Enkelte eldre prosjekter i databasen, særlig fra før år 2008, kan fremstå med mangelfull informasjon på grunn av overgang til nytt nettsted. Vi jobber fortløpende med forbedringer, skulle du oppdage feil, ikke nøl med å ta kontakt med prosjektansvarlig hos oss.
Prosjektnummer
900201
LUR-arter: Kunnskapsoppbygging i 2008
Sammendrag fra prosjektets faglige rapport
Taskekrabbe
Det ble holdt foredrag på Krabbekonferansen i Trondheim 15. og 16. januar 2008, og det ble levert en kortfattet rapport til Havforskningsinstituttet sin rapport Kyst og havbruk 2008.
Det ble holdt foredrag på Krabbekonferansen i Trondheim 15. og 16. januar 2008, og det ble levert en kortfattet rapport til Havforskningsinstituttet sin rapport Kyst og havbruk 2008.
Det ble i løpet av året hentet inn data fra 19 krabbefiskere i Nordland, Trøndelag og Rogaland. Innsamlingsprogrammet vil bli ført videre i 2009, og det vil bli forsøkt å hente inn data fra Vestlandet og Sørlandet basert på kontakter som er etablert via innsamlingsprogrammet for hummerfisket. Det vil også bli arbeidet med å implementere datafangsten fra krabbefisket inn i kystfiskereferanseflåten. Det er tegn som tyder på at fiskeridødeligeheten for taskekrabbe er forholdsvis høy i enkelte områder, men dette har ikke ført til noe klar respons i form av mindre andel vasskrabber. Det har heller ikke ført til rekrutteringssvikt. Fangstratene viser en negativ tendens gjennom enkeltåret, men den årlige fangsten har ikke noen klar negativ tendens.
Kongsnegl
Havforskningsinstituttet har sendt innspill til forvaltningen om regulering av kongsneglfiskerier. Det vil være viktig å evaluere følgene av disse reguleringene, både for bestand og for økonomien i fiskeriet.
Det kan pekes på et særlig interessant funn: Taskekrabbe kan være et godt agn for kongsnegl. Hvis en lokalt kan samordne fiskeriene etter kongsnsegl og taskekrabbe, kan en både skaffe seg tilgang til billig agn (f.eks. utnytte ellers vraket vasskrabbe) og derved muligens kunne bidra til å øke kvaliteten på gjenværende taskekrabbe. Erfaring fra fiske fra Trøndelag og nordover tyder dels på at topografi gir for små fiskefelt, dels at det var en tidvis høy innblanding av neptunsnegl (Neptunea despecta). Resultatene tilsier at mulighetene for fangst vil være bedre på sørlige del av Trøndelag og Vestlandet. Forsøksfiske etter kongssnegl har støtt på en rekke praktiske og formelle hindre, blant annet på grunn av tolking av regelverk om innhold av tungmetaller, fortrinnsvis kadmium. Følgelig må Mattilsynet overbevises om at et kommersielt produkt (uten tarm og skall) ikke inneholder kadmium over grenseverdiene.
Havforskningsinstituttet har sendt innspill til forvaltningen om regulering av kongsneglfiskerier. Det vil være viktig å evaluere følgene av disse reguleringene, både for bestand og for økonomien i fiskeriet.
Det kan pekes på et særlig interessant funn: Taskekrabbe kan være et godt agn for kongsnegl. Hvis en lokalt kan samordne fiskeriene etter kongsnsegl og taskekrabbe, kan en både skaffe seg tilgang til billig agn (f.eks. utnytte ellers vraket vasskrabbe) og derved muligens kunne bidra til å øke kvaliteten på gjenværende taskekrabbe. Erfaring fra fiske fra Trøndelag og nordover tyder dels på at topografi gir for små fiskefelt, dels at det var en tidvis høy innblanding av neptunsnegl (Neptunea despecta). Resultatene tilsier at mulighetene for fangst vil være bedre på sørlige del av Trøndelag og Vestlandet. Forsøksfiske etter kongssnegl har støtt på en rekke praktiske og formelle hindre, blant annet på grunn av tolking av regelverk om innhold av tungmetaller, fortrinnsvis kadmium. Følgelig må Mattilsynet overbevises om at et kommersielt produkt (uten tarm og skall) ikke inneholder kadmium over grenseverdiene.
Videre må redskapsbruk avklares med Fiskeridirektoratet, slik at fisket ikke risikerer kriminalisering bl.a. i forhold til reguleringen av hummerfisket.
Sjøpølse
På tross av at datainnsamlingen i 2007 ikke fungerte tilfredsstillende kunne det konstateres at de påviste fangstratene var for lave til å forsvare et trålfiske etter sjøpølse innenfor grunnlinjen. I tillegg til de lave fangstene av sjøpølse var det uforholdsmessig stor innblanding av kreps, lysing og breiflabb.
På tross av at datainnsamlingen i 2007 ikke fungerte tilfredsstillende kunne det konstateres at de påviste fangstratene var for lave til å forsvare et trålfiske etter sjøpølse innenfor grunnlinjen. I tillegg til de lave fangstene av sjøpølse var det uforholdsmessig stor innblanding av kreps, lysing og breiflabb.
Havforskningsinstituttet har vurdert det slik at forsøkene ikke kunne gjennomføres i den form de var planlagt. Instituttet stiller seg positiv til å samle inn data og bearbeide disse dersom et fiske skulle bli startet opp senere, men det har ikke blitt oppmuntret til slikt fiske i 2008.
Det kan nevnes at innsamlede data for sjøpølse fra MAREANO- og EPIRGAPH-prosjektet vil bli bearbeidet og rapportert i 2009-rapporten fra dette prosjektet.
Maneter
På tross av det høye innholdet av vann og lave innholdet av tørrvektbiomasse kan maneter ved sitt store antall og rask vekst bli en betydelig aktør i økosystemene. Dette er allerede manifestert en rekke steder i verden i storskalasystemer(Japan/Korea og Benguela-strømmen). Det er også kjent at maneter har hatt store oppblomstringer i norske fjorder, hvor de antas å beite på egg og larver av lokale fiskestammer, fortrinnsvis kysttorsk. Samtidig er maneter en interessant ressurs, hvor enkelte markeder i Asia etterspør maneter til konsum (god pris), og andre markeder kan betale en forholdsvis høy pris for manetens hovedbestanddel: kollagen.
Maneter er i Norge, som de fleste steder i verden, en lite utnyttet ressurs. Siden den også kan antas å ha negative følger for de “varer og tjenester” vi henter fra økosystemet, vil en utnyttelse av maneter kunne representere en “vinn-vinn”-situasjon.
Det er avholdt flere presentasjoner om maneter, og et arbeidsmøte i Trondheim.
Oppsummering
Prosjektet har så langt gitt et godt grunnlag for design der det samles inn data fra fiskere, spesielt for taskekrabbe, men også for kongsnegl og sjøpølse i den grad det har vært eller vil være et fiske på disse artene. Det er utviklet skjema for innsamling av data etter en felles lest og betaling for arbeidet følger nå samme standard som for kystreferanseflåten som er engasjert av Havforskningsinstituttet. Kunnskap om slik innsamling av data ved hjelp av fiskere vil bli brukt i arbeid innen International Council for the Exploration of the Sea (ICES) for å utvikle dette konseptet videre. Det ble i løpet av 2008 gjort forberedende arbeider for å rekruttere fiskere og integrere datafangst i kystreferanseflåten.
Det har vist seg at Mattilsynets håndtering av regelverk angående tungmetaller (og i noen grad bakterier) i kongsnegl har vært en betydelig hemsko for en realisering av et kommersielt fiske. Dette er spørsmål det er viktig å få avklart.
Arbeidet med å kartlegge utbredelse og tilpasse tekonologi for fangst av maneter har vært igangssatt, både mot LUR-programmet, men også det private gründerselskapet COJECT (Trosterud Mek. og Åkrehamn Trål) har bl.a. arbeidet med å utvikle fangstteknologi.
Prosjektet har så langt gitt et godt grunnlag for design der det samles inn data fra fiskere, spesielt for taskekrabbe, men også for kongsnegl og sjøpølse i den grad det har vært eller vil være et fiske på disse artene. Det er utviklet skjema for innsamling av data etter en felles lest og betaling for arbeidet følger nå samme standard som for kystreferanseflåten som er engasjert av Havforskningsinstituttet. Kunnskap om slik innsamling av data ved hjelp av fiskere vil bli brukt i arbeid innen International Council for the Exploration of the Sea (ICES) for å utvikle dette konseptet videre. Det ble i løpet av 2008 gjort forberedende arbeider for å rekruttere fiskere og integrere datafangst i kystreferanseflåten.
Det har vist seg at Mattilsynets håndtering av regelverk angående tungmetaller (og i noen grad bakterier) i kongsnegl har vært en betydelig hemsko for en realisering av et kommersielt fiske. Dette er spørsmål det er viktig å få avklart.
Arbeidet med å kartlegge utbredelse og tilpasse tekonologi for fangst av maneter har vært igangssatt, både mot LUR-programmet, men også det private gründerselskapet COJECT (Trosterud Mek. og Åkrehamn Trål) har bl.a. arbeidet med å utvikle fangstteknologi.
Det ble etablert en forskerstilling ved Havforskningsinstituttet i 2006 for overvåkning av taskekrabbe, kongsnegl og sjøpølse som hører til lite utnyttede marine ressurser (LUR).
Prosjektet prioriterer for 2008 satsingen på taskekrabbe, kongsnegl, sjøpølse og maneter. Dette er nye arter der det finnes lite kunnskap om biologi og ressurs. Bakgrunnen for prosjektet er at det er svært viktig at høstingen på disse artene blir forankret i forskning og forvaltning.
Å bygge opp kunnskap om biologi og ressurs for taskekrabbe, kongsnegl, sjøpølse og maneter slik at disse artene kan forvaltes med bakgrunn i forskning på lik linje med andre kommersielle arter.
Erfaringene internasjonalt er at nye arter, som ikke er kvotebelagt, raskt kan blir overbeskattet. Eksempelvis høstes kongsnegl mange steder i Europa og resten av verden, men fiskeriene preges av problemer med overbeskatning. Flere dramatiske bestandsnedganger er observert, bl.a. sørvest av Irland og i Nordsjøen, og disse bestandsnedgangene knyttes opp mot for stor innsats i fisket i forhold til bestandenes evne til å reprodusere.
Sjøpølse blir høstet over store deler av verden, oftest ved dykking. De fleste steder oppleves at bestanden blir dramatisk redusert som følge av høstingen. Det vil derfor være behov for å innføre relativt restriktive regler for minstemål og samlet uttak i nærmere definerte områder. Det vil også være aktuelt å vurdere innslaget av bifangst i de forskjellige redskapstyper og eventuelt gi regler for bifangst.
Nytteverdien for næringen med forskerstillingen vil være å sikre at taskekrabbe, kongsnegl, sjøpølse, maneter og nye LUR-arter høstes på en bærekraftig måte etter føre-var prinsippet.
Prosjektet prioriterer i 2008 satsingen på taskekrabbe, kongsnegl, sjøpølse og maneter.
Forskerstillingen på Havforskningsinstituttet viderefører sin virksomhet rundt tre tema i 2008:
1. Oppfølging av prioriterte arter
2. Utvikling av beregnings- og forvaltningsmetoder
3. Koordinere LUR-arbeidet i Havforskningsinstituttet mot andre lite utnyttede arter
Forskerstillingen på Havforskningsinstituttet viderefører sin virksomhet rundt tre tema i 2008:
1. Oppfølging av prioriterte arter
2. Utvikling av beregnings- og forvaltningsmetoder
3. Koordinere LUR-arbeidet i Havforskningsinstituttet mot andre lite utnyttede arter
Resultatene vil bli formidlet gjennom ulike delrapporter som gjøres tilgjengelig gjennom FHF sin hjemmeside og sendes ut til aktuelle aktører innen forvaltning, forskning og næring. Videre deltar Havforskningsinstituttet med innlegg på møter i LUR-programmet og Krabbeutvalget.