere av disse elementene høyst sannsynlig ble inkorporert i skjellene i ferskvannsperioden og derfor ga en “fingerprint” karakteristisk for det enkelte smoltanlegg. Hvis denne “fingerprinten” er den samme i smolt produsert til ulike årstider vil den kunne knyttes fast til de enkelte smoltanlegg.
For noen få av de analyserte elementene ble det avdekket en økning i skjellene etter utsett i sjø. Hvis nivåene av disse elementene varierer mellom forskjellige sjølokaliteter betyr dette at det kan være mulig å spore laks tilbake til sjøanlegg.
Men, samtidig viste analysene at bakgunnsinnholdet av disse elementene varierte mellom smolt samlet inn fra flere anlegg langs kysten, og at forholdet mellom disse elementene kunne skille de enkelte smoltgruppene sikkert fra hverandre.
Det ble videre funnet at flere av disse elementene høyst sannsynlig ble inkorporert i skjellene i ferskvannsperioden og derfor ga en “fingerprint” karakteristisk for det enkelte smoltanlegg. Hvis denne “fingerprinten” er den samme i smolt produsert til ulike årstider vil den kunne knyttes fast til de enkelte smoltanlegg.
For noen få av de analyserte elementene ble det avdekket en økning i skjellene etter utsett i sjø. Hvis nivåene av disse elementene varierer mellom forskjellige sjølokaliteter betyr dette at det kan være mulig å spore laks tilbake til sjøanlegg.
• Å sjekke om smolt fra forskjellige produsenter har et karakteristisk “fingerprint” (Arbeidspakke 1).
• Å følge noen av disse smolt-typene som blir utsatt i to eller flere sjøanlegg for å se i hvilken grad disse for forskjellig “marking” fra sjøvann (Arbeidspakke 1).
• Å sjekke om 0-årig smolt produsert i de samme anlegg har samme “fingerprint” som 1-åring når de produseres til forskjellig årstid (Arbeidspakke 3).
• Å følge noen av disse smolt-typene som blir utsatt i to eller flere sjøanlegg for å se i hvilken grad disse for forskjellig “marking” fra sjøvann (Arbeidspakke 1).
• Å sjekke om 0-årig smolt produsert i de samme anlegg har samme “fingerprint” som 1-åring når de produseres til forskjellig årstid (Arbeidspakke 3).
Økt kunnskap om mulige jordelementer og andre naturlig forekommende forbindelser i lakseskjell, og hvordan innholdet av slike stoffer varierer fra lokalitet til lokalitet laksen har vokst opp på, vil kunne sikre næringen mulighet for sporing av laks tilbake til eier og anlegg uten fysisk merking. Dette prosjektet vil gi mulig tilleggskunnskap til prosjekt 901016 der andre geoelementer og analysemetoder benyttes. Til sammen kan dette gi et enkelt, velferdsmessig og sikkert sporingsverktøy som næringen kan benytte i ulike sammenhenger.
Arbeidspakke 1
Studium av “fingerprint” i forskjellige smoltanlegg vil starte mars-april 2015. Dette vil skje i nært samarbeid med prosjektet “Sporing av laks med geoelementer” (FHF-901016), hvor skjell fra de samme fisker vil bli tatt ut samtidig til de to prosjektene. Det vil i tillegg samtidig ta fôr og vannprøver for REE-analyse (ICP-MS).
Studium av “fingerprint” i forskjellige smoltanlegg vil starte mars-april 2015. Dette vil skje i nært samarbeid med prosjektet “Sporing av laks med geoelementer” (FHF-901016), hvor skjell fra de samme fisker vil bli tatt ut samtidig til de to prosjektene. Det vil i tillegg samtidig ta fôr og vannprøver for REE-analyse (ICP-MS).
• Antall anlegg: Minimum 4, maksimum 8.
• Ferdigstilling av analysene: I løpet av juni 2015.
Arbeidspakke 2
Arbeidspakke 2
Smolt fra disse anleggene vil i henhold til prosjekt 901016 testes også etter utsett i sjø. Prøver blir tatt etter 8 uker i sjø. Smolt fra noen av smoltprodusentene hvor smolt settes ut i flere anlegg vil bli fulgt, og på samme måte som ovenfor vil det tas skjellprøver fra de samme fisk som i prosjekt 901016, samt vann og fôrprøver.
• Antall sjøanlegg: Minimum 4, maksimum 8.
• Ferdigstilling av ICP-MS-analyser: September 2015.
Arbeidspakke 3
Før utsett av 0-årig smolt produsert ved de samme anlegg vil “fingerprint” i skjell sjekkes for å se om dette er det samme når smolt ble produsert ved en annen årstid. Vann og fôrprøver vil også her analyseres.
Arbeidspakke 3
Før utsett av 0-årig smolt produsert ved de samme anlegg vil “fingerprint” i skjell sjekkes for å se om dette er det samme når smolt ble produsert ved en annen årstid. Vann og fôrprøver vil også her analyseres.
• Antall anlegg: Avhenger av hva man tidligere får gjennomført på 1-årig smolt.
• Ferdigstilling: Beregninger, statistisk behandling og rapportering vil gjennomføres i siste del av 2015.
Det vil bli gitt populærvitenskapelige foredrag for næringen både på FHF-seminar (tentativt høsten 2015), samt i andre aktuelle møter i løpet av prosjektperioden.
Oppnådde resultater vil bli publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift i løpet av 2016.
Oppnådde resultater vil bli publisert i internasjonale vitenskapelige tidsskrift i løpet av 2016.
-
Sluttrapport: Sporing av laks gjennom “fingerprint” av sjeldne jordelementer i skjell
NMBU. Rapport. Mai 2016. Av Magny S. Thommassen.