Her finner du en sammenstilling av resultater fra alle prosjekter som er avsluttet i 2. kvartal 2021 innen villfiskområdet.
Du kan enkelt klikke deg videre til det enkelte prosjekts egen nettside der du finner fyllestgjørende informasjon om bakgrunn og målsetting med prosjektet, deltakere og budsjett, samt faglig sluttrapport og andre leveranser i prosjektet.
Villfisk
Fiskeri- og fartøyteknologi
Dokumentert helautomatisert produksjon av porsjonerte fileter ombord i fartøy som vil bidra til økt verdiskaping og lønnsomhet
Prosjekt: 901275
FHF-ansvarlig: Roar Pedersen
Prosjektleder: Margareth Kjerstad (historisk tilknytning)
Ansvarlig organisasjon: Møreforsking Ålesund AS (historisk)
Resultatmål
Valka X Ray Cutting Machine
• Å kartlegge og dokumentere forventet kapasitet mot målt kapasitet.
• Å kartlegge og dokumentere forventet nøyaktighet mot målt nøyaktighet.
• Å analysere forventet svinn mot målt svinn.
• Å analysere forventet driftsstabilitet mot faktisk driftsstabilitet.
Valkas automatiske sorteringsenhet
• å bygge, teste, måle, dokumentere og demonstrere resultater fra en enkel prototype for sortering for porsjoner om bord i M/S Granit.
• Å bygge, teste, måle, dokumentere og demonstrere resultater fra et utvidet sorteringssystem for porsjoner om bord i M/S Ramoen:
• Å kartlegge og måle forventet kapasitet og driftsstabilitet mot faktisk kapasitet og driftsstabilitet.
• Å oppnå følgende resultatmål:
– Mindre enn 3 % av porsjonene skal ha rester av tykkfiskbein-fraksjon.
– Mer enn 90 % av porsjonene skal være korrekt sortert i vektklasser.
– Mer enn 95 % av tykkfiskbein-fraksjonen skal være korrekt utsortert.
• Å oppnå at 98 % av filetene skal være korrekt orientert på transportbåndet før porsjonering.
• Å utvikle et helautomatisk sorteringssystem, uten behov for manuell arbeidskraft.
Effektmål
Med dagens kvoter for torsk, hyse og sei vil M/S Ramoen og M/S Granit kunne produsere ca. 4.800 tonn filetprodukter per år, for alle 3 arter, herav ca. 2.800 tonn torsk. Etter en prøveperiode ut 2017, forventer rederiene å kunne produsere 1.600 tonn beinfrie torskeprodukt (for hyse og sei økende produksjon av beinfrie produkt etter hvert).
Med økt utbytte til beinfri filet, + 8–10 %, og økt produktpris (kalkulert merverdi på 20–25 %), vil det gi merinntekt på 20–30 millioner kr for begge båtene, kun for torskeprodukt. Dette tilsvarer ca. 7–10 % av forventet bruttofangst.
Forventet nytteverdi
Det har vært en sterk reduksjon av ombordproduserte filétprodukter levert fra norske fabrikkskip. Årsaken er at en stor del av de tidligere fabrikktrålerne har bygget nye fartøy som kun produserer sløyd og hodekappet fisk, pluss økt konkurranse fra utenlandske aktører, spesielt Russland. Gjennom dette har en stadig større del av norske hvitfiskkvoter blitt sendt til videreforedling (filétering) i “lavkostland”, spesielt Kina, og tilbake til markene i Europa og USA. Av hensyn til miljø (transport) og kvalitet (dobbeltfrosne produkt med diverse tilsettinger) vil det være store gevinster å hente ved større andel med ombordproduserende fartøy i norsk fiske. For å endre trenden er det nettopp utstyr som porsjoneringsmaskinen og sorteringssystemet fra Valka som kan utgjøre en forskjell.
Gjennom bedre filétutbytte, beinfrie porsjonsstykker og automatisert sortering kan en få innpass til forbrukere som i stadig større grad forlanger beinfrie produkter. Dette gir ytterligere muligheter for økt verdiskaping og produktdifferensiering.
En vellykket omlegging til produksjon av beinfri filét og loins vil umiddelbart bety bedre inntjening for fartøy, rederi og mannskap. På lengre sikt vil større variasjon i produktspekter bety at rederiene og fabrikktrålerflåten er bedre rustet for å møte endring (reduksjon) i kvotegrunnlag og prisnivå for filétprodukter (dagens “standardprodukt”). Økt markedsadgang både til det norske og globale sjømatmarkedet betyr at rederiene blir mindre sårbare for konjunkturendringer. Som følge av dette vil et vellykket resultat av prosjektet gi en god kostnad-nytte-verdi.
Gjennom bedre filétutbytte, beinfrie porsjonsstykker og automatisert sortering kan en få innpass til forbrukere som i stadig større grad forlanger beinfrie produkter. Dette gir ytterligere muligheter for økt verdiskaping og produktdifferensiering.
En vellykket omlegging til produksjon av beinfri filét og loins vil umiddelbart bety bedre inntjening for fartøy, rederi og mannskap. På lengre sikt vil større variasjon i produktspekter bety at rederiene og fabrikktrålerflåten er bedre rustet for å møte endring (reduksjon) i kvotegrunnlag og prisnivå for filétprodukter (dagens “standardprodukt”). Økt markedsadgang både til det norske og globale sjømatmarkedet betyr at rederiene blir mindre sårbare for konjunkturendringer. Som følge av dette vil et vellykket resultat av prosjektet gi en god kostnad-nytte-verdi.
Installasjon av Valka-maskinen og et automatisk system for sortering av filétbiter vil fjerne arbeidskrevende og statiske arbeidsoperasjoner, og vil dermed ha positiv virkning på HMS-delen om bord i fartøyet. Resultatet på produktkvalitet forbedres ved at en større andel av detaljistprodukter blir produsert om bord og kan konkurrere side om side med lignende produkter fra lavkostland. I tillegg vil produktvariasjonen øke og bidra med økt positiv profilering av norsk sjømatnæring.
Hovedfunn
• Prosjektet viste at et produksjonssystem som kombinerer Valka X-Ray Cutting
Machine og Valka GRADER muliggjør helautomatisk produksjon av porsjonerte
fileter om bord i fartøy.
• Ny automasjonsteknologi tilpasset fabrikktrålerne Granit og Ramoen ble utviklet for skjæring, fjerning av tykkfiskbein, kutting til porsjoner og påfølgende størrelsessortering av filetbitene.
• Arrangementet rundt Valka X-Ray Cutting Machine og Valka GRADER må tilpasses den enkelte båt, men er meget fleksibelt og gir anledning til å kjøre flere produkter samtidig.
• Beinfri kutting av torsk ved bruk av Valkasystemet gir ca. 7 % bedre utbytte (omregningsfaktor 3,05) enn ved standard filetproduksjon med en omregningsfaktor på 3,25.
• Bedre utbytte av filetene vil gi en merverdi på rundt 12 kr per kg filet, noe som igjen gir en en total merverdi på ca. 2,4 mill kr basert på en totalkvote på 570 tonn rundvekt.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Valka X-Ray Cutting achine og Valka GRADER er blitt marinisert for å kunne fungere ombord i et fiskefartøy med bevegelser, aksellerasjoner, vibrasjoner og et korrosivt miljø. Gjennom lang uttesting og feilrettinger har prosjektet banet vei for at maskinene fungerer i fiskefartøy og at de gir lønnsom drift.
Formidlingsplan
Resultatene fra prosjektet vil formidles på FHF-samlinger og andre relevante møter i næringen, samt på faktaark og i rapporter.
Industri, pelagisk
Dokumentasjon av automatisk kutting av klippfisk med vannjet, som er et bidrag til økt bearbeiding og verdiskaping
Prosjekt: 901537
FHF-ansvarlig: Lorena Gallart Jornet
Prosjektleder: Andrés Ögmundsson
Ansvarlig organisasjon: Valka AS
Resultatmål
Objectives
• To develop a vision system for weight estimation.
• To make a proof of concept with existing cutting machine.
• To design a prototype of the cutting machine.
• To develop a vision system for weight estimation.
• To make a proof of concept with existing cutting machine.
• To design a prototype of the cutting machine.
Forventet nytteverdi
Expected project impact
The expected value to the industry with a new cutting machine for split clipfish and saltfish is:
• maximizing yield of the raw material with accurate weight estimation such that accurate portions can be cut where specs are potentially not only set on the weight but also on length, width and height of the portions;
• reduced waste compared to using conventional methods with saws;
• stability in portions;
• higher throughput than with current methods;
• reduced labor cost;
• possibility to add more automation to the rest of the processing line;
• by eliminating manual saws in the process, the risk of cutting incidents should be eliminated;
• reduced handling of the product;
• the implementation of automation to this process is more likely to have positive than negative environmental impact; and
• evaluate the market for bone free products and how such product would be cut.
If the tests of the prototype in production are successful Valka will have the opportunity to modernize the clipfish industry significantly where the producers in Norway have the possibility to deliver many new products and produce them at competitive price. The producers will by this get closer to the market and can potentially focus more on sales to supermarkets as well as distributors.
It will then be primary focus in Valka AS to develop a complete processing line for clipfish and develop the technology further in the years to come. Valka believes the seafood companies are prepared to invest in new technology if the benefit can be proved with the prototype.
The expected value to the industry with a new cutting machine for split clipfish and saltfish is:
• maximizing yield of the raw material with accurate weight estimation such that accurate portions can be cut where specs are potentially not only set on the weight but also on length, width and height of the portions;
• reduced waste compared to using conventional methods with saws;
• stability in portions;
• higher throughput than with current methods;
• reduced labor cost;
• possibility to add more automation to the rest of the processing line;
• by eliminating manual saws in the process, the risk of cutting incidents should be eliminated;
• reduced handling of the product;
• the implementation of automation to this process is more likely to have positive than negative environmental impact; and
• evaluate the market for bone free products and how such product would be cut.
If the tests of the prototype in production are successful Valka will have the opportunity to modernize the clipfish industry significantly where the producers in Norway have the possibility to deliver many new products and produce them at competitive price. The producers will by this get closer to the market and can potentially focus more on sales to supermarkets as well as distributors.
It will then be primary focus in Valka AS to develop a complete processing line for clipfish and develop the technology further in the years to come. Valka believes the seafood companies are prepared to invest in new technology if the benefit can be proved with the prototype.
Hovedfunn
Main findings
• The proof of concept is demonstrated in terms of cutting, weighing and locating bones in clipfish.
• Cutting through the thick spine was accomplished.
• Industrial cutting pattern was successfully tested.
• A throughput of 16 fish/min was achieved.
• Cutting through the thick spine was accomplished.
• Industrial cutting pattern was successfully tested.
• A throughput of 16 fish/min was achieved.
• The vision weight estimation system was improved to handle clipfish where 95% of portions were within 6% of target weigh.
• High resolution bone detection enables various cutting speed for higher throughput.
• En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her: https://youtu.be/UOc7EdsITFI.
• High resolution bone detection enables various cutting speed for higher throughput.
• En video om prosjektet er tilgjengelig på YouTube® her: https://youtu.be/UOc7EdsITFI.
• En video om hvorfor FHF har iverksatt den strategisk satsingen på klippfisk er tilgjengelig på YouTube® her:
https://youtu.be/WsVhG6h8bdU.
• En video som viser det fire prosjektene som inngår i satsingen er tilgjengelig på YouTube® her: https://youtu.be/nj7I5FejpL.
• En video som viser det fire prosjektene som inngår i satsingen er tilgjengelig på YouTube® her: https://youtu.be/nj7I5FejpL.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Valka har bevist at automatisk kutting av klippfisk kan gjennomføres med vannjettkutting til tross for ekstra utfordringer i klippfisk angående tekstur, tykkelse og bein. FHF har lagt opp til at resultatene spres gjennom fagsamlinger og ressursgruppemøter for klippfisk. Prosjektet inngikk i FHFs strategiske satsing i 2018 på fremtidens klippfiskproduksjon (jf. FHFs handlingsplan for 2018, s. 41).
Formidlingsplan
Dissemination of project results
The results from this project can be published through media and Valka suggest that it will be presented at a conference with Norwegian clipfish producers organized by FHF.
The results from this project can be published through media and Valka suggest that it will be presented at a conference with Norwegian clipfish producers organized by FHF.
Dokumentert lab-skala produksjon av smaksnøytralt protein fra makrellråstoff som er et viktig steg på veien mot produksjon i industriell skala
Prosjekt: 901534
FHF-ansvarlig: Lars R. Lovund
Prosjektleder: Diana Lindberg
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å utvikle en prosess for å fremstille et lukt- og smaksnøytralt proteinkonsentrat fra limvann av makrellavskjær for humant konsum i første omgang, og til petfood i andre omgang.
Delmål
1. Å karakterisere de forbindelsene som skaper uakseptabel lukt og smak på proteinkonsentrat fra limvann av makrellavskjær ved å:
• bruke en flertrinnstilnærming ved bruk av ulike kjemiske analyser for å karakterisere de viktigste vannløselige og flyktige komponentene
• bruke standardisert sensorisk metodikk med trent sensorisk panel for å karakterisere smak og lukt i løpet av prosjektet
• bruke en flertrinnstilnærming ved bruk av ulike kjemiske analyser for å karakterisere de viktigste vannløselige og flyktige komponentene
• bruke standardisert sensorisk metodikk med trent sensorisk panel for å karakterisere smak og lukt i løpet av prosjektet
• bruke statistiske analyse for å finne koblingene mellom prosessbetingelser samt resultater fra kjemisk og sensorisk analyse
2. Å utvikle en prosess hvor smak og lukt reduseres til et akseptabelt nivå for humant konsum ved å:
• undersøke enzymatisk proteinhydrolyse samt prosessering av limvann for å få best mulig smak, kvalitet og proteinfraksjonsutbytte
• bruke membranfiltrering for å fjerne smaks- og luktkomponenter fra limvann samt proteinfraksjon etter enzymatisk proteinhydrolyse
3. Å avklare beste metode for tilsetting av komponenter som skjuler smak og lukt og teste resultatene fra bruken av disse ved hjelp av anerkjente metoder ved å:
• undersøke enzymatisk proteinhydrolyse samt prosessering av limvann for å få best mulig smak, kvalitet og proteinfraksjonsutbytte
• bruke membranfiltrering for å fjerne smaks- og luktkomponenter fra limvann samt proteinfraksjon etter enzymatisk proteinhydrolyse
3. Å avklare beste metode for tilsetting av komponenter som skjuler smak og lukt og teste resultatene fra bruken av disse ved hjelp av anerkjente metoder ved å:
• bruke kjente komponenter før og under spraytørking for å skjule uønsket lukt og smak
• bruke analytiske og sensoriske metoder for å karakterisere resultatet
4. Å fremstille et prøveparti på 20 kg til smaks- og markedstest
• bruke analytiske og sensoriske metoder for å karakterisere resultatet
4. Å fremstille et prøveparti på 20 kg til smaks- og markedstest
Forventet nytteverdi
Et vellykket prosjekt bidrar til utnyttelse av proteinfraksjonen fra restråstoff fra en fiskeart som per nå ikke blir utnyttet, hvilket er i tråd med bioøkonomien som sikter på helhetlig utnyttelse fra matproduksjon. Prosjektet fokuserer på helhetlig utnyttelse da mellomprodukter og restfraksjoner fra de ulike prosessene fra prosjektet som ikke vil passe hovedformålet vil bli vurdert som ingredienser til
petfood. Prosjektgruppen er i dialog med industrielle dyrefôr (petfood)-aktører som har vist interesse i å teste slike ingredienser inn mot helsefôr til katt og/eller hund. Dette har potensial til å skape merverdi for pelagiskfiskenæringen generelt, men også for de kunder som ønsker å bruke fiskeprotein. Det ligger også store generelle nytteverdier i forskning som bidrar til en generell økt forståelse for hvilke komponenter som bidrar til uønsket fiskelukt/smak i proteinpulver fra fiskerestråstoff, samt gir svar på hvilken type prosessering som resulterer i et stabilt proteinprodukt.
Hovedfunn
• Valg av protease påvirker bittersmaken til proteinfraksjonene fra hydrolyse, og det er mulig å produsere hydrolysat med lav bitterhet fra makrellrygg.
• Nanofiltrering er effektivt for å fjerne aske, små molekyler og TMA fra makrellhydrolysat og makrellimvann.
• Lipofile peptider og/eller aminosyrer korrelerer med intensitet av bittersmak i makrellhydrolysater, og utvikling og implementering av metodikk for å fjerne disse kan bidra til endra bedre smak.
• Til tross for svært lave nivåer av fett i hydrolysatene viser prosjektet at fettoksidasjonsprodukter, som heksanal, og proteinoksidasjonsprodukter ser ut til å forårsake uønskede lukt- og smaksegenskaper i sluttproduktene. Dette viser at det er nødvendig å utvikle verktøy for å kontrollere protein- og fettoksidasjon under prosesseringen.
• Det er mulig å fremstille et makrellhydrolysat som har lavere total smaksintensitet, bittersmak og fiskesmak enn et kommersielt relevant produkt (basert på laks) i pilotskala, men det er vanskelig å oppskallere til industriell skala, og ytterligere forsøk trengs før videre implementering i industrien.
• Det er mulig å produsere maskert spraytørket hydrolysat med bindemidler til testing i smakspaneler og det er mulig å kontrollere binding mellom myseprotein, hydrolysater og gum arabic med pH.
• Nanofiltrering er effektivt for å fjerne aske, små molekyler og TMA fra makrellhydrolysat og makrellimvann.
• Lipofile peptider og/eller aminosyrer korrelerer med intensitet av bittersmak i makrellhydrolysater, og utvikling og implementering av metodikk for å fjerne disse kan bidra til endra bedre smak.
• Til tross for svært lave nivåer av fett i hydrolysatene viser prosjektet at fettoksidasjonsprodukter, som heksanal, og proteinoksidasjonsprodukter ser ut til å forårsake uønskede lukt- og smaksegenskaper i sluttproduktene. Dette viser at det er nødvendig å utvikle verktøy for å kontrollere protein- og fettoksidasjon under prosesseringen.
• Det er mulig å fremstille et makrellhydrolysat som har lavere total smaksintensitet, bittersmak og fiskesmak enn et kommersielt relevant produkt (basert på laks) i pilotskala, men det er vanskelig å oppskallere til industriell skala, og ytterligere forsøk trengs før videre implementering i industrien.
• Det er mulig å produsere maskert spraytørket hydrolysat med bindemidler til testing i smakspaneler og det er mulig å kontrollere binding mellom myseprotein, hydrolysater og gum arabic med pH.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Restråstoff fra produksjon av makrellfilet er sannsynligvis en av de vanskeligste råvarene for produksjon av lukt- og smaksnøytralt proteinkonsentrat. Prosjektet har likevel dokumentert at det i laboratorieskala er mulig å oppnå resultater som smaksmessig kan konkurrere med konsentrat fra andre arter. Utfordringen ligger imidlertid i å kunne løfte metoden fra laboratorieskala til større kommersiell produksjon, både resultatmessig og med et konkurransedyktig kostnadsnivå.
Formidlingsplan
Prosjektet kan bidra med faglige delrapporter etter gjennomføring av hver AP, en faglig sluttrapport, presentasjon med oppsummering av resultater, faktaark, populærvitenskapelige artikler/kronikker, fellesvurderte vitenskapelige artikler og presentasjoner for næringen ved relevante sammenkomster.
Rammebetingelser (villfisk)
Dokumentasjon om sammenheng reguleringer drivstoff-forbruk og kvalitet i flåten, som vil være et bidrag til forbedringer på verdiskaping og bærekraft
Prosjekt: 901573
FHF-ansvarlig: Berit Anna Hanssen
Prosjektleder: Bent Dreyer
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
Hovedmål
Å analysere de økonomiske og miljømessige konsekvensene av reguleringer og institusjonelle rammer (myndighetskrav) som gjelder for norsk fiskeri. Herunder analysere hvordan endring i eller bortfall av ulike myndighetskrav kan påvirke drivstofforbruk og det totale klimautslippet i fiskeflåten. Konsekvensene bør, så langt det er mulig, kvantifiseres for hele flåten.
Delmål
• Å kartlegge om institusjonelle rammer og fangstreguleringer påvirker fangsteffektivitet, omfanget av sløsing med kvalitet og drivstoff i sentrale norske fiskerier.
• Å utvikle modeller for å måle hvordan institusjonelle rammer og fangstreguleringer (herunder områdebegrensninger) påvirker fangsteffektivitet, kvalitetsmessig sløsing og drivstofforbruk i sentrale norske fiskerier.
• Å analysere noen utvalgte fiskerier hvor sløsing med kvalitet og drivstofforbruk er utfordrende.
• Å foreslå justeringer i forvaltningssystemet som reduserer den kvalitetsmessige sløsingen og/eller drivstofforbruket uten at fangsteffektiviteten reduseres.
• Å drøfte institusjonelle implikasjoner i forhold til beskatningsmønster, ressursfordeling og områdereguleringer, samt endringer i ulike innsatsreguleringer, f.eks. friere redskapsvalg/fartøyutforming og design av kvoteregime.
Å analysere de økonomiske og miljømessige konsekvensene av reguleringer og institusjonelle rammer (myndighetskrav) som gjelder for norsk fiskeri. Herunder analysere hvordan endring i eller bortfall av ulike myndighetskrav kan påvirke drivstofforbruk og det totale klimautslippet i fiskeflåten. Konsekvensene bør, så langt det er mulig, kvantifiseres for hele flåten.
Delmål
• Å kartlegge om institusjonelle rammer og fangstreguleringer påvirker fangsteffektivitet, omfanget av sløsing med kvalitet og drivstoff i sentrale norske fiskerier.
• Å utvikle modeller for å måle hvordan institusjonelle rammer og fangstreguleringer (herunder områdebegrensninger) påvirker fangsteffektivitet, kvalitetsmessig sløsing og drivstofforbruk i sentrale norske fiskerier.
• Å analysere noen utvalgte fiskerier hvor sløsing med kvalitet og drivstofforbruk er utfordrende.
• Å foreslå justeringer i forvaltningssystemet som reduserer den kvalitetsmessige sløsingen og/eller drivstofforbruket uten at fangsteffektiviteten reduseres.
• Å drøfte institusjonelle implikasjoner i forhold til beskatningsmønster, ressursfordeling og områdereguleringer, samt endringer i ulike innsatsreguleringer, f.eks. friere redskapsvalg/fartøyutforming og design av kvoteregime.
Forventet nytteverdi
Fiskeflåten er en vesentlig bidragsyter til utslipp av klimagasser. Forbruk av drivstoff representerer en betydelig kostnadskomponent i fiske, spesielt for havfiskeflåten. Samtidig har Norge forpliktet seg til å redusere utslipp av klimagasser. Det er også sentralt at store deler av kommersiell fangst går tapt under fangst- og foredlingsprosesser. Et viktig mål er derfor å produsere mat mer bærekraftig. I fiskeriene innebærer det at det bl.a. må utvikles forvaltningsregimer som reduserer energiforbruket og kvalitetstapet fangstleddet. Det er grunnleggende å ta vare på alt som fanges for å maksimere verdien av en knapp kvote.
Nytten av å utvikle kunnskap om hvordan forvaltningsregimet gir incentiver for å ta vare på verdipotensialet av fangsten, minimere drivstofforbruket og bedre lønnsomheten blir viktig for å forbedre fangstreguleringene og det institusjonelle rammeverket i norsk fiskerier. En slik tilnærming kan å øke markedsverdien av fangsten, redusere klimagassutslippene fra fangstleddet og generelt bidra til at norske fiskerier får økt bærekraft og dermed blir foretrukket som leverandør til det globale matvaremarkedet.
Nytten av å utvikle kunnskap om hvordan forvaltningsregimet gir incentiver for å ta vare på verdipotensialet av fangsten, minimere drivstofforbruket og bedre lønnsomheten blir viktig for å forbedre fangstreguleringene og det institusjonelle rammeverket i norsk fiskerier. En slik tilnærming kan å øke markedsverdien av fangsten, redusere klimagassutslippene fra fangstleddet og generelt bidra til at norske fiskerier får økt bærekraft og dermed blir foretrukket som leverandør til det globale matvaremarkedet.
Hovedfunn
• Norge har knyttet seg opp til internasjonale avtaler med ambisiøse mål om reduksjon i klimagassutslipp. For fiskerinæringen er det stor usikkerhet knyttet til totale utslipp, og nasjonal statistikk på området synes å underestimere utslippene i stort monn. Alternative kilder (GfF og LSU) som estimerer drivstofforbruket i fiskeflåten, viser en økende trend i forbruk i flåten fra 2015 til 2018.
• Fartøyutviklingen i fiskeflåten viser en stor reduksjon i antall fartøy de siste 15−20 årene, men kapasitetsreduksjonen er langt mindre ettersom nye fartøy er lengre, bredere og med mye større motorkraft. Samlet motorkraft i flåten er i dag på nivå med 2003 – før innføringen av dagens strukturkvoteordning. Men fiskeflåten har i dag om lag 40 % færre fartøy enn den gang.
• Analyser i denne rapporten indikerer at nye fartøy ikke er mer energieffektive, målt ved antall liter drivstoff per kilo fangst, verken i torsketrål eller i konvensjonell kyst. Det skyldes nok flere forhold, også at fartøy blir større, men også redskapsbruk, mobilitet og at sesongen er strukket i senere år.
• Sesongintensiteten i fiskeriene er sterkest for enkelte av de pelagiske fiskeriene, men den største problematikken for foredlingsindustrien finnes i hvitfisksektoren. Intensiteten i torskefisket har generelt økt frem til om lag 2015, men er siden redusert noe, delvis som følge av ferskfiskordningen. Reduksjonen i sesongintensiteten har funnet sted i Finnmark, noe som forsterker den positive effekten for foredlingsbedriftene i dette området. Fiske utenom hovedsesongen har betydelig høyere drivstofforbruk per kg fangst i hvitfiskeriene med snurrevad.
• Kvotefleksibilitet har et betydelig potensial for å redusere drivstofforbruk. Den foreslåtte ordningen, der fleksibilitet kun kan utnyttes innen tilhørende reguleringsgruppe, gir lavere potensiell reduksjon. En forenklet modell indikerer en besparelse for torsketrål og konvensjonelle havfiskefartøy på om lag 4 %.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Prosjektet har levert resultater på alle målsettinger i prosjektet. Det er fremkommet viktige resultater fra arbeidet både når det gjelder effekter for drivstofforbruk og effekter for kvalitet (funn knyttet til sløsing med kvalitet og drivstoff i fiskeriene). I prosjektet drøftes også hvordan myndighetene kan påvirke disse forholdene gjennom flere ulike virkemidler og rammebetingelser i fiskerinæringen.
Formidlingsplan
Resultater fra prosjektet vil formidles ved fagrapporter, vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter med fagfellevurdering, faglig sluttrapport, presentasjoner til bruk for næringen og andre interessenter, faktaark, kronikker og nyhetssaker.
Landingsmønster for torsk, sei og hyse gjennom året og fordelt på regioner er kartlagt, noe som kan være bidrag til at næringen kan gjøre tilpasninger for å øke effektivitet og lønnsomhet
Prosjekt: 901644
FHF-ansvarlig: Frank Jakobsen
Prosjektleder: Edgar Henriksen
Ansvarlig organisasjon: Nofima AS
Resultatmål
• Å kartlegge landingsmønster for torsk, sei og hyse i Norge.
• Å gjøre en sammenstilling av eksportverdier på ulike produkter, omregnet til sløyd, hodekappet fisk (basert på omregningsfaktor).
• Å gjøre en sammenstilling av eksportverdier på ulike produkter, omregnet til sløyd, hodekappet fisk (basert på omregningsfaktor).
Forventet nytteverdi
Ved å få fram fakta om landingsmønsteret for torsk, sei og hyse gjennom året i Norge kan næringen finne nye og gode løsninger for økt effektivitet og lønnsomhet. Videre vil en sammenstilling av eksportverdier på ulike produkter gi mulighet til å vise hvordan prisene varierer, slik at man kan sammenligne ulike anvendelser for de mest aktuelle hvitfiskproduktene.
Hovedfunn
• Prosjektets faglige sluttrapport presenterer landinger av bunnfisk i Norge fordelt på torsk, hyse og sei samt andre kategorier bunnfisk og krepsdyr for årene 2017 til 2019 der landingene er fordelt på fersk eller fryst, geografisk etter Norges Råfisklags inndeling i soner, på fartøystørrelse og på redskap.
• Eksportstatistikken for torsk, hyse og sei presenteres for årene 1991–2019.
• Eksportstatistikken for torsk, hyse og sei presenteres for årene 1991–2019.
FHFs vurdering av resultater og næringsnytte
Gjennom prosjektet har man fått fram fakta om landingsmønsteret for torsk, sei og hyse gjennom året i Norge. Disse data kan være grunnlag for at næringen finner nye og gode løsninger for økt effektivitet og lønnsomhet. Sammenstilling av eksportverdier på ulike produkter viser videre hvordan prisene varierer, slik at man kan sammenligne ulike anvendelser for de mest aktuelle hvitfiskproduktene.
Faglig sluttrapport og presentasjoner med figurer gjøres tilgjengelig for næringsaktørene gjennom FHF sine nettsider. Videre vil FHF informere om resultatene fra prosjektet gjennom en informasjonssak og på FHFs samling for hvitfisknæringen høsten 2021 i Tromsø.
Formidlingsplan
Statistikk, presentasjoner og faglig sluttrapport leveres til FHF og publiseres på Nofimas nettsider.