Prosjektnummer
901522
Smittesikring og biosikkerhet i norsk lakseproduksjon
Bidrag til bedret praksis for biosikkerhet i norsk laksenæring gjennom konkrete anbefalinger og tiltak
• For å sikre næringens evne til felles gjennomføring av nødvendige biosikkerhetstiltak, bør det etableres et “biosikkerhetsråd” bestående av toppledere i norske oppdrettsbedrifter.
• Biosikkerhetsrådet skal, basert på felles interesser og konsensus, sette felles mål og planer som skal sikre gjennomføring av nødvendige biosikkerhetstiltak, dernest etablere et strategisk samarbeid mellom næringen og myndigheter rundt biosikkerhet.
• Biosikkerhetsrådet skal i samarbeid med myndighetene legge en plan og tidslinje for å 1) etablere praksis med dedikerte båter til smolttransport, 2) fase ut åpne ventemerder.
• Områdeorganisering må forsterkes ved etablering av en nasjonal bransjestandard for alle områdesamarbeid, som klart definerer innhold i område- og lokalitetsstruktur, biosikkerhetskrav og nødvendige forpliktelser for deltagerne.
• Det må etableres en felles standard og innføres myndighetsregulert ansvar, for å ivareta biosikkerhet ved teknisk design, vannbehandling og drift av settefiskanlegg, brønnbåter, avlusningsenheter og tilsvarende utstyr.
• Det må etableres felles retningslinjer for helse/smitteovervåking og dokumentasjon av smolt og rogn uavhengig av kundekrav.
• Biosikkerhetsrådet skal, basert på felles interesser og konsensus, sette felles mål og planer som skal sikre gjennomføring av nødvendige biosikkerhetstiltak, dernest etablere et strategisk samarbeid mellom næringen og myndigheter rundt biosikkerhet.
• Biosikkerhetsrådet skal i samarbeid med myndighetene legge en plan og tidslinje for å 1) etablere praksis med dedikerte båter til smolttransport, 2) fase ut åpne ventemerder.
• Områdeorganisering må forsterkes ved etablering av en nasjonal bransjestandard for alle områdesamarbeid, som klart definerer innhold i område- og lokalitetsstruktur, biosikkerhetskrav og nødvendige forpliktelser for deltagerne.
• Det må etableres en felles standard og innføres myndighetsregulert ansvar, for å ivareta biosikkerhet ved teknisk design, vannbehandling og drift av settefiskanlegg, brønnbåter, avlusningsenheter og tilsvarende utstyr.
• Det må etableres felles retningslinjer for helse/smitteovervåking og dokumentasjon av smolt og rogn uavhengig av kundekrav.
Sammendrag av resultater fra prosjektets sluttrapport
Resultatene viser at det er behov for å styrke praksis for biosikkerhet på flere områder. Selv om det er enighet i næringen om hva som bør være målene for god praksis, vurderes gjennomføringsevnen i hovedsak å være hemmet av strukturelle barrierer. For at næringen skal ha en reell mulighet til å lykkes med disse svært komplekse utfordringene, foreslår prosjektet følgende tiltak rettet inn mot fire følgende hovedområder:
1. Styrke næringens felles gjennomføringsevne
Resultatene viser at det er behov for å styrke praksis for biosikkerhet på flere områder. Selv om det er enighet i næringen om hva som bør være målene for god praksis, vurderes gjennomføringsevnen i hovedsak å være hemmet av strukturelle barrierer. For at næringen skal ha en reell mulighet til å lykkes med disse svært komplekse utfordringene, foreslår prosjektet følgende tiltak rettet inn mot fire følgende hovedområder:
1. Styrke næringens felles gjennomføringsevne
Næringsaktørene bør organisere seg på en måte der de tar større ansvar for å ivareta næringens felles biosikkerhetsinteresser, styrke dialogen med myndighetene og sikre gjennomføringsevne på biosikkerhetspraksis som har vist seg vanskelig å innføre utelukkende på myndighetsregulert eller frivillig basis.
Tiltak
• Etablere et “biosikkerhetsråd” bestående av toppledere i norske oppdrettsbedrifter som, basert på felles interesser og konsensus, kan sette felles mål og sikre økt gjennomføringsevne i viktige biosikkerhetsspørsmål.
• Næringen bør legge en plan og tidslinje for å etablere praksis med dedikerte båter til smolttransport. Ansvaret for dette bør tillegges det foreslåtte biosikkerhetsrådet.
• Næringen bør legge en plan og tidslinje for å fase ut åpne ventemerder i samarbeid med myndighetene. Ansvaret for dette bør tillegges det foreslåtte biosikkerhetsrådet.
2. Styrke samhandling med myndighetene
Næringen og myndighetene bør samhandle tettere rundt biosikkerhetsspørsmål. En organisering der næringen øker sin kollektive gjennomføringsevne vil kunne endre forutsetningene for dialog og samhandling. Det vil gi grunnlag for etablering av et mer strategisk samarbeid mot felles mål, forutsigbarhet og langsiktighet i implementeringen av tiltak. Det vil også gjøre det mulig at myndighetene tar en rolle der de i større grad setter overordnede forventninger til næringen, legger til rette, belønner og beskytter næringssamarbeid som kan ivareta biosikkerhetsformål som ikke lar seg regulere med myndighetskrav og enkeltsaksvedtak.
Tiltak
• Etablere et strategisk samarbeid mellom næringen og myndigheter rundt biosikkerhet.
3. Forsterke områdeorganisering
Det bør etableres en grunnleggende struktur som gir faste rammer for områdesamarbeid, med mulighet for å praktisere “alt inn – alt ut”-prinsippet i sjø og etablering av felles biosikkerhetskrav. Alle lokaliteter i sjø bør inngå i en områdeorganisering med klart definerte generasjonssoner, branngater og forpliktende kjøreregler for utveksling av biologisk materiale, båter og annet utstyr. Dette kan løses gjennom frivillige områdesamarbeid, men myndighetene forutsettes i stor grad å kunne bidra gjennom konkrete føringer eller krav til bransjestandard, og belønne deltagelse i henhold til denne.
Tiltak
• Etablere en nasjonal bransjestandard for alle områdesamarbeid som klart definerer innhold i område- og lokalitetsstruktur, biosikkerhetskrav og nødvendige forpliktelser for deltagerne.
• Sikre samhandling mellom bransjestandard og forvaltning, herunder:
o Etablere myndighetsinitiativ som belønner selskap som deltar i forpliktende områdesamarbeid i henhold til etablert bransjestandard.
o Vurdere myndighetspålagt områdesamarbeid i tilfeller der dette ikke kan ivaretas av næringen.
o Forsterke Mattilsynets hjemmel til å avslå lokalitets- eller driftsplansøknader som er i strid med inngåtte områdesamarbeid.
4. Forenkle, for å møte en stadig økende faglig og operasjonell kompleksitet
Beste praksis for biosikkerhet er gjennom hele verdikjeden, men spesielt på settefisk og brønnbåtsiden, preget av en økende faglig og operasjonell kompleksitet. Tiltak vinkles mot å gjøre det enklere å ivareta aktørenes ansvar for biosikkerhet. Dette kan gjøres gjennom økt grad av standardisering, og at man gjennom retningslinjer, interne rutiner, leverandøravtaler og også i noen tilfeller myndighetskrav, tydeligere regulerer rollefordeling og ansvarsforhold gjennom verdikjeden.
Tiltak
• Etablere felles standard for å ivareta biosikkerhet ved teknisk design, vannbehandling og drift av settefiskanlegg. Innføre myndighetsregulert ansvar for ivaretagelse av denne.
• Etablere felles standard for å ivareta biosikkerhet ved teknisk design, vannbehandling og drift av brønnbåter, avlusningsenheter og tilsvarende utstyr. Innføre myndighetsregulert ansvar for ivaretagelse av denne.
• Etablere felles retningslinjer for helseovervåking og dokumentasjon av smolt uavhengig av kundekrav.
• Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for felles smitteovervåking og praksis knyttet til funn i rogn, og smolt før utsett.
• Etablere felles retningslinjer for smitteovervåking og dokumentasjon av rogn uavhengig av kundekrav.
• Etablere felles retningslinjer for skylling og desinfeksjon av rogn, og sikre enhetlig veiledning til kunde for behandling ved mottak.
Tiltak
• Etablere et “biosikkerhetsråd” bestående av toppledere i norske oppdrettsbedrifter som, basert på felles interesser og konsensus, kan sette felles mål og sikre økt gjennomføringsevne i viktige biosikkerhetsspørsmål.
• Næringen bør legge en plan og tidslinje for å etablere praksis med dedikerte båter til smolttransport. Ansvaret for dette bør tillegges det foreslåtte biosikkerhetsrådet.
• Næringen bør legge en plan og tidslinje for å fase ut åpne ventemerder i samarbeid med myndighetene. Ansvaret for dette bør tillegges det foreslåtte biosikkerhetsrådet.
2. Styrke samhandling med myndighetene
Næringen og myndighetene bør samhandle tettere rundt biosikkerhetsspørsmål. En organisering der næringen øker sin kollektive gjennomføringsevne vil kunne endre forutsetningene for dialog og samhandling. Det vil gi grunnlag for etablering av et mer strategisk samarbeid mot felles mål, forutsigbarhet og langsiktighet i implementeringen av tiltak. Det vil også gjøre det mulig at myndighetene tar en rolle der de i større grad setter overordnede forventninger til næringen, legger til rette, belønner og beskytter næringssamarbeid som kan ivareta biosikkerhetsformål som ikke lar seg regulere med myndighetskrav og enkeltsaksvedtak.
Tiltak
• Etablere et strategisk samarbeid mellom næringen og myndigheter rundt biosikkerhet.
3. Forsterke områdeorganisering
Det bør etableres en grunnleggende struktur som gir faste rammer for områdesamarbeid, med mulighet for å praktisere “alt inn – alt ut”-prinsippet i sjø og etablering av felles biosikkerhetskrav. Alle lokaliteter i sjø bør inngå i en områdeorganisering med klart definerte generasjonssoner, branngater og forpliktende kjøreregler for utveksling av biologisk materiale, båter og annet utstyr. Dette kan løses gjennom frivillige områdesamarbeid, men myndighetene forutsettes i stor grad å kunne bidra gjennom konkrete føringer eller krav til bransjestandard, og belønne deltagelse i henhold til denne.
Tiltak
• Etablere en nasjonal bransjestandard for alle områdesamarbeid som klart definerer innhold i område- og lokalitetsstruktur, biosikkerhetskrav og nødvendige forpliktelser for deltagerne.
• Sikre samhandling mellom bransjestandard og forvaltning, herunder:
o Etablere myndighetsinitiativ som belønner selskap som deltar i forpliktende områdesamarbeid i henhold til etablert bransjestandard.
o Vurdere myndighetspålagt områdesamarbeid i tilfeller der dette ikke kan ivaretas av næringen.
o Forsterke Mattilsynets hjemmel til å avslå lokalitets- eller driftsplansøknader som er i strid med inngåtte områdesamarbeid.
4. Forenkle, for å møte en stadig økende faglig og operasjonell kompleksitet
Beste praksis for biosikkerhet er gjennom hele verdikjeden, men spesielt på settefisk og brønnbåtsiden, preget av en økende faglig og operasjonell kompleksitet. Tiltak vinkles mot å gjøre det enklere å ivareta aktørenes ansvar for biosikkerhet. Dette kan gjøres gjennom økt grad av standardisering, og at man gjennom retningslinjer, interne rutiner, leverandøravtaler og også i noen tilfeller myndighetskrav, tydeligere regulerer rollefordeling og ansvarsforhold gjennom verdikjeden.
Tiltak
• Etablere felles standard for å ivareta biosikkerhet ved teknisk design, vannbehandling og drift av settefiskanlegg. Innføre myndighetsregulert ansvar for ivaretagelse av denne.
• Etablere felles standard for å ivareta biosikkerhet ved teknisk design, vannbehandling og drift av brønnbåter, avlusningsenheter og tilsvarende utstyr. Innføre myndighetsregulert ansvar for ivaretagelse av denne.
• Etablere felles retningslinjer for helseovervåking og dokumentasjon av smolt uavhengig av kundekrav.
• Videreutvikle kunnskapsgrunnlaget for felles smitteovervåking og praksis knyttet til funn i rogn, og smolt før utsett.
• Etablere felles retningslinjer for smitteovervåking og dokumentasjon av rogn uavhengig av kundekrav.
• Etablere felles retningslinjer for skylling og desinfeksjon av rogn, og sikre enhetlig veiledning til kunde for behandling ved mottak.
Prosjektet har resultert i konkrete anbefalinger om tiltak som vil kunne sikre en ny standard for biosikkerhetspraksis i norsk laksenæring. Prosjektet har også angitt hvordan tiltakene kan gjennomføres og iverksettes, herunder ansvarsroller for å sikre nødvendig samhandling mellom næringen, myndigheter og forvaltning.
-
Delrapport: Smittesikring og biosikkerhet i norsk lakseproduksjon – Risikofaktorer og beste praksis for biosikkerhet
BDO AS. Oktober 2020. Av Lene-Catrin Ervik (Åkerblå), Jørund S. Larsen (BDO), Barbo R. Klakegg (Åkerblå), Merete Gisvold Sandberg (BDO), Ellie Johansen (BDO) og Richard Holmøy (BDO).
-
Presentasjon: Smittesikring og biosikkerhet i norsk laksenæring: Presentasjon av anbefalte tiltak
BDO og Åkerblå. Oppsummering til bedriftsledelse. Desember 2020. Av prosjektgruppen.
-
Presentasjon: Webinar-presentasjoner for lansering av sluttrapport
BDO og Åkerblå. 5. november 2020. Jørund Strandvahl Larsen (BDO), Lene-Catrin Ervik og Barbo Klakegg (Åkerblå).
-
Sluttrapport: Smittesikring og biosikkerhet i norsk lakseproduksjon – Mål og tiltak for styrket biosikkerhet
BDO AS. Oktober 2020. Av Jørund S. Larsen (BDO), Lene-Catrin Ervik (Åkerblå), Barbo R. Klakegg (Åkerblå), Merete Gisvold Sandberg (BDO), Ellie Johansen (BDO) og Richard Holmøy (BDO).
Spredning av
smittsomme sykdommer er en stor utfordring i havbruksnæringen. En
driftsstruktur med åpne merder i sjø har vært en suksessoppskrift for norsk
oppdrettsnæring, men er også sårbar med tanke på smittespredning mellom
lokalitetene. Driftsenhetene har tett kontakt med vannmiljøet og andre
oppdrettsanlegg via utstyr og utveksling av biologisk materiale. Nye
behandlingsmetoder mot lakselus ført til at kontakten mellom anlegg og
produksjonsområder har blitt større de senere årene. Det har vært og er en
utfordring for havbruksnæringen at sykdomsproblematikk, som i utgangspunktet
har hatt lokal eller regional utbredelse, sprer seg til nye områder.
Sykdomsspredning skjer på tross av kunnskap om effektive biosikkerhetstiltak og
kunnskap om at spredning av sykdom medfører økonomiske tap og redusert helse og
velferd i nye områder.
Det er mye tilgjengelig kunnskap om smitteveier for en rekke kjente nasjonale sykdommer og internasjonale sykdomstrusler. En vil trolig aldri komme frem til et helt eksakt vitenskapelig svar på den relative betydningen av de mange mulige smitteveiene for de ulike infeksjonssykdommene. Vekting av hvilke biosikkerhetstiltak som skal prioriteres må derfor gjøres ut fra en risikovurdering basert på kjent kunnskap, samtidig som man er åpen for at ny teknologi og ny kunnskap vil komme til og føre til at prioriteringer av tiltak må revurderes.
Anerkjent kunnskap og risikovurderinger har i en viss grad blitt lagt til grunn for gjeldende biosikkerhetspraksis i næringen, men også andre insentiver som offentlig regelverk, økonomi, kapasitet, næringsstruktur, geografiske eller selskapsmessige kulturforskjeller og kunnskapsmangler kan være forhold som er av betydning for reell praksis. Det er også en problemstilling at det ikke alltid er den som utøver mangelfull biosikkerhetspraksis som blir rammet av konsekvensene. I tidligere prosjekter der en har vurdert biosikkerhet, har en i liten grad kartlagt hvilke underliggende årsaker som ligger til grunn for de valg som gjøres med tanke på biosikkerhet. Det er derfor ønskelig å kartlegge i hvilken grad dagens reelle praksis avviker fra kunnskapsbasert god praksis for å ivareta biosikkerhet i ulike deler av landet, og å kartlegge hvilke drivere som ligger til grunn for valg av praksis. På grunnlag av en slik kartlegging kan det foreslås effektive tiltak som kan styrke biosikkerheten i landets lakseproduksjon.
Det er mye tilgjengelig kunnskap om smitteveier for en rekke kjente nasjonale sykdommer og internasjonale sykdomstrusler. En vil trolig aldri komme frem til et helt eksakt vitenskapelig svar på den relative betydningen av de mange mulige smitteveiene for de ulike infeksjonssykdommene. Vekting av hvilke biosikkerhetstiltak som skal prioriteres må derfor gjøres ut fra en risikovurdering basert på kjent kunnskap, samtidig som man er åpen for at ny teknologi og ny kunnskap vil komme til og føre til at prioriteringer av tiltak må revurderes.
Anerkjent kunnskap og risikovurderinger har i en viss grad blitt lagt til grunn for gjeldende biosikkerhetspraksis i næringen, men også andre insentiver som offentlig regelverk, økonomi, kapasitet, næringsstruktur, geografiske eller selskapsmessige kulturforskjeller og kunnskapsmangler kan være forhold som er av betydning for reell praksis. Det er også en problemstilling at det ikke alltid er den som utøver mangelfull biosikkerhetspraksis som blir rammet av konsekvensene. I tidligere prosjekter der en har vurdert biosikkerhet, har en i liten grad kartlagt hvilke underliggende årsaker som ligger til grunn for de valg som gjøres med tanke på biosikkerhet. Det er derfor ønskelig å kartlegge i hvilken grad dagens reelle praksis avviker fra kunnskapsbasert god praksis for å ivareta biosikkerhet i ulike deler av landet, og å kartlegge hvilke drivere som ligger til grunn for valg av praksis. På grunnlag av en slik kartlegging kan det foreslås effektive tiltak som kan styrke biosikkerheten i landets lakseproduksjon.
Hovedmål
Å etablere en kunnskapsbasert anbefaling for god biosikkerhetspraksis og kartlegge årsaker til avvik fra denne som grunnlag for å foreslå tiltak for ytterligere å styrke biosikkerheten i norsk lakseproduksjon.
Delmål
Å etablere en kunnskapsbasert anbefaling for god biosikkerhetspraksis og kartlegge årsaker til avvik fra denne som grunnlag for å foreslå tiltak for ytterligere å styrke biosikkerheten i norsk lakseproduksjon.
Delmål
1. Å definere de viktigste risikofaktorene for potensielt tap gjennom verdikjeden relatert til biosikkerhet.
2. Å anbefale en kunnskapsbasert god praksis, og undersøke hvilken grad denne er omforent i næringen.
3. Å kartlegge reell praksis, og analysere årsaker til avvik mellom denne og anbefalt god praksis.
4. Å fasilitere dialog med og mellom næringsaktører for å få innspill på tiltak som kan redusere avstand mellom reell og anbefalt god praksis.
5. Å drøfte og foreslå tiltak som ytterligere kan styrke biosikkerheten i norsk laksenæring.
Laksenæringen har vokst
betydelig siden det sist ble etablert føringer for hvordan man sikrer
tilstrekkelige smittemessige barrierer. Vekst generelt, men også nye
utfordringer knyttet til bekjempelse av lakselus har økt kompleksiteten med
flere og større operasjoner, flere fartøy, mer mannskap og antall
underleverandører som er involvert. Antallet faktorer som må tas hensyn til har
dermed økt. Både produksjonsledelse og fiskehelsepersonell kommer oftere i
dilemma der de må velge løsninger som begrenser negativ effekt i stedet for
løsninger som vil være optimale sett i et smitteforebyggende perspektiv.
Prosjektets målsetting om å definere risikofaktorer og tydeliggjøre en kunnskapsbasert
god biosikkerhetspraksis vil dermed i seg selv gjøre det lettere for aktørene å
gjøre gode valg.
Når nye tiltak diskuteres ser man ofte at eksisterende reell praksis legger sterke føringer for partenes posisjon og synspunkter. Representanter fra myndigheter, forskningsinstitusjoner, leverandører og andre med større avstand til beslutningene vil også ha begrenset forutsetning for å se hele bakgrunnen for næringsutøvernes valg. Prosjektgruppen mener derfor at systematisert kunnskap om årsak til avvik fra en kunnskapsbasert god praksis vil mobilisere kompetanse, og dermed representere et nytt og forbedret grunnlag for å vurdere tiltak som øker biosikkerheten i bransjen. Det forventes dermed at prosjektet vil kunne foreslå konkrete tiltak som vil gi direkte effekt på både fiskevelferd, tap og kostander referert over.
Når nye tiltak diskuteres ser man ofte at eksisterende reell praksis legger sterke føringer for partenes posisjon og synspunkter. Representanter fra myndigheter, forskningsinstitusjoner, leverandører og andre med større avstand til beslutningene vil også ha begrenset forutsetning for å se hele bakgrunnen for næringsutøvernes valg. Prosjektgruppen mener derfor at systematisert kunnskap om årsak til avvik fra en kunnskapsbasert god praksis vil mobilisere kompetanse, og dermed representere et nytt og forbedret grunnlag for å vurdere tiltak som øker biosikkerheten i bransjen. Det forventes dermed at prosjektet vil kunne foreslå konkrete tiltak som vil gi direkte effekt på både fiskevelferd, tap og kostander referert over.
Prosjektet er organisert i fem arbeidspakker (AP-er) som samsvarer med delmål for prosjektet:
AP 1: Risikofaktorer
Formålet med arbeidspakken er å definere de viktigste risikofaktorene for potensielt tap gjennom verdikjeden knyttet til biosikkerhet. Prosjektet vil samle eksisterende kunnskap knyttet til forhold som har, har hatt og kan komme til å få betydning for spredning av smittsom sykdom i norsk oppdrettsnæring. Risiko vil bli vurdert hovedsakelig i form av historiske eller mulige framtidige konsekvenser. Risikovurderingen vil fokusere minst mulig på de enkelte agens og rette seg mer mot ulike sykdomskategorier. Sykdommene brukes til å illustrere ulike sykdoms- og spredningsscenario. Det utarbeides en oversikt over relativ betydning av ulike risikoaspekter som legges til grunn når man definerer risikofaktorer som vil være gjennomgående for videre problemstillinger i prosjektet. Viktigste kildegrunnlag og metodikk vil være litteratur, gjennomgang av eksisterende forskning, epidemiologiske og praktiske erfaringer.
AP 2: Kunnskapsbasert god praksis
Kunnskapsbasert god praksis knyttet til de enkelte risikofaktorer vil bli formulert som påstander som lar seg behandle kvantitativt i en spørreundersøkelse. Målgruppe for spørreundersøkelse vil bli valgt med tanke på å undersøke i hvilken grad forståelse av kunnskapsbasert god praksis varierer med geografi, plass i verdikjeden, selskap, rolle i selskapet og andre aktuelle forhold. Påstander knyttet til kunnskapsbasert god praksis vil videre gjøres gjennomgående for øvrige arbeidspakker i prosjektet.
AP 3: Reell praksis
Formålet med denne arbeidspakken er å kartlegge reell praksis, og å sammenstille denne med tidligere definerte påstander om god praksis. I de tilfellene det påvises manglende samsvar, vil det bli lagt vekt på å kartlegge årsaken til dette. For å få et representativt geografisk utvalg skal det gjennomføres en utvidet spørreundersøkelse i produksjonsområde 3, 6, 9 og 12, som bygger på undersøkelsen i AP 2. Denne vil følges opp med intervju av utvalgte respondenter for å få representativ utdypende informasjon både om reell praksis og årsak til at denne eventuelt er forskjellig fra anbefalt god praksis.
AP 4: Formidling og dialog
Resultatene fra arbeidspakke 1–3 vil være grunnlag for avslutningsvis i prosjektet å drøfte tiltak for å styrke biosikkerheten i norsk lakseproduksjon. Dette vil gjøres gjennom dialog med næringsaktører og andre viktige premissleverandører. Resultatene planlegges presentert i minst ett dialogmøte i hvert av de foreslåtte produksjonsområdene for undersøkelsen. Målsettingen med møtene vil være å få innspill på tiltak som kan minske næringsaktørenes eventuelt opplevde gap mellom reell og god praksis med tanke på biosikkerhet. Det vil bli spesielt vektlagt å avdekke kombinasjoner av hensyn der for eksempel regelverk i kombinasjon med andre forhold gir uheldige eller utilsiktede effekter på aktørenes valg av praksis.
AP 5: Tiltak
I den avsluttende arbeidspakken vil resultater og tilbakemeldinger fra næringsaktørene brukes for å finne de viktigste styrker og mangler forbundet med biosikkerhet i næringen. Det gjøres en helhetlig gjennomgang av aktuelt regelverk, og hvilken effekt dette har på reell praksis. I tillegg gjøres en inngående analyse av andre faktorer med betydning for aktørenes valg, og eventuelle kombinasjoner av disse for å gi et mest mulig helhetlig bilde av drivere og insentiver knyttet til biosikkerhet. Mulige endringer drøftes ut fra hvorvidt det vil være hensiktsmessig med forvaltningsmessige tiltak eller om tiltakene best ivaretas av næringsaktørene selv. Det vil også bli tatt stilling til hvorvidt tiltakene bør gjennomføres på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. På tiltakssiden vil det bli vurdert hvorvidt laksenæringen har den teknologi og de verktøy som er nødvendig for til enhver tid å gjennomføre anbefalt god praksis. Digitale plattformer for effektivisert kunnskapsdeling og beslutningsgrunnlag vil i så måte bli vektlagt.
AP 1: Risikofaktorer
Formålet med arbeidspakken er å definere de viktigste risikofaktorene for potensielt tap gjennom verdikjeden knyttet til biosikkerhet. Prosjektet vil samle eksisterende kunnskap knyttet til forhold som har, har hatt og kan komme til å få betydning for spredning av smittsom sykdom i norsk oppdrettsnæring. Risiko vil bli vurdert hovedsakelig i form av historiske eller mulige framtidige konsekvenser. Risikovurderingen vil fokusere minst mulig på de enkelte agens og rette seg mer mot ulike sykdomskategorier. Sykdommene brukes til å illustrere ulike sykdoms- og spredningsscenario. Det utarbeides en oversikt over relativ betydning av ulike risikoaspekter som legges til grunn når man definerer risikofaktorer som vil være gjennomgående for videre problemstillinger i prosjektet. Viktigste kildegrunnlag og metodikk vil være litteratur, gjennomgang av eksisterende forskning, epidemiologiske og praktiske erfaringer.
AP 2: Kunnskapsbasert god praksis
Kunnskapsbasert god praksis knyttet til de enkelte risikofaktorer vil bli formulert som påstander som lar seg behandle kvantitativt i en spørreundersøkelse. Målgruppe for spørreundersøkelse vil bli valgt med tanke på å undersøke i hvilken grad forståelse av kunnskapsbasert god praksis varierer med geografi, plass i verdikjeden, selskap, rolle i selskapet og andre aktuelle forhold. Påstander knyttet til kunnskapsbasert god praksis vil videre gjøres gjennomgående for øvrige arbeidspakker i prosjektet.
AP 3: Reell praksis
Formålet med denne arbeidspakken er å kartlegge reell praksis, og å sammenstille denne med tidligere definerte påstander om god praksis. I de tilfellene det påvises manglende samsvar, vil det bli lagt vekt på å kartlegge årsaken til dette. For å få et representativt geografisk utvalg skal det gjennomføres en utvidet spørreundersøkelse i produksjonsområde 3, 6, 9 og 12, som bygger på undersøkelsen i AP 2. Denne vil følges opp med intervju av utvalgte respondenter for å få representativ utdypende informasjon både om reell praksis og årsak til at denne eventuelt er forskjellig fra anbefalt god praksis.
AP 4: Formidling og dialog
Resultatene fra arbeidspakke 1–3 vil være grunnlag for avslutningsvis i prosjektet å drøfte tiltak for å styrke biosikkerheten i norsk lakseproduksjon. Dette vil gjøres gjennom dialog med næringsaktører og andre viktige premissleverandører. Resultatene planlegges presentert i minst ett dialogmøte i hvert av de foreslåtte produksjonsområdene for undersøkelsen. Målsettingen med møtene vil være å få innspill på tiltak som kan minske næringsaktørenes eventuelt opplevde gap mellom reell og god praksis med tanke på biosikkerhet. Det vil bli spesielt vektlagt å avdekke kombinasjoner av hensyn der for eksempel regelverk i kombinasjon med andre forhold gir uheldige eller utilsiktede effekter på aktørenes valg av praksis.
AP 5: Tiltak
I den avsluttende arbeidspakken vil resultater og tilbakemeldinger fra næringsaktørene brukes for å finne de viktigste styrker og mangler forbundet med biosikkerhet i næringen. Det gjøres en helhetlig gjennomgang av aktuelt regelverk, og hvilken effekt dette har på reell praksis. I tillegg gjøres en inngående analyse av andre faktorer med betydning for aktørenes valg, og eventuelle kombinasjoner av disse for å gi et mest mulig helhetlig bilde av drivere og insentiver knyttet til biosikkerhet. Mulige endringer drøftes ut fra hvorvidt det vil være hensiktsmessig med forvaltningsmessige tiltak eller om tiltakene best ivaretas av næringsaktørene selv. Det vil også bli tatt stilling til hvorvidt tiltakene bør gjennomføres på nasjonalt, regionalt eller lokalt nivå. På tiltakssiden vil det bli vurdert hvorvidt laksenæringen har den teknologi og de verktøy som er nødvendig for til enhver tid å gjennomføre anbefalt god praksis. Digitale plattformer for effektivisert kunnskapsdeling og beslutningsgrunnlag vil i så måte bli vektlagt.
Dialog med relevante næringsutøvere og andre premissleverandører er en del av prosjektet og vektlegges som grunnlag for prosjektets avsluttende drøfting og forslag til tiltak for å styrke biosikkerheten i norsk lakseproduksjon. Formidling av resultatene fra arbeidspakke 1–3 vil derfor bli integrert i regionale dialogmøter som er planlagt i arbeidspakke 4.
Faglig sluttrapport vil formidles på minst ett av de mest leste bransjenettstedene. BDO og Åkerblå har også ansvar for drift og er til stede i flere etablerte nettverk, og vil således kunne nå en relativt bred målgruppe gjennom presentasjoner i disse foraene.
Faglig sluttrapport vil formidles på minst ett av de mest leste bransjenettstedene. BDO og Åkerblå har også ansvar for drift og er til stede i flere etablerte nettverk, og vil således kunne nå en relativt bred målgruppe gjennom presentasjoner i disse foraene.
-
Sluttrapport: Smittesikring og biosikkerhet i norsk lakseproduksjon – Mål og tiltak for styrket biosikkerhet
BDO AS. Oktober 2020. Av Jørund S. Larsen (BDO), Lene-Catrin Ervik (Åkerblå), Barbo R. Klakegg (Åkerblå), Merete Gisvold Sandberg (BDO), Ellie Johansen (BDO) og Richard Holmøy (BDO).
Medieomtale
Hva kreves av biosikkerhetstiltak for bærekraftig vekst i lakseproduksjonen?
Norsk Fiskeoppdrett
Innlegg om laksesjukdom: For stor grad av kontakt mellom anlegg i sjø
intrafish.no (passord)
Bærekraftig vekst krever tiltak mot felles sykdomsrisiko
ilaks
Webinar - Bærekraftig vekst krever bedre smittekontroll
fhf.no
Dialogmøter om biosikkerhet i norsk laksenæring
fhf.no
På tide med en nasjonal dugnad for bedre fiskehelse
ilaks